Innlegg

REGNSKAP: – Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene, sier Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund.

Friskoleforbundet har hyret penge-sporer

Agenda Kaupang har fått i oppdrag å undersøke den reelle pengebruken i den offentlige skolen.

– Den offentlige skolen driver med stadig større enheter og dermed trolig mer kostnadseffektivt. Det har ikke vi mulighet til. Vi er spent på hvordan dette slår ut i framtidig elevstøtte, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne vidaregåande skole.  

Den uroen deles av de andre ImF-rektorene og får gehør hos Kristne friskolers forbund (KFF). For når friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent av det som det koster å drive offentlig skole, vil regnskapene i den offentlige skolen få direkte konsekvenser for friskoleøkonomien.  

– Men vi har verken praktisk, juridisk eller økonomisk mulighet til å gjøre de samme rasjonaliserings- og stordriftsgrepene vi ser i den offentlige skolen. Friskolene er godkjent som selvstendige enheter med sine faste rammer, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF.

Ramme  

Det betyr at en friskole ikke kan endre lokalisering, størrelse og tilbud som de selv vil. De er godkjent med en ramme.

Les også: Millionsmell for ImF-skoler   

Hvilke utgifter som er synlige og dermed danner grunnlag for statsstøtten, er heller ikke direkte overførbare. Ordinære drift- og vedlikeholdsutgifter i den offentlige skolen bakes for eksempel inn i støttegrunnlaget. Utgifter det offentlige har til et nybygg, er derimot ikke med. Så når fylket bruker millioner på nye bygg eller store påkostninger, bruker de millioner som ikke kommer friskolen til gode. Pengene de sparer på vedlikehold, gir derimot mindre støtte til friskolene. 

Dette er noe av det KFF nå ønsker å kartlegge.  

Pengestrøm

– Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene. Alt som innebærer lederansvar på et høyere nivå enn rektor, havner for eksempel i andre deler av regnskapet. Vi ønsker å kartlegge pengestrømmen slik at støttegrunnlaget blir mest mulig korrekt, sier Sundby. Han tror det reelle støttetallet kan vise seg å være 65 prosent, ikke 85 prosent som er det offisielle.  

Målet er å få svaret på plass innen starten av mars, i god tid før revidert statsbudsjett.  

– Det er bred politisk enighet om dagens friskolelov, men det er ingen politiske parti som elsker friskolen. Den er rett og slett ingen stemmesanker, dessverre, sier Jan Erik Sundby.

Jan Erik Sundby (t.v.) i Kristne Friskolers Forbund og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i KrF engasjerer seg for å få rettet opp det kraftige kuttet til naturbruksskoler. FOTO: KPK/KrF/Hildegunn Bernsen. Montasje: Sambåndet

KrF tar budsjettkamp på skole-kutt

Både KrF og Kristne Friskolers Forbund vil ta opp saken om kraftige kutt i statstilskuddet til naturbruksskoler.

‒ Det er ikke en politisk handling at statstilskuddet reduseres med 9 prosent. Det er snakk om en teknisk beregning. Men det er politikernes ansvar at friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) om forslaget i statsbudsjettet som sambåndet.no skrev om tirsdag 9. oktober.

Kutt
‒ En reduksjon på 9 prosent er drastisk, fordi pris- og lønnsvekst kommer i tillegg. Så det utgjør kanskje 12 prosent innstramming til sammen, fortsetter Sundby.

‒ Dette er et kutt vi absolutt vil se på om vi kan klare å rette opp. Dette er viktige skoler, og det vil være krevende for dem dersom dette blir gjennomført. Vi har ikke behandlet våre prioriteringer ennå, men dette vil være en av de sakene vi vil se på, sier stortingsrepresentant for KrF og medlem i finanskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, til sambåndet.no.

Årsaksforhold
Sundby påpeker at det er to årsaksforhold som forklarer reduksjonen i statstilskuddet til videregående utdanning i naturbruk.

‒ For det første så har noen fylkeskommuner store inntekter som kommunen fører som fradrag. Da blir nettoøkningen, kostnadene, mindre, og da blir det mindre tilskudd, forklarer han.

Den andre årsaken han nevner, er at fylkeskommunen forenkler skoletilbudet innen naturbruk for å spare penger.

‒ Da blir kostnadene også mindre. Men når fylkeskommunen reduserer sitt skoletilbud, mens våre medlemsskoler opprettholder sitt på samme nivå, betyr det at de vil få mindre i statstilskudd.

Problem
Sundby viser til at også Kunnskapsdepartementet i budsjettproposisjon har påpekt at dette er et problem.

‒ Når myndighetene selv sier at det er et problem, da bør politikerne gjøre noe. Vi mener at utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget må gå inn og sørge for at tilskuddet videreføres minst på dagens nivå. Det var nedgang også i fjor.

Hva vil KFF gjøre i denne saken?

‒ Vi vil kontakte utdannings- og forskningskomiteen. Når beregningssystemet slår såpass galt ut, vil vi foreslå at utdannings- og forskningskomiteen fastsetter en sats for statstilskuddet, sier Sundby.

REAGERER PÅ FORSLAG FRA AP: – Dersom kommunene har saklige begrunnelser for at friskolene ikke skal opprettes, blir de hørt, sier Jan Erik Sundby som er generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Ap vil ha kommunal vetorett om friskoler

Arbeiderpartiet vil gi lokalpolitikere mer makt når det gjelder godkjenning for kristne friskoler. Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener kommunene blir hørt i dagens system.

– Dersom kommunene har saklige begrunnelser for at friskolene ikke skal opprettes, blir de hørt, sier Jan Erik Sundby som er generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

Bakgrunnen er at stortingspolitiker Torstein Tvedt Solberg (Ap) på NRK Rogaland nylig krevde at lokalpolitikere i kommunene må få vetorett når kristne friskoler skal få godkjenning.

– Det er helt feil at sentrale myndigheter i Oslo skal overprøve kommunene. Lokalpolitikerne bør selv få bestemme om de vil ha slike skoler i sitt miljø, sier Solberg til NRK.

Sundby er ikke overrasket over utspillet til Ap-politikeren.

– Det Solberg sier, er i samsvar med det Arbeiderpartiet har vedtatt i sitt partiprogram, sier Sundby til KPK.

Friskoleforliket

Under den rød-grønne regjeringen i 2008 ble friskoleforliket vedtatt.

– Her ble det fastslått at det skal være en skjønnsmessig vurdering når friskoler skal opprettes. Vi lurer på om Ap står fast ved dette, sier Sundby og legger til:

– Den sittende regjeringen har holdt fast ved bestemmelsene fra den gang og har ikke gitt noe frislipp, slik enkelte ser ut til å tro.

Friskolegeneralen er urolig dersom lokalpolitikere skal få vetorett uavhengig av begrunnelse.

– Mange lokalpolitikere er prinsipielt imot opprettelse av friskoler. I dag blir slike begrunnelser heldigvis ikke vektlagt, sier Sundby.

Han mener at dersom Arbeiderpartiet får viljen sin, vil en ikke lenger ha en helhetlig friskolepolitikk i Norge.

– Da blir det den store skoleeieren, i form av kommunene, som vil bestemme over den lille skoleaktøren. Det er ikke en holdbar løsning dersom Norge skal respektere grunnleggende menneskeretter, sier Sundby.

– Hardt angrep

Ifølge NRK kaller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Aps utspill «et hardt angrep på muligheten til å opprette friskoler».

– Regjeringens intensjon er å tilrettelegge for reelle alternativer til den offentlige skolen. En vetorett vil begrense dette og hindre etablering der det er politisk uvilje mot friskoler, skriver han til NRK gjennom sin kommunikasjonsavdeling.

Også kunnskapsministeren viser til at vertsfylket eller -kommunen allerede har uttalerett før en friskole godkjennes etter dagens regelverk. Godkjenning skal ikke gis hvis friskolen får negative konsekvenser.

I våre naboland finnes det, ifølge KFF, ingen slik balansegang.

– I Danmark og Sverige er det nok at skolene oppfyller minimumskravene til læreplan og antall elever. Her kreves ingen skjønnsvurdering før godkjenning, sier Sundby.

– Avslører holdning

Det er i dag 82 kristne grunnskoler i landet, ifølge Utdanningsdirektoratet. Antallet har nesten doblet seg de siste sju årene.

– Denne veksten er urovekkende og gjør det enda mer aktuelt å få på plass en lokal vetorett, sier Aps Solberg.

Selv om Steinerskoler og Montessori-skoler også nevnes, føler Sundby at det særlig er kristne skoler som blir angrepet.

– Veksten har vært større i Montessori, men det er kristne skoler som fremheves her. Det avslører at Solberg er spesielt kritisk til kristne skoler, sier Sundby.

Han tror også at kommunepolitikere i de fleste partier synes det er greit uten forstyrrelser i sin offentlige skolepolitikk.

– Med slike utspill hilser stortingspolitikere fra Ap til sine lokalpolitikere, sier friskolegeneralen. KPK

Friskulegeneral gjer opp status

Avgått friskulegeneral trur det blir naudsynt framover å jobba for at skulane får vere synlege som kristne skular og får lov til å ta vare på eigenarten sin.

– Det er det heile tida press på. Vi må stå saman om det, seier Torgeir Flateby til KPK.

Den tidlegare generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Torgeir Flateby (64), går av med pensjon og blei takka av på KFF sin skuleleiarkonferanse i oktober. I nærmare 30 år har han vore ein av dei store personane i det kristelege friskule-Noreg.

I dette intervjuet kan lesaren bli betre kjend med personen Torgeir Flateby, historia til KFF, politiske kampar for friskular, kva KFF enno ikkje har lukkast med og kva utfordringar den avgåtte generalen ser for framtida. Flateby fortel òg kvifor han gjer seg litt tidlegare enn han hadde tenkt.

– Det er vel knapt noko menneske i landet som har meir oversikt over friskulefeltets system og politikk enn Torgeir, seier etterfølgjaren som generalsekretær i KFF, Jan Erik Sundby.

Solid bakgrunn

Flateby vaks opp på ein gard i Askim. Der har han vore busett det meste av livet og driv stadig med utleige av og til på garden. Han vaks opp i indremisjonen og blei etter kvart engasjert i Den Norske Israelsmisjon. Av utdanning har han embetseksamen i teologi frå Menighetsfakultetet og grunnfag i pedagogikk frå Universitetet i Oslo.

Før han blei generalsekretær i KFF opparbeidde Flateby seg fleire års erfaring som lærer og rektor på Viken folkehøgskule i Gjøvik, og 4 år som undervisingsleiar og eit år som rektor for bibelskulen i Staffeldtsgate. Han har òg i fleire periodar vore politisk aktiv.

Ein stor siger

Hans engasjement for kristne friskular kom allereie i ungdomen. Flateby fortel at det starta gjennom kristent ungdomsarbeid han var engasjert i. Han opplevde det etter kvart som eit kall å vere med å tilretteleggje for skular han gjennom indremisjonen var engasjert av. Blant skulane var Tomb vidaregåande og Staffeldtsgate.

– Eg studerte ikkje teologi for å bli prest, men for å jobbe med ungdom i indremisjonen. Eg blei ført inn i friskulen gjennom fleire styreverv, blant anna i Norske Privatskolers Landsforbund, seier Flateby.

Eg studerte ikkje teologi for å bli prest, men for å jobbe med ungdom i indremisjonen

Også ei sterk oppleving allereie som 13-åring i 1965 påverka engasjementet hans for kristne friskular.

– Det året var privatskulespørsmålet inne i valkampen sentralt. Då det skulle bli danna ei ny regjering, håpte ein på å skaffe eit borgarleg alternativ. Då blei friskulesaka eit av dei store spørsmåla. I prinsippet gjekk ein då for ei privatskulelov, og då fleire skular eg var engasjert av fekk stønad, opplevde eg det som ein stor siger, fortel Flateby.

Håper på utvikling

Han trur både KFF og skulane sjølv vil møte på mange utfordringar òg i framtida. I takt med at den offentlege skulen blir sekularisert, håper han at fleire får auga opp for dei kristne friskulane.

– Det å starte ein kristen friskule i dag er ikkje enkelt. Ein må ha nettverk, kunnskap og kompetanse på skule, vilje til å satse økonomisk og evne til å samle fleire rundt seg slik at skulen kan bli oppretta. Eg håper inderleg at fleire foreldre i framtida innser at dei treng slike skular, og at fleire grupperingar er villige til å satse på å byggje og engasjere seg for sine barn og unge si skuld, seier Flateby.

Eg håper inderleg at fleire foreldre i framtida innser at dei treng slike skular, og at fleire grupperingar er villige til å satse på å byggje og engasjere seg for sine barn og unge si skuld

Samla friskule-Noreg

Torgeir Flateby leia KFF sidan starten i 1988. Dei to fyrste åra var han i ein 40 prosent stilling, deretter var han generalsekretær på heiltid fram til januar 2015. Då KFF starta arbeidet sitt, var friskule-Noreg på mange måtar splitta. Det var liten kontakt mellom dei totalt rundt 80 kristne friskulane som høyrde til ulike kyrkjesamfunn.

– I løpet av eitt år fekk vi samla alle dei norske kristne friskulane inn i KFF, frå grunnskulenivå til høgskulenivå. Utover 90-talet kom trusrørsla sine nye skular, og dei kom òg til oss, fortel Flateby.

Han trur fellesskapet som blei skapt gjennom KFF, har gjort at skulane har møtst og styrka kvarandre.

– Skulane møtte kvarandre på tvers av kyrkjesamfunn og nivå, og ein opplevde det som lærerikt og nyttig å dele erfaringar, fortel Flateby.

Dobbelgeneral

I 1991 blei han tilsett som dagleg leier i halv stilling, fyrst i Kristen-Noreg sitt Forsikringsfellesskap (KNFF) og etter kvart også i Kristen Noreg sitt Innkjøpsfellesskap (Knif), som han var med på å opprette. Det blei samanslåing og namneskifte til Knif frå 1999.

– Dei første åra hadde vi ikkje kapasitet til å lønne meg fullt ut. Derfor tok eg òg via KFF på meg ulike oppdrag. I den samanhengen blei eg spurd om eg kunne leie Kristen-Noreg sitt Innkjøpsfellesskap (Knif). Eg leia KNFF og Knif fram til nesten ut 1998, og alle tilsette der var òg tilsette i KFF. Dei kalla meg generalsekretær for begge, fortel Flateby.

I 1998 hadde innkjøpsfelleskapa vakse seg så store med 6-7 tilsette som han leia, at det blei ein annan type arbeid. Då blei det naturleg for Flateby å trekkje seg ut og fortsetje i KFF som generalsekretær på heiltid.

«Sekt-skular»

På 80-talet og byrjinga av 90-talet var det stor forskjell på dei sosialistiske og borgarlege politiske partia. Dei borgarlege partia ønskte privatskular, medan sosialistane var skeptiske.

– Det var store diskusjonar om dei kristne privatskulane på den tida. Blant anna kalla Marit Nybakk dei kristne skulane for «aparte sekt-skular», fortel Flateby.

Blant anna kalla Marit Nybakk dei kristne skulane for «aparte sekt-skular»

Han seier det var mykje takka vere daverande leier av Kyrkje-, utdannings- og forskingskomitéen (KUF), Reiulf Steen (Ap) i 1985, at det ikkje blei eit fullstendig frontalangrep på privatskulelova.

– Dei ønskte å markere usemje på enkeltpunkt, men dei var ikkje prinsipielt imot all kristen skule fordi dei innsåg at menneskerettane gav heimel for dette. Likevel var det store konfrontasjonar mellom dei borgarlege og sosialistane langt inn på 2000-talet, seier Flateby og viser blant anna til debattar om tilsetjingsvilkåret, lærarplanane og verdidokumenta til skulane.

Friskuleforlik

I 2007 inngjekk den raud-grøne regjeringa og KrF det såkalla privatskuleforliket. Det var stadig konfrontasjonar, men desse hadde no i hovudsak flytt seg til regionalt nivå, kommunar og fylkjer.

– Dette forliket hadde vi vore med og påverke, og vi opplevde dette som ein av våre største sigrar i KFF. Friskuleforliket, som vi kallar det, var veldig positivt for dei kristne skulane. Med Høyre/Frp-regjeringa frå 2013 opplevde vi òg etter kvart ei tenking som i stor grad vidarefører forliket og ikkje legg opp til ei brei privatisering, seier Flateby.

Skulane blei synlege

Korleis ville friskule-Noreg sett ut i dag utan friskuleforliket?

– Den gongen låg det føre eit forslag frå regjeringa som truleg ville ha ført til at dei kristne skulane «for funksjonshemma», Danielsen Intensivgymnas, Lukas vidaregåande og nokre bibelskular ville bli nedlagt, fortel Flateby.

Det andre positive med forliket var at dei ulike partia aksepterte religiøse skular. Dei kristne skulane kunne stå tydeleg fram med den kristne trua si.

– For at ein skule skulle bli godkjent som ein religiøs skule, måtte dei synleggjere trua si gjennom fagplanar. Dermed fekk skulane lov til å vere kristne skular som måtte ha eit kristendoms- eller etikk-fag som var annleis enn i den offentlege skulen, fortel Flateby.

Lukkast ikkje med alt

På spørsmål om KFF har det meste av æra for den positive utviklinga for dei kristne friskulane i Noreg, svarer Flateby blygt at dei i alle fall har vore med å påverke prosessen.

Sjølv om Flateby gav seg som generalsekretær i KFF i januar 2015, har han fram til i dag vore på bana som seniorrådgivar og var blant anna inne i saka då Skatteetaten i fjor vinter truga med å fjerne momsfritaket for internatdrift- og vaksne elevar på kristne skular. Dette kunne ha påført allereie økonomisk pressa skular milliontap.

– Dette med å få tryggleik og system på tilskotskostnadsoverslaget er noko vi har jobba mykje og hardt for, seier Flateby.

Kva var det du skulle ønskje du klarte å oppnå i løpet av di tid som generalsekretær?

– Eg har helt frå starten av jobba for å få tilskot til bygningar. Det verkar som om lovgivinga trur vi kan drive skule i telt og ute i naturen – samtidig som lovverket krev at vi har skikkelege bygningar. Tilskot til dette har vi aldri klart å få til, seier Flateby og fortel at konsekvensen av dette er at skulane derfor stadig er avhengig av stor idealisme frå eigarar og tilsette.

– Det gjer òg at elevar og foreldre må hjelpe med litt skulepengar. Eg syntest det er frykteleg dumt at vi ikkje har fått dette til. Vi trudde vi hadde fått til dette då Sem-erklæringa til Bondevik 2 regjeringa låg føre i 2001, men det rann ut i sanden når deira fire år var omme.

Det verkar som om lovgivinga trur vi kan drive skule i telt og ute i naturen – samtidig som lovverket krev at vi har skikkelege bygningar

TAKKET: Tidligere generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby (t.v.), ble takket av nåværende generalsekretær Jan Erik Sundby under Skolelederdagene. Foto KFF

TAKKET: Tidligere generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby (t.v.), ble takket av nåværende generalsekretær Jan Erik Sundby under Skolelederdagene. Foto KFF

Stadig engasjert

I 2013 blei Flateby gitt friskuleprisen for innsatsen sin for friskular blant anna gjennom hans gode kontakt med politikarar, embetsverk og skulestyresmakter. Sjølv om han no er takka av i KFF, vil han stadig vere engasjert i friskulespørsmål. Han bruker også mykje tid som fritidspredikant, songar og tillitsvald i Normisjon og i Den Norske Israelsmisjon.

– Eg skal ikkje vere ein sjuande far i KFF-huset. Eg skal òg drive med gard og ein del utleige der. I år har eg teke skyteprøven og er med på elgjakta der eg bur, seier Flateby og legg til:

– Ein kreftsjukdom gjorde at eg trekkjer meg som seniorrådgivar litt før eg hadde tenkt. Ein får eit litt anna perspektiv på livet då, og eg vil prioritere litt annleis.

Ein får eit litt anna perspektiv på livet då, og eg vil prioritere litt annleis

Store sko å fylle

Jan Erik Sundby medgir at det er store sko å fylle som Flatebys arvtakar til jobben.

– Ingen i KFF har den same historiske kontinuiteten. Sånn sett er Torgeir uerstatteleg. Heldigvis har han både telefon og e-post og kan framleis bli konsultert, seier Sundby.

Han trekkjer spesielt fram Flateby si evne til å skape gode relasjonar.

– Dette har hatt tyding i høve til politiske avgjerder der han har vore ein person som gir tillit, men det har også vore viktig internt i KFF i ei svært variert gruppe av ulike friskular.

Sundby gir Flateby mykje av æra for korleis forbundet sine medlemer har hatt det i KFF.

– Eg trur alle har kjent seg heime, velkomne, inkludert og verdsatt i KFF. Torgeir Flateby har skapt mykje av den atmosfæren, seier generalsekretæren.

Jan Erik Sundby strekar under at han kjenner seg veldig velkomen som generalsekretær.

– Det er veldig spennande å jobbe for denne gruppa, seier han. KPK

Friskoleprisen til NLA-veteran

Årets friskolepris er tildelt den mangeårige NLA-rektoren Bjarne Kvam (67).

– Han må kunne kalles en levende legende innenfor friskole-Norge. Denne prisen er vel fortjent, sa Anders Tyvand, medlem av Kirke- utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, som delte ut prisen på vegne av friskolepriskomiteen.

– Hjertelig takk for prisen, den varmer, sa Kvam etter å ha mottatt prisen og fortalte i sitt prisforedrag om politiske kamper og strategiske valg opp gjennom årene.

Prisutdelingen fant sted på Kristne friskolers forbund (KFF) sin årlige skolelederkonferanse på Gardermoen mandag. Prisen deles ut for femte gang.

Sentral aktør
Etter nesten tretti år som NLA-rektor ga Bjarne Kvam stafettpinnen videre ved årsskifte 2014/2015. Priskomiteen sier i sin begrunnelse at Bjarne Kvam i hele sitt yrkesaktive liv har vært en sentral aktør i arbeidet for frie skoler og høgskoler i Norge.

«Som formann i Kristne Friskolers Forbund og i Folkehøgskolerådet – og som medlem og leder av viktige statlige utvalg, har han preget tenkningen og politikken for den kristne friskolen, for folkehøgskolen og for universitetsog høgskolesektoren» heter det blant annet i begrunnelsen.

Kvam hylles også for sitt faglig og fagpolitisk arbeidet til beste for barnehage, skole og høyere utdanning generelt, blant annet gjennom sin innsats for norsk lærerutdanning.

Omfattende fusjon
Bjarne Kvam ble i 1980, etter en tid som rektor på Viken folkehøgskole, ansatt ved NLA Høgskolen, daværende NLA vitenskapelig høgskole. Han var rektor fra 1986, med unntak av studieåret 1992—1993 da han ledet et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning.

Kvam stod også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Han ble den første rektor for NLA Lærerhøgskolen som startet i 1996.

I 2013 var fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen til da den mest omfattende fusjon av private høgskoler i Norge, og Bjarne Kvam hadde også der en avgjørende funksjon som arkitekt for planene og leder av realiseringen.

Femte gang
Prisen er etablert av Kristne Friskolers Forbund og ble delt ut for første gang i 2012. Prisen deles ut til minne om Hans Bovims innsats for norsk friskole, og vil gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken.

I 2012 mottok Kristelig Gymnasium prisen. Året etter gikk prisen til daværende generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby. I 2014 delte Kjell Magne Bondevik ut prisen til Lars Johan Danielsen, mangeårig rektor ved Danielsen videregående skole.

Anniken Huitfeldt overrakte i 2015 prisen til KrF-politiker Dagrun Eriksen. Prisbeløpet er 20 000 kroner for 2016. KPK

Takket Stortinget med gospel og rock’n’roll

– Vi er her i dag fordi vi har fått momsen tilbake og skolen får bestå, sa elevene ved Kongshaug Musikkgymnas som stod bak festen.

De fleste av elevene på den NLM-eide skolen var samlet i musikalsk harmoni for å markere sin takk til at politikerne stanset skattemyndighetenes moms-trussel mot kristne internatskoler over hele landet.

Høylytt sang
Det ble innslag av både tradisjonell gospel, jazz, AC/DC og en teckno-versjon av «Jesus elsker alle barna».

Faktisk lagde elevene så mye lyd at en sikkerhetsvakt fra Storingent kom ned og ba om at elevene måtte dempe seg.

– Friskole er et fantastisk tiltak der vi lærer mye mer enn på den ordinære skole. Det er livets skole der vi også lærer å leve sammen med andre. Vi har det utrolig gøy sammen – og ville aldri ha klart å utvikle det musikalske nivået vårt om vi hadde bodd hver for oss, sier Kongshaug-elev Kristen Kvalheim.

– Tilbudet stod i fare
I slutten av mai kom gladmeldingen: Friskolene som er truet med millionkrav om tilbakebetaling av moms slipper likevel den fryktede moms-smellen.

Hans Olav Syversen (KrF), leder i Stortingets finanskomité takket Kongshaug-elevene for konserten, og sa moms-saken handler om mye mer en skatter og avgifter – men også om et viktig utdanningstilbud som stod i fare.

– Det er ikke hver dag et vedtak i Stortinget blir møtt med AC/DC som takk for innsatsen. Vi har fått en god løsning for Kongshaug og andre internatskoler.

– Denne saken er for viktig til at noen byråkrater i skattevesenet skal styre med alene. Derfor har vi grepet inn og sørget for at denne typen skole skal bestå og helst videreutvikles, sa Syversen til stor jubel fra elever og tilskuere.

Også Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum holdt en appell med revidert nasjonalbudsjett i hånden.

– Dette dokumentet er ganske tørt og vi må diskutere det som står der. Men til syvende og sist handler politikk om å videreutvikle landet vårt. Det var gøyere å gå på internatskole enn det er å være på Stortinget, sa en lattermild Vedum og refererte til sin tid som student på Normisjon-skolen Tomb – videregående skole.

– Verdt en konsert
Friskole-general Jan-Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) fikk også med seg konserten fredag. Han mener vedtaket fra Stortinget er vel verdt en konsert.

– Jeg synes den uroen vi har hatt og som vi ennå ikke har helt trygt på bakken, viser at vi trenger politikere som kan ta tak i de relativt små sakene på nasjonalt nivå, men som er av avgjørende betydning lokalt.

– I dette tilfelle for en rekke internatskoler som gir et verdifullt bidrag til videregående opplæring. Det var fint at Stortingspolitikerne fikk en smakebit av dette, sier Sundby. KPK

n-moms-internat-fest 3

Kristne friskoler kartlegges

Nå skal det dokumenteres om kristne friskoler er kristne gettoer eller ikke.

– Det er kommet kritikk mot kristne friskoler om at det bare er kristne som går der. Nå vil vi dokumentere om det stemmer eller ikke. Vi vil være åpen om hva som kommer frem i undersøkelsen, sier generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Jan Erik Sundby, til Sambåndet.

Han henviser til undersøkelsen som er på gang for å kartlegge livssynsbakgrunnen til elever som går på kristne grunnskoler og videregående skoler. Undersøkelsen blir gjennomført av seniorrådgiver Signe Sandsmark, KFF og professor Gunhild Hagesæther, NLA Høgskolen.

Stort mangfold
– Mitt inntrykk er at det på våre skoler er stort mangfold, men det varierer fra skole til skole. Elevene ved våre skoler har forskjellig livssyn og religiøs bakgrunn og kommer fra forskjellige kirkesamfunn. Jeg forventer å se noe av dette igjen i undersøkelsen, svarer Sundby på spørsmålet om hva han forventer at undersøkelsen vil vise.

Det er 83 grunnskoler og 32 videregående skoler som er godkjent på kristent grunnlag i Norge. På disse skolene går det ca 14.500 elever. Alle foreldre med barn på 2., 6. og 9. trinn og i vg1 er inkludert i undersøkelsen og svarer på et spørreskjema.

Riktig bilde
Signe Sandsmark forklarer hvorfor hun og Hagesæther har satt i gang denne undersøkelsen.

– Vi ønsker å bidra til å gi et riktig bilde av livssynsbakgrunnen til elevene ved kristne friskoler i Norge og årsakene til skolevalget, sier hun og peker på det som står i veiledningsbrevet til foreldre:

«Politikere, journalister, skolefolk og andre gir ofte uttrykk for meninger om hvem som går på kristne skoler og hvorfor de går der. Skolene blir av og til oppfattet som skoler der eiermenighetens barn eller kristne barn generelt blir isolert fra andre barn og unge og at dette vanskeliggjør integrering i storsamfunnet.»

– De som kjenner skolene, vet at det som sies, ikke alltid gjenspeiler virkeligheten, men det finnes ikke tallmateriale som gir en korrekt beskrivelse av disse skolene samlet sier Sandsmark.

– I foreldrebrevet skriver dere at «Det er viktig for samfunnet og for den generelle holdningen til kristne skoler at diskusjonen om disse er faktabasert.» Kan du si noe mer om hvorfor det er viktig?

– Det er viktig fordi friskoler generelt og religiøst baserte skoler spesielt er omdiskutert, og da er det essensielt at diskusjonen om disse skolene baseres på fakta og ikke på synsing eller erfaringer med én enkelt skole, svarer Sandsmark.

Litt både og
Rektor Knut Einar Tokheim ved Møre Barne- og ungdomsskole har et blandet forhold til at livsynsbakgrunnen til elevene ved skolen hans skal kartlegges.

– Det er litt både og. På den ene siden er det interessant å vite noe om elevene livssynsbakgrunn og hvorfor foreldre velger kristen skole. Samtidig har vi ikke så lyst til å ha så mye oppmerksomhet på akkurat de tingene. Vi skal være tydelige på at alle er velkommen uansett, sier han.

Han tror undersøkelsen vil få frem at det er et mangfold ved kristne friskoler.

– Jeg tror vi vil se litt deling, at noen bevisste kristne foreldre har valgt kristen skole fordi det er en kristen skole, andre har valgt kristen skole fordi den ligger i nærheten og noen fordi de ønsker et alternativ. Hvor mange som havner i hver av disse kategoriene, vet jeg ikke. Så tror jeg vi vil se høyere antall kristne enn i den offentlige skolen, men ikke så veldig, kanskje 50-50.

Behov for kartlegging
– Jeg synes det er kjempefint at det blir kartlagt hvorfor folk velger kristne friskoler, og det er interessant å se hva slags bakgrunn de har, sier rektor Jeanette Vesetvik ved Molde friskole.

Hun tror også det kommer frem at folk velger kristne friskoler av forskjellige grunner, og at de har forskjellig bakgrunn.

Rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule synes det er veldig bra med en slik undersøkelse.

– Elevene har forskjellige bakgrunn, og det er bra at det kommer frem. Jeg tror den vil vise at elevene har en differensiert bakgrunn. De er ikke noen homogen gruppe. Hos oss tror jeg likevel at elevene mer kommer fra ulike kirkesamfunn enn med ulike livssyn, sier han.

– Jeg forstår at de har behov for en slik kartlegging. Enkelte har forutinntatte meninger om kristne friskoler. Vi vet at hos oss har vi et mangfold, og det er vi glad for. Det er bra at det faktisk blir dokumentert, sier rektor Frode Monsen ved Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra. Han regner med at undersøkelsen vil vise dette mangfoldet.

– Jeg er ganske sikker på at det blir tilbakemeldingen fra oss, tipper Monsen.

Sandsmark tror også at de vil få dokumentert at der er et mangfold ved kristne friskoler.

– Vi regner med at undersøkelsen vil vise at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder elevenes livssynsbakgrunn, og vier er spent på hva vi konkret finner.

Ifølge henne skal resultatene etter planen presenteres utpå høsten, blant annet på KFFs skolelederkonferanse i oktober.

Les mer om kristne friskoler i temaseksjonen i Sambåndet denne uka