Tag Archive for: misjon

ImF går mot pluss i 2013

/0 Kommentarer/i /av

Testamentariske gåver og ledige stillingar bergar økonomien.

– Ja, me går mot eit pluss, men det skulle berre mangle. Noko anna ville vore svært alvorleg, seier generalsekretær Erik Furnes.

For med drøye to millionar i ekstraordinære gåver og sentrale stillingar som personalleiar og økonomileiar ståande tomme det siste halve året, ville det vore sterk grunn til uro dersom tala no var raude. Ved utgongen av november viser derimot tala eit overskot i misjonsrekneskapen på 614.000 kroner. Dette talet er forventa å bli endå større når desembertala har fått med seg momskompensasjonen, og ytterlegare lønnsutgifter er sparte.

Indre konkurranse.
Men til tross for positive tal – utan dei ekstraordinære inntektene og innsparingane, ville året vore vondt å dra i land. Gåveaksjonane syner ingen vekst og ligg alle bak budsjettet.

– Dersom gåvene ligg på same nivå som året før, er det i realiteten ein nedgang, for utgiftene våre har normalt sett gått noko opp på grunn av prisvekst i samfunnet, seier Furnes.

Midt i nedgongen gler han seg samstundes over gode gåvetal for Bibelskulen.

– Det er oppmuntrande å sjå at folket tar ansvar for Bibelskulen. Det er store midlar som no er lova dei neste fem åra. Men me må erkjenne at det fortsatt er mykje å gå på, for det er eit kjempestort løft som no må tas. Det er langt igjen til målet, og me spør oss jo også om den manglande veksten hos oss, kan skuldast at fleire gir til skulen.

Halvparten betaler.
Ein annan sviktande inntektspost er den frivillige kontingenten for Sambåndet. Berre halvparten av Sambåndet og dei integrerte krinsblada sine lesarar, brukar giroen som følgjer med.

– Sambåndet er ein viktig «predikant» for oss, og me får mykje god tilbakemelding på innhald og kvalitet. Då ville det vore ei stor hjelp dersom fleire hadde vald å betala for produktet, seier Furnes.

Konsekvensen av dei negative tala er at budsjettet for 2014 må leggjast endå meir nøkternt. Det skjer i ein fase der ImF snakkar med fleire unge menneske som kjenner på kallet til ei teneste i misjonen.

– Det skjer mykje gledeleg, både i lagsarbeidet, og ikkje minst på skulane våre. Forbundsstyret har vore tydelege på at dei ynskjer å styrke forkynnartenesta. Når unge menneske bankar på og vil inn i denne, er det sårt når økonomien set grenser for oss, seier Furnes.

Økonomileiar.
Men midt i mykje som er krevjande, gler Furnes seg over at ny økonomileiar no er tilsett.

– Me har dyktige folk i dag som fører god kontroll med pengar ut og inn, men me maktar ikkje å vere på offensiven. Me har ikkje hatt ressursar til å innta nytt land eller arbeida målretta med til dømes gjevaraksjonar. Her er det ein fare for å spara seg til fant, seier Furnes.

Anonym velgjører ga 250.000 til Finnmark

/0 Kommentarer/i /av

Basaren innfridde over all forventning, og møtet de kvidde seg for å reise på, resulterte i en kvart million.

Siden august er det kommet inn minst 400.000 kroner til den nordligste kretsen i ImF. En basar, en velgjører og et fødselsdagsselskap er stikkord.

Lavvo.
I slutten av oktober var disippelklassen ved Bildøy bibelskole på besøk i Vestre Jakobselv i Finnmark. Der fikk de vite at Ungdomssenteret ønsket seg en lavvo som kunne huse 40-50 personer. Kostnaden var anslått til 40.000 kroner.

– To av studentene våre er tilknyttet Eiken kristelige ungdomslag, og i samarbeid mellom Ungdomslaget og disippelklassen ble det besluttet å arrangere en basar på Eiken bedehus 29. november, sier lærer Edvard Foss på disippellinja til Sambåndet.
Forhåndssalget og selve basaren innbrakte totalt nesten 102.000 kroner til «Prosjekt lavvo». 130-140 personer møtte fram for å kjøpe lodd.

– Helt vilt.
– Vi synes det er helt vilt. Vi hadde håpet på 60.000-70.000, sier student Tom Roger Haddeland, som sammen med medstudent Monica Hauge er tilknyttet Eiken kristelige ungdomslag.
Førstepremien på basaren var en femdagers finnmarkstur for to med en rekke tilhørende aktiviteter, og den ble vunnet av Ellen Hobbesland (se alle vinnerne på side 2 i kretsbladet). Gevinstene var det ungdommene selv som ringte rundt og fikk skaffet til veie.

– Jeg tror engasjementet vårt smittet over på folk, sier Tom Roger Haddeland.

Vanlig møte.
I august deltok Roald Evensen på et vanlig finnmarksmøte «et sted i landet». Han informerte blant annet om økonomiske utfordringer i kretsen og konkluderte med at «i Finnmark vi har folkene, men ikke pengene».

– Etter at møtet var slutt tok en mann i 60-årene kontakt og spurte hvor mye vi manglet. «Tuller du med meg», spurte jeg, men mannen svarte at han mente alvor, forteller Evensen.

Etter noen uker sendte styrelederen som avtalt over en e-post der det framgikk at kretsen manglet mellom 100.000 og 200.000 for å komme i balanse i 2013. Den ukjente velgjøreren – ja, for han insisterte på å være anonym – svarte med å oppfordre til frimodighet når det gjaldt å informere om misjonsøkonomien.

– Og så sto det at kona og han hadde bestemt seg for å gi 250.000 kroner til arbeidet i kretsen. Han ville vi skulle ha litt å gå på, og jeg holdt på å ramle av stolen, forteller Evensen.
Årets tredje store gave er nesten 55.000 kroner som ble gitt til Finnmark Indremisjon i forbindelse med feiringen av Irene Krokeide Alnes’ 60-årsdag.

På pinebenken.
– Midt oppe i utfordringene løser altså Gud ut penger, selv om han av og til holder oss litt på pinebenken. Det er flott å oppleve at Gud minner noen om å gi, sier Evensen.

Også i fjor ble det gitt store enkeltbeløp til Finnmark Indremisjon; en ganger 50.000 og to ganger 100.000 kroner.

– Finnmarksarbeidet har vært indremisjonsfolkets hjertebarn, sier Evensen.

Det hører med til historien at Roald Evensen og hans makker Arne Edvard Meling egentlig kviet seg litt for å ta av gårde denne søndagsformiddagen. Det var langt å reise fra der de var.

– Og så ble altså resultatet 250.000 kroner, humrer styrelederen i Finnmark Indremisjon.

 

Verdens viktigste bok

/0 Kommentarer/i /av

Overskriften er tittelen på en flott bok. Loren Cunningham, grunnleggeren av «Ungdom i oppdrag», har gitt oss en perle av en bok. Boka beskriver hvordan Bibelen forandrer folk og mennesker der den blir anvendt på både enkeltpersoner og nasjoner.

Etter å ha reist rundt i verden i mer enn 30 år, har han besøkt alle land og sett hvordan Bibelen har påvirket folk og nasjoner. Han har mange eksempler på dette, inklusive Hans Nilsen Hauges virksomhet i Norge rundt 1800 og Luthers omvendelse og oversettelse av Bibelen til tysk. Reformasjonen ble født da folk fikk Bibelen på sitt eget språk, og det fikk en avgjørende betydning også for evangelisk kristendom i Norge. Vi har hørt bruddstykker av dette tidligere, men Cunningham gir oss fyldig oversikt fra land over hele veden. Guds Ord skaper hva det nevner!

En blir stolt over å være en del av en sammenheng som har dette mottoet: «Guds Ord til folket». Bibelen har en utrolig viktig rolle i verden. Den forkynner frelse for det enkelte mennesket og endrer hele nasjoner når menneskene tar imot Jesus og lever etter Guds Ord. Mange kristne i Norge ber i dag om at Gud ikke må ta lysestaken vekk, la oss fortsette med det!

Et av de største undere i nyere tid er kanskje Sør Korea. En regner med at en tredel av folket er kristne, og 10 av 11 megakirker i verden ligger her. Dette har skjedd på 30 år! Arbeiderne møter opp i kirkene kl. 5 om morgenen for å be før de går på arbeid. Dette er gripende lesning.

I Kina er et forsiktig anslag på kristne 110 millioner. Eksperter regner med en kirkevekst på over 3 prosent i året. David Aikman, tidligere sjef for Time Magazines Beijing-redaksjon, en kinaobservatør med lang erfaring fra landet, hevder at: «Kina holder på å bli et kristent land. Jeg forventer at 20 til 30 prosent av den kinesiske befolkning kommer til å bli kristne i løpet av de neste 20 årene».

Loren Cunningham minner om at når Jesus sier at man ikke setter sitt lys under et kar eller en seng, symboliserer karet materielle goder og sengen hvile. Nei, Jesus vil at lyset vårt skal skinne for hele verden, slik at selv de som lever i svært mørke områder, skal kunne se. Dette kan skje når vi lar Bibelen prege oss i liv og virke og spør Ham hvordan vi skal bringe Hans lys ut til verden.

Når vi arbeider etter «Guds Ord til folket», er vi i derfor med på at Norge fortsatt skal være et kristent land. Det globale perspektiv viser oss at vekkelsestider ikke er over, heller ikke hos oss. Vi oppfordrer til fortsatt forbønn for landet vårt og for arbeidet i Indremisjonen. «Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Luk 10,2.)

Det er flest av oss

/0 Kommentarer/i /av

Nyateister kalles de, de som blant annet hevder at det er uvitenskapelig å tro på Gud. Christopher Hitchens, Daniel Dennett, Richard Dawkins og Sam Harris får det til å virke som om et gudløst verdensbilde er på frammarsj i verden, men det er faktisk det motsatte som er tilfelle.

På konferansen Vær frimodig og sterk (se mer side 9-15), med undertittel verdensvid bibeltillit,  foreleste førsteamanuensis Frank-Ole Thoresen ved Fjellhaug internasjonale høgskole om bibeltillit i internasjonal misjon. Han påviste at mens antall ateister i verden eksploderte fra ca. 1900 til rundt 1970, har antallet som definerer seg som ateister, stupt i verdenssammenheng de siste 40 årene.

Siste halvdel av 1900-tallet og det første tiåret av 2000-tallet har ifølge Thoresen vært en periode uten sidestykke i misjonshistorien. Mens antall personer som anså Bibelen som ultimat autoritet, falt fra år 1900 til ca. 1950, har andelen bibelsentrerte kristne vært i kraftig vekst etter 1950. Rundt 1950 var det under 5 prosent av verdens befolkning som anså Bibelen som overordnet norm, mens andelen i dag er omkring 10 prosent, altså en fordobling på ca. 60 år.

Og i samme tidsrom har misjonsengasjementet vokst kraftig. I 1910 var det 35 protestantiske misjonærer per millioner kristne, mens tallet i 2010 var 58. Hvilke kirker er det så som er involvert i misjon i dag og også vokser gjennom misjon? De som vokser, er teologisk og etisk konservative, og de er bibelsentrerte, karismatiske og uavhengige av staten. De evangelikale gruppene står langt sterkere i de baptistiske og pinsepregede kirkene enn i de lutherske, noe Thoresen mente vi kunne ha godt av å legge oss på minne.

Kirker med mindre misjonsarbeid og lavere vekst er institusjonaliserte, sentraliserte og teologisk liberale. Ser man framover mot 2015, er det de uavhengige og protestantiske kirkene som antas å ville være i fortsatt vekst.

-Det er en tydelig sammenheng mellom bibeltillit og misjonsmotivasjon. Kirker som har vektlagt Bibelens autoritet, har vært tungt inne i misjon i 300 år, oppsummerte Frank-Ole Thoresen.

Dette er altså bildet som kan foreholdes nyateistene i vesten. De er de som er i tilbakegang globalt sett.

-At mange i Norge kanskje oppfatter det annerledes, er grunnlagt på at vi tenker at det er i Vesten folk bor, sa Thoresen med et smil da undertegnede viste til den høyrøstede debatten om nyateismen i Norge.

Uten sammenligning for øvrig går tankene mine til 2. Kongebok 6 der vi leser om at profeten Elisa ble forfulgt av kongen i Syria mens han var i Dotan. Da Elisas tjener tidlig om morgen fikk se hæren med hester og vogner som hadde omringet byen i løpet av natten, ble han redd. Men Elisa svarte, vers 16: «Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem». «Og Herren åpent guttens øyne», leser vi i neste vers. Noe lignende skjedde i Storsalen i Staffeldts gate i Oslo 29. oktober.

Homofile misjonærer vekker reaksjoner

/0 Kommentarer/i /av

Styret for Ebenezerhjemmet i Haifa, der Den Norske Israelsmisjon er representert, reagerer på at en finsk partnerorganisasjon har sendt ut det som trolig er verdens første homofile misjonærpar.

Ebenezerhjemmet er det eneste alders- og sykehjemmet i Israel for messianske jøder og kristne arabere. Det ble startet av Den Norske Israelsmisjon i 1976, sammen med blant andre den aktuelle finske organisasjonen, Finnish Evangelical Lutheran Mission (FELM). Ebenezerhjemmet drives ved hjelp av gaver og mottar ingen offentlig støtte, verken fra Israel eller Norge.

HAR SENDT BREV
Alders- og sykehjemmet ble fram til 2011 ledet av et internasjonalt sammensatt styre, men nå er myndigheten for driften av hjemmet lagt til et styre der flertallet består av lokale medarbeidere. Israelsmisjonen er representert i styret ved Rolf Gunnar Heitmann og Leiv Roald Thu. Sistnevnte er fra Bryne og har tidligere vært leder for det internasjonale styret.

Det var på styremøtet for et par uker siden at saken med de homofile misjonærene ble tatt opp. FELM har som nevnt vært partnerorganisasjon i arbeidet med Ebenezerhjemmet siden oppstart og er representert på generalforsamlingen til alders- og sykehjemmet. Styret valgte å sende et brev til FELM der de uttrykker bekymring for hvilken effekt utsendelsen av de to mannlige misjonærene til Kambodsja kan ha for samarbeidet om alders- og sykehjemmet og den rent teologiske siden av saken. Det bekrefter styremedlem Leiv Roald Thu overfor sambåndet.no.

FELM er også samarbeidspartner i andre prosjekt i Israel, blant annet i ledertrenings- og forskningssenteret Caspari senter (CC) i Jerusalem som ble etablert av Den Norske Israelsmisjon. Det internasjonale styret for CC har også reagert med bekymring og har sendt brev til FELM.

VELSIGNET AV BISKOP
Bibellærer og redaktør for den finske kristne avisen Uusi Tie, Leif Nummela, nevnte også disse misjonærene på konferansen til Evangelisk luthersk nettverk (ELN) i Oslo 29.-30. oktober, da som et eksempel på en sak som er egnet til å virke kirkesplittende. Nyheten om at FELM ville sende ut de homofile misjonærene som lever i registrert partnerskap, ble kjent i den finske avisen Kotimaa 29. mai, og det var denne avisen som skrev at dette etter alt å dømme er de første samkjønnede misjonærene i historien. De var blant seks misjonærer som ble velsignet til tjenesten av biskopen i Helsinki, Irja Askola, 9. juni, på gudstjenesten som avsluttet den årlige sommerfesten til FELM. Den kristne debatt- og kulturavisen Kyrkpressen skriver at to personer som på ulike måter protesterte mot velsignelsen av det homofile misjonærparet, ble ført ut av den fullsatte messehallen i Helsingfors sentrum av vakter. Ifølge den finske avisen Yle var det også noen som markerte sin protest utenfor med en plakat hvor det sto «Hvor er du på vei, evangelisk lutherske kirke».

KNAPT FLERTALL
Under årsmøtet til FELM dagen før, da misjonærene ble valgt, ble det ifølge Kyrkpressen (lenken ovenfor) stemt over om FELM skulle ha en linje der samkjønnede misjonærpar kunne sendes ut. Den finske misjonsorganisasjonens jurist forklarte delegatene at å nekte dette kunne føre til at organisasjonens styre ble anklaget for brudd på finsk lovgivning. Likevel ble flertallet knapt – 222-205, og 32 delegater stemte blankt. Det engelskspråklige nettstedet til Scandinavia House skriver at den finske biskopen har fått en rekke eposter etter velsignelsen av de to mennene, «om lag en tredel støttende, en tredel sinte og en tredel som uttrykte forvirring». Biskopen sa at velsignelsen ikke betyr at Den finske kirken går inn for å vie samkjønnede, men at samkjønnede skal ha rett til å arbeide innenfor kirken.

De to homofile misjonærene skal arbeide i Kambodsja. Kyrkpressen skriver 9. juni at til tross for at en av de to er ordinert prest, får de ikke noen oppdrag i kirken i landet. Ifølge direktør Rolf Steffanson i FELMs utenriksavdeling skal de jobbe som bistandskoordinatorer direkte underlagt den finske misjonsorganisasjonen. Samarbeidspartnerne i Kambodsja er informert om at de to lever i registrert partnerskap, og de skal ikke ha motsatt seg å ta imot dem. Misjonærene ble ifølge den finske avisen Hufvudsstadsbladet sendt til Kambodsja i september.

MANGE REAKSJONER
Steffanson opplyser at misjonsorganisasjonen har fått mange telefoner etter utsendelsen av de to mennene:

– Mange har lurt på hvordan det kan ha seg og hva som ligger bak. Det har vært forundring og sinne, men også oppmuntringer. Jeg har hatt lettere uker på jobb. Det er sterke følelser i omløp, og det krever energi å møte dem, sier avdelingsdirektøren til Kyrkpressen. FELMs øverste sjef, Seppo Rissanen, har sendt ut et brev til kirkene der han forklarer den lovmessige bakgrunnen og ber om forbønn for «diskusjonen om homoseksualitet i kirken og fortsatt økumenisk stabilitet for FELM». Utsjoki forsamling besluttet imidlertid i sommer å bryte forbindelsen til Finnish Evangelical Lutheran Mission (FELM).

FELM har foreløpig ikke besvart brevet fra styret for Ebenezerhjemmet.

IKKE AKTUELT I NORGE
Forholdet mellom Finnish Evangelical Lutheran Mission og den finske statskirken kan sammenlignes med det forholdet som Det Norske Misjonsselskap (NMS) har til Den norske kirke. Ifølge landsstyreleder Kari Skår Sårheim er det ikke aktuelt for NMS å gjøre som FELM har gjort:

– På vår generalforsamling i 2008 vedtok vi, med bakgrunn i vår tolkning av Bibelen, et dokument som konkluderte med at ekteskap eller samliv mellom personer av samme kjønn ikke er forenlig med å være medarbeider i vår organisasjon. Dette synet forventer vi også at våre ansatte på alle nivåer forholder seg lojalt til, sa Skår Sårheim til Aftenposten 9. juni.

 

 

Utfordringer for misjon

/0 Kommentarer/i /av

86 prosent av verdens muslimer, hinduer og buddhister kjenner ikke personlig noen kristne.

– Dette er en stor utfordring for den globale kirken, mener Molly Wall fra Operation World.

Denne uken var hun invitert til konferansen LINK 2012, som ble arrangert av NORME (Norsk råd for misjon og evangelisering) tirsdag og onsdag. Tema for årets konferanse var: ”Hvor langt må man reise for å bli misjonær? – om global misjon, versus misjonal livsstil.”

Wall påpekte at de aller fleste som blir kristne, blir det gjennom personlig kontakt med kristne mennesker. Wall sa at man i dag regner med at drøyt to milliarder av verdens befolkning aldri har hørt evangeliet.

I den forbindelse pekte hun på dagens folkevandring og innvandring som en utfordring og stor mulighet for kristen misjon.

– Mange som aldri har hørt evangeliet, bor nå i nærheten av kristne mennesker.

Når det gjelder misjonens oppgaver, sa hun at et ønske som går igjen hos kirker i mange land er bistand til lederopplæring og til å gjøre folk til disipler.

Misjon over gaten
Andreas Nordli fra Ungdom i Oppdrag sa i paneldebatten etterpå at misjon ikke handler om hvor langt man skal dra, men om å krysse grenser.  Misjon er mer enn å dra til Kina eller andre land langt borte.

– Det kan like gjerne være å ta kontakt med de fra Kurdistan som har flyttet inn på andre siden av gaten.

Generalsekretær i Misjonssambandet og nyvalgt styreleder i NORME, Øyvind Åsland var opptatt av de mange som aldri har hørt evangeliet, og at misjonen bør satse mer på disse gruppene.

– Bare tre prosent av de totale misjonsressursene brukes i dag på de ”uevangeliserte” områdene i verden. En kjempestor utfordring er hvordan vi kan bruke ressursene til å nå disse, sa Åsland.

Bedre integrering
Et tema i samtalen var også hvordan kristne menigheter og organisasjoner i Norge bedre kan integrere folk med innvandrerbakgrunn. Generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet hadde brukt en del av sommeren til å besøke kristne ungdomsfestivaler. Det hadde slått henne hvor få av deltakerne som ikke var etnisk norske, og hun syntes det er et problem at så få innvandrere synes å finne sin plass i norske menigheter.

Andreas Hegertun, pastor i Filadelfia, Oslo, påpekte at kulturforskjellene kan være krevende, og være medvirkende til at innvandrerne danner egne menigheter. Men han så en klar tendens til at dette blir foreldrenes menighet, mens barna, som går på norsk skole og lærer seg godt norsk, ikke finner seg til rette på samme måte i innvandrermenigheten.

Øyvind Åsland var enig med Mongstad-Kvammen i at det er et tankekors at de kristne organisasjonene stort sett bare samler etnisk norske ungdommer til ungdomsfestivalene. – Her har vi en stor utfordring i å inkludere unge med innvandrerbakgrunn, sa han.

– Mer engasjement
Daglig leder i NORME, Anne Lise Søvde, sier seg godt fornøyd med årets LINK-konferanse som samlet ca. 160 deltakere, derav 50 studenter.

– Et siktemål med konferansen er å bidra til økt engasjement for misjon. Oppslutningen om konferansen var bedre enn på flere år, og gjennomsnittsalderen var også lavere enn før, sier hun. KPK