Tag Archive for: konverteringsterapi

UTFORDRANDE: – Eg synest det har vore vanskeleg å høyra på debatter og forkynning som fører menneske vekk frå Gud og dermed inn i ufridom, seier Karen Graaten. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Krevjande å grava i den vanskelege fortida

/0 Kommentarer/i , /av

Ho skriv om kjønnsforvirring, sjølvmordsforsøk, livet som lesbisk og vegen ut. – Eg opplever det som Guds kall å formidle det eg har sett og erfart, seier Karen Graaten.

Boka På jakt etter identitet: min vei ut av kaoset er akkurat komen ut.

– Det var krevjande å skriva ho. Eg måtte på nytt grava i den vanskelege fortida mi, seier Graaten til Kristelig Pressekontor.

Kall

Det er fem år sidan ho ga seg i kast med å sette ord på prosessen som tok henne inn i ein homoseksuell livsførsel – og så ut av han att.

– Med det var det tid for ei bokutgjeving. Eg har opplevd det som Guds kall å setta ord på denne delen av trus- og livshistoria mi, og dele ho vidt ut. Sjølv om det kostar, har det vore godt å få gjennomført dette, seier ho.

Identitet

Gjennom boka har Graaten fått kasta ljos over vegen ho har gått i spørsmåla rundt identitet og kallet som etterfylgjar av Jesus.

– Eg trur eg har fått med meg det som har vore sentralt i mi eiga vandring og som eg tenkjer kan vera til hjelp med å gjera det klårt for andre som søkjer vegleiing i desse spørsmåla, seier Karen Graaten smilande.

FORFATTAR: – Eg har opplevd det som Guds kall å sette ord på denne delen av trus- og livshistoria mi og å dele ho vidt ut. Sjølv om det kostar, har det vore godt å få gjennomført dette, seier Karen Graaten om bokprosjektet sitt. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Tungt

Ho trur boka óg kan tala til folk som dette temaet ikkje vedkjem direkte, men som heilt enkelt ynskjer å kjenna Jesus og fylgja han.

– Det har vore tungt over tid å fylgja debattane og den intense kampen mellom sanning og løgn som går langt inn i kyrkjelandskapet og har vore så splittande.

Biskopane i Den norske kyrkja vedtok i 1997 at homofilt samliv er kyrkjesplittande.

– Det har dei fått heilt rett i, seier Graaten.

Lys og salt

Ho peikar på at den kristne kyrkja si oppgåve først og fremst er å vera lys og salt og å halda fram det som er sant og rett om Guds vilje for samliv og seksualitet.

Ho meiner ein over tid har fått presentert ei villfaring i desse spørsmåla.

– Eg skal vera den første til å erkjenna at det ikkje er så lett. Vi vil så gjerne vera imøtekomande og kjærlege, og det er vi óg kalte til. Men om det går på kompromiss med sanninga, fylgjer vi ikkje meisteren vår.

– Sanninga frigjer

Å vera tru mot sanninga i kjærleik er utfordringa vår i alle spørsmål, strekar ho under.

– Vi skal kjenne sanninga, og det er sanninga som frigjer oss.

Ho synest det har vore vanskeleg å høyra på debattar og forkynning som ho meiner fører menneske vekk frå Gud og dermed også inn i ufridom.

Bunden

På fleire område har ho sjølv opplevd seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat. På eit tidspunkt prøvde ho å ta sitt eige liv.

– Første skrittet ut av eit slik tilvere er å erkjenna og bekjenna. Det har eg sjølv erfart. Då kan vegen vidare opne seg, seier Graaten.

Andskrefter

Ho er oppteken av å byta ut løgntankar med sanning.

– Vi speglar ikkje Gud i vår synd. Om kjenslene får styra, sporar vi av. For menneskehjartet er svikefullt, seier ho og legg til:

– Å slåst mot begjæret vert ein kamp i eiga kraft. Der er vi dømde til å mislukkast. Her er det snakk om sterke andskrefter, og det krevst omvending, ikkje berre éin gong, men kvar dag.

Omvending

Omvending, forklarer Graaten, handlar om å endre tankesett.

– Det er i tankane starten på endringa finn stad.

Ho syner til Romarbrevet 12,2, som snakkar om å fornya sinnet etter Guds Ord.

– Eg må sjølv kapitulera. Å gi frå seg herreveldet i eige liv kostar alt. Og det er Gud som må handla med oss og gjera oss heile.

Endra kjensler

Som ung vaksen var Graaten i fleire år i eit lesbisk forhold, og ho venta ikkje så store endringar då ho tok dei første skritta på vegen til å overgi livet sitt til Jesus.

– Det har vore ein prosess over tid, der Gud lækjer og set fri. Endring av kjensler kjem ikkje først, men til slutt, seier 71-åringen.

Homofili

Ho vil ikkje kalla homofil praksis ei «spesial-synd»:

– Vi kan alle ha synder vi strevar med og må snu oss vekk ifrå. Men det er ingen tvil ut frå Bibelen om kva Guds vilje er når det gjeld homofil praksis. Å velsigna eit slikt samliv, vert å forblinda menneske så dei lever i synd med dei veldige konsekvensane det får, seier ho.

Anten eller

– Den som er fødd på nytt, ser på livet på ein annan måte enn dei som ikkje er det. Det er snakk om eit anten eller. Det er umogeleg å pynta på synda ved å velsigna ho. Vi har med ein heilag Gud å gjera, seier Karen og peikar på fleire skriftstader som talar om eit før og eit no.

  Ho kjenner fleire som er i ein liknande situasjon som henne.

– Men det er få som ynskjer å stå fram grunna dei store børene dei må rekna med å møta. Her i landet er det særs vanskeleg å leva motstrøms. I USA er det enklare. Der veit eg at det er mange som har vend seg vekk frå sin homofile livsførsel. I Norge gjeld det å vere «politisk korrekt». Men heldigvis byrjar det å slå sprekkar, føyer ho til.

Fekk reaksjonar

– Får du reaksjonar frå praktiserande homofile som meiner at du sviktar kampen deira?

– I starten då eg vende om, møtte eg sterke reaksjonar frå miljøet og einskildpersonar. Men no er det lenge sidan. Derimot merkar eg godt generell motstand i samfunnet. Pride har lukkast i å få med seg mange på sin veg, også kristne.

  – Kva tenkjer du om forbodet mot såkalla konverteringsterapi og skuldingar om hatprat?

Hatprat

– Ja, skuldingar om hatprat er våpenet som vert nytta. Å vere usams vert likestilt med hatprat. Det er ein effektiv måte å få folk til å teia på, konstaterer Graaten og held fram:

– Det handlar ikkje om hat. Tvert imot vil eg seia at det er kjærleik å ville redda nokon ut av eit brennande hus.

MOTRØYST: – Skuldingar om hatprat er eit våpen som vert nytta. Det å vere usamd vert likestilt med hatprat. Det er ein effektiv måte å få folk til å teie på, meiner Karen Graaten om ordskiftet rundt likekjønna samliv. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Fridom

Ho understrekar at folk har full rett og fridom til å velgja å leva liva sine som dei vil.

– Ingen kan endra eit anna menneske, men vi sjølv må ha fridom til å søkja hjelp og vegleiing der vi ynskjer, seier Karen.

Forsamling

Ho lever åleine, men er langtifrå einsam. Ho høyrer til i forsamlingsnettverket Innlandskirken Livets Senter på Lillehammer.

– Her vert Guds ord forkynt klårt og tydeleg. Det gir støtte til personar som ynskjer å fylgja Jesus.

Småbruk

Ho har lenge budd på småbruket Brøttum sør for Lillehammer som ho arva i 1984. Der dreiv ho i ti år retreatsenteret Johannesgården som ho sjølv har bygd opp.

Karen er agronom og hjelpe- og sjukepleiar og har jobba hardt og mykje i livet, mellom anna som sauebonde i 20 år. Tre og eit halvt år på bibelskule har ho óg i bagasjen. No er ho pensjonist og har lagt ned retreat-verksemda, men tek imot pilegrimar om sommaren.

God respons

– Har du fått nokon respons på boka di?

– Ja, eit hundretal har vendt seg til meg på Facebook, mail, telefon eller SMS. Alle har så langt vore positive. Folk er takksame og glade for å høyra ei anna røyst i desse spørsmåla, svarer Karen og legg til:

– Men eg har vore, og er, budd på negativ omtale. Eg er sjølv lite glad for debattar. Samstundes har eg sett meir og meir behovet for å tale klårt.

Andre opplag

Boka er trykt i 1000 eksemplar. Ventura forlag har alt førebudd det andre opplaget.

– Eg kjenner meg trygg på det eg har gjort, og eg vonar og trur at denne boka vil kunne vera til hjelp, til tru og til å halda fast på Jesu lære i desse spørsmåla, seier Karen Graaten. KPK

Artikkelen er skriven av Boe Johannes Hermansen, KPK – kpk@kpk.no

I august har Sambåndet kjønn som tema. Du får møta Anne Kalvig, som kjempar mot den nye kjønnsforståinga i samfunnet. Miriam Jørgensen har undersøkt kva som står om kjønn i dei nye lærebøkene. Nora Tobiassen fortel om fem år der ho levde som mann. Desse artiklane må du vera abonnent for å kunne lesa. Er du ikkje abonnent, kan du tinga det her. Du får resten av 2024 gratis.

Les i morgon, 13. juli: Karen Graaten opplevde seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat. På Lyngdal bibelcamp tala pastor Gunnar Ferstad om synd og sår.

LOVFORSLAG: Likestillings- og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) vil gå lengre enn sin forgjenger, med de samme byråkratene. FOTO: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Med påholden penn om konverteringsterapi

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Støre-regjeringen utfordrer sine egne byråkrater når kulturministeren nå vil ha utvidelser i forslaget til lov mot konverteringsterapi.

I Synspunkt-artikkelen i Sambåndet nr. 11/21 stilte jeg spørsmålet om hvorvidt en ny regjering ville utfordre de avgrensningene Solberg-regjeringen la inn. I et intervju med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i VG 18. januar i år får vi en bekreftelse på at det vil skje.

Under ledelse av Solberg-regjeringen sendte Kulturdepartementet (KD) i fjor sommer ut et høringsnotat som inneholdt visse avgrensninger:

  • Det skulle være et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor barn under 16 år. KD holdt det åpent om det skulle gjelde helt opp til og med 17 år.
  • Når det gjelder voksne (fra og med fylte 18 år), skulle konverteringsterapi kun være straffbart dersom det hadde skjedd uten samtykke eller under «omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig».
  • KD foreslo ikke et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi.

Utvidelser

I VG varsler Trettebergstuen at den nye regjeringen har satt KD i arbeid med å lage et forbud som også gjelder for voksne – altså uten aldersgrense. Dette fordi Ap-statsråden anser konverteringsterapi for å være «en stor krenkelse av menneskeverdet».

I tillegg vil regjeringen også ha et forbud mot markedsføring av konverteringsterapi. Trettebergstuen mener at «de som driver med dette, krenker folks frihet og menneskerettigheter ved å påstå at de kan endre dem». Et forslag om et slikt forbud vil bli sendt på høring i nær framtid.

I 2021 definerte konverteringsterapi som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte/undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet». Det var interessant å lese departementets vurderinger i høringsnotatet, ikke minst angående de nevnte avgrensningene.

Menneskerettigheter

KAMP: Statsråd Jim Hacker (sittende bak skrivebordet) fikk det ikke alltid som han ville i BBC-serien «Yes Minister» (Ja vel. statsråd) fra 1980-tallet. Byråkratene Sir Humphrey Appleby (stående) og Bernard Woolley sørget mer eller mindre bevisst for det. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

KD er naturlig nok også opptatt av menneskerettigheter og påpeker (s. 38f) at «menneskerettighetene setter grenser for lovgivers adgang til å regulere borgernes handlinger». Derfor er dette et komplekst spørsmål, og Justisdepartementets lovavdeling har «vurdert det menneskerettslige handlingsrommet for å regulere konverteringsterapi» som del av arbeidet med høringsnotatet. I notatet sammenfatter KD lovadelingens kommentarer på relevante punkter.

Lovavdelingen vurderer det for det første slik at stater ikke har noen juridisk plikt til å forby konverteringsterapi. Når det gjelder menneskerettigheter, må flere hensyn balanseres. I forslaget fra Solberg-regjeringen har lovavdelingen «særlig vektlagt at (…) forbudet ikke vil ramme tilfeller der det foreligger et klart samtykke til konverteringsterapi, og at retten til personlig autonomi (selvstyre, min anm.) derfor er ivaretatt».

«… i strid»

Så følger en setning som i praksis nå utfordrer Trettebergstuen direkte: «Derimot finner Lovavdelingen at det er mye som taler for at (…) et absolutt forbud mot konverteringsterapi også overfor personer over 18 år, trolig er i strid med blant annet retten til respekt for privatliv og retten til religionsfrihet». KDs egne folk uttaler seg enda mer kategorisk (s. 74): «… et slikt forbud vil ikke stå seg opp mot menneskerettighetene».

Når det gjelder det å fastsette aldersgrensen til 18 år, har lovavdelingen vært «noe i tvil». For barn som nærmer seg myndighetsalder, vil «forbudet (…) kunne utgjøre et klarere inngrep i rettighetene (enn for yngre barn, min anm.) , herunder ungdommenes autonomi». Et forbud vil likevel «sannsynligvis (…) være forholdsmessig» også for ungdommer til og med 17 år.

Markedsføring

I høringsnotatet fra i fjor foreslo KD som nevnt ikke et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi. Departementet mener det vil være «problematisk å forby dette» når det gjelder tilbud som henvender seg til voksne. Dette fordi lovforslaget sik det foreligger fra Solberg-regjeringen, ikke foreslår forbud når det gjelder voksne. Det foreslås derimot et forbud mot konverteringsterapi overfor barn, og KD ser dermed ikke behov for et markedsføringsforbud rettet mot disse.

Også hensynet til ytringsfriheten gjør at KD ikke foreslår et generelt markedsføringsforbud. Departementet tar likevel forbehold om at det kan være aktuelt å vurdere et slikt forbud senere.

Påholden penn

I Norge er det ikke slik at hele byråkratiet skiftes ut fordi om landet bytter regjering. I utgangspunktet er det derfor de samme saksbehandlerne og juristene som nå skal utrede ikke minst det forbudet overfor voksne som de i fjor mente det ikke var grunnlag for. Påholden penn, med andre ord. Blir det «ja vel, statsråd», mon tro?

En litt kortere versjon ble publisert på dagen.no 20.01.22 og i Dagens papirutgave 24.01.22.

TV-SERIE: Det var VGTV-serien «Homoterapi» med Morten Hegseth for to år siden som utløste diskusjonen om en lov mot konverteringsterapi. FOTO: SIRI PALLESEN/WIKIMEDIA COMMONS

Skal staten inn i bønnerommet?

/0 Kommentarer/i , , /av

BAKGRUNN Høringsnotatet om lov mot konverteringsterapi inneholder noen avgrensinger som det blir interessant å se om den nye regjeringen vil forsøke å utvide.

I sommer sendte Kulturdepartementet (KD) et forslag til regulering av konverteringsterapi på høring. ImF leverte høringssvar sammen med NLM, Normisjon og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk).

I det 79 sider lange høringsnotatet foreslår KD å definere konverteringsterapi på denne måten: «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte [eventuelt undertrykke] sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»

KD foreslår et absolutt forbud mot å utføre konverteringsterapi overfor barn under 16 år, og at dette også skal være straffbart. Departementet holder det åpent om aldersgrensen skal økes til 18 år. Når det gjelder voksne, skal konverteringsterapi være straffbart dersom handlingen er begått uten samtykke eller under «omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig».

Rekkevidde

Departementet ber høringsinstansene kommentere «definisjonens rekkevidde når det gjelder bønn, sjelesorg og religiøs veiledning». KD påpeker (s.74) at de «har sett særlig hen til» den tyske loven på området (s. 29). Her utgjør «sjelesørgeriske eller psykoterapeutiske samtaler om livssituasjonen til vedkommende, om holdninger til religiøsitet eller livssyn eller hvordan vedkommende skal håndtere sin egen seksuelle orientering», som utgangspunkt ikke konverteringsbehandling i lovens forstand.

I 2016 ble Malta det første europeiske landet til å forby konverteringsterapi. Det er ifølge KD (s.33) presisert i denne loven at rådgivning om utforsking av ens egen identitet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk, ikke anses som konverteringsterapi.

«Det er et viktig hensyn» at blant andre prester og forbedere ikke skal bli redde for å innlate seg på en samtale med personer som har problemer med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, framholder KD.

Grensedragning

Departementet anser det krevende å trekke grensen til det «behandlingslignende» ved «samtaler, bønn og håndspåleggelse» (s. 50f) og ber om innspill fra høringsinstansene. Departementet mener at et forbud ikke kan ramme samtaler og veiledning der eksempelvis en forelder, religiøs leder eller sjelesørger gir uttrykk for en religiøs overbevisning på området. Heller ikke det å formidle en tro på at endring av seksuell orientering er mulig, kan forbys. LHBT-personer må kunne gå til andre for å få bekreftet eller styrket en overbevisning om at likekjønnet samliv eller transkjønnethet strider mot Guds vilje.

Først dersom samtalepartneren går aktivt inn for at den andre skal endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, kan samtalen være behandlingslignende. Også bønn kan på samme måte få et behandlingslignende preg, mener KD. Departementet viser til at «heller ikke Tyskland eksplisitt unntar bønn fra sitt forbud».

KD presiserer (s. 53) at religiøst påbud eller krav om at personer må leve seksuelt avholdende eller ikke leve i likekjønnet parforhold for å ta del i et sosialt fellesskap, ikke alene er å anse som behandlingslignende. Det samme gjelder «en streng formaning» fra foreldre om at barnet ikke skal ha kjæreste av samme kjønn. Og en voksen, samtykkende person kan lovlig «motta behandling for å fornekte følelsene sine».

Definisjon

I høringssvaret påpeker ImF og de tre andre organisasjonene at konverteringsterapi, «så langt vi vet, ikke har foregått i våre sammenhenger så lenge vi forholder oss til definisjonen i dokumentet». De stiller seg «skeptiske og spørrende» til behovet for å regulere konverteringsterapi.

De fire viser til at Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har definert konverteringsterapi som «praksis eller handlinger som har til formål å endre noens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

En slik definisjon kan etter vår mening ramme all bønn for mennesker som opplever tiltrekning mot samme eller begge kjønn som utfordrende

– En slik definisjon kan etter vår mening ramme all bønn for mennesker som opplever tiltrekning mot samme eller begge kjønn som utfordrende, eller som opplever usikkerhet eller forvirring omkring sin kjønnsidentitet, mener de fire.

Skeivt kristent nettverk (SKN) ønsker seg nettopp en slik definisjon («enhver handling som …»). SKN hevder i sitt høringssvar at konverteringsterapi skjules under begreper som «sjelesorg» og «forbønn» (deres tegnsetting).

Forbønn

ImF og de tre andre påpeker at de ikke betrakter homofili eller biseksualitet (tiltrekning til begge kjønn, red.anm.) som en sykdom som kan helbredes. Men «vi kan ikke avvise mennesker som ber om samtale – eller gi uttrykk for at vi vil lese korrektur på deres spesifikke ønsker om forbønn». Dette må skje i frivillighet og med respekt og empati, understreker de i høringssvaret.

Nettverket Til Helhet, som blant andre ImF, NLM og Normisjon er medlem av, påpeker det de mener er store svakheter ved lovforslaget, eksempelvis en «vag og uhåndgripelig» definisjon som skaper et rettssikkerhetsproblem. Styreleder Ole Gramstad Jensen mener at en tilsynsordning bør vurderes nærmere som et alternativ til straff.

Men medvandring, sjelesorg og forbønn kan ifølge Til helhet verken straffes eller føres tilsyn med, fordi dette «ligger i kjernen av religionsfriheten».

Høringsfristen var 15. oktober. Likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) har allerede signalisert at hun mener lovforslaget ikke går langt nok.

FIKTIV: Bildet viser Bowling Green i Kentucky. I 2017 oppgav Donald Trump-rådgiver Kellyanne Conway en massakre i denne byen som en årsak til presidentens ønske om et innreiseforbud. En slik massakre hadde ikke funnet sted, men påstanden kan likevel ha festet seg i folks hukommelse. FOTO: OP MASTER/WIKIMEDIA COMMONS

Når påstand blir «sannhet»

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR En offentlig erkjennelse av at Mike Davidson ikke drev med konverteringsterapi, kommer fra en kvinne som beskriver seg selv som lesbisk.

Det er underlig å registrere hvordan det synes å ha blitt en allment akseptert sannhet at Mike Davidson utøver konverteringsterapi eller reorientering, og at han fremmet dette på det nå så omtalte seminaret på NLA Høgskolen 15. oktober.

Påstander

Noen eksempler: «Mike Davidson … praktiserer såkalt konverteringsterapi … (tv2.no 14.10.). «Fleire reagerte då eit seminar om mellom anna omvending av homofile, vart arrangert … (Studvest 16.10.). «Dersom vi skal forske på og undervise i menneskerettigheter på dagtid, rimer det dårlig med å behandle homofili som en sykdom på kveldstid» (Tone Sævi, som sa opp på NLA med seminaret som begrunnelse, til Bergens Tidende 16.10.). «Å kalle noe for en sykdom kan være en veldig sterk form for symbolsk vold. Da er det viktig at vi viser sterk avstand» (Henrik Berg, den andre som sa opp, i Bergens Tidende 18.10.).

Både Mike Davidson selv og arrangørene avviser at de driver med konverteringsterapi, og ingen har påvist at homofili ble omtalt på seminaret som en sykdom. Ifølge Davidson skal ordet «konverteringsterapi» først ha blitt brukt i 1991 av professor Douglas C. Haldeman. Haldeman har påpekt at «sexual orientation conversion therapy nettopp ble brukt da homoseksualitet ble oppfattet som en sykdom, og han er selv en kritiker av slik terapi.

På seminaret definerte Mike Davidson selv sin intensjon slik: «Jeg er ikke her for å vise mangel på respekt for homofile eller forandre homofile eller transpersoner. Jeg er bare her fordi noen ønsker en endring. De vil jeg hjelpe» (Dagen 15.10.). I Dagen 18.10. siteres han slik: «De anklager meg for å bruke konverteringsterapi, men jeg snakker om terapi og sjelesorg basert på klientens frie valg.»

Demonstrant markerer den feilaktige påstanden om at det skulle ha funnet sted en massakre i Bowling Green. FOTO: LOCO STEVE/WIKIMEDIA COMMONS

Psykologisk

Hva er det som gjør at et frivillig samtaletilbud blir til konverteringsterapi? Man kan undres over om det er tanken på at noen kan ha uønskede seksuelle følelser som de ønsker å ha noen å snakke med om, som får folk til å trekke forhastede – og forblindede – konklusjoner. Da handler det i tilfelle også om en vurdering av andre menneskers moral.

Psykologiske mekanismer kan også overføre udokumenterte påstander til sannhet. Sitatet om at «dersom en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet», er tillagt nazi-Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels. Dette støttes av studier fra 1977 og 1992, som viste at deltakerne fikk økt tiltro til feilaktige påstander når disse ble presentert flere ganger (Bowling Green er brukt som eksempel, se bildetekster). Aftenposten-spalten «Uviten» handler om «tøyseforskning» som kan spre seg og bli til «dyp og ubestridelig forskningsbelagt sannhet». Filosofiprofessor Lars Fr. H. Svendsen ved Universitet i Bergen bruker begrepet «sannaktighet», der en gir følelsesmessige begrunnelser for sine oppfatninger, også om faktaspørsmål.

I denne saken synes én person å hå stått imot alt dette

I denne saken synes én person å hå stått imot alt dette. Märtha Elise Jensen var til stede på seminaret. Studentavisen Studvest presenterer (16.10., se lenke over) henne som «lesbisk, kristen og tidligere student ved NLA». Hun var sint på forhånd, men etter å ha lyttet til Mike Davidson blir hun sitert slik:

«Eg var redd for at han skulle kome hit for å drive med konverteringsterapi, og det er eg glad for at han ikkje gjorde».

En person som kunne ha vært i «målgruppen» for en eventuell «konverteringsterapi», var sint og skeptisk på forhånd, men valgte å basere sin vurdering på det hun faktisk hadde hørt. Det er en innstilling som det står respekt av.