Innlegg

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

/0 Kommentarer/i , /av

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

INFO: Elevene på Framnes vgs får informasjon om de nye koronatiltakene på skolen. FOTO: Privat

Elevene tilbake på internatskolene

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Framnes og de andre Internatskolene har fått elevene tilbake etter å ha vært koronastengt. Smitteverntiltak fører til en annerledes skolehverdag.

Mandag 11. mai tok Framnes kristne vidaregåande skule imot elevene på Vg3, mens Vg2 kom onsdag 13. mai og Vg1 torsdag 14. mai.

– Det var en rolig og disiplinert oppstart. Da elevene kom til Framnes, møtte de i Framnes Arena. Der ble de samlet i grupper der en lærer informerte om tiltakene og situasjonen, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Mye arbeid
Dagen etter fikk elevene mer informasjon om sykdom, tiltak og begrunnelse for tiltakene. Et av tiltakene går på at skolens 260 elever ikke får spise samtidig, men i stedet får de ulike klassetrinn ulike tidspunkt for når de kan spise.

– Det er mye ekstraarbeid for kjøkkenpersonalet med tanke på utdeling av mat og matkø.

Skolen har også vært nødt til å bytte på klasserommene slik at elevene har stor nok plass.

– Det er mye arbeid, men det ble gjort i god tid før elevene kom. Vi oppfordrer til å ha uteundervisning hvis det er mulig, sier Voster.

De nye tiltakene har også ført til at skolen har vært nødt til å lage ny timeplan og kuttet morgen- og kveldssamlingene.

– Vi ønsker at elevene bruker sitt basisklasserom, og at det er minst mulig blanding mellom klassetrinnene. Elevene oppfordres til å ha oversikt over hvor mange og hvem de har kontakt med, og ikke ha kontakt med for mange.

– Hvordan tar elevene disse nye tiltakene?

– De tar det veldig greit og virker veldig mottakelige og ansvarlige, og de kan mye fra før om korona og smittevern.

KVS Lyngdal
KVS-Lyngdal har også åpnet opp igjen. Vg2 yrkesfag begynte 27. april, og tirsdag 12. mai kom Vg3 tilbake, mens resten av elevene begynte torsdag 14. mai. Elevene får opplæring i smittevern når de kommer, og skolen følger smitteveilederen fra Folkehelseinstituttet som går på god hygiene, holde avstand og ikke gå på skolen hvis man er syk. Det er ikke lenger buffémat i matsalen, men elevene får utdelt maten, og klassene er delt opp slik at halve klassen har klasseromsundervisning og halve klassen har selvstudium.

AVSTAND: Riktig avstand er markert på gulvet. FOTO: Privat

– Hvordan har det gått de ukene dere har hatt undervisning for Vg2 yrkesfag?

– Det har gått greit. I begynnelsen var det litt uvanlig å få utdelt maten. Det er bra å få prøvd det først med færre elever, sier rektor Ståle Andersen.

KVS Bygland
For vel to uker siden tok KVS-Bygland imot elver fra Vg2. Mandag 11. mai kom Vg3, og onsdag 13 mai kom Vg1 tilbake på skolen.

– Vi er glade for å ha elevene tilbake igjen og at de får de siste ukene før ferien, på skolen. Det har vært en spesiell vår og spesielt å være uten elevene, sier rektor Hallvard Nessa.

– Hvordan har det gått så langt?

– Det har gått bra. Vi gjør elevene klar for at det fins restriksjoner og at det ikke er fritt frem for alt. De følger tiltakene bra, sier Nessa.

Skolen bytter på klasserommene og bruker møtesalen som klasserom.

– Elevene har faste plasser i klasserommet, matsal og på internatet, og de må være flinke til å holde godt renhold på eget rom. Vi har lagt til rette for at de har kontakt med så få som mulig.

STADFESTING: Elevene må stadfeste at de er friske. FOTO: Privat

Bildøy
På Bildøy Bibelskole startet de arbeidet med forberedelse og tilrettelegging av tiltak etter at det kom en oppdatert smitteveileder den 20. april og skolene fikk beskjed om å være forberedt på gjenåpning på kort varsel. Mandag 11. mai åpnet skolen for førsteårsstudenter og torsdag 14. mai for andreårsstudenter.

– Det har vært veldig god stemning på huset. Studentene er begeistret og veldig takknemlig for å komme tilbake til skolen til noen intensive uker før avslutning den 29. mai, sier rektor Gunnar Ferstad.

I den nye hverdagen på bibelskolen er all undervisning ommøblert for at man skal kunne holde avstand, og man kjører to undervisningspuljer og har faste grupper undervisningen. Noen rom er stengt av, som kjøkken på internatet og treningsstudio.

– Vi har kontroll, det er en spenning i om noen blir syke, sier Ferstad.

Holdning
Harald Voster på Framnes KVGS er klar på hva han ser som blir mest krevende i skolens nye hverdag.

– Den største utfordringen er å holde avstand og ikke omgås for mange. Der er det holdning som er viktigst, sier Voster og legger til:

– Vi har prøvd å lage en modell for smittevern. Så får vi se hvordan den fungerer, om den er så god og hensiktsmessig som tenkt.

MOTIVERT: Hallvard Nessa er glad i sport og friluftsliv og tenkjer at det passar godt med profilen til KVS-Bygland. FOTO: PRIVAT

Tøff start for ny rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Hallvard Nessa blir ny rektor ved den ImF-eigde vidaregåande skulen KVS-Bygland.

– Det blir ei utfordring, men eg er veldig motivert, seier Nessa til Sambåndet.

Den lærarutdanna 28-åringen overtek leiinga av ein friskule som på teljedatoen 1. oktober hadde 59 elevar. Dette talet blir dermed utgangspunkt for berekning av den viktige statsstøtta for hausten. Det er to færre elevar enn ved skulestart i august og tre færre enn måltalet på 62 for å kunne driva i balanse.

– Eg er klar over at økonomien er utfordrande, og at ein heile tida jobbar med å få elevtalet opp, seier Nessa.

Sa opp

Sitjande rektor Steffen Røykenes sa opp stillinga si med verknad frå 1. september, men sa ja til å halda fram til 1. november når Hallvard Nessa tek over styringa. Etter det går Røykenes inn i eit vikariat fram til nyttår for inspektør Jon Gunnar Kjetså, som skal ha farspermisjon. Røykenes har i denne omgang vore tilsett ved skulen sidan 1. januar 2012 og tidlegare frå 2004 til 2007.

Det er informert om på skulen at Hallvard Nessa blir ny rektor, og han møtte dei tilsette på ein personaldag tidlegare i haust.

– For min eigen del opplevde eg det første møtet med dei tilsette som positivt, og at det var god stemning i personalet. Eg kjenner fleire av dei tilsette, seier Nessa.

Blei spurt

Hallvard Nessa er gift og har to barn. Kona, Janne, er frå Byglandsfjord der familien no bur. For tida jobbar han som forsamlingsarbeidar i Evje og Omegn ImF-forsamling i 50 prosent og i Intersport Evje 50 prosent. Før grunnskulelærarutdanninga gjekk han på Framnes kristne vidaregåande skule og på Fjellheim bibelskule.

Nessa stadfestar at han fekk spørsmål frå skulestyret om å ta på seg rektorjobben.

– Då me flytta til Byglandsfjord for om lag to år sidan, var skulen og ei mogleg rolle der, i tankane. Og då eg fekk spørsmålet, kjende eg at dette var noko som «trigga» meg. Eg har tru på internatskular og mogelegheitene som ligg der, òg til å få peika på Jesus, seier Nessa.

Økonomi

Den påtroppande rektoren seier han heile tida har vore ærleg på at økonomi er eit område han har lite erfaring med.

– Eg har fått signal på at eg kan få god støtte og vil mellom anna spela på lag med KVS-Lyngdal og byggja på erfaringane dei har. Me må vera konsekvent på kva me brukar av pengar, peikar Nessa på.

Hallvard Nessa seier han heller ikkje har mykje leiarerfaring å ta med seg inn i jobben som rektor.

– Men som person likar eg slike utfordringar. Eg trur eg kan få til ein god dialog både internt på skulen og i eit nettverk rundt skulen.

Når det gjeld å rekruttera fleire elevar til skulen, er den komande rektoren klar på kva som i alle fall må til:

– Den beste reklamen er at elevane sjølv er nøgde og kjenner at dei blir tekne vare på. Dessutan må skulen halda fram med god marknadsføring. Her gir naturen rundt store mogelegheiter, seier Hallvard Nessa.

Styreleiar

– Eg har stor tru på at dette blir veldig positivt, seier styreleiar for KVS-Bygland, Anne Margaret Timenes.

Forutan Nessas lærarutdanning viser ho til at den nye rektoren har erfaring frå noverende arbeid med å forhalda seg til menneske. Når det gjeld økonomistyring, peikar Timenes på at skulen har eit godt samarbeid med KVS-Lyngdal som dei òg vil formalisera ytterlegare. Nessa skal også delta på skuleledarkonferansen i regi av Kristne friskolers forbund og i andre nettverk.

– Eg var saman med Hallvard Nessa i eit møte med dei tilsette på skolen, og det var veldig positivt, seier Anna Margaret Timenes, som også oppmodar til forbøn for den nye rektoren.

HEST: KVS-Bygland får ny ridehall. Her er elev i 2017, Hedda Fjelberg Hordvik, på ridetur. Foto: Petter Olsen

Bygging av ridehall i gang

/0 Kommentarer/i , /av

Finansiering er på plass og grunnarbeidet i gang for den lenge planlagte ridehallen på KVS-Bygland.

‒ Vi gleder oss til ridehallen står ferdig og ser mulighetene det vil gi oss, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

I desember i fjor meldte sambåndet.no at KVS-Bygland fikk 550 000 kroner i støtte fra Gjensidigestiftelsen til ny ridehall. Det betydde at skolens planlagte nye ridehall var delvis finansiert.

Nå er finansieringen av ridehallen på plass i og med at skolen tidligere i høst har fått 200 000 kroner fra Bygland kommune, 200 000 kroner fra Setesdal regionråd og 150 000 fra Bygland IL

Vedtaket fra Setesdal regionråd kom den 5. september, og rett etterpå begynte skolen med gravearbeid.

Grunnarbeid
‒ Nå jobber vi med grunnarbeidet. Neste steg er å sette opp hallen. Det er beregnet å ta cirka en uke. Så kommer det innvendige arbeidet, forteller Røykenes.

‒ Når regner dere med at ridehallen står ferdig?

‒ Vi har ikke satt noen frist. Målet er at det skal være klart til snøen kommer. Arbeidet vil fortsette fortløpende.

Men Røykenes vil ikke love at ridehallen står klar til jul.

Betydning
‒ Hva betyr en ny ridehall for KVS-Bygland?

‒ Vi har jobbet med dette i flere år. Den vil ha stor betydning for oss som skole og for hestelinja, og for at vi kan få flere elever og for kommunen siden dette er et fellesprosjekt mellom oss og Bygland IL.

Da Sambåndet vinteren 2017 snakket med Hedda Fjelberg Hordvik, som da var elev på VG2 med fordypning hest og hovslager, var det nettopp ridehall hun trakk fram som et ønske for tilbudet ved skolen.

Finansiert
‒ Hva betyr en eventuell reduksjon i statstilskuddet for naturbruk som er foreslått i statsbudsjettet, med tanke på dette prosjektet?

‒ Ridehallen er finansiert, så den vil ikke bli påvirket av reduksjonen i statstilskuddet som er foreslått i statsbudsjettet. Men vi må bare stille opp med flere elever hvis statstilskuddet blir redusert, sier Steffen Røykenes.

SØR: ImF-eide KVS-Lyngdal rammes hardt av tilskuddskuttet. FOTO: PETTER OLSEN

Betydelige tap for naturbruksskoler

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET Misjonseide KVS-Bygland og KVS-Lyngdal vil tape henholdsvis 600.000 og 2 millioner kroner i statstilskudd for 2019.

‘- Dette er drastisk for oss, sier rektor Steffen Røykenes ved ImF-eide KVS-Bygland til sambåndet.no.

– Ganske dramatisk også for oss, samstemmer rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal. 

I Kunnskapsdepartementets (KD) budsjettforslag for 2019 kommer det fram at tilskuddssatsen for naturbruk vil bli redusert med ni prosent i 2019. KVS-Bygland får i dag om lag 170.000 kroner i statstilskudd per elev på naturbruk. Det utgjør 15 prosent av det de offentlige skolene får. Ganger vi dette med anslagsvis 40 naturbrukselever ved KVS-Bygland, betyr det rundt regnet 600.000 kroner for indremisjonseide KVS-Bygland. For KVS-Lyngdal utgjør kuttet i statstilskudd ca. 2 millioner kroner.

Laksekonsesjoner.

I budsjettforslaget oppgir KD to årsaker til tilskuddskuttet: Strukturendringer i den offentlige skolen, og at noen fylkeskommuner har økte inntekter fra laksekonsesjoner. Dette trekkes fra tilskuddsgrunnlaget.

– Når noen kan drive billigere, gir det utslag på tilskuddet, bekrefter Røykenes.

Varsler endring.

Også Kristne friskolers forbund (KFF) bruker uttrykk som «drastisk» om kuttet på ni prosent for 2019. KD bemerker at store endringer fra et år til et annet «kan vere utfordrande». Departementet vil «fram mot statsbudsjettet for 2020 vurdere om det kan gjerast endringar i tilskotsmodellen til frittståande vidaregåande skolar for å hindre så store utslag».

– Det er en god tanke, men det tjener oss uansett veldig dårlig for 2019, konstaterer Steffen Røykenes.

KVS-Bygland har et budsjett på ca. 15 millioner for 2019. 600.000 kroner utgjør fire prosent av dette.

– Jeg håper at KFF kan nå fram med en løsning for slike urimelige utslag allerede for 2019, sier Ståle Andersen. 

Bygland-rektor Steffen Røykenes har foreløpig ikke fått snakket med kolleger ved andre naturbruksskoler, men regner det som sikkert at det blir et tema på skolelederkonferansen på Gardermoen 22.-24. oktober.

Også om statsbudsjettet: Trolig sluttstrek for Ørskog folkehøgskole.

BYGLAND: Rektor Steffen Røykens (t.h.) kan glede seg over oppgang i antall elever på KVS-Bygland. På dette bildet fra 2017 er han sammen med inspektør Jon Gunnar Kjetså. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Oppgang for Bygland, nedgang for Bildøy

/0 Kommentarer/i , /av

Ved skolestart i år har den ene av de to ImF-skolene som det knyttes størst spenning til, nedgang i antall elever, mens den andre har etterlengtet oppgang.

Totalt 66 studenter er fasit for Bildøy Bibelskole ved skolestart lørdag 18. august. Budsjettet for 2018 er lagt opp med 75 studenter totalt på året. Ettersom antallet våren 2018, altså forrige skoleår, var 83, er ikke gjennomsnittet på 74,5 så aller verst i forhold til budsjettet, påpeker rektor Gunnar Ferstad overfor sambåndet.no.

– Selv om vi ikke er helt fornøyd med tallene, vil jeg understreke at vi er 100 prosent fornøyd med de studentene vi har fått. Det er en kjempeflott gjeng som møtte fram forrige helg, og vi skal konsentrere oss om å gi dem et godt tilbud, sier Ferstad.

Budsjettkutt

Fordelingen skoleåret 2018/19 er 51 studenter på 1. året og 15 på 2. året (T2). Bibelskolerektoren lukker ikke øynene for at en nedgang fra totalt 83 studenter forrige skoleår til det som per i dag er 66, har økonomiske konsekvenser. Skolen får statsstøtte per student.   

– Det betyr at vi også vil få et relativt lavt antall for våren 2019, og vi justerer nå årsbudsjettet for 2018, sier Ferstad.

Det innebærer at noen rehabiliteringsoppgaver knyttet til personalboliger settes på vent, og noen utstyrsinvesteringer utsettes. 

– Vi regner nå med et underskudd på budsjettet for 2018 på ca. 500.000 kroner, opplyser Gunnar Ferstad.

Variasjoner

Rektoren sier han ikke har noen god forklaring på nedgangen fra forrige skoleår til årets. Nedgangen er spredt over alle linjer. Bibelskolen har også satset ekstra på PR, ikke minst på ulike sosiale plattformer. Høsten 2017 møtte alle som hadde tatt imot plass, opp til skolestart, mens det i høst var én som ikke møtte fram.

– Forrige høst fikk vi også tre nye studenter etter skolestart, påpeker Ferstad.

Ser man antall studenter ved Bibelskolen over en femårsperiode, er ikke 66 det laveste.

– For fem år siden var vi på 63 studenter totalt. Det har variert mellom dette og 83, opplyser Gunnar Ferstad.

Glede på Bygland

Fra den videregående skolen KVS-Bygland i Setesdal kan rektor Steffen Røykenes glede seg over en betydelig oppgang sammenlignet med forrige skoleår.

– Vi har per i dag 61 elever, opp fra 44 forrige skoleår, sier Røykenes.

Veksten viser særlig igjen på VG3 naturbruk, som er startet opp med ti elever, VG2 hest og VG1 naturbruk. Mindre positivt er det på byggfag, selv om totalantallet på 26 er én høyere enn i fjor.

– Seks elever på VG2 bygg er historisk lavt, men 20 på VG1 bygg lover likevel godt for neste år, resonnerer Røykenes.

KVS-Bygland har budsjettert med 60 elever dette skoleåret. Da sambåndet.no før sommerferien sjekket hvor mange som hadde tatt imot plass, var tallet 65.

– Vi hadde 65 helt fram til skolestart 12. august, men så var det altså 60 som møtte fram. Så fikk vi én elev til etter skolestart, sier Røykenes.

Håp

Skolen har gjennomgått en vanskelig periode økonomisk siden 2012. Det kom så langt at egenkapitalem var tapt og bankkontoen tom.

– Om ikke eieren, Indremisjonsforbundet, hadde stilt opp som de gjorde i fjor, er det ikke sikkert det hadde vært drift i dag. Vi kom ut av 2017 med et lavere underskudd enn budsjettert, og vi håper å komme i mål med budsjettet for i år, sier Røykenes.  

Rektoren tror økt synlighet totalt sett, inkludert på digitale og sosiale medier, er en medvirkende årsak til oppgangen.

– Så hadde vi en flott elevgruppe i fjor som gjorde mye bra. Tidligere elever som snakker vel om oss, har vist seg å være svært viktig, sier Røykenes.

Den tørre sommeren har for øvrig også skapt utfordringer for KVS-Bygland.

– Vi har 26 hester vi skal ha fôr til, og dette året har vi måttet kjøpe alt. Det er litt ugunstig med tanke på regnskap og budsjett, men nå kan vi likevel se framover, understreker rektor Steffen Røykenes.

BERGEN: Danielsen videregående skole er i rute. FOTO: PETTER OLSEN

Stabile elevtall for ImF-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

Ledelsen ved de misjonseide videregående skolene er fornøyd med antall søkere som har sagt ja til elevplass til høsten.

Ved KVS-Bygland har 65 søkere har takket ja til elevplass og betalt innmeldingspenger. I år har skolen hatt 44 elever.

− Det er en fin økning, og det er veldig gledelig og positivt. Hvis vi klarer å holde det tallet til høsten, ser det bra ut, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

Han forklarer økningen med at de starter med vg3 Naturbruk.

− Vi har fått ni elever til den nye linjen. Det er egne elever som har gått to år hos oss, sier han.

Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal melder om 320 søkere som har sagt ja til skoleplass. Skolen har hatt cirka 310 elever i år.

− Vi er godt fornøyd med det tallet. Det er helt som vi har budsjettert med, sier Andersen.

KVS-Lyngdal har søkt om utvidelse på studiespesialisering, men har fått avslag.

− Vi har klaget på avslaget og venter nå på svar på klagen, forteller Andersen.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) ser ut til å få omtrent samme antall elever til neste år som i år.

− Cirka 250 søkere har sagt ja til elevplass. I år har vi hatt 252 elever. Det er veldig stabilt, og vi er godt fornøyd med det. Vi har noen få ledige plasser på 1. klasse. Det er mindre kull, noe vi merker på ungdomsskolen, sier fungerende rektor Jostein Moldsvor ved Framnes kvgs.

På Danielsen vgs er det totalt 315 søkere som har sagt ja til elevplass. På 1. klasse er det en økning på 30 elever sammenlignet med i fjor.

‒ Det ser bra ut for oss, sier studieinspektør Dag Mathiassen.

Oppsigelser på KVS-Bygland

/0 Kommentarer/i /av

KVS-Bygland må kutte mellom fem og seks årsverk som følge av det uventet svake elev-opptaket for kommende skoleår.

I marsnummeret skrev Sambåndet om svært gode søkertall for den misjonseide videregående skolen i Setesdal. Over 140 søkere var en økning på om lag 30 prosent sammenlignet med inneværende skoleår, og antall første- og andreprioritetssøkere var også høyere enn tidligere. Det var derfor høyst uventet at opptaket skulle havne så lavt som 66 ja-svar.

Kutter.

Som sambåndet.no meldte 25. april, fører det til at skolen kutter satsingen på idrettsfag og heller ikke oppretter tredje året på naturbruk. Skolen vil høsten 2017 dermed være tilbake til et tilbud bestående av VG1 og VG2 byggfag og tilsvarende på naturbruk. De elevene som hadde takket ja til plass på idrettsfag og VG3 naturbruk, må dermed finne andre skoler, og elevtallet til høsten blir følgelig så lavt som 53. KVS-Bygland bistår de elevene som må finne andre skoler.

Det framgikk av nettartikkelen 25. april at de ansatte var varslet om fare for nedbemanning, og nå er konsekvensene klare:

– Vi har måttet si opp to personer i full stilling. I tillegg reduserer vi på bruk av timelærere, og noen som slutter til sommeren av naturlige årsaker, blir ikke erstattet, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland til Sambåndet.

Trykket stemning.

En gruppe bestående av ham selv, lederen for skolestyret og to tillitsvalgte jobbet med nedskjæringsplanen siste uka i april, og den ble vedtatt av skolestyret i et møte fredag 28. april. De ansatte ble informert samme dag.

– De ansattes rettigheter i forbindelse med oppsigelsene er ivaretatt. Slik vi ser det fra administrasjonens og skolestyrets side, blir det ikke flere oppsigelser, sier Steffen Røykenes.

Rektoren legger ikke skjul på at stemningen ved skolen har vært trykket den siste tiden.

– Det er en veldig kjedelig situasjon for dem som må gå, sier Røykenes.

Har tro på skolen.

Han har likevel ikke mistet motet med tanke på skoleåret 2017/18.

– Det blir full fres også fra høsten av. Vi skal lage en god skole som elevene har lyst til å komme til. Vi har fortsatt veldig god tro på at det skal være mulig å drive skole på Bygland, sier Røykenes.

Når Sambåndet snakker med ham, er han på vei tilbake fra Gardermoen etter å ha sendt elevflokken ut på skoletur. To klasser er i skrivende stund på vei til USA, tre til Spania og VG1 bygg til Latvia i forbindelse med misjonsprosjektet.

Klart for første russekull på Bygland

/0 Kommentarer/i /av

"De to beste årene av mitt liv", var karakteristikken en tidligere elev ga av sin tid på KVS-Bygland. For dem som starter på naturbruk til høsten, kan det bli de tre beste.

BYGLAND: Det var på en direktesending den ImF-eide skolen KVS-Bygland nylig hadde på Radio Evje at uttalelsen falt. Inspektør Jon Gunnar Kjetså trekker den med glede fram når Sambåndet spør hvorfor elever bør søke seg til nettopp denne skolen.

– Andre ting som ble sagt, var at «venner jeg har fått her, har jeg for livet». Elevene er våre beste ambassadører. Ungdommer trenger å bli sett, og det opplever jeg at de blir her, både av ansatte og medelever. Det blir et tettere miljø enn på en større skole, vanskeligere å bli usynlig, understreker Kjetså.

Spent på søkere

Det er spennende dager på den kristne videregående skolen i Bygland kommune nord i Setesdal. 1. mars er søknadsfristen for elever i videregående opplæring.

– Det ser OK ut med antall søkere fram til nå (15. februar, red.anm.), men vi kunne godt hatt enda flere søkere, sier Kjetså.

Tredjeår

Nytt for skoleåret 2017/18 er oppstart av tredje år på naturbruk.

– Vi har godt med søkere til første år naturbruk, ikke så mange på andre året, og så har vi også søkere til det nye tredjeåret, sier Kjetså.

Dette skoleåret har KVS-Bygland 61 elever, men må helst opp i ca. 80 til neste skoleår.

– Det største utslaget på naturbruk ser vi kanskje først om to år, sier Kjetså.

Internat

Rektor Steffen Røykenes opplyser at skolen har budsjettert med 83 elever og et overskudd på 700.000 kroner. Snittkarakter ved inntak ligger på om lag 4.

KVS-Bygland er eid av Indremisjonsforbundet og er godkjent for 125 elever. Det er 24 ansatte i totalt ca. 15 årsverk. Skolen har internatplass til 85, men kommer det flere, er det ikke verre enn at skolen leier inn en brakkerigg.

– Det blir i så fall et positivt problem, sier Kjetså.

Besøkshelg

LEDELSE: Jon Gunnar Kjetså (t.v.) er inspektør, og Steffen Røykenes er rektor på KVS-Bygland. Foto: Petter Olsen

Elevrådet tok initiativet til en besøkshelg siste helgen i januar. Ca. 20 stk. kom, og noen overnattet fra fredag til søndag. Da var det litt undervisning på lørdag formiddag, litt sosialt på ettermiddagen og kveldsmat og møte på kvelden. Elever var med på opplegget, forteller Kjetså.

– Det var første gang skolen arrangerte en slik besøkshelg, og noen av dem som deltok, har også sendt inn søknad, sier Kjetså.

Blant de beste i landet

Våren 2016 ble rapporten «Skolekvalitet i videregående opplæring» offentliggjort. Basert på sju ulike indikatorer som sier noe om elevenes gjennomføring og faglige resultater, får skolene en karakter på mellom 1 og 6. KVS-Bygland plasserte seg helt øverst blant de 20 målte skolene i Agder-fylkene med karakteren 4,4. Det holdt til 22. plass blant totalt 359 skoler som var med i undersøkelsen.

– Vi har vært for dårlige til å framheve denne undersøkelsen. Måten den er utarbeidet på, er veldig god, framholder Røykenes.

Det er Senter for Økonomisk forskning (Søf) i Trondheim som står bak undersøkelsen, og den er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Vi har skaffet oss en oversikt over hvordan de ulike skolene klarer å bidra til hver enkelt elevs utvikling, korrigert for utgangspunktet til eleven og andre faktorer som påvirker læring, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Adresseavisen i april i fjor.

Hest

HEST: Hedda Fjelberg Hordvik har søkt seg inn på det nye tilbudet om VG3 Naturbruk på KVS-Bygland. Foto: Petter Olsen

Hedda Fjelberg Hordvik (17) fra Bergen er elev på VG2 Naturbruk, med fordypning hest og hovslager. Hun har søkt på nyopprettede VG3 Naturbruk og blir dermed etter alt å dømme del av det første russekullet på KVS-Bygland.

– For meg betyr det at jeg kan fortsette her og slipper å bytte skole, sier Hordvik.

Mens det ennå var usikkert om skolen fikk godkjenning for VG3, vurderte hun å søke et annet sted.

– Men nå tenker jeg at jeg egentlig har det jeg trenger her på Bygland, bortsett fra en ridehall, da, sier Hordvik med et lite smil til inspektør Jon Gunnar Kjetså.  

Bedre enn ventet

Fra ryggen på den lærereide ridehesten Bertha røper Hedda Fjelberg Hordvik at hun også vurderte å begynne på en av de andre ImF-eide skolene på Agder, KVS-Lyngdal.

– Men så mente mamma at vi også skulle stikke innom her. Her var det mye bedre enn jeg hadde ventet, og jeg trives godt, selv om jeg er et stykke hjemmefra, sier 17-åringen, som også har sin egen hest, Nikki, oppstallet på skolen.

– Jeg vil anbefale KVS-Bygland fordi den ikke er altfor stor. Vi får god oppfølging, og jeg kan fordype meg i det jeg ønsker. Og så blir vi sett og lagt merke til, sier Hedda Fjelberg Hordvik.  

Jakt

ØSTENFOR: Lars Olsson fra Asker er jaktinteressert og ser fram til å gå tredje år naturbruk på KVS-Bygland. Foto: Petter Olsen

Lars Olsson fra Asker går Naturbruk VG2, med fordypning jakt og fiske, og er blant dem som setter pris på skolens 42.000 mål med jaktterreng. Han har en bror som også har gått på Bygland, og som ble overbevist på en villmarksmesse om at skolen i Setesdal var det beste for ham.

 – Jeg vil fortsette på KVS-Bygland også det tredje året. Jeg tror det blir enda bedre enn det andre, sier Olsson med et smil.

Idrett

Høsten 2016 startet de første elevene på idrettsfag på KVS-Bygland. Simon Zariff fra Ålesund og Marita Vik fra Birkeland (bildet øverst) er kommet godt over halvveis på VG1. De er seks elever i klassen og forteller om et godt samhold elevene imellom.

– Når vi har idrett som fag, er det mye samarbeid, og vi lærer hverandre å kjenne på en god måte, sier de to.

16-åringene trives godt med å bo på internat og beskriver det som en ny start.

– Det er annerledes enn å bo hjemme, man har større mulighet til å være blant folk, sier Zariff og Vik.

Skolen leier timer i treningsrommet til den offentlige idrettshallen som ligger «vegg i vegg». Både Marita Vik og Simon Zariff bruker mye av fritiden til trening.

Overlevelse

Marita Vik og Simon Zariff går idrettsfag på KVS-Bygland. Foto: Petter Olsen

De bekrefter begge at de har søkt VG2 på Bygland.

– Jeg vurderte også andre skoler, men jeg kom til at det hadde vært kjedelig å bytte, sier Marita Vik.

Simon Zariff har jegersertifikat og benytter seg også av de mange tusen målene med jaktterreng.

– Her lærer vi å ta vare på oss selv, sier han – og innrømmer med et smil at det nærmest blir litt overlevelseserfaring sammenlignet med bylivet i Ålesund.

KVS-Bygland får tredje år på naturbruk

/0 Kommentarer/i /av

KVS-Bygland merker at det er økt interesse for naturbruk. Rektor Steffen Røykenes forventer økt søkning til skolen.

KVS-Bygland tilbyr naturbruk som en av sine studieretninger. I januar i år fikk skolen godkjenning for tredje år på naturbruk og starter opp med tredjeåret til høsten. Sambåndet.no meldte 15. oktober 2015 at den misjonseide skolen arbeidet med søknad om å få tredje år. 

Landbruksfag populært

Ifølge en NTB-sak som Vårt Land brakte 17. august 2016, har interessen for landbruksfag økt i videregående utdanning. Skoleåret 2016/17 var det 15 prosent flere søkere til programfag naturbruk i de fylkeskommunale skolene enn skoleåret før. Dette viser også igjen når det gjelder høyere utdanning. For skoleåret 2016/17 var det 20 prosent flere med landbruksfag som sitt førstevalg enn det var i 2015, viser tall fra Samordna opptak. Tallene viser også at skogfag er det mest ettertraktede landbruksrelaterte skolefaget.

Økt interesse
− Vi merker økt interesse for naturbruk. For vår del er det viktig at elevene kan ta tre år og få studiekompetanse, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland til sambåndet.no.

− Jeg har ikke noen konkrete tall, men vi regner med en økning i søkningen til høsten, siden elevene nå kan gå tre år på naturbruk. Jeg tror vi blir mer attraktive. Nå vil søkertallene frem mot søknadsfristen 1. mars vise hvordan det blir, fortsetter Røykenes.

Grønn tankegang
− Hvorfor tror du det er økt interesse for naturbruk?

− Det har kanskje med den grønne tankegangen som det er mye snakk om. Det er mye snakk om muligheten i en utdanning innen naturbruk.

− Hvordan vil dere utvikle det tredje året på naturbruk?

Detaljplanlegging er vi så vidt begynt med. Hovedmålet for oss er å øke elevmassen på naturbruk. Et av fagene på tredje året vil være naturforvaltning. Vi ønsker å fremme det vi er gode på, jakt og friluftsliv. Det vil bli sentralt, sier Steffen Røykenes.

Gode tilbakemeldinger til KVS-Bygland

/0 Kommentarer/i /av

Staben ved KVS-Bygland har fått gode tilbakemeldinger for måten de tok vare på elevene etter knivstikkingen før jul.

Undervisningen ved den indremisjonseide videregående skolen KVS-Bygland startet opp igjen tirsdag 3. januar etter juleferie. Som kjent ble det en dramatisk avslutning på første halvdel av skoleåret. På skolens internat om morgenen 12. desember ble en 17-årig jente stukket med kniv av en jevnaldrende gutt. Begge var elever ved skolen. Samme formiddag ble det opplyst at jenta ikke ble livstruende skadet. 

Fortsatt fengslet

Gutten erkjente ugjerningen og ble dagen etter varetektsfengslet, siktet for drapsforsøk. Sjef for felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar, opplyser til sambåndet.no at siktelsen er uendret, og at vareteksfengslingen foreløpig er forlenget fram til 10. januar.

– Det er sannsynlig at den vil bli forlenget ytterligere, sier Skaar.

Tilbake på skolen

Rektor Steffen Røykenes opplyser at jenta som ble skadet, er på plass igjen på skolen ved oppstart etter ferien.

– Hun ble utskrevet fra sykehuset fredag 16. desember. Jeg fikk da opplyst at hun ikke ville få varige fysiske mén, sier Røykenes.

Gode ord

Rektoren kan fortelle at skolen har fått gode tilbakemeldinger på hvordan staben taklet situasjonen i resten av den uka knivstikkingen skjedde, og i tiden fram mot feriestart 21. desember.

– Vi har fått sms-er og blomster fra foreldre. Foreldrene som har meldt tilbake, har gitt uttrykk for at de er glade for at vi tar godt vare på elevene, sier Røykenes.

Rektor bekrefter at skolen har en beredskapsplan som har vært til hjelp. I perioden fram mot ferien ble det satt inn ekstra folk fra staben på kveldstid.

– I tillegg kom forkynner Tor Ingvald Lauvrak den første helgen. Også en del ungdommer fra bedehusmiljøet i Byglandsfjord og Evje var her, forteller rektor.

Julefesten tirsdagen før avreise gikk som planlagt og ble godt mottatt av elevene.

– Innsatsen fra Bygland kommune var også veldig bra. Kriseteamet møtte fram på skolen bare et par timer etter at knvistikkingen hadde skjedd, og de snakket med elever og ansatte, sier rektor.

Kan bli utvist

Hva som skjer med skoleplassen til eleven som har erkjent knivstikkingen, er det opp til Aust-Agder fylkeskommunen å avgjøre. Det bekrefter utdanningssjef Bernt Skutlaberg i fylkeskommunen.

– Vanlig prosedyre i slike saker er at vi tar en samtale med den det gjelder og trolig også med rektor. Så må vi få allle aktuelle papirer i saken. Deretter er det fylkesrådmannen, ved meg som utdanningssjef, som tar beslutningen om hvorvidt en elev skal utvises fra skolen, sier Skutlaberg til sambåndet.no.

Den aktuelle eleven har anledning til å klage på et eventuelt utvisningsvedtak.