Tag Archive for: kvs-bygland

HEIAGJENG: – Dere har en heiagjeng på fylket også, sa varaordfører for KrF i Agder fylkeskommune, Bjørn Ropstad, under markeringen av 20-årsjubileet til KVS Bygland. FOTO: PETTER OLSEN 

«Nei» ble til «ja» for KVS Bygland

Mot administrasjonens vilje stiller Agder fylkeskommune seg positiv til søknaden fra KVS Bygland om å få omdisponere 35 elevplasser fra idrettsfag til naturbruk og påbygg fra høsten 2023.

Vedtaket ble gjort med seks mot tre stemmer i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 27. september. Det var representantene fra Høyre, KrF, Frp og Sp samt Lill May Vestly – tidligere Partiet de kristne (PDK), nå uavhengig – som sikret flertallet. Forslaget ble satt fram av utvalgsleder Rune André Sørtveit Frustøl (KrF), som for øvrig også var til stede under markeringen av KVS Byglands 20-årsjubileum nylig. Aps to og SVs ene representant stemte imot. 

– Vedtaket gjør veien videre litt lettere, sier en glad rektor ved ImF-eide KVS Bygland, Steffen Røykenes, til Sambåndet.  

Vedtaket fra Agder er å anse som en høringsuttalelse. Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som skal ta den endelige avgjørelsen, og de må de gjøre innen 1. februar neste år.  

– Med Støre-regjeringen skal jo kommunenes holdning veie tyngre enn tidligere, og nå har Agder fylkeskommune talt, påpeker Røykenes. 

Påbygg

KVS Bygland har godkjenning for 65 elevplasser på idrettsfag som er satt på vent. Videre har skolen 45 plasser innen naturbruk fordelt på VG1, VG2 og VG3 (fra 2016) og 60 plasser innen bygg og anleggsteknikk.  

– Vi ser at vi nå kan være nødt til å avvise elever på grunn av lag kapasitet på enkelte linjer, skriver Røykenes i søknaden til Udir. 

Rektor viser også til at elever på bygglinjen ikke har den samme muligheten som på naturbruk, til å gjennomføre hele skoleløpet fram til studiekompetanse på KVS Bygland.  

– Vi har årlig flere elever som er frustrerte over at de ikke kan gå ferdig VG3 her hos oss, skriver Røykenes.

LETTERE: – Vedtaket gjør veien videre litt lettere, sier en glad rektor ved ImF-eide KVS Bygland, Steffen Røykenes. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ressurser

Det Agder fylkeskommune nå har stilt seg positiv til, er at KVS Bygland får omgjort 20 elevplasser på idrettsfag til utvidelse av naturbruk (totalt 65 plasser) og ytterligere 15 plasser fra idrettsfag til opprettelse av VG3 påbygging til generell studiekompetanse. Dersom vedtaket fra Udir blir positivt, vil skolen ha disse nye elevplassene tilgjengelige når søkningen til skoleåret 2022/23 starter. 

– Dette vil gjøre at vi kan utnytte ressursene på naturbruk bedre ved at det blir bedre klassefordeling. Vi har i all hovedsak de personalressursene vi trenger til den omdisponeringen av elevplasser som vi søker om, påpeker Røykenes 

Dersom skolen får innvilget – og klarer å fylle – de omdisponerte elevplassene, vil det dermed også ha en økonomisk gevinst. Med 50 elever på bygg og anleggsteknikk, 60 på naturbruk og 15 på påbygg, vil totalt statstilskudd utgjøre 18,5 millioner kroner i året, ifølge en tabell som er vedlagt søknaden. 

Innstilling

Fylkeskommunedirektøren i Agder innstilte overfor politikerne på å si nei til søknaden. Saksbehandleren argumenterer med at omdisponeringen kan føre til at tilbud om naturbruk og påbygg i offentlig skole i Setesdal kan bli truet av nedleggelse, og at det kan bli vanskeligere å få alle elevene ut i lære. 

– Alle våre elever har fått læreplass, repliserer Steffen Røykenes. 

Internatkapasiteten kan imidlertid bli en utfordring. Med 77 elever denne høsten har skolen ett rom ledig på internatet. Dersom alle elevene bor på dobbeltrom, kan det frigjøres sju plasser.  

– Om internatkapasiteten blir sprengt, kan modulbygg bli aktuelt, sier rektor Steffen Røykens ved KVS Bygland.

STRØMUTGIFTER: Nå kan KVS Bygland søke om strømstøtte. Rektor Steffen Røykenes er spent på omfanget av støtten. FOTO: Petter Olsen

Internatskoler får likevel strømstøtte

Regjeringen har snudd og gir likevel strømhjelp til videregående skoler med internat. Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland er spent på omfanget av støtteordningen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum opplyser til vl.no (lenke krever innlogging) at regjeringen endrer en statlig støtteordning slik at videregående internatskoler blir inkludert i statlig straumstøtteordning.

– Alt i den saken betyr veldig mye. Det får veldige konsekvenser hvis det ikke kommer noe, og hvis det kommer noe, blir konsekvensene mindre. Vi er glade for at vi får ta del i støtteordningen, understreker rektor Steffen Røykenes ved den ImF-eide internatskolen KVS Bygland overfor sambåndet.no.

Rektoren tar et lite forbehold: – Så får vi se omfanget av støtten. Det er det som betyr noe. Men det er gledelig at regjeringen innser at det er noen som har problemer, og at de tar tak i utfordringen.

Nær firedobling
Konsekvensene illustrerer han med å vise til at skolen normalt har strømutgifter på cirka 650.000 kr årlig. Dette skoleåret ser strømutgiftene ut til å bli 2,4 millioner kroner – uten strømstøtte.

– Det er ingen som har budsjettert med en slik økning i strømutgiftene. For en skole av vår størrelse er det mye å dekke inn cirka 1,8 millioner kr. Heldigvis har vi flere elever i år. Vi berger oss litt på det, sier Røykenes.

Ikke lovpålagt
Friskolene får statsstøtte til selve skoledriften, 85 prosent, men ikke noe støtte til å drifte internatene. Elever på internatskoler må derfor betale for kost og losji og skolepenger.

Ifølge vl.no søkte noen friskoler tidligere og fikk strømstøtte inntil det kom en innskjerping fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Tilsynet forvalter ordningen til frivillige lag og organisasjoner som regjeringen opprettet med bakgrunn i de ekstraordinære strømprisene.

Selv om eierne av internatskolene er frivillige organisasjoner, har de ikke kunnet søke strømstøtte, fordi skoleinternater ikke en lovpålagt oppgave.

Forlenget frist
Til vl.no melder statsråd Vedum at endringen trer i kraft umiddelbart.

– Lotteri- og stiftelsestilsynet får melding fra Kulturdepartementet om at internatskolene skal med i ordningen. Og søknadsfristen som gjekk ut 7. september, blir forlenget, slik at skolene som også driver internat, skal få søke støtte allerede i høst, sier Vedum til vl.no.

ELEVTALL: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over "nesten-rekord" for KVS Bygland denne høsten. FOTO: PETTER OLSEN

God semester-åpning for KVS Bygland

På åpningsfesten på KVS Bygland søndag møtte det opp 77 elever. Det er 7 flere enn det skolen har budsjettert med.

– Vi har hatt 80 elever, men dette er en god nummer to. Det er vi særdeles fornøyd med, sier en glad rektor, Steffen Røykenes, ved KVS-Bygland til sambåndet.no om inntaket til skoleåret 2022-23.

På skolens åpningsfest søndag 14. august møtte alle de 77 elevene son skolen hadde forventning om. I fjor høst startet KVS Bygland med 60 elever, men i vår var de 57 elever.

Fullt
– Hvordan er dette elevtallet i forhold til det dere har budsjettert med?

– Vi budsjetterte med 70 elever. Med de økte inntektene på elevinntaket får vi dekket inn igjen noe av de økte utgiftene til strøm og mat. De sju ekstra elevene som er begynt, gir en økt inntekt på ca. 750 000,- for 2022, sier Røykenes.

Han opplyser om at de har plass til to gutter på Byggfag, ellers er internatet helt fullt med 68 elever. Fordelingen er 45 elever og fullt på naturbruk – med venteliste i tillegg – og 32 på byggfag.

HOVEDBYGG: Steffen Røykenes viser fram et av de nyoppussede rommene på det gamle internatet. FOTO: PETTER OLSEN

Internat
– For å huse alle elevene, har vi måttet ta i bruk det gamle internatbygget. Der har vi pusset opp rommene og bad, sier han.

Seks rom er klar, og to til skal klargjøres. På disse rommene skal det til sammen bo ni elever.

– Mye av tømrerarbeidet er gjort av husfar Espen Ripegutu, forteller Røykenes.

De to andre videregående skolene som ImF eier helt eller delvis, KVS Lyngdal og Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), har ennå ikke startet skoleåret. KVS Lyngdal har oppstart onsdag 17. august, mens Framnes har åpningshelg 20.–21. august.

OPTIMISTISK: - Hils hjem og si at vi er ved god mot og klar for 20 nye år, avsluttet rektor Steffen Røykenes festen som markerte KVS Byglands 20-årsjubileum. FOTO: PETTER OLSEN

Har bygd karakter på Bygland i 20 år

- De får bygge karakter, sa lærer Hans Olav Gurebo om hva som skjer med elevene som kommer til den ImF-eide skolen midt i Setesdal.

BYGLAND: Lørdag 13. august markerte KVS Bygland sine første 20 år på historisk grunn i Bygland sentrum. Og det var ikke bare karakterer i vanlig forstand han tenkte på, skogsbrukslæreren som ble intervjuet på scenen av inspektør Jon Gunnar Kjetså. Og det selv om Ole Magne Omdal trakk fram fra sin rektor-tid med start i i 2012, at også skoleresultatene var gode.

– Det gildeste er å se utviklingen faglig og personlig som de får gjennom året. Fra de kommer hit litt nervøse til de sitter her på en scene. Og at man kan være med og dele tro og ha et innspill i hverdagen, utdypet lærer Gurebo.

Og tredjeårselev Daniel kunne bekrefte fra sofasetet ved siden av: – KVS Bygland har forandret livet mitt. Det har vær helt fantastisk, med engasjerte lærere.

SAMTALE: Lærer Hans Olav Gurebo (til venstre) og tredjeårselev Daniel ble intervjuet av inspektør Jon Gunnar Kjetså. FOTO: PETTER OLSEN

De første skolebygningene der KVS Bygland holder hus, ble bygd rundt 1918, fikk vi høre. Da var det to skoleslag på tunet, en landbruksskole og en husmorskole. I 1964 var begge disse lagt ned og avløst av en praktisk skogsskole i regi av daværende Aust-Agder fylkeskommune. Den holdt på fram til 200o, hvoretter skolebygningene sto tomme i et par år. Da var det snakk om å etablere  eksempelvis asylmottak på eiendommen. Men slik skulle det ikke gå.

Berømt telefonsamtale

Leidulv Nesgård var på denne tiden rektor på misjonseide Lyngdal jordbruksskole (Nå KVS Lyngdal). I august 1999 mottak han telefonsamtalen som skulle bli begynnelsen på KVS Byglands historie. I den andre enden av fasttelefonlinja var fylkesordfører i Aust-Agder, Jon Fløistad: «Kan dykk overta Bygland skogsskule?, lød spørsmålet til en overrasket rektor.

REKTOR: Leidulv Nesgård fikk den berømte telefonsamtalen som startet historien til KVS Bygland. FOTO: PETTER OLSEN

Nesgård husker godt hva han svarte: «Tuller du med meg?» Men den avtroppende fylkesordføreren fra Sp mente alvor.

«Gudfeldig»

– Jeg tror det var «gudfeldig» at han ringte til misjonseide Lyngdal jordbruksskole. Han visste at Johan Martin Wisløff som generalsekretær for Indremisjonsselskapet, hadde startet Tomb jordbruksskole. Der sa forresten ikke grisen «nøff», men «wisløff», imiterte Nesgård – til stor munterhet fra salen. – Takk for at du ringte, Jon, hilste Leidulv Nesgård den tilstedeværende fødselshjelperen.

Forhandlingene kom i gang, der daværende styreleder i Lyngdal, Arnt Taksdal, var sentral. Ommund Tveit, som var rektor før tidligere nevnte Ole Magne Omdal, hadde for øvrig med seg hilsen fra Taksdal til festdeltakerne.

Bare tre stemte imot

Forhandlingene endte med at ImF skulle få overta skolebygningene fra Bygland kommune for den samme symbolske krona kommunen selv hadde betalt til fylket. 10.000 dekar eiendom fulgte med. Bygland kommune stilte også med tre millioner til internat, og det tilsvarende beløp kom fra Agder skogeierlag. På generalforsamlingen til Indremisjonsforbundet i 2001 var det kun tre stemmer imot å overta skolen på Bygland, resten stemte for.

– Og jeg var ikke en av de tre, avklarte generalsekretær i ImF, Erik Furnes, i sin hilsen til jubilanten.

– KVS Bygland er en nydelig blomst i den buketten av 25 skoler som ImF er hel- eller deleier av. Skolen har stått vårt hjerte nær i de utfordringer som har vært, sa Furnes.

KFF: Jorunn Hallaråker Heggelund gratulerte på vegne av Kristne friskolers forbund. FOTO: PETTER OLSEN

Menneskerettigheter

Karl Johan Hallaråker var generalsekretær i ImF da beslutningen ble tatt, og Leidulv Nesgård husket at Hallaråker talte ut fra Åpenbaringen under innvielsesfesten 14. august 2002. Eks-generalens datter, Jorunn Hallaråker Heggelund, var en av flere som hadde kjørt langt for å kunne være med på festen 20 år senere. Som nytiltrådt generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF) hadde hun med seg hilsen fra faren sin.

– Friskoler eksisterer ikke på grunnlag av velvilje fra politikere, men på basis av menneskerettighetene, understreket Heggelund.

Hun beklaget at regjeringen Støre ikke tar med friskolene i sitt ønske om å styrke skolesektoren i Norge.

– KVS Bygland er unntaket som bekrefter regelen, i og med den kom som en gavepakke, med dere som jobber her, vil noe ekstra for elevene. Ulike meninger og måter å leve på, splitter ikke, det er måten vi møter hverandre på, som gjelder, understreket Jorunn Hallaråker Heggelund.

GODT FORHOLD: Bygland-ordfører Sigbjørn Åge Fossdal (Ap, til venstre) garanterte at KVS Bygland og rektor Steffen Røykenes ikke ville få problemer med lokalpolitikerne. I midten i bakgrunnen tidligere rektor Hallvard Nessa flankert av styreleder for skolen, Gabriel Pollestad, (t.v.) og tidligere styreleder Terje Greibesland. FOTO: PETTER OLSEN

Garanti

Flere av de øvrige talerne hektet seg på KFF-generalens innlegg:

– Skal vi kunne si at foreldreretten betyr noe, er det viktig å ha slike skoler. Det er noe som samfunnet vårt trenger. Alle forsøk på å ensrette et samfunn har gjennom historien vist seg å være en fiasko, framholdt Erik Furnes.

Sigbjørn Åge Fossdal er ordfører for Ap i Bygland kommune.

– Jeg tror ikke dere skal få problemer med politikerne i Bygland, det er en garanti, erklærte Fossdal og fortsatte:

– Skoleanlegget har betydd mye for bygda i alle år. At vi overdro for 1 krone sier noe om hvor mye skolen betyr. Vi ønsker å være en aktiv medspiller og tilrettelegger, sa ordføreren.

FYLKET: Varaordfører Bjørn Ropstad i Agder fylkeskommune forsikret at KVS Bygland også hadde en heiagjeng i fylket. FOTO: PETTER OLSEN

Heiagjeng

Bjørn Ropstad er tidligere ordfører i nabokommunen Evje og Hornnes kommune og nå varaordfører for KrF i Agder fylkeskommune.

– Det var en vidsynt fylkesordfører som i sin tid tok telefonen til Leidulv, og veldig bra at utfallet ble som det ble. 20 år er ingen selvfølge. Dere skal vite at dere har en heiagjeng på fylket også som ønsker at dere skal lykkes, sa Ropstad.

Nøyaktig etter oppsatt tid kunne rektor Steffen Røykenes oppsummere i en optimistisk tone, selv om elevtallet «i mange år har vært som å spille lotto», som han uttrykte det. I løpet av søndagen er 77 elever ventet inn på tunet.

«Utrolig glad»

– Det er ikke rekord, men en god nummer to, og vi er utrolig glade for elevtallet, sa Røykenes. Om arbeidene som er gjort i sommer for å gjøre skolen klar til så mange, fortalte han at «siste sagspon ble sopt opp et kvarter før dere kom».

– Hils hjem og si at vi er ved god mot og klar for 20 nye år, avsluttet Steffen Røykenes, før han kunne invitere til viltgryte og kaffe i hovedbygningen.

GJESTER: Festen fant sted i gymnastikksalen på KVS Bygland, med matservering i administrasjonsbygget. FOTO: PETTER OLSEN

BYGLAND: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over høyeste antall ja-svar fra elever på ti år. FOTO: PRIVAT

ImF-skoler trenger flere rom i herberget

Både KVS Bygland og KVS Lyngdal opplever rekord i antall elever som har takket ja til plass neste skoleår, og de må utvide internatkapasiteten.

– Det er veldig gøy at elever ønsker å gå hos oss. Det er nødvendig for oss at elevtallet går opp, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland til Sambåndet.

74 søkere har takket ja til skoleplass hos dem til høsten. I år har de hatt 57 elever. Ifølge Røykenes er det ti år siden de har hatt så mange elever som de vil få neste skoleår.

Elevtallet ved skolen har ligget på rundt 60. Av de 74 søkerne er det 45 som vil gå på naturbruk, og 29 som vil gå på bygg. Samtidig påpeker Røykenes at økningen i søkertall ikke nødvendigvis betyr at skolen vil gå i pluss økonomisk.

Elevtilskudd
– Elevtilskuddet har gått ned i år. På grunn av det sliter vi med å gå i pluss selv med 74 elever. Men det er et bra tall, og vi gleder oss over det.

– Hvordan er det med kapasiteten til å ta imot flere elever?

– Når det gjelder internat, må vi ta det gamle internatet i bruk og oppgradere rommene.
Bygget har ikke vært i bruk på mange år.

 

Rekord

FULLT: KVS Lyngdal må sette opp enda et modulbygg for å få plass til alle elevene som ønsker å bo på internatet til høsten. Bildet er fra 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Også KVS Lyngdal har en økning i søkertall. Hele 393 søkere har takket ja til skoleplass.  – Det er det høyeste tallet vi har hatt. Vi er veldig fornøyde med det, sier rektor Ståle Andersen.

Til sammenligning har skolen 370 elever i år.

Internat
– Hvorfor tror du at så mange vil gå hos dere?

– Det virker som det er populært å bo på internat, og det er kanskje en effekt av koronapandemien. På internat bor man sammen med sine venner. Vi får 30 flere elever som skal bo på internat, forteller Andersen.

For å få plass til disse elevene, skal de rive den gamle rektorboligen for å sette opp et nytt modulbygg.

Framnes
For Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er søkertallene stabile. Der har 292 elever sagt ja til skoleplass.

– Men erfaringsmessig blir det ikke så mange elever hos oss. Flere kommer ikke til å møte opp når vi starter til høsten, sier rektor Harald Voster.

I fjor var det 323 som sa ja til elevplass ved skolen, men 278 som møtte frem ved skolestart.

GOD STEMNING: 62 elever møtte fram til skolestart ved KVS Bygland i august. FOTO: KVS BYGLAND

Fullt belegg på ImF-skoler

Ved skolestart har Framnes kristne vidaregåande skule og KVS Lyngdal flere elever enn de har budsjettert med. Også KVS Bygland har flere elever enn skolen har hatt de siste årene.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), KVS Lyngdal og KVS Bygland har hatt en god start på et nytt skoleår.

‒ Vi har fullt belegg, sier rektor Harald Voster ved Framnes KVGS til sambåndet.no.

Framnes

Ved skolestart helgen 14. og 15. august kunne skolen registrere 277 frammøtte elever. Til sammenligning hadde skolen 258 elever i fjor.

‒ Det er veldig kjekt og gledelig at de vil gå her hos oss, sier Voster.

Han oppgir at de har budsjettert med i overkant av 260 elever.

‒ Det er positivt for oss at vi får flere elever enn vi har budsjettert med. På den andre siden så må vi inn med ekstra ressurser som ekstra assistenter i klassene og flere miljøarbeidere og flere til å gå tilsyn på internatet.

Lyngdal

Også rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal kan informere om fullt belegg dette skoleåret med 385 elever. 290 av disse bor på internat. I fjor hadde skolen cirka 345 elever, og 240 av dem bodde på internatet.

‒ Vi budsjetterte med 380 elever, så vi ligger godt an økonomisk, selv vi har ansatt fem nye lærere og har hatt en ekstra kostnad med nytt modulbygg som brukes som internat. Så vi har fått en veldig god start. Det var flere som har søkt hos oss, som ikke fikk plass, og det er litt kjedelig, sier Andersen.

KAPASITET: KVS Lyngdal har satt opp midlertidige modulbygg for å få flere internatplasser. Bildet er tatt i sommer. FOTO: PETTER OLSEN

Bygland

Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland skulle gjerne hatt enda flere elever. Ved skolestart i år har de 62 elever, mens tallet for i fjor var 59. Noen valgte imidlertid å slutte, slik at skolen våren 2021 var nede i 52 elever.

‒ Det gjør at vi totalt sett ikke kommer helt i mål med tanke på budsjettet. Hadde vi hatt 62 elever hele 2021, hadde vi greid å komme i balanse. Men vi er fornøyd med tallet ved skolestart i høst, sier Røykenes og legger til:

‒ Det er en flott gjeng som har begynt. Det er flotte elver og vi gleder oss til dette skoleåret.

Røykenes legger til at det ved skoleårets start er fullt på naturbruk, og at ikke alle som søkte, fikk plass der, og at de har noen ledige plasser på bygg. 

Internat

Harald Voster ved Framnes KVGS merker at mange ønsker å bo på internat i år. Som avisen Dagen skrev 7. august, planlegger også Framnes KVGS å sette opp midlertidige brakker til 20 ekstra enkeltrom. Det vi gi en internatkapasitet på 240. Søknad til kommunen er sendt.

‒ Vi tror den økte interessen for å bo på internat kan ha sin bakgrunn i koronapandemien der man opplever at samfunnet stenger ned. Nå tror vi at flere elever vil bo på internat for å bo sammen med venner og slippe å bare være hjemme med familien, sier han til sambåndet.no.

BYGLAND: – Vi har bemannet opp for å kunne dekke behovet for spesialundervisning, sier rektor Steffen Røykenes. Bildet er fra februar 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Kan tape 1 million i forventet tilskudd

KVS Bygland ser ut til å få 1 million kroner mindre i tilskudd til spesialundervisning dette skoleåret enn skolen hadde regnet med. Sammen med fem andre friskoler ber de om lovlighetsvurdering av Agder fylkeskommune.

Den andre ImF-eide videregående skolen på Agder, KVS Lyngdal, stiller seg også bak kravet om lovlighetsvurdering. Det gjør også Drottningborg videregående skole (NLM), Kristen VGS Vennesla (pinsemenigheten Filadelfia Vennesla), Øvrebø videregående skole (Blå Kors) og Kvitsund gymnas (NLM), som også har elever fra Agder, samt Kristne friskolers forbund (KFF).  Agder fylkeskommune svarer nederst i artikkelen. 

Lovbrudd

Det er Fylkesmannen i Agder som skal behandle klagen. De sju som har undertegnet klagebrevet, mener at Agder fylkeskommunes tildelingsmodell bryter med friskolelovens paragraf om at utgifter til spesialundervisning i friskoler skal dekkes «på lik linje med offentlige skolar».

– Vi mener at «på lik linje med» ikke betyr at fylkeskommunen kan benytte samme tildelingsmodell som for egne skoler, uten å se dette i sammenheng med hvordan friskoler finansieres, framholder klagerne i brevet.

De seks friskolene og KFF reagerer også på at Agder fylkeskommune legger opp til en modell der tildeling «delvis skjer på bakgrunn av karakterer og ikke er direkte relatert til behovet for spesialundervisning».

Vedtak

Steffen Røykenes er rektor på ImF-eide KVS Bygland. Han forklarer at prosedyren for spesialundervisning er slik at Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skriver en anbefaling basert på en vurdering av elevens behov. Elevens hjemfylke fatter så vedtak om antall timer med spesialundervisning, og skolen fakturerer hjemfylket for utgiftene med dette.

På et informasjonsmøte høsten 2020 ble friskolene informert om en omlegging fra Agder fylkeskommunes side.

– En del av vedtakene fra fylket var gjort allerede før sommeren. Vi hadde bemannet ganske mye opp relatert til det vi skulle få dekket på bakgrunn av disse vedtakene, sier Røykenes.

KVS Bygland fakturerte Agder fylkeskommune for om lag 1,6 millioner kroner i utgifter, men fikk fakturaen i retur. Etter det nye systemet vil Agder bare betale 550.000 kroner for skoleåret 2020/21.

Karakterer

Rektoren mener den nye modellen gir resultater som er helt uavhengig av de vedtakene som den samme fylkeskommunen har fattet. Modellen deler elevene som trenger spesialundervisning, inn i tre kategorier som gir en utbetaling som varierer mellom 400.000 per elev i året i kategori 1 og ned i henholdsvis 30.000 og 15.000 kroner per elev i året i den todelte og karakterbaserte kategori tre.  De aller fleste av de elevene ved KVS Bygland som trenger spesialundervisning, er av Agder fylkeskommune plassert i kategori tre. KVS Lyngdal har derimot i år mange elever i kategori én og rammes dermed i mindre grad av omleggingen.

– Og samtidig med at vi diskuterer dette med dem, fortsetter Agder fylkeskommune å gjøre vedtak om spesialundervisning, konstaterer Røykenes.

Må følge

Rektoren viser til at vedtakene baserer seg på en sakkyndig vurdering og anbefaling fra PPT. – Med denne modellen vil ikke elevene få den hjelpen de trenger, sier han.

KVS Bygland har to årsverk med assistenter ansatt i tillegg til en del pedagogtimer. Dette vil ikke bli dekket av den utbetalingen skolen nå er stilt i utsikt av Agder fylkeskommune.

– Utfordringen vår er at vi må følge opp de vedtakene om spesialundervisning som blir fattet av den samme fylkeskommunen. Skal vi plassere disse elevene i ordinære klasser og si opp assistentene, vil det går ut over undervisningsmiljøet i sin helhet, sier Røykenes.  

Fylkesmannen i Agder skriver i et foreløpig svar at de vil vurdere kravet om lovlighetsvurdering, men at de venter på en veileder fra Kunnskapsdepartementet. 

Samme pengesum

Fylkesdirektør utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge, sier til Sambåndet at de har laget en modell for alle skolene i den sammenslåtte Agder fylkeskommune. Modellen ble politisk behandlet våren 2020. Han understreker at den totale økonomiske rammen til spesialundervisning er uforandret. 

– Det som er viktig å se på, er ikke hva den enkelte skole ber om, men hva de ville fått etter ny og gammel modell, mener Hauge.

Fylkesdirektøren sier at den nye tildelingsmodellen bygger på den paragrafen i friskoleloven som friskolene og KFF viser, og som altså sier at friskolenes utgifter til spesialundervisning skal dekkes «på lik linje med offentlege skolar».  

– Det er ikke krav om at hjemkommunen skal finansiere time for time i forhold til vedtaket om spesialundervisning. Det vil alltid være en risiko for at skolene får underdekning, sier Hauge, men legger til: – Det kan godt hende at vi må justere modellen basert på erfaringer vi gjør med den, og det kan også hende at vi må gjøre særskilte vurderinger i noen tilfeller. 

Møtte departementet

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund sier til Sambåndet at problemstillingene i denne saken også gjelder andre fylkeskommuner. Han deltok på et møte med Kunnskapsdepartementet om saken 21. januar. 

– Der mottok vi et utkast som vi nå jobber med å svare på, sier Jan Erik Sundby.

Sambåndet er kjent med at departementet har uttalts seg tilsvarende det Arly Hauge sier, om at det ikke er krav om at hjemkommunen dekker de faktiske utgiftene til spesialundervisning eller har en ordning der utgiftene dekkes per vedtak.

PÅTROPPENDE: Steffen Røykenes tar fatt på sin andre periode som rektor ved KVS Bygland. FOTO: ImF MEDIA ARKVI

Steffen Røykenes tilbake som rektor på Bygland

Mandag tar Steffen Røykenes igjen plass i rektorstolen ved den ImF-eide videregående skolen KVS Bygland.

Røykenes har akkurat tatt farvel med fotografen som skal lage en ny promoteringsvideo for skolen, når sambåndet.no er på tråden.

– Jeg gleder meg, dette er en flott arbeidsplass, sier den påtroppende rektoren.

Tillitserklæring

I oktobernummeret av Sambåndet fikk vi med at staben ved skolen var informert om at et enstemmig skolestyre hadde tilbudt Steffen Røykenes jobben som rektor. På personalmøtet mandag denne uka gjorde Steffen Røykenes det kjent at han hadde takket ja til tilbudet om en andre rektorperiode. Elevene ble så informert på en fellessamling dagen etter.

– Jeg ser på dette som en tillitserklæring fra styret. De fleste av de ansatte og flere av elevene har jo også opplevd meg i rektorrollen tidligere, sier Røykenes.

Hallvard Nessa overtok som rektor 1. november 2019 etter at Røykenes sa opp stillingen. Forutsetningen fra Nessas side var at han ville ta et prøveår i rektorstolen. Han går nå tilbake til de arbeidsgiverne han hadde permisjon fra.

På hugget

Røykenes opplyser at han fikk signaler fra styret om at han fra deres side var en aktuell kandidat da det ble klart at Nessa ville tre av. Røykenes har hatt ulike oppgaver ved skolen i det året som er gått. Fram mot styrevedtaket i starten av oktober har det vært en prosess der også de ansattes tillitsvalgte var involvert og kom med en innstilling til styret.

– Jeg var tydelig på at jeg ikke kunne gå inn som rektor dersom jeg ikke hadde støtte i staben, sier Røykenes.

Den påtroppende rektoren sier han opplever det slik at ImF som eier viser en tydelig vilje til å satse på skolen og lykkes med driften.

– Jeg opplever det slik at ImF er mer på hugget, sier Røykenes.

Ansvar

SETESDAL: KVS Bygland er en av to videregående skoler som er heleid av ImF. FOTO: KVS Bygland

Økonomiansvaret og den sammensatte driften som karakteriserer en internatskole som KVS Bygland, var noe av det som har vært mest utfordrende for avtroppende rektor Hallvard Nessa.

 ‒ Bakgrunnen for at jeg slutter, er min livssituasjon hvor jeg har to små barn, og at det i jobben som rektor er oppgaver jeg ikke kjenner meg helt kompetent i. Jeg har sett at jeg har mine begrensninger. Det er en krevende stilling, særlig når du i tillegg har små barn, uttalte Nessa i papirutgaven av Sambåndet for oktober.

‒ Hva slags oppgaver snakker du om?

‒ Blant annet ansvar for økonomi. Så er KVS Bygland samtidig internat, skoledrift og undervisningsoppgaver. Det er mye nytt.

Forsamling

Han er utdannet lærer og har hatt forskjellige lærervikariater, men har ikke hatt fast jobb som lærer. Nå går han tilbake til sine tidligere jobber som forsamlingsarbeider i Evje og omegn ImF-forsamling i 50% stilling og i Intersport Evje i 50% stilling.

Det er den foreløpige planen, men det kan bli aktuelt å gå inn i en lærerjobb senere.

Utfordrende

Hvordan har det vært å være rektor på KVS Bygland?

‒ Det har vært utfordrende siden jeg ikke har erfaring som rektor, og det har vært spennende og en bratt læringskurve. Jeg har fått mange nye erfaringer og lært mye nytt her. Det har vært mye positivt og et fint år med godt samarbeid med de ansatte. Jeg har fått tillit fra ansatte og styret. Når du er rektor på internatskole, betyr det at du som rektor har en ekstra oppgave, og du kommer også tettere på elevene, og jeg trives godt med det, svarer Nessa.

Koronaviruset har også gitt ekstra arbeid som rektor. Hans konklusjon er:

‒ Jeg opplever at det er en krevende jobb og ansvar og har stor respekt for dem som står i en slik jobb.

Elevtall

Hvordan ser du på fremtiden for KVS Bygland?

‒ KVS Bygland har fortsatt en jobb å gjøre for få opp elevtallet og utvikle skolen og driften, men jeg har tro på skolen. Der er ikke noen videregående skoler i nærheten, så jeg tror skolen har et potensial.

Hva vil du savne fra KVS Bygland?

‒ Jeg vil savne de ansatte og de flotte elevene på skolen, og jeg vil save fellesskapet og muligheten til å peke på Jesus for ungdommer. Men i jobben som forsamlingsarbeider kommer jeg tett på unge gjennom konfirmantarbeidet, sier Hallvard Nessa og legger til:

‒ Jeg ønsker å signalisere at jeg er takknemlig for erfaringen jeg har gjort, alt jeg har lært, og tilliten jeg har fått.

55 elever

Steffen Røykenes er enig med Hallvard Nessa i at KVS Bygland har en jobb å gjøre.

– Av ulike årsaker er økonomien tålig bra i år, men hovedutfordringen er at vi trenger flere elever, sier Røykenes.

Skolen har i dag 55 elever og har som mål å nå opp i 60.

Markedsføring

KVS Bygland har satset mye på utdanningsmesser og skolebesøk for å få markedsført tilbudet sitt, men koronasituasjonen gjør at messene er avlyst eller digitalisert, og at det blir langt færre skolebesøk. 

– Derfor har vi en kjempejobb å gjøre med digital markedsføring, påpeker Røykenes.

De nevnte filmopptakene som ble gjort torsdag, skal rettes inn mot byggfag.

– Dette skoleåret har det vært en nedgang i elevtallet på VG1 byggfag, og det får jo også betydning for VG2 skoleåret 2021/-22, sier Røykenes.

Kristne møter

Arbeidet med å rekrutter elever starter allerede etter høstferien i inneværende skoleår og pågår fram til søknadsfristen 1. mars.

Onsdag kveld kom Bildøyteamet til Bygland og skal være der til søndag. 

– De har kveldssamlinger og andre aktiviteter, og det setter vi pris på, sier Steffen Røykenes.

SKOLESTART: Et nytt skoler er begynt. Her har elever ved KVS Bygland førstehjelpskurs. Foto: Jon Gunnar Kjetså

En uvanlig skolestart

Rektor Hallvard Nessa ved KVS Bygland er fornøyd med åpningen av et nytt skoleår, men han skulle gjerne tatt imot flere elever.

Søndag var det skolestart for KVS-Bygland. Til åpningen møtte 55 elever. Forrige skoleår møtte 58 elever opp på åpningsdagen.

‒ Ideelt sett skulle vi vært flere. Vi håper det blir noen flere som begynner etter hvert. Det er vanlig ved skolestart at der er noen som ikke dukker opp, og at noen kommer til, sier rektor Hallvard Nessa til sambåndet.no.

Ledige plasser
Han bekrefter at 60 elever er det skolen minst bør ha for at den skal bære seg økonomisk.

‒ Vi har fått et visst inntrykk av elevene, og det er spennende å se hvordan det går. Nå er vi i gang, sier Nessa legger til:

‒ Vi har ledige plasser – om noen er interessert og ennå er usikker på hva de skal gjøre i høst.

Framnes KVGS
På Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) måtte de på grunn av korona endre opplegget ved åpningen av skoleåret.

‒ Vanligvis tar vi imot alle på lørdag i en felles samling med 600 – 700 personer. I år har det vært en litt annerledes skolestart. VG1 møtte til første skoledag på lørdag, mens VG2 og VG3 møtte ikke før på søndag, forteller rektor Harald Voster.

Det var 90 elever som møtte frem på lørdag, og hver elev kunne ta med en forelder på samlingen. VG2 og VG3 hadde samling i sine klasserom.

‒ Elevene i VG2 og VG3 var nok litt skuffet over det ikke ble en fellessamling for alle elevene, sier Voster.

Totalt var det 258 elever som møtte opp. Det er litt færre elever enn i fjor. Da møtte 264 elever opp.

‒ Hvordan vurderer du årets elevtall?

‒ Vi er veldig fornøyde med elevtallet, og at vi kan følge opp med nesten fulle klasser, svarer Voster.

KVS Lyngdal
Også KVS Lyngdal har vært nødt til å forholde seg til koronatiltak ved årets skolestart.

‒ Vi hadde ikke full samling, men delte det opp i tre samlinger, og vi hadde informasjonssamling for foreldre i tre omganger, sier rektor Ståle Andersen.

Skolen kan notere en liten økning i elevtallet. I fjor var det 343 elever som møtte frem ved skolestart, mens det i år var 346 elever.

‒ Vi er godt fornøyde med elevtallet, føyer Andersen til.

Danielsen VGS
Rektor Birger Danielsen ved Danielsen VGS kan også registrere en økning i elevtallet. I år var det 495 elever ved skolestart, av disse er det 175 skal begynne på VG1. I fjor hadde skolen 445 elever ved skolestart.

‒ Vi har høyere elevtall på VG1 i år. På VG2 er det også høyere fordi det er ingen som er på utveksling i USA på grunn av koronasituasjonen, forklarer Danielsen.

Han kommenterer elevtallet slik:

‒ Først og fremst er det kjekt at det er flere elever i VG1. Det er veldig bra for oss at så mange har valgt å gå hos oss. Men vi skulle gjerne sett at de som skulle på utveksling til USA, fikk dra.

TRIVST: Jan Arild Åkre lærer bort stangfiske i eit fjellvatn aust for Bygland til dottera Rebecca (5), medan sonen Samuel (3) ikkje heilt er i gong med slikt enno. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Sommarstemne av enklaste slag

Småbarnsfamilien Åkre vært ikkje dradd mot store kristne stemne. Dei har funne sin feriestad i Bygland der det er låg puls, god forkynning, fint turterreng og lett å få kontakt med alle.

– På området her kan vi berre sleppe ungane laus, seier pappa Jan Arild Åkre.

Han og familien fann sitt sommarstemne berre ein dryg halvtimes køyring frå Evje i Setesdalen der dei bur. På området til Kristen Videregående Skole Bygland (KVS) har dei vore med campingvogna på bibel- og naturcampen dei siste to åra. 

Campen i Bygland, litt opp i dalen for Evje, er ikkje av dei store og prangande plantene i den kristne stemnefloraen, men sjølv i koronaåret samlar dei bra med folk, for 18. sommaren på rad. Over 100 deltakarar har vore her den andre veka i juli.

Lyngdal Bibelcamp er det store sørlandske trekkplasteret for ferierande i Indremisjonsforbundet (ImF), men for dei som vil ha ei rolegare stemneutgåve, finst det eit alternativ. Halvannan time i bil frå Kristiansand har bibelcampen ein lillebror som ikkje gjer fullt så mykje av seg.

Storslått natur

Her er det ikkje antydning til røyk- eller lysshow, og ikkje noko utstyrstungt lovsangsband. Det er ikkje effektane, men det enkle som trekk folk hit, ikkje berre barnefamiliar, men også middelaldrande og eit betydelig antal pensjonistar. Her får dei ei roleg veke med bibelforkynning og sjanser for turar i storslått natur.

Dessutan får dei rikeleg med tid til å nyte omgjevnadene sidan programmet ikkje er tettpakka. Etter frokost og bibeltime har deltakarane seks heile timar til rådvelde for turar i skog og mark og einskilde andre tilbod før det er middag. Lunsjmaten smører dei sjølv under frokosten. På kvelden er det møte att.

­– Traust

BIBELTIMER: Roald Evensen har forkynt om Moses’ stav under bibeltimene rett etter frokost. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Forkynninga er til å kjenne att for dei som soknar til eit heimleg bedehus. I år er ImF-forkynnar Roald Evensen bibeltimehaldar veka igjennom.

Han har undervist om Moses og hans stav. På torsdagen snakka han om Aron og Hur som hjalp Moses med å heve armane ein heil dag slik at israelittane kunne vinne over amalekittane.

Evensen er ein erfaren indremisjonsforkynnar som har reist masse rundt om i Noreg. Han har ofte vore i Lyngdal på bibelcampen der, medan det er første gongen han er talar i Bygland.

– Her er det meir traust, seier Evensen som sjølv ser ut til å trivast godt både på talarstolen og på tur i terrenget rundt skulen i Bygland.

Påfyll og fellesskap

Jan Arild Åkre (32) er her saman med kona Gurid Kristine og dei tre borna deira, Johannes (8), Rebecca (5) og Samuel (3). I Bygland har dei funne rette feriestaden for seg og sine.

– Her får vi andeleg påfyll og fin fellesskap. Og så er vi på ein mindre plass der det er bra for ungane å vere og dei kan knyte kontakt med andre born. Nokre har dei truffe før, men så treff dei også nokre nye, seier Jan Arild til Kristelig Pressekontor.

Han set óg pris på turterrenget, og midt i veka tok han og kona alle dei tre ungane med på ein nokså lang tur i heiene aust for bygda.

– Ungane kan bli slitne, men det går fint når vi har med litt kjeks og turproviant til å bestikke med, seier Jan Arild med eit smil.

Vi finn han i strandkanten ved eit fiskevatn der Rebecca er ivrig etter å lære å kaste med stanga. Det er ei god oppleving sjølv om det ikkje vert nokon fangst denne gongen.

Kona Gurid Kristine har vakse opp med Lyngdal Bibelcamp, og i løpet av sommaren vert det kanskje eit par dagsvitjingar dit, men korkje ho eller mannen er avhengige av store tilhøve.

– Vi har det så greit her, seier Jan Arild som ikkje vert dratt mot dei store stemna. – Her er det mykje mindre tihøve, og då får vi betre kontakt med folk, både unge og gamle, seier han.

Ville rekruttere

Olav Nilsen (61) er leiar for campen. Det har han vore dei siste åra. Skulen i Bygland er eigd av Indremisjonsforbundet. Han var tidligare eigd av Aust-Agder fylke som dreiv skogskule på staden. I 2003 tok Indremisjonsforbundet over skulen, og allereie etter fyrste skuleåret i 2002-03 tok dåverande rektor Ommund Tveit initiativ til eit sommarstemne.

– Naturopplevingar er det store her, og vi freistar å ha ein aktivitet kvar dag. Vi har hatt eit par turar inn på heia denne veka, men vi har også vore i viltparken Elgtun og på gokart-banen i Evje, seier Nilsen.

– Det var i Ommunds periode som rektor skulen vart bygd opp. Han er ein gründar, og han er stemnegründaren også, seier Nilsen.

– Vi starta eigentleg denne leiren fordi vi ville vise indremisjonsfolket kva skulen vår er for noko, slik at vi kunne få fleire til å kome hit som elevar, fortel Tveit.

– Det kom ein del foreldre med barn og besteforeldre med barnebarn hit, og vi fekk ein del rekruttering ut av det, seier Ommund Tveit som 17 år etter er godt nøgd med resultatet av initiativet han tok då han var styrar for skulen i Bygland. KPK

TUR: Espen Ripegutu i jevnt tempo på vei hjem til Moisund. FOTO: Privat

Gikk 4,8 mil for misjonsprosjektet

Elevene ved KVS Bygland klarte å samle inn 255 000 kr til skolens misjonsprosjekt, og da måtte husfar Espen Ripegutu gå fra Bygland og til sitt hjem i Moisund.

Et løfte er løfte, og et løfte holder man, synes husfar Espen Ripegutu ved KVS Bygland.

Jeg lovte elevene at jeg skulle gå den turen hvis de klarte å samle inn 250 000 kr til misjonsprosjektet vårt. De samlet inn 255 000 kr. Da måtte jeg ta beina fatt, forteller Ripegutu til sambåndet.no.

Misjonsprosjekt
Turen han snakker om, er å gå fra Bygland til Moisund i nabokommunen hvor han bor. Det er en tur på 4,8 mil, og Ripegutu brukte lørdag 13. juni på å gå den turen. Samtidig som han gikk, kunne folk støtte skolens misjonsprosjekt med å vippse på KVS Byglands Facebook-side. Årets misjonsprosjekt er et kristent leirsted i Latvia som arrangerer sommerleir for barn av rusmisbrukere og barn som har det vanskelig.

Turen
– Hvordan gikk turen?          

– Det gikk greit, det var fint vær og ikke så mye trafikk. De fire første milene gikk bra, men den siste mila var litt tung. Føttene verket av gnagsår. Men jeg fikk godt stell underveis. Noen kom med is og brus til meg. Jeg traff rektor og tidligere styreleder på Byglandsfjord, og der fikk jeg pannekaker. På Evje møtte jeg svigermor, kone og datter og også inspektøren som kom med en oppmuntring til meg. Man får sett Bygland på en annen måte enn vanlig ved å gå en slik tur.

PAUSE: Tid for pause. FOTO: Privat

Til sammen brukte Ripegutu ti timer på turen inkludert pauser, og han gikk i vanlig tempo. En foreløpig sjekk viser at turen hans fikk inn 4000 kr til misjonsprosjektet.

Målet
– Hva var målet med turen?

– Å gjennomføre var målet. Jeg er godt fornøyd med turen og gjennomføringen. Når det gjelder penger til misjonsprosjektet, hadde jeg ikke noe mål. Det viktige var at jeg fikk gi et bidrag til prosjektet. Det var flott å gå for en så god sak.

Cirka en gang i timen la Ripegutu ut en snutt fra turen på KVS Byglands Facebokside.

Heiing
– Elevene syntes det var flott at jeg gikk turen, og jeg fikk gode kommentarer på Facebook. Mange heiet på meg. Men jeg er glad det er ferdig nå.

Etterpå kjente han det litt i beina, men han bedyrer at det ikke varte så veldig lenge.

– Du er i god form?

– Jeg er ikke topptrent, men jeg liker å gå på tur, sier Espen Ripegutu.