Tag Archive for: Konfirmantundervisning

SPØRSMÅL: Konfirmanten må svare på noen spørsmål fra Håkon Garvo. FOTO: Privat

Første konfirmasjon i Finnmark Indremisjon

Mikael Kjelling er den første som blir konfirmert i Finnmark Indremisjon. Barne- og ungdomsleder Håkon Garvo tror det blir flere konfirmasjoner i kretsen.

Den 8. august var en merkedag for Mikael Kjelling, for det var hans konfirmasjonsdag. Men det var også en merkedag for Finnmark Indremisjon, for Mikael Kjelling er den første som er blitt konfirmert i den nordligste kretsen i ImF, og det skjedde i Vestre Jakobselv. Han var den eneste konfirmanten, og barne- og ungdomsleder Håkon Garvo var konfirmantleder.

Konfirmasjonsdagen
‒ Konfirmasjonsdagen var veldig, veldig bra. Vi hadde møte kl. 11 på misjonssenteret som var rettet mot meg og med sang fra familien. I starten av møtet hadde jeg et vitnesbyrd, og jeg ble bedt for og måtte svare på noen spørsmål. Etterpå var det fest. Jeg er veldig glad for at jeg kunne ha konfirmasjonen i menigheten, sier Mikael til sambåndet.no.

Bakgrunnen
‒ Hvorfor valgte du å konfirmere deg i Finnmark Indremisjon?

‒ Jeg er veldig glad i menigheten vår og ønsket å konfirmere meg der. Det var ikke naturlig for meg å konfirmere meg i kirken siden vi ikke går der.

Tidligere daglig leder i Finnmark Indremisjon, Øyvind Kjelling, er far til konfirmanten og utdyper hvorfor de ikke valgte konfirmasjon i kirken:

‒ I kirken er det en ubibelsk dåp. Man spør ikke om de som døper barna sine, er troende. Barn som blir døpt, får dermed ikke opplæring i den kristne troen hjemme. Når det så kommer til konfirmasjon, er problemstillingen følgende: hvorfor konfirmere seg når troen ikke er der? Det er bakgrunnen for at vi og Mikael valgte konfirmasjon i Finnmark Indremisjon.

Amputert
‒ Hvordan opplevde dere konfirmasjonstiden?

‒ Vi så for oss at han nok kom til å bli den eneste konfirmanten, men vi hadde også sett for oss at han skulle få anledning til å komme på leir og samlinger i Tromsø og andre steder lenger sør. På grunn av korona ble det ikke noe av. Dermed ble det et amputert opplegg for ham. Han fikk ikke den sosiale biten med andre konfirmanter som også tror. Når det ble som det ble, så ble det fint. Han satte stor pris på opplegget og tiden sammen med Håkon Garvo. De hadde en felles interesse i fotball og hadde gjerne en times opplegg og så en tid hvor de snakket om fotball, sier Kjelling.

Den eneste
Selv synes konfirmanten det var greit å være eneste konfirmant.

‒ Det fungert bra å være alene med Håkon og snakke om troen og lese i Bibelen. Jeg fikk mye oppfølging og hadde møte med ham hver uke. Han lærte meg om Bibelen og hadde andakt, sier Mikael.

VITNESBYRD: Konfirmant Mikael Kjelling kommer med et vitnesbyrd på konfirmasjonsdagen. FOTO: Privat

Han nevner også at han går på en liten skole, og at det bare er fem i klassen hans. To av dem valgte å konfirmere seg i kirken.

‒ Vi bor i ei lita bygd, og på skolen opplever han seg alene med troen sin. På den måten er han fremmedgjort. Vi har lenge snakket med ham om at han etter 10. klasse skal få gå på kristen internatskole for å være sammen med troende på egen alder, sier Øyvind Kjelling.

Opplegg
Håkon Garvo ser både fordeler og ulemper med å undervise bare én konfirmant.

‒ Med en enkelt konfirmant er det enklere å tilpasse opplegget. Hvis det er noe dagsaktuelt som han har lyst til å ta opp, eller noen spørsmål som har vært tatt opp på skolen, så kan vi lettere snakke om det. Hadde det vært flere konfirmanter, ville det vært annerledes, sier han.

‒ Hva slags opplegg brukte du?

‒ Jeg kikket litt på forskjellige opplegg som andre forsamlinger har, og plukket ut det som kunne passe for oss. Så det ble et eget opplegg som jeg tilpasset til konfirmanten. Mikael er godt kjent med den kristne troen, så da kunne man gjøre det annerledes enn om det var en konfirmant som ikke hadde det grunnlaget.

Bekjennelse

‒ Hvordan opplevde du konfirmasjonsdagen?

‒ Det var et veldig fint konfirmasjonsmøte. Siden det er første gang vi har konfirmasjon, kunne vi bestemme selv hvordan vi ville gjøre det. Da ble det et møte hvor bekjennelsen til konfirmanten var det sentrale. Han kom med et sterkt vitnesbyrd, og spørsmålene han fikk, var knyttet til livet med Jesus og bekjennelsen til troen på Ham. Jeg håper og tror at bekjennelsen kan gjøre noe med dem som var med på møtet, både de som tror og de som ikke tror, forteller Garvo.

‒ Vil det bli flere konfirmasjoner i Finnmark Indremisjon?

‒ Ja, det tror jeg, og det er viktig med et godt alternativ til kirkens konfirmasjonsopplegg.

Begynner med konfirmantundervisning

Til høsten starter to kretser i Indremisjonsforbundet med konfirmantundervisning - Indremisjonssamskipnaden og ImF Rogaland.

− Indremisjonssamskipnaden (IMS) har fått spørsmål om vi kan starte med konfirmantundervisning. Det kom som et ønske på årsmøtet. Nå har vi samlet en gjeng på fem personer som vil være ledere og ansvarlig for det, sier ungdomssekretær Jakob Saghaug i IMS til sambåndet.no.

Den 8. mars var det informasjonsmøte på Leirvik Bedehus for interesserte ungdommer. Saghaug opplyser at det kom tolv ungdommer på møtet, og at fem ungdommer så langt har meldt seg på til konfirmasjonsundervisning til høsten. Undervisningen vil foregå på Leirvik bedehus.

Fin blanding
− Det er en fin blanding med ungdommer fra Stord, Fitjar og Bømlo. Vi regner med at det blir ti–tolv stykker til sammen.

Ifølge Saghaug kommer de som har meldt seg på, fra familier med tilknytning til IMS

− De har fulgt barne- og ungdomsarbeid i kretsen, så de har et grunnlag, forteller Saghaug.

Samarbeid

Også ImF Rogaland og ImF-/Nor-forsamlingen på Nærbø skal i samarbeid gå i gang med konfirmantundervisning til høsten. På informasjonsmøtet 29. mars på Nærbø bedehus kom det 33 stykker. Så langt har ti ungdommer signalisert at de er interessert i å delta i konfirmantundervisningen. De har to hovedledere for undervisningen.

− Det er et samarbeid der lokale ledere vil drive arbeidet, men ImF Rogaland vil gå inn og hjelpe til med materiell, undervisning og veiledning. Det er ImF/Nor-forsamlingen på Nærbø som har dradd dette i gang, men det er åpent for alle andre som ønsker å delta, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland.

I tillegg vil de ha samarbeid med NLM region Sørvest om to weekender som del av konfirmantopplegget.

Større mangfold

− Hvorfor starter dere med konfirmasjonsundervisning?

− Det handler om vårt kall til indremisjonsarbeid. Vi vil undervise og disippelgjøre ungdommer, og vi ser at konfirmasjon er en innarbeidet tradisjon i Norge som vi kan benytte for å vinne flere for Jesus. Så har vi store og velfungerende forsamlinger som kan gå i gang med et slikt arbeid. Større mangfold i konfirmantarbeidet er bare bra.

Opplegg

− Hva slags opplegg vil dere bruke?

Vi har hentet mange ideer og tips fra ImF Straume, litt fra Fredheim Arena på Sandnes og fra NLM sitt konfirmasjonsopplegg her i Rogaland, sier Torgeir Lauvås.

Også i IMS har de latt seg inspirere av ImF Straume og Fredheim Arena.

− Planen er å ha en samling i måneden og en bli-kjent-weekend og en lengre tur til utlandet, kanskje Latvia eller Litauen. Det skal gå over et år. Tema og opplegget for undervisningen er ikke klart ennå, men vi har fått inspirasjon fra ImF Straume og Fredheim Arena og andre forsamlinger som driver med konfirmantundervisning, sier Jakob Saghaug.

Når det gjelder møtet på konfirmasjonsdagen, vil det være en slags seremoni og planleggingsgruppen har avtalt at konfirmantene skal få være med å bestemme hvordan møtet skal være.

Opplegg
− Hva slags opplegg vil dere bruke?

− Planen er å ha én samling i måneden samt en bli-kjent-weekend og en lengre tur til utlandet, kanskje Latvia eller Litauen. Det skal gå over et år. Tema og opplegget for undervisningen er ikke klart ennå, men vi har fått inspirasjon fra ImF Straume og Fredheim Arena og andre forsamlinger som driver med konfirmantundervisning, sier Saghaug.

Når det gjelder møtet på konfirmasjonsdagen, vil det være en slags seremoni, og planleggingsgruppen har avtalt at konfirmantene skal få være med og bestemme hvordan møtet skal være.

Konsekvenser
− Hva vil dere med konfirmasjonsundervisningen?

− Målet er å bevisstgjøre ungdommene til å ta et selvstendig valg om å følge Jesus, og at undervisningen skal få konsekvenser for livet – at det ikke bare blir dette året. Vi vil ha grundig undervisning, sier Jakob Saghaug.