Tag Archive for: Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll

EDENS HAGE: Adams skapelse tolket av maleren Jan Brueghel den yngre (1601-1678).

Slik det var fra begynnelsen

Hvorfor vekker kristen samlivsetikk så stor motstand i dagens samfunn?

Det er etter hvert blitt ganske mange eksempler på negative reaksjoner som rettes mot virksomheter basert på kristne verdier. Både skoler eid av Egill Danielsen Stiftelse og misjonseide folkehøgskoler har blitt utsatt for mediekampanjer på grunn av ekteskapssyn og lovpålagte verdidokumenter. Flere steder i landet ønsker ikke studenter å bli undervist i lokaler som er eid av kristne virksomheter.

Kjønn og ekteskap

I temaseksjonen i oktobernummeret av Sambåndet gjør vi kjent dokumentet «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll», som blant annet har funksjon av «en erklæring om det tokjønnsbaserte ekteskapet». En annen tankebygning i vår tid er jo at det finnes flere enn to kjønn, og at en person med mannlige kjønnsorganer kan gjøre krav på å bli betraktet som «transkvinne». De som går lengst i transideologien, mener at kvinner som betrakter seg som kvinner, må beskrives som «ciskvinner»: «Skal ein ha eit omgrep for trans, treng ein nemleg eit omgrep for det motsette.» (Medier 24.no, 15.07.20). Hvorfor trenger vi det? Er de redd for at noen skal finne på å tenke at «kvinne» er det normale?

Lørdag 10. oktober skrev Dagen om den kristne læreren Kristie Higgs, som ble oppsagt fordi hun på sosiale medier delte sitt syn på obligatorisk undervisning om transseksualitet på en barneskole drevet av Church of England. Oppsigelsen er opprettholdt av Arbeidsretten. Flere lignende eksempler kunne vært nevnt.    

På misjonseide NLA Høgskolen har studentrådslederen uttalt til Vårt Land (18.09.20) at «selvfølgelig handler det om diskriminering» når skolen har engasjert en studentprest med et annet syn på homofilt samliv enn enkelte studenter har. Det at NLAs verdidokument sier at «den tradisjonen skolen står i», har et klassisk kristent syn på ekteskapet, tolkes som at høgskolen indirekte «diskriminerer undertrykte grupper i samfunnet» (Vårt Land 13.09.20).

Begynnelsen

I evangeliene finner vi beretninger fra Jesu jordeliv som jeg tror kan kaste lys over denne situasjonen. I Matt 19 ypper fariseerne til diskusjon om lovligheten av skilsmisse. Når Jesus innleder svaret sitt med å vise til skapelsesberetningen, trekker de fram en ordning med skilsmissebrev som er beskrevet i 5. Mos 24,1–4. I Matt 19,8 repliserer Jesus: «Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.» (jf. v.4).

EDENS HAGE: Når Jesus ble utfordret på et samlivsetisk spørsmål, henter han det prinsipielle svaret fra hvordan det var «i begynnelsen». ILLUSTRASJON: MALERI AV JULIUS PAULSEN. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Jesu svar har prinsipiell relevans utover temaet skilsmisse. Jesus viser altså til «begynnelsen», da Gud skapte mennesket til mann og kvinne (1. Mos 1,27), bød at mannen skulle «holde seg til sin hustru» og fastla forholdet mellom ektefellene som rammen for det seksuelle samlivet («ett kjød», 1. Mos 2,24). Dette er altså det gudgitte grunnlaget for kjønnsforståelse og seksuelt samliv.

Synd

Så kom synden inn i verden, og idealet gikk tapt. Moseloven ble tilpasset dette ved at det ble innført en midlertidig tillatelse til skilsmisse. Det var, som forfatterne av fembindsverket «Studiebibelen» uttrykker det, for å regulere en situasjon som ellers ville blitt kaotisk på grunn av utskeielser. Det var en fare for at menn kunne mishandle eller drepe sine hustruer for å bli kvitt dem. Skilsmissebrevet var med andre ord ment til å beskytte kvinnene, og det var en politisk lov, ikke en moralsk.

Men det som var «fra begynnelsen», var ikke satt ut av kraft, og Jesus holder fortsatt det gode prinsippet fram. At Jesus peker på utroskap som legitim grunn for skilsmisse, handler nettopp om at utroskap oppløser ekteskapet i sin grunn («ett kjød»).

Harde hjerter

I Mark 8,17 bruker Jesus uttrykket «harde hjerter» i forbindelse med mangel på evne til å forstå noe. Jeg tror det må være lov å si at det er mange «harde hjerter» i dag på det samlivsetiske området. Kanskje er det faktisk ikke så rart, for disiplene reagerte også på det Jesus sa: «Er mannens forhold til ektefellen slik, er det ikke godt å gifte seg!» (Matt 19,10).

Er det faktisk slik at kristen etikk bare kan forstås og tas til hjertet av den som selv er kristen?

Jesu svar i neste vers er verdt å reflektere over: «Ikke alle fatter dette ordet, bare de som det er gitt.» Er det faktisk slik at kristen etikk bare kan forstås og tas til hjertet av den som selv er kristen? Rent konkret refererer nok Jesus her til disiplenes tanke om at det kanskje da var best å forbli ugift. Men også her tror jeg Mesterens ord innebærer et prinsipp. For nåden opptukter den som tar imot den (Tit 2,12), også på det samlivsetiske området. For Jesus, som den siste Adam, gjenopprettet ved sitt frelsesverk det som den første brøt ned i Edens hage.

Derfor har vi som kristne all mulig grunn til å holde fast på en kjønnsforståelse som samsvarer med slik det var «fra begynnelsen». Det er et Guds under at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter også støtter opp om det, særlig med tanke på de harde hjertene.

FELLESERKLÆRING: Jan Bygstad, som er prest i Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delt) i Bergen, har vært sekretær for redaksjonskomiteen som har forfattet "Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll". FOTO: VILHELM VIKSØY

Kristen appell til Storting og regjering

17 kirkesamfunn og organisasjoner, ImF inkludert, har signert en erklæring om det to-kjønnsbaserte ekteskapet. De ber Storting og regjering om å verne foreldreretten og tros- og livssynsfriheten.

«Det ser ut til å foreligge en langsiktig politisk agenda som har som formål å omskolere befolkningen i retning av radikal kjønnsteori», skriver redaksjonskomiteen i et oversendelsesbrev til mottakerne.

Redaksjonskomiteen som har forfattet erklæringen, består av Jan Bygstad, prest i Delk Bergen (Det evangelisk lutherske kirkesamfunn), Erik A. Holth (pater i St. Paul katolske kirke i Bergen), Odd Sverre Hove (teolog og tidligere redaktør i Dagen), Torsten Mentzoni (tidligere pastor i Tebernaklet pinsemenighet i Bergen) og Egil Morland (professor emeritus og tidligere rektor ved NLA Høgskolen). Arbeidet har skjedd i samarbeid med leder i stiftelsen Mor Far Barn, Øivind Benestad og professor emeritus fra MF, Bernt T. Oftestad.

Dokumentet kan i sin helhet leses i papir- eller e-bladutgaven av Sambåndet, som når abonnentene i disse dager. 

Ekteskap

Alle de 36 organisasjonene som i 2016 stilte seg bak dokumentet «Ekteskapserklæring», har blitt invitert til å signere den nye erklæringen. Dokumentet har fått navnet «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll».

Redaksjonskomiteen viser til to forhold som bakgrunn for at de har ført dokumentet i pennen: 20 forslag om kjønnspolitikk som i desember 2019 ble fremmet av stortingsrepresentanter fra Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet, og den forestående stortingsbehandlingen av en foreslått utvidelse av diskrimineringsgrunnlaget i straffeloven.

– Sporene fra andre vestlige land på dette området, som f.eks. Canada, Storbritannia og Finland, gir grunn til uro, framholder redaksjonskomiteen i invitasjonsbrevet.

Erklæringen ble offentliggjort 20. oktober, for øvrig samtidig med at Sambåndet kommer ut og med dette som tema. Forut for offentliggjøring vil erklæringen bli sendt til hver enkelt stortingsrepresentant.

Ideologi

ImF er en av de 17 organisasjonene som stiller seg bak «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll». Saken var til behandling i ImF-styret 18.–19. september. Generalsekretær Erik Furnes viser til at ImF var en av flere kristne organisasjoner som 17. september deltok i en digital stortingshøring om forslaget som går ut på å utvide diskrimineringsgrunnlaget i straffeloven med «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk». Forslaget er ment å gi transpersoner et utvidet vern.

– Som de fleste andre kristne i høringen, mener vi utfra forarbeidene at det ligger ideologi og ønsket om holdningsendringer bak lovforslaget. Jeg vil likevel ikke knytte vår tilslutning til erklæringen for sterkt til det nevnte lovforslaget, men heller ta det med som ett av flere moment fra de siste årene, framholder Furnes.

Overfor Sambåndet utdyper han dette med ekteskapsloven av 2009, som endret definisjonen av ekteskap til også å inkludere likekjønnede, lov om endring av juridisk kjønn fra 2016, diskusjonen om et tredje kjønn og hvordan kjønn i det hele tatt skal forstås, kjønnskorrigerende behandling og den stadig tilbakevendende debatten om hvorvidt klassisk kristen samlivsetikk representerer en ulovlig diskriminering.

Forståelse

For øvrig viser Furnes til følgende formulering i felleserklæringen: «Vi fremholder (…) at unge mennesker som opplever ‘kjønnsinkongruens’ (mangel på samsvar mellom biologisk kjønn og ens egen oppfatning, red.anm.), må få solid faglig hjelp til å finne trygg identitet i sitt biologiske kjønn.»

– Det er bra, men en kunne likevel med fordel uttrykt sterkere forståelse for hvor vanskelig det er å være utsatt for press fra mediene, interessegrupper, underholdningsindustrien osv., påpeker Erik Furnes.

Uklar avsender

Sambåndet har også snakket med to av dem som underskrev «Ekteskapserklæring» i 2016, men som har valgt å avstå fra å signere det nye dokumentet, nemlig Laget og Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken).

‒ Vi vil ikke signere erklæringen sånn som den står nå. For meg er det uklart hvor initiativet kommer fra og hva som er plattformen for denne uttalelsen, sier synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken.

Han tror det hadde vært noe annet om Frikirken hadde fått vært med på initiativet fra begynnelsen.

‒ Det er et forslag som man enten er med på eller ikke med på. Det fremstår som et initiativ fra noen enkeltpersoner. Det måtte ha startet på en annen måte for å være aktuelt for oss, sier Skullerud.

Språket

Heller ikke for Laget er det aktuelt å signere erklæringen: ‒ Vi var med på Ekteskapserklæringen og støtter teologien bak denne nye erklæringen. Den tar opp samme problemstilling som Ekteskapserklæringen, og det er mye der jeg kan stille meg bak. Men det er noe med språket som kunne vært bedre. Så er det spørsmål om dette er bredt nok forankret til å nå bredt ut. Spørsmålet er: Hva skal vi velge å signere og støtte? Det er behov for å ta opp seksualitet, seksualetikk og kjønn, men det er andre måter å fokusere på dette enn å signere en ny erklæring, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.

Underskriverne

Disse organisasjonene og kirkesamfunnene har signert «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll»: Indremisjonsforbundet, Norsk luthersk misjonssamband, Norsk luthersk lekmannsmisjon, Norges samemisjon, Den norske israelsmisjon, Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk), Det lutherske stift i Nord-Norge, Den lutherske kirke i Norge, Den nordisk-katolske kirke, Kristent fellesskap, Foreningen for bibel og bekjennelse, Foursquare Norge, Lys over land (tidligere Norsk muslimmisjon), Ungdom i oppdrag, Asialink, Jesuskvinner og Kvinner i nettverk.