Innlegg

GOD STEMNING: 62 elever møtte fram til skolestart ved KVS Bygland i august. FOTO: KVS BYGLAND

Fullt belegg på ImF-skoler

Ved skolestart har Framnes kristne vidaregåande skule og KVS Lyngdal flere elever enn de har budsjettert med. Også KVS Bygland har flere elever enn skolen har hatt de siste årene.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), KVS Lyngdal og KVS Bygland har hatt en god start på et nytt skoleår.

‒ Vi har fullt belegg, sier rektor Harald Voster ved Framnes KVGS til sambåndet.no.

Framnes

Ved skolestart helgen 14. og 15. august kunne skolen registrere 277 frammøtte elever. Til sammenligning hadde skolen 258 elever i fjor.

‒ Det er veldig kjekt og gledelig at de vil gå her hos oss, sier Voster.

Han oppgir at de har budsjettert med i overkant av 260 elever.

‒ Det er positivt for oss at vi får flere elever enn vi har budsjettert med. På den andre siden så må vi inn med ekstra ressurser som ekstra assistenter i klassene og flere miljøarbeidere og flere til å gå tilsyn på internatet.

Lyngdal

Også rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal kan informere om fullt belegg dette skoleåret med 385 elever. 290 av disse bor på internat. I fjor hadde skolen cirka 345 elever, og 240 av dem bodde på internatet.

‒ Vi budsjetterte med 380 elever, så vi ligger godt an økonomisk, selv vi har ansatt fem nye lærere og har hatt en ekstra kostnad med nytt modulbygg som brukes som internat. Så vi har fått en veldig god start. Det var flere som har søkt hos oss, som ikke fikk plass, og det er litt kjedelig, sier Andersen.

KAPASITET: KVS Lyngdal har satt opp midlertidige modulbygg for å få flere internatplasser. Bildet er tatt i sommer. FOTO: PETTER OLSEN

Bygland

Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland skulle gjerne hatt enda flere elever. Ved skolestart i år har de 62 elever, mens tallet for i fjor var 59. Noen valgte imidlertid å slutte, slik at skolen våren 2021 var nede i 52 elever.

‒ Det gjør at vi totalt sett ikke kommer helt i mål med tanke på budsjettet. Hadde vi hatt 62 elever hele 2021, hadde vi greid å komme i balanse. Men vi er fornøyd med tallet ved skolestart i høst, sier Røykenes og legger til:

‒ Det er en flott gjeng som har begynt. Det er flotte elver og vi gleder oss til dette skoleåret.

Røykenes legger til at det ved skoleårets start er fullt på naturbruk, og at ikke alle som søkte, fikk plass der, og at de har noen ledige plasser på bygg. 

Internat

Harald Voster ved Framnes KVGS merker at mange ønsker å bo på internat i år. Som avisen Dagen skrev 7. august, planlegger også Framnes KVGS å sette opp midlertidige brakker til 20 ekstra enkeltrom. Det vi gi en internatkapasitet på 240. Søknad til kommunen er sendt.

‒ Vi tror den økte interessen for å bo på internat kan ha sin bakgrunn i koronapandemien der man opplever at samfunnet stenger ned. Nå tror vi at flere elever vil bo på internat for å bo sammen med venner og slippe å bare være hjemme med familien, sier han til sambåndet.no.

BYGLAND: – Vi har bemannet opp for å kunne dekke behovet for spesialundervisning, sier rektor Steffen Røykenes. Bildet er fra februar 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Kan tape 1 million i forventet tilskudd

KVS Bygland ser ut til å få 1 million kroner mindre i tilskudd til spesialundervisning dette skoleåret enn skolen hadde regnet med. Sammen med fem andre friskoler ber de om lovlighetsvurdering av Agder fylkeskommune.

Den andre ImF-eide videregående skolen på Agder, KVS Lyngdal, stiller seg også bak kravet om lovlighetsvurdering. Det gjør også Drottningborg videregående skole (NLM), Kristen VGS Vennesla (pinsemenigheten Filadelfia Vennesla), Øvrebø videregående skole (Blå Kors) og Kvitsund gymnas (NLM), som også har elever fra Agder, samt Kristne friskolers forbund (KFF).  Agder fylkeskommune svarer nederst i artikkelen. 

Lovbrudd

Det er Fylkesmannen i Agder som skal behandle klagen. De sju som har undertegnet klagebrevet, mener at Agder fylkeskommunes tildelingsmodell bryter med friskolelovens paragraf om at utgifter til spesialundervisning i friskoler skal dekkes «på lik linje med offentlige skolar».

– Vi mener at «på lik linje med» ikke betyr at fylkeskommunen kan benytte samme tildelingsmodell som for egne skoler, uten å se dette i sammenheng med hvordan friskoler finansieres, framholder klagerne i brevet.

De seks friskolene og KFF reagerer også på at Agder fylkeskommune legger opp til en modell der tildeling «delvis skjer på bakgrunn av karakterer og ikke er direkte relatert til behovet for spesialundervisning».

Vedtak

Steffen Røykenes er rektor på ImF-eide KVS Bygland. Han forklarer at prosedyren for spesialundervisning er slik at Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skriver en anbefaling basert på en vurdering av elevens behov. Elevens hjemfylke fatter så vedtak om antall timer med spesialundervisning, og skolen fakturerer hjemfylket for utgiftene med dette.

På et informasjonsmøte høsten 2020 ble friskolene informert om en omlegging fra Agder fylkeskommunes side.

– En del av vedtakene fra fylket var gjort allerede før sommeren. Vi hadde bemannet ganske mye opp relatert til det vi skulle få dekket på bakgrunn av disse vedtakene, sier Røykenes.

KVS Bygland fakturerte Agder fylkeskommune for om lag 1,6 millioner kroner i utgifter, men fikk fakturaen i retur. Etter det nye systemet vil Agder bare betale 550.000 kroner for skoleåret 2020/21.

Karakterer

Rektoren mener den nye modellen gir resultater som er helt uavhengig av de vedtakene som den samme fylkeskommunen har fattet. Modellen deler elevene som trenger spesialundervisning, inn i tre kategorier som gir en utbetaling som varierer mellom 400.000 per elev i året i kategori 1 og ned i henholdsvis 30.000 og 15.000 kroner per elev i året i den todelte og karakterbaserte kategori tre.  De aller fleste av de elevene ved KVS Bygland som trenger spesialundervisning, er av Agder fylkeskommune plassert i kategori tre. KVS Lyngdal har derimot i år mange elever i kategori én og rammes dermed i mindre grad av omleggingen.

– Og samtidig med at vi diskuterer dette med dem, fortsetter Agder fylkeskommune å gjøre vedtak om spesialundervisning, konstaterer Røykenes.

Må følge

Rektoren viser til at vedtakene baserer seg på en sakkyndig vurdering og anbefaling fra PPT. – Med denne modellen vil ikke elevene få den hjelpen de trenger, sier han.

KVS Bygland har to årsverk med assistenter ansatt i tillegg til en del pedagogtimer. Dette vil ikke bli dekket av den utbetalingen skolen nå er stilt i utsikt av Agder fylkeskommune.

– Utfordringen vår er at vi må følge opp de vedtakene om spesialundervisning som blir fattet av den samme fylkeskommunen. Skal vi plassere disse elevene i ordinære klasser og si opp assistentene, vil det går ut over undervisningsmiljøet i sin helhet, sier Røykenes.  

Fylkesmannen i Agder skriver i et foreløpig svar at de vil vurdere kravet om lovlighetsvurdering, men at de venter på en veileder fra Kunnskapsdepartementet. 

Samme pengesum

Fylkesdirektør utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge, sier til Sambåndet at de har laget en modell for alle skolene i den sammenslåtte Agder fylkeskommune. Modellen ble politisk behandlet våren 2020. Han understreker at den totale økonomiske rammen til spesialundervisning er uforandret. 

– Det som er viktig å se på, er ikke hva den enkelte skole ber om, men hva de ville fått etter ny og gammel modell, mener Hauge.

Fylkesdirektøren sier at den nye tildelingsmodellen bygger på den paragrafen i friskoleloven som friskolene og KFF viser, og som altså sier at friskolenes utgifter til spesialundervisning skal dekkes «på lik linje med offentlege skolar».  

– Det er ikke krav om at hjemkommunen skal finansiere time for time i forhold til vedtaket om spesialundervisning. Det vil alltid være en risiko for at skolene får underdekning, sier Hauge, men legger til: – Det kan godt hende at vi må justere modellen basert på erfaringer vi gjør med den, og det kan også hende at vi må gjøre særskilte vurderinger i noen tilfeller. 

Møtte departementet

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund sier til Sambåndet at problemstillingene i denne saken også gjelder andre fylkeskommuner. Han deltok på et møte med Kunnskapsdepartementet om saken 21. januar. 

– Der mottok vi et utkast som vi nå jobber med å svare på, sier Jan Erik Sundby.

Sambåndet er kjent med at departementet har uttalts seg tilsvarende det Arly Hauge sier, om at det ikke er krav om at hjemkommunen dekker de faktiske utgiftene til spesialundervisning eller har en ordning der utgiftene dekkes per vedtak.

PÅTROPPENDE: Steffen Røykenes tar fatt på sin andre periode som rektor ved KVS Bygland. FOTO: ImF MEDIA ARKVI

Steffen Røykenes tilbake som rektor på Bygland

Mandag tar Steffen Røykenes igjen plass i rektorstolen ved den ImF-eide videregående skolen KVS Bygland.

Røykenes har akkurat tatt farvel med fotografen som skal lage en ny promoteringsvideo for skolen, når sambåndet.no er på tråden.

– Jeg gleder meg, dette er en flott arbeidsplass, sier den påtroppende rektoren.

Tillitserklæring

I oktobernummeret av Sambåndet fikk vi med at staben ved skolen var informert om at et enstemmig skolestyre hadde tilbudt Steffen Røykenes jobben som rektor. På personalmøtet mandag denne uka gjorde Steffen Røykenes det kjent at han hadde takket ja til tilbudet om en andre rektorperiode. Elevene ble så informert på en fellessamling dagen etter.

– Jeg ser på dette som en tillitserklæring fra styret. De fleste av de ansatte og flere av elevene har jo også opplevd meg i rektorrollen tidligere, sier Røykenes.

Hallvard Nessa overtok som rektor 1. november 2019 etter at Røykenes sa opp stillingen. Forutsetningen fra Nessas side var at han ville ta et prøveår i rektorstolen. Han går nå tilbake til de arbeidsgiverne han hadde permisjon fra.

På hugget

Røykenes opplyser at han fikk signaler fra styret om at han fra deres side var en aktuell kandidat da det ble klart at Nessa ville tre av. Røykenes har hatt ulike oppgaver ved skolen i det året som er gått. Fram mot styrevedtaket i starten av oktober har det vært en prosess der også de ansattes tillitsvalgte var involvert og kom med en innstilling til styret.

– Jeg var tydelig på at jeg ikke kunne gå inn som rektor dersom jeg ikke hadde støtte i staben, sier Røykenes.

Den påtroppende rektoren sier han opplever det slik at ImF som eier viser en tydelig vilje til å satse på skolen og lykkes med driften.

– Jeg opplever det slik at ImF er mer på hugget, sier Røykenes.

Ansvar

SETESDAL: KVS Bygland er en av to videregående skoler som er heleid av ImF. FOTO: KVS Bygland

Økonomiansvaret og den sammensatte driften som karakteriserer en internatskole som KVS Bygland, var noe av det som har vært mest utfordrende for avtroppende rektor Hallvard Nessa.

 ‒ Bakgrunnen for at jeg slutter, er min livssituasjon hvor jeg har to små barn, og at det i jobben som rektor er oppgaver jeg ikke kjenner meg helt kompetent i. Jeg har sett at jeg har mine begrensninger. Det er en krevende stilling, særlig når du i tillegg har små barn, uttalte Nessa i papirutgaven av Sambåndet for oktober.

‒ Hva slags oppgaver snakker du om?

‒ Blant annet ansvar for økonomi. Så er KVS Bygland samtidig internat, skoledrift og undervisningsoppgaver. Det er mye nytt.

Forsamling

Han er utdannet lærer og har hatt forskjellige lærervikariater, men har ikke hatt fast jobb som lærer. Nå går han tilbake til sine tidligere jobber som forsamlingsarbeider i Evje og omegn ImF-forsamling i 50% stilling og i Intersport Evje i 50% stilling.

Det er den foreløpige planen, men det kan bli aktuelt å gå inn i en lærerjobb senere.

Utfordrende

Hvordan har det vært å være rektor på KVS Bygland?

‒ Det har vært utfordrende siden jeg ikke har erfaring som rektor, og det har vært spennende og en bratt læringskurve. Jeg har fått mange nye erfaringer og lært mye nytt her. Det har vært mye positivt og et fint år med godt samarbeid med de ansatte. Jeg har fått tillit fra ansatte og styret. Når du er rektor på internatskole, betyr det at du som rektor har en ekstra oppgave, og du kommer også tettere på elevene, og jeg trives godt med det, svarer Nessa.

Koronaviruset har også gitt ekstra arbeid som rektor. Hans konklusjon er:

‒ Jeg opplever at det er en krevende jobb og ansvar og har stor respekt for dem som står i en slik jobb.

Elevtall

Hvordan ser du på fremtiden for KVS Bygland?

‒ KVS Bygland har fortsatt en jobb å gjøre for få opp elevtallet og utvikle skolen og driften, men jeg har tro på skolen. Der er ikke noen videregående skoler i nærheten, så jeg tror skolen har et potensial.

Hva vil du savne fra KVS Bygland?

‒ Jeg vil savne de ansatte og de flotte elevene på skolen, og jeg vil save fellesskapet og muligheten til å peke på Jesus for ungdommer. Men i jobben som forsamlingsarbeider kommer jeg tett på unge gjennom konfirmantarbeidet, sier Hallvard Nessa og legger til:

‒ Jeg ønsker å signalisere at jeg er takknemlig for erfaringen jeg har gjort, alt jeg har lært, og tilliten jeg har fått.

55 elever

Steffen Røykenes er enig med Hallvard Nessa i at KVS Bygland har en jobb å gjøre.

– Av ulike årsaker er økonomien tålig bra i år, men hovedutfordringen er at vi trenger flere elever, sier Røykenes.

Skolen har i dag 55 elever og har som mål å nå opp i 60.

Markedsføring

KVS Bygland har satset mye på utdanningsmesser og skolebesøk for å få markedsført tilbudet sitt, men koronasituasjonen gjør at messene er avlyst eller digitalisert, og at det blir langt færre skolebesøk. 

– Derfor har vi en kjempejobb å gjøre med digital markedsføring, påpeker Røykenes.

De nevnte filmopptakene som ble gjort torsdag, skal rettes inn mot byggfag.

– Dette skoleåret har det vært en nedgang i elevtallet på VG1 byggfag, og det får jo også betydning for VG2 skoleåret 2021/-22, sier Røykenes.

Kristne møter

Arbeidet med å rekrutter elever starter allerede etter høstferien i inneværende skoleår og pågår fram til søknadsfristen 1. mars.

Onsdag kveld kom Bildøyteamet til Bygland og skal være der til søndag. 

– De har kveldssamlinger og andre aktiviteter, og det setter vi pris på, sier Steffen Røykenes.

SKOLESTART: Et nytt skoler er begynt. Her har elever ved KVS Bygland førstehjelpskurs. Foto: Jon Gunnar Kjetså

En uvanlig skolestart

Rektor Hallvard Nessa ved KVS Bygland er fornøyd med åpningen av et nytt skoleår, men han skulle gjerne tatt imot flere elever.

Søndag var det skolestart for KVS-Bygland. Til åpningen møtte 55 elever. Forrige skoleår møtte 58 elever opp på åpningsdagen.

‒ Ideelt sett skulle vi vært flere. Vi håper det blir noen flere som begynner etter hvert. Det er vanlig ved skolestart at der er noen som ikke dukker opp, og at noen kommer til, sier rektor Hallvard Nessa til sambåndet.no.

Ledige plasser
Han bekrefter at 60 elever er det skolen minst bør ha for at den skal bære seg økonomisk.

‒ Vi har fått et visst inntrykk av elevene, og det er spennende å se hvordan det går. Nå er vi i gang, sier Nessa legger til:

‒ Vi har ledige plasser – om noen er interessert og ennå er usikker på hva de skal gjøre i høst.

Framnes KVGS
På Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) måtte de på grunn av korona endre opplegget ved åpningen av skoleåret.

‒ Vanligvis tar vi imot alle på lørdag i en felles samling med 600 – 700 personer. I år har det vært en litt annerledes skolestart. VG1 møtte til første skoledag på lørdag, mens VG2 og VG3 møtte ikke før på søndag, forteller rektor Harald Voster.

Det var 90 elever som møtte frem på lørdag, og hver elev kunne ta med en forelder på samlingen. VG2 og VG3 hadde samling i sine klasserom.

‒ Elevene i VG2 og VG3 var nok litt skuffet over det ikke ble en fellessamling for alle elevene, sier Voster.

Totalt var det 258 elever som møtte opp. Det er litt færre elever enn i fjor. Da møtte 264 elever opp.

‒ Hvordan vurderer du årets elevtall?

‒ Vi er veldig fornøyde med elevtallet, og at vi kan følge opp med nesten fulle klasser, svarer Voster.

KVS Lyngdal
Også KVS Lyngdal har vært nødt til å forholde seg til koronatiltak ved årets skolestart.

‒ Vi hadde ikke full samling, men delte det opp i tre samlinger, og vi hadde informasjonssamling for foreldre i tre omganger, sier rektor Ståle Andersen.

Skolen kan notere en liten økning i elevtallet. I fjor var det 343 elever som møtte frem ved skolestart, mens det i år var 346 elever.

‒ Vi er godt fornøyde med elevtallet, føyer Andersen til.

Danielsen VGS
Rektor Birger Danielsen ved Danielsen VGS kan også registrere en økning i elevtallet. I år var det 495 elever ved skolestart, av disse er det 175 skal begynne på VG1. I fjor hadde skolen 445 elever ved skolestart.

‒ Vi har høyere elevtall på VG1 i år. På VG2 er det også høyere fordi det er ingen som er på utveksling i USA på grunn av koronasituasjonen, forklarer Danielsen.

Han kommenterer elevtallet slik:

‒ Først og fremst er det kjekt at det er flere elever i VG1. Det er veldig bra for oss at så mange har valgt å gå hos oss. Men vi skulle gjerne sett at de som skulle på utveksling til USA, fikk dra.

TRIVST: Jan Arild Åkre lærer bort stangfiske i eit fjellvatn aust for Bygland til dottera Rebecca (5), medan sonen Samuel (3) ikkje heilt er i gong med slikt enno. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Sommarstemne av enklaste slag

Småbarnsfamilien Åkre vært ikkje dradd mot store kristne stemne. Dei har funne sin feriestad i Bygland der det er låg puls, god forkynning, fint turterreng og lett å få kontakt med alle.

– På området her kan vi berre sleppe ungane laus, seier pappa Jan Arild Åkre.

Han og familien fann sitt sommarstemne berre ein dryg halvtimes køyring frå Evje i Setesdalen der dei bur. På området til Kristen Videregående Skole Bygland (KVS) har dei vore med campingvogna på bibel- og naturcampen dei siste to åra. 

Campen i Bygland, litt opp i dalen for Evje, er ikkje av dei store og prangande plantene i den kristne stemnefloraen, men sjølv i koronaåret samlar dei bra med folk, for 18. sommaren på rad. Over 100 deltakarar har vore her den andre veka i juli.

Lyngdal Bibelcamp er det store sørlandske trekkplasteret for ferierande i Indremisjonsforbundet (ImF), men for dei som vil ha ei rolegare stemneutgåve, finst det eit alternativ. Halvannan time i bil frå Kristiansand har bibelcampen ein lillebror som ikkje gjer fullt så mykje av seg.

Storslått natur

Her er det ikkje antydning til røyk- eller lysshow, og ikkje noko utstyrstungt lovsangsband. Det er ikkje effektane, men det enkle som trekk folk hit, ikkje berre barnefamiliar, men også middelaldrande og eit betydelig antal pensjonistar. Her får dei ei roleg veke med bibelforkynning og sjanser for turar i storslått natur.

Dessutan får dei rikeleg med tid til å nyte omgjevnadene sidan programmet ikkje er tettpakka. Etter frokost og bibeltime har deltakarane seks heile timar til rådvelde for turar i skog og mark og einskilde andre tilbod før det er middag. Lunsjmaten smører dei sjølv under frokosten. På kvelden er det møte att.

­– Traust

BIBELTIMER: Roald Evensen har forkynt om Moses’ stav under bibeltimene rett etter frokost. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Forkynninga er til å kjenne att for dei som soknar til eit heimleg bedehus. I år er ImF-forkynnar Roald Evensen bibeltimehaldar veka igjennom.

Han har undervist om Moses og hans stav. På torsdagen snakka han om Aron og Hur som hjalp Moses med å heve armane ein heil dag slik at israelittane kunne vinne over amalekittane.

Evensen er ein erfaren indremisjonsforkynnar som har reist masse rundt om i Noreg. Han har ofte vore i Lyngdal på bibelcampen der, medan det er første gongen han er talar i Bygland.

– Her er det meir traust, seier Evensen som sjølv ser ut til å trivast godt både på talarstolen og på tur i terrenget rundt skulen i Bygland.

Påfyll og fellesskap

Jan Arild Åkre (32) er her saman med kona Gurid Kristine og dei tre borna deira, Johannes (8), Rebecca (5) og Samuel (3). I Bygland har dei funne rette feriestaden for seg og sine.

– Her får vi andeleg påfyll og fin fellesskap. Og så er vi på ein mindre plass der det er bra for ungane å vere og dei kan knyte kontakt med andre born. Nokre har dei truffe før, men så treff dei også nokre nye, seier Jan Arild til Kristelig Pressekontor.

Han set óg pris på turterrenget, og midt i veka tok han og kona alle dei tre ungane med på ein nokså lang tur i heiene aust for bygda.

– Ungane kan bli slitne, men det går fint når vi har med litt kjeks og turproviant til å bestikke med, seier Jan Arild med eit smil.

Vi finn han i strandkanten ved eit fiskevatn der Rebecca er ivrig etter å lære å kaste med stanga. Det er ei god oppleving sjølv om det ikkje vert nokon fangst denne gongen.

Kona Gurid Kristine har vakse opp med Lyngdal Bibelcamp, og i løpet av sommaren vert det kanskje eit par dagsvitjingar dit, men korkje ho eller mannen er avhengige av store tilhøve.

– Vi har det så greit her, seier Jan Arild som ikkje vert dratt mot dei store stemna. – Her er det mykje mindre tihøve, og då får vi betre kontakt med folk, både unge og gamle, seier han.

Ville rekruttere

Olav Nilsen (61) er leiar for campen. Det har han vore dei siste åra. Skulen i Bygland er eigd av Indremisjonsforbundet. Han var tidligare eigd av Aust-Agder fylke som dreiv skogskule på staden. I 2003 tok Indremisjonsforbundet over skulen, og allereie etter fyrste skuleåret i 2002-03 tok dåverande rektor Ommund Tveit initiativ til eit sommarstemne.

– Naturopplevingar er det store her, og vi freistar å ha ein aktivitet kvar dag. Vi har hatt eit par turar inn på heia denne veka, men vi har også vore i viltparken Elgtun og på gokart-banen i Evje, seier Nilsen.

– Det var i Ommunds periode som rektor skulen vart bygd opp. Han er ein gründar, og han er stemnegründaren også, seier Nilsen.

– Vi starta eigentleg denne leiren fordi vi ville vise indremisjonsfolket kva skulen vår er for noko, slik at vi kunne få fleire til å kome hit som elevar, fortel Tveit.

– Det kom ein del foreldre med barn og besteforeldre med barnebarn hit, og vi fekk ein del rekruttering ut av det, seier Ommund Tveit som 17 år etter er godt nøgd med resultatet av initiativet han tok då han var styrar for skulen i Bygland. KPK

TUR: Espen Ripegutu i jevnt tempo på vei hjem til Moisund. FOTO: Privat

Gikk 4,8 mil for misjonsprosjektet

Elevene ved KVS Bygland klarte å samle inn 255 000 kr til skolens misjonsprosjekt, og da måtte husfar Espen Ripegutu gå fra Bygland og til sitt hjem i Moisund.

Et løfte er løfte, og et løfte holder man, synes husfar Espen Ripegutu ved KVS Bygland.

Jeg lovte elevene at jeg skulle gå den turen hvis de klarte å samle inn 250 000 kr til misjonsprosjektet vårt. De samlet inn 255 000 kr. Da måtte jeg ta beina fatt, forteller Ripegutu til sambåndet.no.

Misjonsprosjekt
Turen han snakker om, er å gå fra Bygland til Moisund i nabokommunen hvor han bor. Det er en tur på 4,8 mil, og Ripegutu brukte lørdag 13. juni på å gå den turen. Samtidig som han gikk, kunne folk støtte skolens misjonsprosjekt med å vippse på KVS Byglands Facebook-side. Årets misjonsprosjekt er et kristent leirsted i Latvia som arrangerer sommerleir for barn av rusmisbrukere og barn som har det vanskelig.

Turen
– Hvordan gikk turen?          

– Det gikk greit, det var fint vær og ikke så mye trafikk. De fire første milene gikk bra, men den siste mila var litt tung. Føttene verket av gnagsår. Men jeg fikk godt stell underveis. Noen kom med is og brus til meg. Jeg traff rektor og tidligere styreleder på Byglandsfjord, og der fikk jeg pannekaker. På Evje møtte jeg svigermor, kone og datter og også inspektøren som kom med en oppmuntring til meg. Man får sett Bygland på en annen måte enn vanlig ved å gå en slik tur.

PAUSE: Tid for pause. FOTO: Privat

Til sammen brukte Ripegutu ti timer på turen inkludert pauser, og han gikk i vanlig tempo. En foreløpig sjekk viser at turen hans fikk inn 4000 kr til misjonsprosjektet.

Målet
– Hva var målet med turen?

– Å gjennomføre var målet. Jeg er godt fornøyd med turen og gjennomføringen. Når det gjelder penger til misjonsprosjektet, hadde jeg ikke noe mål. Det viktige var at jeg fikk gi et bidrag til prosjektet. Det var flott å gå for en så god sak.

Cirka en gang i timen la Ripegutu ut en snutt fra turen på KVS Byglands Facebokside.

Heiing
– Elevene syntes det var flott at jeg gikk turen, og jeg fikk gode kommentarer på Facebook. Mange heiet på meg. Men jeg er glad det er ferdig nå.

Etterpå kjente han det litt i beina, men han bedyrer at det ikke varte så veldig lenge.

– Du er i god form?

– Jeg er ikke topptrent, men jeg liker å gå på tur, sier Espen Ripegutu.

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet
hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

INFO: Elevene på Framnes vgs får informasjon om de nye koronatiltakene på skolen. FOTO: Privat

Elevene tilbake på internatskolene

(Korona) Framnes og de andre Internatskolene har fått elevene tilbake etter å ha vært koronastengt. Smitteverntiltak fører til en annerledes skolehverdag.

Mandag 11. mai tok Framnes kristne vidaregåande skule imot elevene på Vg3, mens Vg2 kom onsdag 13. mai og Vg1 torsdag 14. mai.

Det var en rolig og disiplinert oppstart. Da elevene kom til Framnes, møtte de i Framnes Arena. Der ble de samlet i grupper der en lærer informerte om tiltakene og situasjonen, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Mye arbeid
Dagen etter fikk elevene mer informasjon om sykdom, tiltak og begrunnelse for tiltakene. Et av tiltakene går på at skolens 260 elever ikke får spise samtidig, men i stedet får de ulike klassetrinn ulike tidspunkt for når de kan spise.

Det er mye ekstraarbeid for kjøkkenpersonalet med tanke på utdeling av mat og matkø.

Skolen har også vært nødt til å bytte på klasserommene slik at elevene har stor nok plass.

Det er mye arbeid, men det ble gjort i god tid før elevene kom. Vi oppfordrer til å ha uteundervisning hvis det er mulig, sier Voster.

De nye tiltakene har også ført til at skolen har vært nødt til å lage ny timeplan og kuttet morgen- og kveldssamlingene.

Vi ønsker at elevene bruker sitt basisklasserom, og at det er minst mulig blanding mellom klassetrinnene. Elevene oppfordres til å ha oversikt over hvor mange og hvem de har kontakt med, og ikke ha kontakt med for mange.

– Hvordan tar elevene disse nye tiltakene?

De tar det veldig greit og virker veldig mottakelige og ansvarlige, og de kan mye fra før om korona og smittevern.

KVS Lyngdal
KVS-Lyngdal har også åpnet opp igjen. Vg2 yrkesfag begynte 27. april, og tirsdag 12. mai kom Vg3 tilbake, mens resten av elevene begynte torsdag 14. mai. Elevene får opplæring i smittevern når de kommer, og skolen følger smitteveilederen fra Folkehelseinstituttet som går på god hygiene, holde avstand og ikke gå på skolen hvis man er syk. Det er ikke lenger buffémat i matsalen, men elevene får utdelt maten, og klassene er delt opp slik at halve klassen har klasseromsundervisning og halve klassen har selvstudium.

AVSTAND: Riktig avstand er markert på gulvet. FOTO: Privat

– Hvordan har det gått de ukene dere har hatt undervisning for Vg2 yrkesfag?

– Det har gått greit. I begynnelsen var det litt uvanlig å få utdelt maten. Det er bra å få prøvd det først med færre elever, sier rektor Ståle Andersen.

KVS Bygland
For vel to uker siden tok KVS-Bygland imot elver fra Vg2. Mandag 11. mai kom Vg3, og onsdag 13 mai kom Vg1 tilbake på skolen.

Vi er glade for å ha elevene tilbake igjen og at de får de siste ukene før ferien, på skolen. Det har vært en spesiell vår og spesielt å være uten elevene, sier rektor Hallvard Nessa.

– Hvordan har det gått så langt?

Det har gått bra. Vi gjør elevene klar for at det fins restriksjoner og at det ikke er fritt frem for alt. De følger tiltakene bra, sier Nessa.

Skolen bytter på klasserommene og bruker møtesalen som klasserom.

Elevene har faste plasser i klasserommet, matsal og på internatet, og de må være flinke til å holde godt renhold på eget rom. Vi har lagt til rette for at de har kontakt med så få som mulig.

STADFESTING: Elevene må stadfeste at de er friske. FOTO: Privat

Bildøy
På Bildøy Bibelskole startet de arbeidet med forberedelse og tilrettelegging av tiltak etter at det kom en oppdatert smitteveileder den 20. april og skolene fikk beskjed om å være forberedt på gjenåpning på kort varsel. Mandag 11. mai åpnet skolen for førsteårsstudenter og torsdag 14. mai for andreårsstudenter.

Det har vært veldig god stemning på huset. Studentene er begeistret og veldig takknemlig for å komme tilbake til skolen til noen intensive uker før avslutning den 29. mai, sier rektor Gunnar Ferstad.

I den nye hverdagen på bibelskolen er all undervisning ommøblert for at man skal kunne holde avstand, og man kjører to undervisningspuljer og har faste grupper undervisningen. Noen rom er stengt av, som kjøkken på internatet og treningsstudio.

Vi har kontroll, det er en spenning i om noen blir syke, sier Ferstad.

Holdning
Harald Voster på Framnes KVGS er klar på hva han ser som blir mest krevende i skolens nye hverdag.

Den største utfordringen er å holde avstand og ikke omgås for mange. Der er det holdning som er viktigst, sier Voster og legger til:

Vi har prøvd å lage en modell for smittevern. Så får vi se hvordan den fungerer, om den er så god og hensiktsmessig som tenkt.

MOTIVERT: Hallvard Nessa er glad i sport og friluftsliv og tenkjer at det passar godt med profilen til KVS-Bygland. FOTO: PRIVAT

Tøff start for ny rektor

Hallvard Nessa blir ny rektor ved den ImF-eigde vidaregåande skulen KVS-Bygland.

– Det blir ei utfordring, men eg er veldig motivert, seier Nessa til Sambåndet.

Den lærarutdanna 28-åringen overtek leiinga av ein friskule som på teljedatoen 1. oktober hadde 59 elevar. Dette talet blir dermed utgangspunkt for berekning av den viktige statsstøtta for hausten. Det er to færre elevar enn ved skulestart i august og tre færre enn måltalet på 62 for å kunne driva i balanse.

– Eg er klar over at økonomien er utfordrande, og at ein heile tida jobbar med å få elevtalet opp, seier Nessa.

Sa opp

Sitjande rektor Steffen Røykenes sa opp stillinga si med verknad frå 1. september, men sa ja til å halda fram til 1. november når Hallvard Nessa tek over styringa. Etter det går Røykenes inn i eit vikariat fram til nyttår for inspektør Jon Gunnar Kjetså, som skal ha farspermisjon. Røykenes har i denne omgang vore tilsett ved skulen sidan 1. januar 2012 og tidlegare frå 2004 til 2007.

Det er informert om på skulen at Hallvard Nessa blir ny rektor, og han møtte dei tilsette på ein personaldag tidlegare i haust.

– For min eigen del opplevde eg det første møtet med dei tilsette som positivt, og at det var god stemning i personalet. Eg kjenner fleire av dei tilsette, seier Nessa.

Blei spurt

Hallvard Nessa er gift og har to barn. Kona, Janne, er frå Byglandsfjord der familien no bur. For tida jobbar han som forsamlingsarbeidar i Evje og Omegn ImF-forsamling i 50 prosent og i Intersport Evje 50 prosent. Før grunnskulelærarutdanninga gjekk han på Framnes kristne vidaregåande skule og på Fjellheim bibelskule.

Nessa stadfestar at han fekk spørsmål frå skulestyret om å ta på seg rektorjobben.

– Då me flytta til Byglandsfjord for om lag to år sidan, var skulen og ei mogleg rolle der, i tankane. Og då eg fekk spørsmålet, kjende eg at dette var noko som «trigga» meg. Eg har tru på internatskular og mogelegheitene som ligg der, òg til å få peika på Jesus, seier Nessa.

Økonomi

Den påtroppande rektoren seier han heile tida har vore ærleg på at økonomi er eit område han har lite erfaring med.

– Eg har fått signal på at eg kan få god støtte og vil mellom anna spela på lag med KVS-Lyngdal og byggja på erfaringane dei har. Me må vera konsekvent på kva me brukar av pengar, peikar Nessa på.

Hallvard Nessa seier han heller ikkje har mykje leiarerfaring å ta med seg inn i jobben som rektor.

– Men som person likar eg slike utfordringar. Eg trur eg kan få til ein god dialog både internt på skulen og i eit nettverk rundt skulen.

Når det gjeld å rekruttera fleire elevar til skulen, er den komande rektoren klar på kva som i alle fall må til:

– Den beste reklamen er at elevane sjølv er nøgde og kjenner at dei blir tekne vare på. Dessutan må skulen halda fram med god marknadsføring. Her gir naturen rundt store mogelegheiter, seier Hallvard Nessa.

Styreleiar

– Eg har stor tru på at dette blir veldig positivt, seier styreleiar for KVS-Bygland, Anne Margaret Timenes.

Forutan Nessas lærarutdanning viser ho til at den nye rektoren har erfaring frå noverende arbeid med å forhalda seg til menneske. Når det gjeld økonomistyring, peikar Timenes på at skulen har eit godt samarbeid med KVS-Lyngdal som dei òg vil formalisera ytterlegare. Nessa skal også delta på skuleledarkonferansen i regi av Kristne friskolers forbund og i andre nettverk.

– Eg var saman med Hallvard Nessa i eit møte med dei tilsette på skolen, og det var veldig positivt, seier Anna Margaret Timenes, som også oppmodar til forbøn for den nye rektoren.

HEST: KVS-Bygland får ny ridehall. Her er elev i 2017, Hedda Fjelberg Hordvik, på ridetur. Foto: Petter Olsen

Bygging av ridehall i gang

Finansiering er på plass og grunnarbeidet i gang for den lenge planlagte ridehallen på KVS-Bygland.

‒ Vi gleder oss til ridehallen står ferdig og ser mulighetene det vil gi oss, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

I desember i fjor meldte sambåndet.no at KVS-Bygland fikk 550 000 kroner i støtte fra Gjensidigestiftelsen til ny ridehall. Det betydde at skolens planlagte nye ridehall var delvis finansiert.

Nå er finansieringen av ridehallen på plass i og med at skolen tidligere i høst har fått 200 000 kroner fra Bygland kommune, 200 000 kroner fra Setesdal regionråd og 150 000 fra Bygland IL

Vedtaket fra Setesdal regionråd kom den 5. september, og rett etterpå begynte skolen med gravearbeid.

Grunnarbeid
‒ Nå jobber vi med grunnarbeidet. Neste steg er å sette opp hallen. Det er beregnet å ta cirka en uke. Så kommer det innvendige arbeidet, forteller Røykenes.

‒ Når regner dere med at ridehallen står ferdig?

Vi har ikke satt noen frist. Målet er at det skal være klart til snøen kommer. Arbeidet vil fortsette fortløpende.

Men Røykenes vil ikke love at ridehallen står klar til jul.

Betydning
‒ Hva betyr en ny ridehall for KVS-Bygland?

Vi har jobbet med dette i flere år. Den vil ha stor betydning for oss som skole og for hestelinja, og for at vi kan få flere elever og for kommunen siden dette er et fellesprosjekt mellom oss og Bygland IL.

Da Sambåndet vinteren 2017 snakket med Hedda Fjelberg Hordvik, som da var elev på VG2 med fordypning hest og hovslager, var det nettopp ridehall hun trakk fram som et ønske for tilbudet ved skolen.

Finansiert
‒ Hva betyr en eventuell reduksjon i statstilskuddet for naturbruk som er foreslått i statsbudsjettet, med tanke på dette prosjektet?

Ridehallen er finansiert, så den vil ikke bli påvirket av reduksjonen i statstilskuddet som er foreslått i statsbudsjettet. Men vi må bare stille opp med flere elever hvis statstilskuddet blir redusert, sier Steffen Røykenes.

SØR: ImF-eide KVS-Lyngdal rammes hardt av tilskuddskuttet. FOTO: PETTER OLSEN

Betydelige tap for naturbruksskoler

STATSBUDSJETTET Misjonseide KVS-Bygland og KVS-Lyngdal vil tape henholdsvis 600.000 og 2 millioner kroner i statstilskudd for 2019.

‘- Dette er drastisk for oss, sier rektor Steffen Røykenes ved ImF-eide KVS-Bygland til sambåndet.no.

– Ganske dramatisk også for oss, samstemmer rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal. 

I Kunnskapsdepartementets (KD) budsjettforslag for 2019 kommer det fram at tilskuddssatsen for naturbruk vil bli redusert med ni prosent i 2019. KVS-Bygland får i dag om lag 170.000 kroner i statstilskudd per elev på naturbruk. Det utgjør 15 prosent av det de offentlige skolene får. Ganger vi dette med anslagsvis 40 naturbrukselever ved KVS-Bygland, betyr det rundt regnet 600.000 kroner for indremisjonseide KVS-Bygland. For KVS-Lyngdal utgjør kuttet i statstilskudd ca. 2 millioner kroner.

Laksekonsesjoner.

I budsjettforslaget oppgir KD to årsaker til tilskuddskuttet: Strukturendringer i den offentlige skolen, og at noen fylkeskommuner har økte inntekter fra laksekonsesjoner. Dette trekkes fra tilskuddsgrunnlaget.

– Når noen kan drive billigere, gir det utslag på tilskuddet, bekrefter Røykenes.

Varsler endring.

Også Kristne friskolers forbund (KFF) bruker uttrykk som «drastisk» om kuttet på ni prosent for 2019. KD bemerker at store endringer fra et år til et annet «kan vere utfordrande». Departementet vil «fram mot statsbudsjettet for 2020 vurdere om det kan gjerast endringar i tilskotsmodellen til frittståande vidaregåande skolar for å hindre så store utslag».

– Det er en god tanke, men det tjener oss uansett veldig dårlig for 2019, konstaterer Steffen Røykenes.

KVS-Bygland har et budsjett på ca. 15 millioner for 2019. 600.000 kroner utgjør fire prosent av dette.

– Jeg håper at KFF kan nå fram med en løsning for slike urimelige utslag allerede for 2019, sier Ståle Andersen. 

Bygland-rektor Steffen Røykenes har foreløpig ikke fått snakket med kolleger ved andre naturbruksskoler, men regner det som sikkert at det blir et tema på skolelederkonferansen på Gardermoen 22.-24. oktober.

Også om statsbudsjettet: Trolig sluttstrek for Ørskog folkehøgskole.