Tag Archive for: kvs-bygland

Gode tilbakemeldinger til KVS-Bygland

/0 Kommentarer/i /av

Staben ved KVS-Bygland har fått gode tilbakemeldinger for måten de tok vare på elevene etter knivstikkingen før jul.

Undervisningen ved den indremisjonseide videregående skolen KVS-Bygland startet opp igjen tirsdag 3. januar etter juleferie. Som kjent ble det en dramatisk avslutning på første halvdel av skoleåret. På skolens internat om morgenen 12. desember ble en 17-årig jente stukket med kniv av en jevnaldrende gutt. Begge var elever ved skolen. Samme formiddag ble det opplyst at jenta ikke ble livstruende skadet. 

Fortsatt fengslet

Gutten erkjente ugjerningen og ble dagen etter varetektsfengslet, siktet for drapsforsøk. Sjef for felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar, opplyser til sambåndet.no at siktelsen er uendret, og at vareteksfengslingen foreløpig er forlenget fram til 10. januar.

– Det er sannsynlig at den vil bli forlenget ytterligere, sier Skaar.

Tilbake på skolen

Rektor Steffen Røykenes opplyser at jenta som ble skadet, er på plass igjen på skolen ved oppstart etter ferien.

– Hun ble utskrevet fra sykehuset fredag 16. desember. Jeg fikk da opplyst at hun ikke ville få varige fysiske mén, sier Røykenes.

Gode ord

Rektoren kan fortelle at skolen har fått gode tilbakemeldinger på hvordan staben taklet situasjonen i resten av den uka knivstikkingen skjedde, og i tiden fram mot feriestart 21. desember.

– Vi har fått sms-er og blomster fra foreldre. Foreldrene som har meldt tilbake, har gitt uttrykk for at de er glade for at vi tar godt vare på elevene, sier Røykenes.

Rektor bekrefter at skolen har en beredskapsplan som har vært til hjelp. I perioden fram mot ferien ble det satt inn ekstra folk fra staben på kveldstid.

– I tillegg kom forkynner Tor Ingvald Lauvrak den første helgen. Også en del ungdommer fra bedehusmiljøet i Byglandsfjord og Evje var her, forteller rektor.

Julefesten tirsdagen før avreise gikk som planlagt og ble godt mottatt av elevene.

– Innsatsen fra Bygland kommune var også veldig bra. Kriseteamet møtte fram på skolen bare et par timer etter at knvistikkingen hadde skjedd, og de snakket med elever og ansatte, sier rektor.

Kan bli utvist

Hva som skjer med skoleplassen til eleven som har erkjent knivstikkingen, er det opp til Aust-Agder fylkeskommunen å avgjøre. Det bekrefter utdanningssjef Bernt Skutlaberg i fylkeskommunen.

– Vanlig prosedyre i slike saker er at vi tar en samtale med den det gjelder og trolig også med rektor. Så må vi få allle aktuelle papirer i saken. Deretter er det fylkesrådmannen, ved meg som utdanningssjef, som tar beslutningen om hvorvidt en elev skal utvises fra skolen, sier Skutlaberg til sambåndet.no.

Den aktuelle eleven har anledning til å klage på et eventuelt utvisningsvedtak.  

Gode søkertall sikrer drift

/0 Kommentarer/i /av

Både KVS-Lyngdal og KVS-Bygland melder om gode tall for førsteprioritetssøkere til neste skoleår.

– Det er utrolig gledelig for både ansatte og elever at tallene har snudd etter noen magre år. Men det er ikke garantert at alle som har fått skoleplass, takker ja, sier inspektør Tor Inge Askeland ved KVS-Bygland til sambåndet.no.

Skolen har kapasitet til 125 elever og har sendt ut tilbud om skoleplass til 110 elever. Av disse var det 80-90 elever som hadde KVS-Bygland som førsteprioritet. Det er cirka 20 søkere til idrettsfag.

Ny rekord

– Hva betyr disse tallene for dere?

– Det betyr at vi kan drive videre. Hvis vi hadde fortsatt nedgangstrenden, hadde det vært vanskelig å fortsette driften.

På KVS-Lyngdal kan de også vise til gode søkertall.

– Vi har kapasitet til 330 elever, og det er cirka 490 elever som har søkt oss som førsteprioritet. Det er litt flere enn i fjor, som var rekord. Så vi har ny rekord i år. Vi er godt fornøyd, opplyser rektor Ståle Andersen.

God sirkel

 – Hvordan forklarer du tallene?

– Vi er i en god sirkel og har fått nye fasiliteter. Så jobber vi med rekrutteringen, svarer Andersen.

Tallene betyr at KVS-Lyngdal får fullt belegg til høsten. Ifølge Andersen er dette første året med fullt belegg på grunn av søkningen til Vg1 og Vg2 på studiespesialisering.

Høsten 2015 begynte KVS-Bygland med Vg1 Idrett. Tor Inge Askeland regner med at skolen vil få en makskapasitet på 165 elever når den får fullt utbygd tilbud på Idrett. ‘

Momskompensasjon

– Hvis dette fortsetter, må vi bygge et nytt internat. Det blir spennende med tanke på saken om momskompensasjonen, sier han.

For tiden har KVS-Bygland plass til 90 elever på internatet. Med en makskapasitet på 165 elever, anslår inspektøren at skolen vil ha behov for en internatkapasitet på rundt 140 elever.

– Vi har fått utsatt klagefrist på kravet om å tilbakebetale momskompensasjon. Nå håper vi at vedtaket blir omgjort, så vi kan beholde momskompensasjonen. Vi er avhengig av det for å drifte skolen videre, ellers blir det vanskelig, slår Tor Inge Askeland fast.

KVS-Bygland søker idrettselever

/0 Kommentarer/i /av

KVS-Bygland håper å kunne starte opp en ny idrettslinje til høsten. Godkjenningen er klar, det er antall elever det står på.

– Vi satser på oppstart til høsten. Jeg ser lyst på det og er veldig positiv til at vi kan få det til. Vi ligger bedre an med tanke på søkertall, og har flere søkere enn i fjor, sier markedsføringsansvarlig Jon Gunnar Kjetså til sambåndet.no.

Miljøarbeidere og elever
En annen grunn til at han er optimistisk med tanke på oppstart av den nye linjen, er skolens to miljøarbeidere og elevene.

– Våre to miljøarbeidere har gjort en kjempejobb med skolebesøk for å rekruttere elever, og elevene er gode ambassadører for skolen.

KVS-Bygland har tilbud om byggfag og naturfag og fikk godkjenning til å starte opp en ny idrettslinje høsten 2015. Men på grunn av få søkere er ikke skolen kommet i gang med den nye linjen.

Naturen – en nøkkel
– Vi er veldig god på byggfag og naturbruk. Naturen er nøkkelen – det vi finner igjen både i byggfag og naturbruk. Det som er unikt med KVS-Bygland, er at vi har 40 000 mål utmark som elevene kan disponere til jakt, fiske og friluftsliv. Det er en veldig viktig bit av skolen. Bruk av naturen i idrett vil være viktig på idrettslinjen når den starter opp. Vi vil vektlegge friluftsliv og uteaktiviteter, forteller Kjetså og kommer med et eksempel på hvor sentral naturen er for skolen:

– Skolen eier tre hytter. En gjeng elever som reiste på tur sist helg, overnattet i en av de tre hyttene fra søndag til mandag og kom tilbake til frokost før skolen begynte.

– Hvorfor vil dere starte idrettslinje?

– Det er fordi vi må tenke nytt for å utvikle skolen og tilbudet og for å få flere elever, sier Jon Gunnar Kjetså.

Bygger for misjonen

/0 Kommentarer/i /av

På KVS-Bygland får elevene på byggfag være med og bygge opp et kristent leirsted i Latvia.

– Prosjektet går ut å bygge opp et kristent leirsted i byen Daugavpils i Latvia (se kart). Det er en lokal menighet der nede som driver leirstedet Latgales Dzintars. De har en visjon om å hjelpe rusmisbrukere og deres familier. Det er et stort prosjekt, forteller husfar Espen Ripegutu på KVS-Bygland.

Godt arbeid
På leirstedet Latgales Dzintars får tidligere rusmisbrukere arbeid og soveplass, og hver sommer får barn fra alkoholiserte hjem noen avslappende uker på leir. Ifølge Ripegutu samlet Latgales Dzintars i fjor over tusen barn på leir.

– Der får de omsorg, trygghet, mat, og de får høre om Jesus. Menigheten der nede gjør et godt arbeid blant rusmisbrukere og deres familier.

Misjonsprosjekt
– Hvorfor har dere valgt å støtte dette prosjektet?

– Det var egentlig før min tid. Skolen lette etter et prosjekt den kunne støtte, og undersøkte forskjellig prosjekter. Det begynte med at Jan Helge Vigsnes som driver en stiftelse som støtter dette arbeidet, fikk pastoren, Nicolai, på besøk til Norge. Han kom til oss og fortalte om prosjektet. Etter det besøket fikk vi lyst til å støtte prosjektet, og vi begynte å snakke om vi kunne bidra. Hvert år har vi det som vårt misjonsprosjekt, sier Ripegutu.

Hutdyper hvordan de konkret bidrar:

– Elevene på byggfag bygger hytter i moduler. Så langt har de bygd ti hytter på 18 m² og to hytter på 60 m². Elevene bygger hyttene i praksisen. Hyttene blir så demontert og fraktet til Latvia. Hver vår reiser vi dit med elevene på VG1 og setter opp hyttene.

Positivt for elevene
– Hvordan har prosjektet blitt mottatt av elevene?
– Det har vært veldig positivt for elevene når de har vært der nede. De brenner virkelig for prosjektet. To tidligere elever ga i fjor 10 000 kroner hver til prosjektet. I fjor besøkte vi en familie der ovnen hadde kollapset. Det var tolv barn i familien, og foreldrene var tidligere rusmisbrukere. Elevene var raske til å ville gjøre noe. Da vi kom hjem til Norge, arrangerte de misjonsløp for å samle inn penger til ny ovn, forteller Ripegutu.

Årets tur til Latvia for VG1-elevene går av stabelen den 2. mai. Personer fra indre Agder har vært med på å samle inn penger til materialene til hytta i år. I tillegg blir det basar på KVS-Bygland den 18. februar til inntekt for prosjektet.

Elevene gjør skolen kjent

/0 Kommentarer/i /av

KVS-Bygland bruker blant annet utdanningsmesser, skolebesøk og miljøarbeidere for å rekruttere elever.

− Vi bruker utdanningsmessene i Kristiansand og Stavanger. Der stiller vi med stand og elever. Elevene har en viktig rolle i innfallsvinkelen mot ungdommer. Det kommer elever fra 10. klasse og oppover på messene. Vi møter veldig mange ungdommer, forteller rådgiver Steffen Røykenes ved KVS-Bygland til sambåndet.no.

Ifølge rådgiveren er det cirka 7000 innom på utdanningsmessa i Kristiansand på de to dagene den avholdes i januar, og på messa i Stavanger er det cirka 9000 innom. Den 25.−26. november, samtidig med messa i Stavanger, vil Røykenes delta på messe i Knarvik i Nordhordland.

− Jeg er spent på den messen. Det er en yrkes- og utdanningsmesse der det er både bedrifter og skoler som utstillere, og besøkende kommer fra Åsane i sør til Gulen i nord, sier Røykenes.

For å bli kjent
− Hvorfor deltar dere på messer?

− Den største verdien for oss ligger i at vi gjør oss kjent blant ungdom. Vi er der først og fremst for å vise ansikt. Målet er å rekruttere elever og få så høy søkermasse som mulig. Jo større søkermasse, jo flere å velge mellom.

KVS Bygland trenger flere elever. I forbindelse med at skolen søker om Naturbruk tredje året har rektor Tor Inge Askeland tidligere opplyst til sambåndet.no at skolen for tiden har 46 elever, men trenger minst 60 elever for å gå i økonomisk balanse. Ifølge Røykenes er ikke utdanningsmesser det viktigste stedet for å rekruttere elever.

− Det er ikke der vi henter flest elever. Det er mer for å være til stede, enn å kapre elever. Hovedvekten av våre elever kaprer vi på andre måter, som skolebesøk, sommerstevner og via tidligere elever. Vi har også rekruttert elever på messer, men vi får flere søkere etter skolebesøk, forteller Røykenes.

Miljøarbeidere
Skolens miljøarbeidere er også viktige i rekrutteringsarbeidet.

− Vi bruker miljøarbeidere på messene. Hovedfunksjonen deres er på skolen, på fritiden. Elever som går og har gått hos oss, skal ha noe positivt å fortelle. Det er viktig at elevene får en positiv opplevelse, og at det er forskjellige aktiviteter på kveldstid, sier Røykenes.

− Hva er deres erfaring med miljøarbeider?

− Den er veldig bra. Vi er veldig heldig som har miljøarbeidere. De gjør en utrolig flott jobb. Vi har hatt perioder hvor vi var uten miljøarbeidere, og vi merker godt forskjellen når de ikke er der. Det er et aktivt miljø på skolen med mange aktiviteter, og det skjer ting hele tiden, for eksempel i gymsalen. Det er en økning i bibelgrupper og i deltakelse på tirsdagsmøtene, et frivillig møte på kvelden, forteller rådgiver Steffen Røykenes.

Ikke asylmottak på KVS-Bygland

/0 Kommentarer/i /av

Det er ikke lenger aktuelt med asylmottak i et av internatbyggene på KVS-Bygland.

Avisen Dagen skrev tirsdag denne uka at den ImF-eide kristne videregående skolen KVS-Bygland i Setesdal står på en liste hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som mulig asylmottak.

p-tor-inge-askeland-foto-mentorpartner as– Det er riktig at det var en slik kontakt i sommer, men det er ikke lenger aktuelt, sier rektor Tor Inge Askeland (bildet) til sambåndet.no.

Internat

Den kristne vidergående skolen har tre internatbygg med 20 rom i hvert. I juni var det bare 38 elever som hadde tatt imot plass for skoleåret 2015/16, og et helt internat kunne ha blitt stående tomt.

– I samråd med styret for skolen tok jeg da kontakt med kommunen for å sondere mulighetene og få informasjon om hva som eventuelt måtte til for å kunne bruke et internat som asylmottak. Men vi gikk ikke videre med det, sier Askeland.

Ifølge Dagen er den nevnte listen hos UDI og DSB basert på «innspill fra kommunene» til myndighetene i Oslo.

Flere elever

– Fram mot skolestart økte elevtallet vårt til 47, og dermed er alle internatbyggene i bruk. Det vil si vi bruker to og et halv internat. De siste ti rommene er imidlertid under oppussing som del av undervisningen på Byggfag, så vi har ikke lenger noen ledige rom, understreker Askeland.

Som kjent inngår nå UDI en rekke avtaler om midlertidig overnatting for asylsøkere i forbindelse med den store tilstrømningen av flyktninger og migranter. Rektoren opplyser at KVS-Bygland aldri har vært inne i diskusjonen om slike akuttplasser.

Leier i hallen

– Bygland mottak er allerede etablert som ordinært asylmottak i Bygland, og de leier plass i hallen vår. Så lenge det er kapasitet i hallen, er de selvsagt hjerteligt velkommen til å fortsette med det, sier rektor Tor Inge Askeland.

KVS Bygland søker om tredje år

/0 Kommentarer/i /av

Et tredje år naturforvaltning og rekruttering av flere elever er hovedpunktene i strategiplanen KVS Bygland 2016-2019.

− Vi vil satse på å videreutvikle Naturbruk. Vi går i gang med å søke Utdanningsdirektoratet om å registrere Naturbruk tredje året. Fristen for å søke er 1. februar. Nå jobber vi opp mot politikere, både i kommunen og i fylket. Fylkestinget er høringsinstans. Vi vil bruke høsten til å få ferdig søknaden, forteller rektor Tor Inge Askeland ved KVS Bygland til sambåndet.no.

Han bekrefter at det er en del arbeid som må legges ned i en slik søknad.
− Men vi har støtte fra Kristne Friskolers Forbund (KFF), påpeker han.

− Når tror du at et tredje år på Naturbruk er på plass?

− Jeg tror ikke at det går så fort. For oss er det avgjørende å få det på plass høsten 2017, svarer Askeland.

Ett år  med saksbehandling

Siden september har skolen jobbet med søknaden som en del av «KVS-Bygland 2016-2019». Søknadsfristen er februar 2016, og ifølge generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF er det ett års saksbehandlingstid. Det er Utdanningsdirektoratet som fatter vedtak i saken.

− Vi har hatt flere runder med samtaler, blant annet innledende samtaler med KFF. Videre blir det behov for å rekruttere flere elever, og et tredje år krever mer med tanke på  undervisningskompetanse, sier Askeland.

Naturlig utvidelse
− Vi er positive til at våre medlemmer utvider studietilbudet. Når de har et kurstilbud, er det bra at de har et helhetlig program, slik at de kan tilby elevene et treårig løp. Vi tror det er klokt og fornuftig tenkt av skolen. Det er naturlig at de bygger ut tilbudet med et tredje år, sier Sundby og fremholder samtidig at KFF ikke har noen annen rolle enn å være rådgiver for sine medlemmer.

− Denne type utvidelse skal fylkeskommunen uttale seg om. Det blir spennende å se hva fylkespolitikerne vil si. Det er en fordel med en positiv uttalelse fra dem, fortsetter Sundby.

Leder i Udannings- og helsekomiteen i Aust-Agder fylkesting, Tone Helene Strat, opplyser til sambåndet.no at fylkestinget ikke har fått saken på bordet ennå.

Høy trivsel
Ved skolestart i høst hadde KVS Bygland 42 elever, men nå har skolen 46 elever.

− Det er en positiv økning, men vi trenger flere elever. Vi trenger minst 60 elever. Jeg tror vi hadde fått flere elever på første året på Naturbruk hvis vi hadde hatt et tredje år. Elever som vil fortsette med Naturbruk tredjeåret, må gå på en annen skole, som KVS Lyngdal.

− Hva gjør dere for å rekruttere flere elever?

− Vi fokuserer først og fremst på å skape et godt miljø på skolen, ikke bare i skoletiden, men også i fritiden. Vi har satset på aktiv fritid og har flinke miljøarbeidere som drar i gang mange forskjellige aktiviteter. Tilbakemeldingen fra studentene viser at det er høy trivsel på skolen, forteller Askeland.

Informasjonsarbeid
Aktivt informasjonsarbeid på forskjellige sommerstevner som Krik-arrangementer, Ung Landsmøte og Skjærgårdsgospel er ifølge Askeland også en viktig del av skolens rekrutteringsarbeid.

− Vi har også skolebesøk på forskjellige ungdomsskoler i høstsemesteret og besøker kristne skoler i Hordaland og Rogaland og treffer flere potensielle elever der. Videre inviterer vi elever på besøk. I løpet av et år har vi 10-15 elever som kommer på besøk. Så har vi naturbruksdag for 10. klasse, sier rektor Tor Inge Askeland ved KVS Bygland.

Campere løper for Bygland

/0 Kommentarer/i /av

Selv om skolene har ferie, så er det denne uken fullt program og fullt av folk på KVS Bygland

− Camp-en så langt har vært veldig bra. Vi har aldri hatt så mange deltakere før, og på kveldsmøtene er det nesten helt fullt i møtesalen, forteller leirleder Olav Nilsen på Bibel- og naturcamp på KVS Bygland.

Det er over 80 registrerte deltakere på camp-en. Aldersmessig er det rundt 50 voksne og i overkant av 30 barn og ungdommer blant deltakerne.

− Det er i vår skala veldig bra, sier Nilsen fornøyd.

Variert program
Turer, bading, fisking og utflukter er en viktig del av Bibel- og naturcamp. Lørdag går turen med Setesdalsbanen fra Grovane til Røyknes. Barna og ungdommene har sine egne samlinger, mens Aud Karin Kjølvik Ringvoll har bibeltimer om formiddagen. På kvelden er det Ingebrigt Sørfonn som er taler.

− I morgen kveld vil han ta oss med til Stortinget, der han har sittet i tre perioder. Overskriften den kvelden blir «Liv, latter og lange dagar på Løvebakken», forteller Nilsen.

Kultur, sang og musikk hører også med i programmet.

− Tirsdag hadde vi Aage Samuelsen-kveld med fulle hus! Jostein Janøy med venner ledet oss gjennom en kveld med masse flott sang, og Jostein fortalte fra Aages liv, delte gode historier og hentet ikke minst fram fra alle de åndelige skattene Aage har etterlatt seg, forteller Nilsen.

Misjonsløp
I dag, torsdag, arrangeres det også misjonsløp.

− Vi skal samle inn penger til oppussing av internatet på skolen. Det er noe helt nytt som vi kom på i år, opplyser Nilsen.

I det dette skrives, viser foreløpig resultat fra løpet at det er kommet inn godt over 100 000 kroner. Flere deltakere har skaffet 1500 kroner og 2000 kroner, og en deltaker har skaffet 5000 kroner i sponsormidler.

− Noe spesielt som du vil trekke frem med årets camp?

− Det jeg spesielt vil trekke fram, er den åpenheten som preger både bibeltimene og
kveldsmøtene. Både barn, ungdom og voksne er sammen på kveldsmøtene, og det virker som om budskapet når inn til alle. Det er godt å kjenne. I tillegg går det igjen fra alle de som er nye, at de føler seg utrolig godt tatt imot og inkludert her. Mange av dem har allerede sagt at de kommer igjen, sier Olav Nilsen.

Populære folkehøgskoler

/0 Kommentarer/i /av

Flere folkehøgskoler har ventelister på enkelte linjer, og mange elever søker på flere folkehøgskoler.

En kartlegging av søkertall, elevtall og økonomi viser at de fleste folkehøgskolene går godt.

Borgund Folkehøgskole har utvidet kapasiteten for å kunne ta imot flere elever. Skolen hadde 390 søkere og har plass til 110 elever, men har tatt opp 114 elever. Ved Nordhordland Folkehøgskole har de tatt opp 170 elever i år og de hadde 600 søkere. Folkehøgskolen Sørlandet har tatt inn 132 elever og således sprengt internatkapasiteten. Skolen hadde 517 søkere, som er rekord. Også Molde Folkehøgskole har fullt belegg. I fjor hadde skolen 120 elever. I år var det 406 søkere og 124 av disse har begynt på skolen.

Flotte tall
– Vi driver og tilpasser bygninger og kontorer for å kunne ta imot de ekstra elevene. Linjene med reiser til Australia og USA er mest populære, forteller rektor Sven Wågen Sæther ved Borgund folkehøgskole.

Rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole kan også vise til fullt elevtall i mange år.

− Det er mange som søker på flere folkehøgskoler. De mest populære linjene hos oss er reiselinjene, sier Wiig Andersen.

Han tror mange av de som ikke fikk plass ved Nordhordland Folkehøgskole ender opp på andre på andre folkehøgskoler.

− Vi bare gleder oss over de flotte tallene. Jeg har inntrykk av at mange søker på flere folkehøgskoler. Heldigvis for oss er det mange som har valgt oss, sier en fornøyd økonomileder Åse Orten ved Molde Folkehøgskole.

Idrett/Australialinjen er mest populær. De ti årene Orten har vært ansatt på skolen, har hun registrert en stigende kurve.

God økonomi
Også økonomi- og administrasjonsleder Ingolf Harkestad ved Folkehøgskolen Sørlandet, er veldig fornøyd med elevtallet.

− Vi får tilskudd per elev og elevene betaler for å bo her. Så vi har god økonomi. Det gjør det mulig for oss å ha kontinuerlig vedlikehold og renovering av bygningene, sier Harkestad.

Skolen har venteliste på de mest populære linjene, Datamedia, Globalt Fokus og Helse og Velvære. Venteliste har det også vært på Molde folkehøgskole.

Nedgang
I motsetning til de andre folkehøgskolene har Høgtun folkehøgskole en nedgang i elevtallet. I år er det 74 elever som har begynt på skolen, mens det i fjor var 91 elever som startet. Da var det nesten fullt. Assisterende rektor Einar Hals nevner to årsaker til nedgangen.

− I år har vi gjort noen større endringer. Vi opprettet en ny linje, en futsallinje (innendørs fotball), men fikk nesten ikke søkere og fikk ikke startet opp. I tillegg ble det heller ikke noe av internasjonal linje på grunn av sviktende søkning og at man ikke fikk visum. Der mistet vi 13 elver.

Idrettslinjer som Pudder Japan H2O og MaxPuls, er de mest populære linjene ved skolen.

− Halvårsregnskapet viser også et overskudd så langt i år, men på grunn av nedgang i elevtallet, vil det antagelig bli mindre overskudd i år. På grunn av ledig kapasitet tenker vi oss to halvårslinjer etter nyttår, en i idrett og en i friluftsliv, sier Hals.

Les også: Sekulær ungdom styrkes på kristne folkehøgskoler

Strever med økonomien

/0 Kommentarer/i /av

Flere av skolene ImF eier, har nedgang i elevtallet, som igjen vil si mindre i statstilskudd og strammere økonomi.

Friskolenes økonomi er avhengig av elevtallet, siden de får statstilskudd per elev. En ringerunde til skolene som ImF eier, viser at flere av skolene sliter med å gå i balanse. Situasjonen er kritisk for KVS Bygland. Det var 100 søkere til skolen, og 51 av disse har tatt imot skoleplass. Skolen har plass til 80 elever. I fjor var det 120 søkere og 69 som tok imot skoleplass.

En skole som sliter.
− Elevantallet betyr veldig mye for økonomien, for vi får jo mer i statstilskudd med flere elever. Økonomisk er det svært vanskelig. På sikt kan vi ikke drive så lenge med så få elever. Vi må få opp elevtallet for å drive godt, forteller rektor Tor Inge Askeland.

Foreløpig er ikke nedleggelse noe tema.

− Vi som jobber her, er innstilt på å drive videre fremover. Elevene vi har, fungerer godt. Det er et godt skolemiljø, og vi hadde en kjempegod skolestart. Vi mener vi har et bra tilbud, sier Askeland.

− Hvor mange elever må dere ha for å gå i balanse?

− Vi har budsjettert med at vi må ha 60 elever for å gå i balanse.

For KVS Lyngdal ser det bedre ut. Rektor Ståle Andersen har tatt imot 305 elever dette skoleåret, som vil si at det er omtrent fullt. Det var til sammen 600 søkere til skolen, og av disse hadde 415 KVS Lyngdal som førstevalg.

− Økonomisk ser det greit ut. Vi har tatt inn flere elever enn i fjor, og det betyr mer i tilskudd. Men vi holder på med utbygging. Der er det usikkert om vi klarer å holde budsjettene. Så er jeg spent på om regjeringen vil komme med kapitaltilskudd, sier Andersen.

Nedgang.
Både Møre barne- og ungdomsskole og Danielsen ungdomsskole Haugesund har opplevd nedgang i elevtallet i år. Møre barne- og ungdomsskole har i år 86 elever mens den har plass til 100. Tidligere har det vært 100 som har takket ja. Ifølge rektor Knut Einar Tokheim har klassene på ungdomstrinnet færre elever enn normalt. I høst er det 15-20 elever på ungdomstrinnet, mens det har vært opp imot 25 elever.

− Vi går i balanse, men vi har budsjettert med 100 elever. Nå har vi færre elever og færre tilsatte, sier Tokheim.

Danielsen Ungdomsskole Haugesund hadde 79 elever i fjor. I år er det 75 elever som har tatt imot skoleplass der. Erfaringsmessig tror inspektør Gunnstein Koch at det fremdeles kan bli noen flereelever.

− Færre elever betyr at det blir mindre inntekter også. Samtidig har vi lavere kostnader nå som vi er kommet over startfasen. Derfor vil det økonomiske resultatet bli bedre i år, sier Koch.

I oppstartsfasen.
Molde Friskole utvidet i fjor til også å ha barnetrinnet. Den har i år 54 elever, som også var søkertallet, fordelt på 1.-10. klasse. Skolen har plass til 60 elever.

− Vi får penger fra tilskuddsordningen og skolepengebetalingen. Økonomisk er det ikke kritisk, sier vikarierende rektor Synnøve Risan. Hun kan ikke oppgi noe tall for hvor mange elever skolen må ha for å gå i balanse, men det har vært budsjettert med at skolen klarer å drive med 60 elever.

Laila Eidsheim er rektor ved en skole som fortsatt er i oppstartsfasen, Danielsen Ungdomsskole Frekhaug. Skolen går inn i sitt tredje år. Dette skoleåret begynte det 132 elever, og det er 18 ledige plasser.

− Vi får mindre i tilskudd siden vi ikke har full skole, men vi klarer å fortsette. Stadig får vi telefon fra folk som ringer for å høre om vi har ledig plass. Så det kan hende vi får inn flere elever utover høsten.

Mange investeringer.
Danielsen Ungdomsskole Osterøy viser motsatt tendens. Der er det ventelister for 8. og 9. klasse, mens det er noen ledige plasser i 10. klasse. Økonomien er veldig bra.

− Vi har hatt fullt hvert år. Vi har bare eksistert i tre år. Det var dyrt å komme i gang, men nå er vi i balanse, sier rektor Jostein Fossmark.

Skolen har totalt 84 elever og plass til 90. I år er det flere elver i 10. klasse enn i fjor.

− Vi har planer om utbygging, men ikke utvidelse av elevtallet. Den store utgiften vår er drift og bygg, sier Fossmark.

Danielsen Ungdomsskole Karmøy startet opp i fjor med to 8. klasser med til sammen 54 elever. I år har skolen utvidet med to nye klasser. Det er 62 elever i 8. klasse og 50 elever i 9. klasse. I 8. klasse er det venteliste, mens det i 9. klasse er ledig kapasitet. Der kan man ta opp 60 elever.

− Det har vært en kjempestart. Vi er takknemlige for den gode responsen og elevtilgangen som vi har fått. Å starte opp en ungdomsskole medfører mange investeringer, og fulle klasser vil være viktig fremover for økonomien, forteller rektor Jostein Skartveit.

KVS-Bygland taper millioner på lavt elevtall

/0 Kommentarer/i /av

- Et brutalt fall i elevmassen fører til et uvanlig år, sier skoleinspektør Odd Ivar Aasen.

KVS-Bygland pleier å ligge stabilt på mellom 70 og 80 elever, men i år ble det brudd i den trenden. Syv elever møtte ikke opp til skolestart, dermed startet skolen opp med bare 64 elever. Dette fører til et økonomisk dårlig år for skolen, som allerede har måttet kutte i antall stillinger, og det gir skolen et inntektstap på nesten to millioner kroner, ifølge Aasen:

– Hver elev gir oss en statsstøtte på mellom 120 000 og 150 000 kroner, i tillegg kommer inntektstap fra internatutleie. Dette blir mellom 1,5 og 2 millioner kroner som vi ikke får til skoledrift i år.

Ifølge Aasen er det vanlig at skolen enten vinner eller taper to-tre elever hvert år rundt skolestart. Dette fordi KVS-Bygland starter elevinntaket i mai mens de offentlige skolene ikke åpner inntaket før i midten av juli. Aasen mener dette fører til at enkelte elever heller vil gå for det offentlige tilbudet enn det tilbudet KVS-Bygland kan tilby. Noen elever slutter også på KVS-Bygland hvis de får plass på den offentlige skolen etter å ha stått på venteliste i noen uker.

Elevflukt
De syv elevene som ikke møtte opp til skolestart, kom på toppen av allerede lave søkertall. De mørke tallene ble kjent for skolens ledelse allerede i mars, og arbeidet startet da med å løse de økonomiske problemene. I alt har mellom 2,5 og 3 årsverk blitt kuttet siden den tid. Skolen valgte å løse det ved frivillige permisjoner, ved at folk sa seg opp og ved å slå sammen elevklasser.

– Vi har som et mål å komme opp på rundt 90 elever og da ønsker vi å beholde de ansatte som allerede er her i dag, sier rektor Tor Inge Askeland og fortsetter:

– Vi er klar over at hvis vi ikke hadde funnet frivillige løsninger, så måtte vi gått til oppsigelser. Heldigvis var ikke dette nødvendig denne gangen.

Elevtallet har i løpet av de første ukene av skoleåret økt, fordi to nye elever har søkt på skolen og kommet inn. Aasen kan fortelle at skolen har en utadvendt markedsføringsplan og jobber hardt for å kunne gi et fristende tilbud til dagens elever:

– Elevene trives godt, og vi har erfart at skal en trekke nye elever, så er det viktig å kunne være en god skole. Et godt inntrykk av skolen fører til flere elever, og dette jobber vi for å kunne tilby elevene våre.

Skolen er i dag godkjent for mellom 140 og 160 elever, men har kun 85 internatplasser. Skolen kan ta imot opp mot 90 elever i dag.

 

LES OGSÅ:
Bildøy taper også store summer på elever som ikke møter
Rekordstart i Molde