Innlegg

Frykt for å bli underleverandør til Kyrkja

Frivillige kristne organisasjonar fryktar dei blir underleverandører til Den norske kyrkja på grunn av trusopplæringsreforma, viser ny rapport.

Trusopplæringsreforma representerer ei profesjonalisering av lokalt kristent barne- og ungdomsarbeid i Den norske kyrkja, ved opprettinga av ei mengd nye stillingar på eit felt som tidlegare har vore dominert av frivillig innsats.

Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo), som over ein fireårsperiode skal forske på trusopplæringsreforma, har i den siste rapporten intervjua ei rekkje frivillige kristne organisasjonar for å kartleggje kva for konsekvensar reforma har for deira barne- og ungdomsarbeid.

I rapporten ser Kifo nærmare på forholdet mellom trusopplæringsreforma og det arbeidet dei frivillige kristne organisasjonane driv, kor mykje ein samarbeider og kva ein samarbeider om, og korleis organisasjonane sjølv opplever at trusopplæringssatsinga påverkar arbeidet deira.

Viktig samarbeid

I rapporten kjem det mellom anna fram at det vert samarbeidd mykje om leirverksemda gjennom at trusopplæringa i Den norske kyrkja brukar frivillige kristne organisasjonars leirstader og leiropplegg.

– Desse organisasjonane har bygd opp eit nettverk av leirstader rundt om i landet som er godt eigna til trusopplæringsreforma. Trusopplæringa har ikkje denne støttefunksjonen, og ein nyttar seg derfor av organisasjonane sine plassar, seier Olaf Aagedal som er ein av forskarane bak rapporten.

Han seier mange organisasjonar opplever samarbeidet som velkome fordi det kjem nye brukarar inn.

– Det er inga hemmelegheit at mange organisasjonar slit med økonomi til å drifte leirplassane sine. I tillegg har mange av leirstadene behov for oppgraderingar, og fleire organisasjonar diskuterer nedlegging og sal, seier Aagedal til KPK.

Erstattar frivilligheit

Men sjølv om kristent barne- og ungdomsarbeid har fått ei kraftig ressursinnsprøyting gjennom reforma, viser rapporten at den ikkje er utan sine utfordringar for organisasjonane.

Ei av utfordringane som rapporten påpeiker, er at felt som tidlegare var basert på frivilligheit, får så mange stillingar. I 2013 utgjorde 671 stillingar med til saman 308 årsverk mykje av det som tidlegare var basert på frivillig arbeid. Samstundes set trusopplæringa i gang mange tiltak som krev ny frivilligheit.

– Det dukkar opp spørsmål ved organisasjonanes eige rekrutteringsarbeid, og at ein i denne situasjonen ikkje i tilstrekkeleg grad vil ivareta vidare rekruttering og identitetsbygging i eigen organisasjon, seier Aagedal.

Underleverandørar

For det andre uttrykkjer nokre av organisasjonsrepresentantane frykt for å ende opp som underleverandørar til Den norske kyrkjas trusopplæringsarbeid.

– Det å drive barne- og ungdomsarbeid er ein måte for organisasjonar å vidareføre arbeidet sitt på. Gjennom dette arbeidet oppdreg ein barn og ungdom til ansvar og leiarroller i organisasjonen. Nokre er derfor redde for at dette skal gå utover organisasjonanes eigen identitet, seier Aagedal.

Skeptisk til breiddesatsing

For det tredje vert det i rapporten uttrykt skepsis mot profilen til trusopplæringsarbeidet, som vert oppfatta som ei breiddesatsing.

– Organisasjonsrepresentantar hevdar at dette kan gå på kostnad av det kontinuerlege arbeidet, som er nødvendig for å utvikle kristen tru og identitet, seier Aagedal. KPK

barnelek

Samler leirlederne

I kveld samles leirlederne i Midthordland Indremisjon (MI) på Fjell-ly for å utvikle lederegenskapene.

− Vi tenker at det kan være kjekt å samle lederne før sesongen. Det er en samling med undervisning for leirledere. Det er en måte å bli kjent med hverandre på og sørge for at lederne får en god oppfølging, sier barne- og ungdomsleder Andreas Evensen i MI til sambåndet.no.

Les også: Slik var leir-sommeren i ImF

I Indremisjonssamskipnaden (IMS) følger de opp lederne på en annen måte.

− Hvert år inviterer vi til barne- og ungdomslederkonferanse en helg i januar. Det er seminarer, bibeltimer og en fest med middag for å sette pris på de frivillige. Den er vi veldig godt fornøyd med, forteller ungdomssekretær Linda Aase.

Ingen leirledersamling
Sunnmøre Indremisjon (SIM) har ikke samling for leirledere.

− Det kan hende det kommer. Vi har ikke konkrete planer om det, men det er på tankestadiet. Problemet er å samle lederne. Mange er ganske opptatte. Så sliter vi også med å få tak i ledere, forteller ungdomssekretær i SIM, Eivind Landro.

I stedet for leirleder-samling har SIM ungdomslederweekend.

− Det er en helg med undervisning med utgangspunkt i lagsledere som vi har hatt noen år. Der er det også med noen leirledere, sier Landro.

− Vi har ikke noe sånt, ikke foreløpig. Kanskje vi vil ha noe til neste år, sier Grete Marita Berland Heiseldal, leder i nri-ung. Før hadde imidlertid Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) kvelder en gang i året der lags- og leirledere satte hverandre stevne. Det ble det slutt med for to år siden.

− Det var først og fremst fordi det var vanskelig å samle folk, forteller Heiseldal.

I Nordhordland Indremisjon har de heller ikke noen samling for leirledere.

− Vi hadde en lederskole for noen år siden. Og vi kan godt tenke oss å få til noe for lederne mellom leirene. Men akkurat nå har vi ikke noen konkrete planer, sier ungdomskonsulent Sindre Kvalheim til sambåndet.no.

Bedre ledere
Leirlederkvelden i MI vil være på Fjell-ly. Kvelden er et tiblud og åpen for alle som har vært og skal være ledere på leir, og for dem som tenker på å bli leirledere. Det er åpent for deltakere fra 15 år og oppover.

− I kveld tar vi opp tema om gutt-jente og hvordan lederne skal forholde seg til det. Det blir også tid til samtale og bønn for hverandre og høstens leirer, forteller Evensen.

Han har jobbet som barne- og ungdomsleder i et år og kan ikke si om en slik samling for ledere er nytt.

− Vi hadde også en samling for ledere etter jul, sier Evensen.

I høst vil MI begynne med noe som i alle fall er nytt. De yngste lederne vil få oppfølging en til en av en voksen person.

− Hva er målet for samlingen?

− Målet er å hjelpe hverandre til å bli bedre ledere, svarer Evensen, som håper at det kommer cirka 20 stykker på samlingen.

Sunnmøre vil samarbeide om drift av leirsteder

Sunnmøre Indremisjon ser nærmere på mulighet for samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband om driften av leirstedene Brusdalsheimen og Orreneset.

Kretsleder Karl Arne Austnes i Sunnmøre Indremisjon (SIM) sier til sambåndet.no at det er økonomi som er årsaken til at SIM nå vurderer å samarbeide med andre om driften av kretsens to leirsteder, Brusdalsheimen og Orreneset.

− På årsmøtet for cirka en måned siden ble det jobbet med strategiplanen for de to leirstedene. Har vi råd til å ha to leirsteder, spurte vi oss selv om. Det ble drøftet om vi skal selge eller utrede samarbeid om drift med andre organisasjoner, forteller Austnes.

Nei til salg
Det Norske Misjonsselskap (NMS) har vedtatt salg av to av sine leirsteder. På SMIs årsmøte ble det imidlertid nei til salg. I et endringsvedtak som ble gjort av årsmøtet, heter det at SIM skal «utrede samarbeid om felles drift med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Årsmøtet ber styret greie ut om drifta av leirstadene våre og kome tilbake med konkrete tiltak på eit seinare årsmøte». NLM skal ifølge Austnes så langt ikke være kontaktet, fordi kretsstyret ennå ikke har opprettet utvalget som skal jobbe med utredningen.

− Vi prøver å følge samme modell som de gjør i Sogn, der de har felles drift av et leirsted. Det er mye følelser i bildet. Mange ville reagert hvis vi hadde gått inn for salg.

Trenger 1 million
− Er leirstedene mye brukt?

− Begge leirstedene er ganske mye brukt. Vi har 20 leirer i året. Ellers er det en del utleie og diverse kurs og møter.

Den økonomiske situasjonen beskriver Austnes slik at SIM trenger cirka 1 million kroner i gaveinntekter hvert år for å drifte leirstedene.

− Det er det misjonsfolket som må skaffe. Vi har hatt felles billotteri. I år kutter vi lotteriet, fordi vi ikke hadde nok frivillige, sier kretsleder Karl Arne Austnes.

Reiser 400 km for å være leirledere

– Vi måtte faktisk si nei til folk som ville være med, sier Solveig Hosøy, ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon.

Når de drøyt 30 deltakerne i kveld skriver seg inn i manntalet på ten-leiren på Frænabu i Nordmøre og Romsdal, har noen av lederne fortsatt en arbeidsdag foran seg i reise.

For egentlig skulle hun bare være taler i helga, men da hun skjønte at ledermangel kunne føre til avlyst leir, tok ungdomskonsulenten i Nordhordland like godt med seg et lass med ledere på veien.

– Vi tror at leirarbeidet er viktig, derfor gjør vi hva som helst hos oss for å få dette til. Når andre da sliter som nå, strekker vi oss litt for å hjelp, sier Solveig Hosøy.

Hun spurte litt rundt, og raskt hadde hun åtte reiseklare ungdommer i alderen 17-25 som ville være med på leir. Noen tar til og med fri fra jobb for å reise de 40 milene.

Det er ikke første gangen ungdommene i Nordhordland har reist langt for å være leirledere. Også en leir på Ognatun i Rogaland har fått gleden av lederhjelp.

– Men vi gjør ikke dette for å skryte av oss selv – at vi er så mye flinkere enn andre. Vi har heller ingen ambisjon om å overta leirarbeidet i andre kretser, sier hun.

– Vi synes bare det er dumt når leirer blir avlyst, derfor gjør vi dette. Jeg synes det er raust av kretsen i nord som tar imot oss på denne måten, sier Solveig Hosøy, som også er imponert over sine egne.

– Det er en fantastisk positiv gjeng som hiver seg rundt. Flere tar fri fra jobb, og de betaler ferjebillett selv. Jeg er nesten litt stolt og rørt, sier ungdomskonsulenten.

En hjelp til forbønn

Nytt hefte fra ImF-UNG gir ledere nødvendige råd i møte med unge leirdeltakere som søker samtale og forbønn.

Aud Karin, personalleder i ImF, forteller at hovedønsket med forbønnsheftet er å kvalitetssikre det viktige arbeidet som skjer på leir.

– Vi er opptatt av er hvordan vi kan unngå for tung belastning på lederne. Vi vil også unngå at deltakerne får «lette svar» eller blir overkjørt av ledere som har veldig lyst til å hjelpe, men som ender opp med å overta litt for mye av andres problem, sier hun.

Vanskelige situasjoner.
Med heftet ønsker en å imøtekomme både deltaker og leder. Den som søker forbønn skal bli møtt på en optimal, god måte, presiserer hun.

– Det er fantastisk at de som kommer til leir får mulighet til å sette ord på ting som er vanskelig i livet, enten det er i samtale eller i forbindelse med forbønn. Samtidig kan problemene være så store at de føles overveldende, og det skaper krevende situasjoner for de som faktisk er ledere, legger hun til.

Solveig Hosøy, vikarierende ungdomskonsulent i Nordhordland, er av samme oppfatning. Etter mange år på leir og andre sammenhenger med ungdommer, har hun sett en stadig større nød blant unge som kommer til forbønn.

– Det kan dreie seg om rus, vold i hjemmet og andre alvorlige temaer og samfunns-problemer som vi på leir ikke hadde noen kompetanse til å svare på, sier hun.

Som et resultat av disse problemene, opplevde de å miste en del mer erfarne lederne, som følte de kom til kort i slike situasjoner.

– Det ble rett og slett for problematisk for dem. Vi hadde ingenting å vise til, ikke noe hefte eller noen vi kunne ringe til for å få råd. Og da kom ønsket om å få til et hefte med noen enkle retningslinjer for oss som er ledere, sier hun.

– Skal slippe å grave seg ned
Heftet er tenkt å skulle være kort og lettlest for unge ledere, se fengende ut, og ha et innhold til hjelp og veiledning i forhold til vanskelige situasjoner.

– Det som går igjen i hele heftet, er at man skal søke hjelp hos hovedleder og ikke gå å bære på vanskelige ting selv, sier Solveig, og legger til at denne hjelpen på ingen måte vil gå utover taushetsplikten, som de tar veldig seriøst.

– Vi ønsker å være de første en kan stole på, og være til hjelp for de som søker forbønn. Men blir det for vanskelige ting, så skal de unge lederne slippe å bære på det og grave seg ned med det de er blitt fortalt. Det skal være mulig for de unge lederne å bearbeide ting.

Heftet kan lastes ned fra imf-ung.no eller bestilles fra ImF.

Leirlivet

Når andre lander på hytten eller i sofakroken på fredagskvelden, reiser hele familien Sørensen på leir – som ledere.

Det startet da eldstejenta var klar for leir i 2005. Mor og far ble begge med som ledere og de to yngste barna hang naturlig med på lasset. Lite tenkte de den gang at dette skulle bli deres hovedtjeneste i misjonen.

Senere har det blitt mange leirer. Nå er de oppe i minst seks leirer i året som ledere. Pluss familieleirer, men der er de bare deltakere.

Når familien Sørensen drar på leir, er det ikke slik at mor eller far er leder og den andre er barnevakt. Nei, de stiller som fullverdige ledere – som familie. Oppgavene som venter er mange og varierte: taler og andakter, møteledelse, aktivitetsliv, ord for natten, måltidssjef, for å nevne noe.

Falt fra som ungdom
– Vi gjør ikke mindre enn de andre lederne, men finner oppgaver som vi trives med, sier Kari, som synes det gjør godt å være sammen på denne måten. De får bruke tid i lag som familie og de kan oppmuntre og støtte hverandre i tjenesten.

Selv reiste hun mye på leir som liten selv om hun ikke kom fra noen kristen familie. Men bestemoren var en troende og så verdien av leirarbeidet.

– Hun sendte oss på det meste av leirer som vi ville på, minnes Kari. Men i brytningstiden på ungdomsskolen ble kampen for stor og hun falt ifra troen.

– Jeg pleier å beskrive meg som den bortkomne sauen som ble funnet igjen. Han brukte litt lang tid, men han fant meg til slutt. Heldigvis, sier hun med et smil.

Kjente savnet
For Kari skulle bli 28 år før hun fant tilbake til Jesus. Da hadde hun akkurat flyttet fra tilbake til Molde sammen med mannen Stig-Einar som hun møtte i Tromsø. Han var oppvokst i Båtsfjord, langt fra kristne miljø og var heller ingen kristen. I Molde fikk hun jobb på bispedømmekontoret. Da startet det å røre seg på innsiden igjen. Noe manglet.

– Jeg kjente på en lengt og et savn, forteller hun.

Gradvis kom hun tilbake og ble en del av miljøet på Molde bedehus. Hun tok en prat med mannen, og noen måneder etter var han også frelst.

Da var ikke veien tilbake til leirarbeidet lang, for hun ser nå at leirlivet hadde en stor betydning for kristenlivet hennes. Derfor synes hun det er godt å bruke så mye tid med leir og ha dette som sin hovedtjeneste i misjonen.

– Jeg brenner for å vinne og bevare barn og unge for Jesus. Leirearbeidet er et enormt misjonsmarked. Det er mange deltakere som ikke kommer fra kristne hjem, og de kommer tilbake gang etter gang, sier hun.

Også barna trives på leir og de gleder seg til nye leirer som dukker opp, og Ane på 11 har også fått prøve seg litt som hjelpeleder for de minste. I det Sambåndet er på tråden er hun i ferd med å pakke sekken for ny leir. På egenhånd for andre gang.

– Ja, det er litt merkelig og det satt litt langt inne å sende henne alene, men denne gangen kan vi ikke være med selv som ledere. Da er det flott at hun kommer seg av gårde selv, sier Kari.

Hvor lenge de kommer til å fortsette som leirledere, vet hun ikke. Foreløpig er de på rett sted.

– Det gir oss veldig mye som familie å gjøre dette og så håper jeg det også gir noe til de andre. Vi får i alle fall tilbakemeldinger fra mange foreldre som synes det er flott å se en del kjente navn blant lederne fra leir til leir. Det tror jeg også er viktig.

Saken stod på trykk i Sambåndets sommermagasin