Publisert 11. april 2024 kl. 14.14.

De siste månedene har Kunnskapsdepartementet (KD), Utdanningsdirektoratet (Udir) og friskoleorganisasjonene samarbeidet om en rapport om tilskuddsmodellen for friskoler på grunnskolenivå med statsstøtte. Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Kristne Friskolers Forbund (KFF), Abelia, Virke og Godkjente norske utenlandsskolers forening er enige med departementet i at tilskuddsmodellen trenger en revisjon.

– Rapporten gir et godt kunnskapsgrunnlag, og den viser at friskolene ikke har fått for mye i tilskudd, snarere tvert imot, uttaler organisasjonene i en pressemelding.

– Mindre enn 85 prosent

Friskoleorganisasjonene vil gi honnør til KD for det de har erfart som et reelt samarbeid, sier Anja Johansen i Abelia. Hun påpeker at dialog uansett er avgjørende for tillit og en opplyst diskusjon.

Audun Raen i Kristne Friskolers Forbund understreker at den ferske rapporten ikke bare gir ny kunnskap, men også underbygger det friskolene har påpekt gjennom flere år:

– Friskolene får totalt sett mindre enn de 85 prosent av kostnadene i kommunale skoler som tilskuddsmodellen bygger på, og som privatskoleloven sier at friskolene skal ha.

– Vil bli justert

Bakgrunnen for rapporten er statsbudsjettet som ble vedtatt i desember. Budsjettvedtaket medfører et kutt til friskolesektoren på 515 millioner. For mange enkeltskoler er situasjonen så dramatisk at de frykter nedleggelse. Rapporten slår fast at Det samlede tilskuddet til private grunnskoler vil bli justert i lys av resultatene fra arbeidsgruppen, slik at reduksjonen i tilskudd blir mindre enn anslaget på 515 mill. kroner.

-Derfor er vi svært spente på hva som kommer gjennom Revidert nasjonalbudsjett. Rapporten viser at det vedtatte kuttet til de kombinerte skolene er for stort, og at tilskuddsgrunnlaget til friskolene har vært for stramt, sier Hilde Lengali i Steinerskoleforbundet.

Investeringskostnader

Nina Johansen i Montessori Norge framholder at de ikke bare forventer en bred og saklig vurdering av høstens kuttvedtak, men at løftene om de kompenserende tiltakene ordner opp i underfinansieringa av privatskolesektoren.

– I dag er verken kommunenes investeringsutgifter til skolebygg eller administrasjonskostnader knyttet til skoledrift del av tilskuddsgrunnlaget til friskoler på grunnskolenivå. Dette må inn i en ny tilskuddsmodell, sier Johansen.

Spesialundervisning

Friskoleorganisasjonene er i tillegg svært opptatt av rettferdig finansiering av spesialundervisning. Gjennom rapporten uttaler Kunnskapsdepartementet at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og mer utredning om det skulle vurderes endringer i finansieringen av spesialundervisning i private skoler. Dette måtte ev. også ses i sammenheng med finansieringen av spesialundervisningen i kommunale skoler.

– Friskoleorganisasjonene har sannsynliggjort ut over enhver tvil at det er store mangler i kostnadsdekningen av spesialundervisning i friskolesektoren totalt sett. Vi håper et utredningsarbeid settes i gang snarest, og vi mener målet må være at vedtak om spesialundervisning blir finansiert uansett om elevene går i offentlige skoler eller friskoler. Dette er et spørsmål om elevenes rettigheter, sier Kristin Walstad i Virke.

Pressemeldingen er redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

– Vi reagerer på modellen og mener den er veldig urettferdig. Og utslagene er dramatiske, sier fungerende generalsekretær Sidsel Høland Olausson i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

Friskoleorganisasjonene ble presentert for den nye modellen på et møte med embetsverket i Kunnskapsdepartementet (KD) 6. oktober, samme dag som forslaget til statsbudsjett ble lagt fram.

KFF har 57 1–10-skoler som medlemmer, flere av dem eid helt eller delvis av indremisjonsfamilien.

Seks millioner

Den eksisterende modellen gir høy sats for de første 42 elevene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. I forslaget til ny modell gis det kun høy sats for 45 elever ved en friskole, uavhengig om det er en ren barneskole eller ren ungdomsskole eller en kombinert (1–10) skole.

De kombinerte skolene vil ifølge KFF få inntil seks millioner kroner mindre hver i årlig tilskudd når en foreslått overgangsperiode er over. For skoleåret 2024/25 får skolene kompensert fire femdeler av differensen mellom gammel og ny modell. Kompensasjonen reduseres gradvis til full innfasing fra skoleåret 2028/29.

Kompensasjon

– Regjeringen tar ikke høyde for at det er mer administrativt krevende å drive en kombinert skole enn en ren barne- eller ungdomsskole, sier Olausson.

Dagens tilskudd for de 42 første elevene både på barnetrinn og ungdomstrinn er for å kompensere for høyere faste kostnader og smådriftsulemper knyttet til klassestørrelse og flere klassetrinn.

Ifølge KFF baserer modellen seg på gjennomsnittstall fra kommunene som sammenlignes med tall fra det som ofte er små friskoler. På oppdrag fra KFF har Agenda Kaupang undersøkt kostnadene i kommunale grunnskoler. Rapporten viser at kostnadene i små kommunale skoler er mellom 1 og 2,5 millioner kroner høyere enn satsene for driftstilskudd til friskoler med like mange elever. Det er med andre ord ikke slik at friskolene koster samfunnet penger.

Fare for nedleggelser

– Er det mulig for kombinerte friskoler å tilpasse seg dette ved å dele skolen i to?

– Nei, for regjeringen varsler også at de vil foreslå endringer i regelverket. Friskoler med både barne- og ungdomstrinn, må være organisert i samme rettssubjekt, svarer Olausson.

Dette kan føre til at kombinerte skoler må legge ned enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet fordi det blir for dyrt.

– For foreldregrupper eller organisasjoner som ønsker å starte ny friskole, vil det nå være mest aktuelt å velge ren barne- eller ungdomsskole.

Utsette

Det var Solberg-regjeringen som begynte arbeidet med en ny tilskuddsmodell, men da var forutsetningen at den ikke skulle føre til endringer i totalt utbetalt tilskudd. Støre-regjeringen gikk bort fra dette.

– Nå ser vi resultatet, som er 515 millioner kroner i reduksjon for friskolesektoren sett under ett, inkludert Montessori- og Steiner-skolene. Fra 2028/29 vil tilskuddet for KFFs grunnskoler være redusert med 14 prosent, tilsvarende 180 millioner kroner, går det fram av forbundets nettsted.

Fungerende generalsekretær Sidsel Høland Olausson mener at regjeringen i det minste må utsette innføringen av den nye modellen.

– Det er ikke gjort konsekvensutredning eller undersøkelser på forhånd, og det har ikke vært noen dialog i forkant, påpeker Olausson.

Sotra

Egill Danielsen Stiftelse (EDS) har én kombinert skole, Danielsen barne- og ungdomsskule Sotra. Økonomileder Elisabeth Næverlid Sævik opplyser at den har 439 elever i dag.

– Når den nye tilskuddsmodellen får full effekt høsten 2028, vil det bety vel fem millioner kroner mindre i statstilskudd i året enn i dag, sier Sævik til Sambåndet.

KD mener altså at det først og fremst er små kombinerte barne- og ungdomsskoler som har fått for mye i tilskudd etter dagens modell, fordi de har fått høy sats for de første elevene på begge trinn.

– Men det viser seg altså at en stor kombinert skole som Danielsen Sotra rammes så hardt den også at den får en reduksjon på 12,3 prosent i statstilskuddet, sier Sævik.

Møtte politikere

Representanter for EDS og KFF møtte tirsdag 10. oktober stortingspolitikerne fra en rekke partier på Hordalandsbenken for å orientere dem om konsekvensene av forslaget.

Økonomilederen i EDS opplyser at gjennomsnittlig elevtilskudd til friskoler etter dagens modell er på 95.600 kroner. Med ny modell vil det være 89.951. Det sammenlignbare tallet for elever i offentlig skole er på 151.200 kroner.

Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund står bak et digitalt opprop i forbindelse med denne saken der folk kan markere sin støtte til friskolene. Per 17. oktober har over 17.000 signert oppropet.

Herøy

Rektor Asbjørg Muren Ulvund ved Møre barne- og ungdomsskule Herøy, som eies av ImF Sunnmøre, er mest opptatt av å jobbe inn mot politikerne.

– Dagens regjering hopper på en måte bukk over prosessen som var i gang for å jobbe med tilskuddsmodeller til friskoler. Det blir presenterer en modell ingen kjenner, med en argumentasjon og et grunnlagsmateriale som oppfattes som for svakt. Måten det er gjort på, virker ikke som en demokratisk prosess. Jeg håper at de politiske partiene innser at dette ble veldig feil, sier Ulvund.

Hun påpeker at hvis forslaget blir vedtatt, får skolen en inntektsreduksjon på 23% fra 2028, noe som kan bety at kollegiet på 40 personer kan bli halvert.

– Vi kan ikke drive videre som 1-10-skole med en sånn endring. Da må vi velge enten barneskole eller ungdomsskole. Det blir et kjempetap for oss, sier Ulvund.

Ålesund

Møre Barne- og Ungdomsskule Ålesund, som begynte som ungdomsskole, startet i 2020 med barnetrinn. Den 21.09.2023 skrev sambåndet.no om at andreetasjen i skolens nybygg snart er klar til å tas i bruk. I tillegg jobber skolen også med å utvikle uteområdet.

Rektor Øystein Engås sier til sambåndet.no at de ikke ville ha gått i gang med utvidelsen hvis de hadde visst om forslaget til endring i statstilskuddet.

– Det hadde nok vært uansvarlig å gjøre hvis vi visste om de rammevilkårene der. Så vi håper fremdeles at det ikke skal gå igjennom. Det er en krevende sak, fastslår Engås.

– Hva vil det bety for dere hvis det blir vedtatt?

– Det betyr for oss en reduksjon i statsstøtte på fem millioner kroner. Konsekvensen vil være at forsvarlig drift av skolen vil være vanskelig.

– Hva tenker du at dere må gjøre da?

– Det må vi ha mange runder på. For det her er såpass dramatisk at det handler ikke bare om oss, men 150 slike 1-10-friskoler som fins i Norge, som vil ha store problem med fortsatt drift. I ytterste konsekvens vil det bety nedlegging av opptil 100 enheter i 1-10 friskolene. De blir presset til å være enten barne- eller ungdomsskole. Du vil da få nedlagte barne- eller ungdomsskoler.

Brit Rønningen har bidratt til denne artikkelen.