Tag Archive for: menneskerettigheter

I vinden

/0 Kommentarer/i , , /av

LEDER Menneskerettighetserklæringen er blitt den sekulariserte Vestens «hellige tekst». Det er det avgjørende at også vi som holder en annen tekst for å være hellig, er oppmerksomme på.

Arbeidet med å lage en verdenserklæring om menneskerettigheter startet i 1946. Bakgrunnen var overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig.

I 1966 vedtok FNs generalforsamling i tillegg en konvensjon (mellomfolkelig avtale) om sivile og politiske rettigheter (SP) og en konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Disse medførte at en rekke av rettighetene formulert i Menneskerettighetserklæringen, ble rettslig bindende for stater som underskrev konvensjonene, deriblant Norge.  

Dette kom tydelig fram i forbindelse med demonstrasjonene i månedsskiftet februar–mars mot vindmøllene innenfor Fosen reinbeitedistrikt i Trøndelag. 11. oktober 2021 avsa Høyesterett dom om at konsesjonen til Storheia og Roan vindkraftverk var ugyldig, fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Grunnlaget var artikkel 27 i den nevnte SP-konvensjonen. De unge demonstrantene ga seg ikke før regjeringen lot seg presse til offentlig å erkjenne at vindmøllene representerer et «pågående menneskerettighetsbrudd», noe som hadde en voldsom symbolsk effekt.  

Høyesteretts dom påla regjeringen å finne såkalte «avbøtende tiltak» som er tilstrekkelige til at vinterbeiteområdene ved Storheia og Roan ikke lenger anses som tapt. Det kan medføre at deler av Europas største vindkraftprosjekt kan måtte rives, uavhengig av kostnad og konsekvens. 

Det kan være fristende å tenke at det blir litt for voldsomt.

Slik er altså styrken til dette menneskerettighetsregelverket, og det kan være fristende å tenke at det blir litt for voldsomt. Men vi bør samtidig merke oss artikkel 18 i nøyaktig samme konvensjon. Her står det om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, og vi siterer fjerde ledd: «Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres (…) frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.» Dette kaller vi for foreldretten, og den utgjør juridisk grunnlag for å drive kristne friskoler.  

Dersom det skulle bli slått fast at myndighetene innskrenker foreldreretten – noe regjeringens forslag til endring av «privatskoleloven» aktualiserer – vil det med nødvendighet også måtte anses som et «pågående menneskerettighetsbrudd». Og vi må kunne forvente at alle som har tatt de store, moralske ordene i bruk på vegne av reindriftssamene på Fosen, vil være like klare ved tegn på brudd på foreldreretten. For de vil vel ikke framstå som inkonsekvente og dermed ikke troverdige?

Først publisert i Sambåndet for mars, som kom ut 29. mars.              

MENNESKERETTIGHETER: FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966/76 er knyttet opp mot Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. På bildet ser vi Eleanor Roosevelt med dette dokumentet. FOTO: FDR Presidential Library & Museum/Wikimedia Commons  

Dag og natt om rettigheter

/0 Kommentarer/i , , /av

Om Arbeiderpartiet vil frata friskoler statsstøtte, må de vente til reiserestriksjonene er opphevet. For grunnlaget for støtten er fastlagt av FN i New York.

18. januar, på en felles styremøtedag for skolene i Egill Danielsen Stiftelse (EDS), fikk jeg en liten aha-opplevelse. Vi hadde den viktige artikkel 13-3 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter foran oss, der vi satt korona-atskilt bak hver vår skjerm.

Her står det slik: «Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, formynderes frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at førstnevnte oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningsstandard fastsatt eller godkjent av den enkelte stat, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning.»

Én utrolig lang og snirklete setning, men – altså – med et helt avgjørende innhold for retten til å ha friskoler.

Respektere og sikre

I bakhodet hadde jeg det som var kommet fram i Vårt Land tre dager tidligere. Stavanger Ap, frontet av gruppeleder Dag Mossige, har fremmet forslag til partiets nasjonale partiprogram for 2021–2025 om at «Arbeiderpartiet ønsker å gå bort fra statlig finansiering av religiøse friskoler». I forslaget står det videre at «… Arbeiderpartiet respekterer skolens juridiske rett til etablering, men fellesskapet har slikt vi ser det, på ingen måte plikt til å finansiere skoler av denne karakter».

Innebærer ikke ordet «sikre» også en økonomisk forpliktelse?

Det var da det slo meg hva det faktisk står i den nevnte artikkelen i FN-konvensjonen, og som blir mye klarere dersom vi et øyeblikk ser bort fra alle bisetningene: «Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres (…) frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter (…) og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med sin egen overbevisning». Altså Norge, som er en av «konvensjonspartene», «forplikter seg» til to ting: 1. Respektere foreldres valg av andre skoler enn de offentlige. 2. Sikre at foreldre kan gjøre et slikt valg på vegen av sine barn.

Innebærer ikke ordet «sikre» også en økonomisk forpliktelse, tenkte jeg, der jeg satt og forsøkte å følge med på styremøtet. Jo, skal vi tro Hans Morten Haugen, dr. juris og professor ved Vid vitenskapelige høgskole, er det nettopp slik det må forstås. I et debattinnlegg i Dagen 29. januar slår Haugen fast at forslaget fra Stavanger Ap «strider mot menneskerettighetene». Professoren siterer den samme FN-konvensjonen og opplyser at den, i henhold til menneskerettighetsloven, skal gå foran norsk lov dersom det er motstrid.

Krav

Ifølge Haugen er det mulig å fravike bestemmelser i konvensjonen, men da må begrensningen oppfylle samtlige av disse kravene: 1. Følge av lov, 2. Kan bare skje om det er forenlig med rettighetenes natur og 3. Begrensningen må utelukkende ha det formål å fremme den almene velstand i et demokratisk samfunn.

Her må nok Stavanger Ap – og/eller moderpartiet – ta en tenkepause

I Stavanger Aps forslag står det videre: «Skulle det finnes lovmessige hindringer for en slik gjennomføring (å ta bort finansieringen, min anm.), vil Arbeiderpartiet jobbe for å endre lovverket med mål om at offentlig støtte til religiøse friskoler bortfaller, og eller begrenses i størst mulig grad.» Her synes det som om Mossige & Co – bevisst eller ubevisst – forsøker å ta høyde for punkt 1, men i så fall – hva så med punkt 2 og 3 som også må oppfylles? Her må nok Stavanger Ap – og/eller moderpartiet – ta en tenkepause.

Selvmotsigende

Skulle forslaget fra Stavanger Ap på et eller annet vis vinne fram og bli norsk lov, vil friskolene miste retten de i dag har til å få dekket 85 prosent av driftsutgiftene med hver enkelt elev. Dersom friskolene i det hele tatt da skal greie å drive videre, finnes det to muligheter: 1. at skoleeierne, for eksempel ImF og NLM, skyter inn penger til driften – i tillegg til nødvendige investeringer – for å dekke opp for den tapte statsstøtten. Da må gaveinntektene kraftig opp. 2. At friskolene fortsetter som et tilbud kun for foreldre som har råd til å betale langt mer i skolepenger enn i dag. Forslaget fra Stavanger Ap og likesinnede vil da altså direkte føre til en deling i samfunnet basert på inntekt. Det er vel ikke akkurat i tråd med sosialdemokratiske idealer. Og det er altså heller ikke i tråd med menneskerettighetene.

Når det gjelder denne delen av rettighetene, synes motstriden å være like stor som natt og … Dag

Sosialdemokrater pleier ellers å heise fanen for menneskerettighetene høyt, men når det gjelder denne delen av rettighetene, synes motstriden å være like stor som natt og … Dag. 

Helsefarlig kristendom?

/0 Kommentarer/i /av

Byråkrater og politikere går nå langt i å mistenkeliggjøre virksomheten til kristne organisasjoner.

Telemark fylkeskommune mente nylig at forkynnelse på arrangement i regi av KFUK/KFUM og Acta – barn og unge i Normisjon gjorde at arrangementene ikke kunne anses som åpne for alle, og at de dermed ikke kunne få såkalt folkehelsetilskudd. Det er Kristelig Pressekontor (KPK) som melder dette.

– Det har vært en vurdering fra de som har innstilt dette administrativt, at det ikke var åpent for alle slik at hvem som helst kunne oppleve seg inkludert når forkynnelse var en betydelig del av tiltaket, uttaler leder for hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i fylkeskommunen, Tone Berge Hansen fra Arbeiderpartiet (Ap).

Fikk spørsmål

Kretskontorene til Acta – barn og unge i Normisjon og KFUK/KFUM opplyser at de fikk spørsmål fra saksbehandleren i fylkeskommunen om hvorvidt de drev forkynnende virksomhet. Etter at Acta tok kontakt med fylkesvaraordfører i Telemark, Hans Edvard Askjer fra Kristelig Folkeparti (KrF), og gikk til lokalavisa Varden med saken, ble søknaden behandlet politisk, og Acta fikk støtte til tre av sine arrangementer. Vestfold og Telemark krets av Norges KFUK-KFUM søkte om støtte til 18 arrangementer, men fikk bare innvilget tilskudd (3000 kr) til en leir. Tidligere år har de fått støtte på 18.000-20.000 kroner, ifølge kretssekretær og daglig leder Jan Otto Bustadmo.

Ordningen med at organisasjoner kan søke på folkehelsetilskudd er ny av året. I retningslinjene for tildeling står det at arrangementene skal være åpne for alle. Det er etter mitt syn ganske utrolig at de aktuelle saksbehandlerne i fylkeskommunen altså mente at Guds ords forkynnelse på arrangementene gjorde at de ikke oppfylte dette kriteriet.

Det er på sin plass å minne om artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter

Religionsfrihet

Det er faktisk her på sin plass å minne om ordlyden i artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som handler om religionsfrihet: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer (min uthevelse). En kristen organisasjon som forkynner det gode budskap, har følgelig hjemmel i menneskerettighetene og skal ikke kunne straffes økonomisk for å benytte seg av dem.

Forskjellsbehandling

Leder for Acta – barn og unge i Normisjon, region Telemark, Eirik Fjeld, mener at organisasjonene oppfylte søknadskriteriene, og at de dermed blir behandlet annerledes enn andre organisasjoner. Fylkesvaraordfører Hans Edvard Askjer går enda lenger:

REAGERER: Varafylkesordfører Hans Edvard Askjer (KrF) reagerer på krefter i Telemark som er veldig opptatt av at ting skal være såkalt livssynsnøytralt. FOTO: Tom Riis/ Telemark fylkeskommune

– Jeg opplever på ulikt hold at kristne organisasjoners arrangementer blir motarbeidet og diskriminert. Det er noen krefter som er veldig opptatt av at ting skal være såkalt livssynsnøytralt, sier han.

Både Fjeld og Bustadmo problematiserer – og det med rette – uttrykket «livssynsnøytralt». Som Bustadmo påpeker formidler alle verdier av et eller annet slag. Og fylkesvaraordfører Askjer framholder at de to aktuelle organisasjonene ikke avkrever noen bekjennelse av de som kommer på arrangementene deres.

Inntrykket som skapes om at stater skal være såkalt livssynsnøytrale, har ikke rot i virkeligheten

Inntrykket som skapes om at stater skal være såkalt livssynsnøytrale, har ikke rot i virkeligheten. Som jeg har påpekt ved flere anledninger, tillater Menneskerettsdomstlen i Strasbourg både statskirkeordning (som Norge nå har avskaffet), formidling av kunnskap «av religiøs natur» i undervisning og å gi en religion en dominerende plass.  

Ikke ekskluderende

Da Acta til slutt fikk innvilget støtte i Telemark, var det en del av vedtaket at en skulle gå gjennom kriteriene på nytt. Hovedutvalgsleder Tone Berge Hansen (Ap) tror ikke at religiøs forkynnelse vil være grunnlag for avslag i framtiden.

– Det er ikke definert som et ekskluderende tiltak. Hvilket livssynsgrunnlag en organisasjon er tuftet på, er verken et inklusjons- eller eksklusjonskriterium i mine øyne, det er selve tiltaket som er viktig, sier Berge Hansen.

Hun viser for øvrig også til at det totalt sett ble søkt om langt mer i tilskudd enn det fylkeskommunen hadde mulighet for å betale ut.

Venter dragkamp

Fylkesvaraordfører Askjer fra KrF virker ikke å være like sikker. Han tror det blir dragkamp fordi det ifølge ham er noen – også blant politikerne – som ønsker å «ekskludere de som har forkynnelse med i sine arrangementer».

– Jeg vet det er partier som kommer til å ta til orde for at det kun skal være såkalt livssynsnøytrale arrangementer som skal være søknadsberettiget, sier Askjer.

Rogaland

Det finnes flere tilfeller der budskapet kristne organisasjoner formidler, blir brukt mot dem av det offentlige. I februar i år tok en Ap-politiker i Rogaland fylkeskommune til orde for å nekte ImF Rogaland og NLM Region Sørvest drift- og tiltaksstøtte, fordi hun mente organisasjonenes syn om at kvinner ikke kan ha tilsynsfunksjon, gjorde dem udemokratiske. Dette til tross for at hun burde vite at Likestillingsloven åpner for «lovlig forskjellsbehandling» ut fra teologiske årsaker.

Arendal

Arendal kommune ville forby religiøse å bruke høytalere på Sam Eydes plass og Kanalplassen. Bildet er fra Kanalplassen ved en annen anledning. FOTO: Birgit Fostervold/CC/Wikimedia

I desember 2015 ville kulturetaten i Arendal kommune nekte Filadelfiamenigheten å bruke høyttalere i sentrum under en planlagt julekonsert. Bakgrunnen var at nærliggende restauranter mente forkynnelsen ville gi færre kunder. Kritikerne kalte dette forskjellsbehandling og viste til at både kulturarrangementer og politisk agitasjon ble tillatt.

Frank Kvarstein ved kulturenheten i Arendal avviste sammenligningen og hevdet at «religion er en privatsak, mens politikk er en samfunnssak som folk har plikt å delta i». I henhold til artikkel 18 i menneskerettighetserklæringen er dette kort og godt feil. Religion skal også kunne utøves offentlig.

Religion skal også kunne utøves offentlig

Det hører med til historien at bystyret i Arendal omgjorde vedtaket og tillot menighetens omsøkte bruken av høyttalere. I henhold til Dagens referat kalte Per Jakob Hogstad (H) kulturenhetens innstilling for «pinlig», og han hevdet at den «oste av skinnargumenter for å hindre religiøse ytringer». Det skal ikke utelukkes at han var inne på noe, for å si det slik.

Så gjenstår det å se om Telemark fylkeskommune, administrativt og politisk, også framover vil mene at kristen forkynnelse ikke fremmer folkehelsen, eller om det bare er forkynnelse av nøytralitetslivssynet som er godt for hjertet.