Innlegg

Jan Erik Sundby (t.v.) i Kristne Friskolers Forbund og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i KrF engasjerer seg for å få rettet opp det kraftige kuttet til naturbruksskoler. FOTO: KPK/KrF/Hildegunn Bernsen. Montasje: Sambåndet

KrF tar budsjettkamp på skole-kutt

Både KrF og Kristne Friskolers Forbund vil ta opp saken om kraftige kutt i statstilskuddet til naturbruksskoler.

‒ Det er ikke en politisk handling at statstilskuddet reduseres med 9 prosent. Det er snakk om en teknisk beregning. Men det er politikernes ansvar at friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) om forslaget i statsbudsjettet som sambåndet.no skrev om tirsdag 9. oktober.

Kutt
‒ En reduksjon på 9 prosent er drastisk, fordi pris- og lønnsvekst kommer i tillegg. Så det utgjør kanskje 12 prosent innstramming til sammen, fortsetter Sundby.

‒ Dette er et kutt vi absolutt vil se på om vi kan klare å rette opp. Dette er viktige skoler, og det vil være krevende for dem dersom dette blir gjennomført. Vi har ikke behandlet våre prioriteringer ennå, men dette vil være en av de sakene vi vil se på, sier stortingsrepresentant for KrF og medlem i finanskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, til sambåndet.no.

Årsaksforhold
Sundby påpeker at det er to årsaksforhold som forklarer reduksjonen i statstilskuddet til videregående utdanning i naturbruk.

‒ For det første så har noen fylkeskommuner store inntekter som kommunen fører som fradrag. Da blir nettoøkningen, kostnadene, mindre, og da blir det mindre tilskudd, forklarer han.

Den andre årsaken han nevner, er at fylkeskommunen forenkler skoletilbudet innen naturbruk for å spare penger.

‒ Da blir kostnadene også mindre. Men når fylkeskommunen reduserer sitt skoletilbud, mens våre medlemsskoler opprettholder sitt på samme nivå, betyr det at de vil få mindre i statstilskudd.

Problem
Sundby viser til at også Kunnskapsdepartementet i budsjettproposisjon har påpekt at dette er et problem.

‒ Når myndighetene selv sier at det er et problem, da bør politikerne gjøre noe. Vi mener at utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget må gå inn og sørge for at tilskuddet videreføres minst på dagens nivå. Det var nedgang også i fjor.

Hva vil KFF gjøre i denne saken?

‒ Vi vil kontakte utdannings- og forskningskomiteen. Når beregningssystemet slår såpass galt ut, vil vi foreslå at utdannings- og forskningskomiteen fastsetter en sats for statstilskuddet, sier Sundby.

SØR: ImF-eide KVS-Lyngdal rammes hardt av tilskuddskuttet. FOTO: PETTER OLSEN

Betydelige tap for naturbruksskoler

STATSBUDSJETTET Misjonseide KVS-Bygland og KVS-Lyngdal vil tape henholdsvis 600.000 og 2 millioner kroner i statstilskudd for 2019.

‘- Dette er drastisk for oss, sier rektor Steffen Røykenes ved ImF-eide KVS-Bygland til sambåndet.no.

– Ganske dramatisk også for oss, samstemmer rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal. 

I Kunnskapsdepartementets (KD) budsjettforslag for 2019 kommer det fram at tilskuddssatsen for naturbruk vil bli redusert med ni prosent i 2019. KVS-Bygland får i dag om lag 170.000 kroner i statstilskudd per elev på naturbruk. Det utgjør 15 prosent av det de offentlige skolene får. Ganger vi dette med anslagsvis 40 naturbrukselever ved KVS-Bygland, betyr det rundt regnet 600.000 kroner for indremisjonseide KVS-Bygland. For KVS-Lyngdal utgjør kuttet i statstilskudd ca. 2 millioner kroner.

Laksekonsesjoner.

I budsjettforslaget oppgir KD to årsaker til tilskuddskuttet: Strukturendringer i den offentlige skolen, og at noen fylkeskommuner har økte inntekter fra laksekonsesjoner. Dette trekkes fra tilskuddsgrunnlaget.

– Når noen kan drive billigere, gir det utslag på tilskuddet, bekrefter Røykenes.

Varsler endring.

Også Kristne friskolers forbund (KFF) bruker uttrykk som «drastisk» om kuttet på ni prosent for 2019. KD bemerker at store endringer fra et år til et annet «kan vere utfordrande». Departementet vil «fram mot statsbudsjettet for 2020 vurdere om det kan gjerast endringar i tilskotsmodellen til frittståande vidaregåande skolar for å hindre så store utslag».

– Det er en god tanke, men det tjener oss uansett veldig dårlig for 2019, konstaterer Steffen Røykenes.

KVS-Bygland har et budsjett på ca. 15 millioner for 2019. 600.000 kroner utgjør fire prosent av dette.

– Jeg håper at KFF kan nå fram med en løsning for slike urimelige utslag allerede for 2019, sier Ståle Andersen. 

Bygland-rektor Steffen Røykenes har foreløpig ikke fått snakket med kolleger ved andre naturbruksskoler, men regner det som sikkert at det blir et tema på skolelederkonferansen på Gardermoen 22.-24. oktober.

Også om statsbudsjettet: Trolig sluttstrek for Ørskog folkehøgskole.

Klart for første russekull på Bygland

"De to beste årene av mitt liv", var karakteristikken en tidligere elev ga av sin tid på KVS-Bygland. For dem som starter på naturbruk til høsten, kan det bli de tre beste.

BYGLAND: Det var på en direktesending den ImF-eide skolen KVS-Bygland nylig hadde på Radio Evje at uttalelsen falt. Inspektør Jon Gunnar Kjetså trekker den med glede fram når Sambåndet spør hvorfor elever bør søke seg til nettopp denne skolen.

– Andre ting som ble sagt, var at «venner jeg har fått her, har jeg for livet». Elevene er våre beste ambassadører. Ungdommer trenger å bli sett, og det opplever jeg at de blir her, både av ansatte og medelever. Det blir et tettere miljø enn på en større skole, vanskeligere å bli usynlig, understreker Kjetså.

Spent på søkere

Det er spennende dager på den kristne videregående skolen i Bygland kommune nord i Setesdal. 1. mars er søknadsfristen for elever i videregående opplæring.

– Det ser OK ut med antall søkere fram til nå (15. februar, red.anm.), men vi kunne godt hatt enda flere søkere, sier Kjetså.

Tredjeår

Nytt for skoleåret 2017/18 er oppstart av tredje år på naturbruk.

– Vi har godt med søkere til første år naturbruk, ikke så mange på andre året, og så har vi også søkere til det nye tredjeåret, sier Kjetså.

Dette skoleåret har KVS-Bygland 61 elever, men må helst opp i ca. 80 til neste skoleår.

– Det største utslaget på naturbruk ser vi kanskje først om to år, sier Kjetså.

Internat

Rektor Steffen Røykenes opplyser at skolen har budsjettert med 83 elever og et overskudd på 700.000 kroner. Snittkarakter ved inntak ligger på om lag 4.

KVS-Bygland er eid av Indremisjonsforbundet og er godkjent for 125 elever. Det er 24 ansatte i totalt ca. 15 årsverk. Skolen har internatplass til 85, men kommer det flere, er det ikke verre enn at skolen leier inn en brakkerigg.

– Det blir i så fall et positivt problem, sier Kjetså.

Besøkshelg

LEDELSE: Jon Gunnar Kjetså (t.v.) er inspektør, og Steffen Røykenes er rektor på KVS-Bygland. Foto: Petter Olsen

Elevrådet tok initiativet til en besøkshelg siste helgen i januar. Ca. 20 stk. kom, og noen overnattet fra fredag til søndag. Da var det litt undervisning på lørdag formiddag, litt sosialt på ettermiddagen og kveldsmat og møte på kvelden. Elever var med på opplegget, forteller Kjetså.

– Det var første gang skolen arrangerte en slik besøkshelg, og noen av dem som deltok, har også sendt inn søknad, sier Kjetså.

Blant de beste i landet

Våren 2016 ble rapporten «Skolekvalitet i videregående opplæring» offentliggjort. Basert på sju ulike indikatorer som sier noe om elevenes gjennomføring og faglige resultater, får skolene en karakter på mellom 1 og 6. KVS-Bygland plasserte seg helt øverst blant de 20 målte skolene i Agder-fylkene med karakteren 4,4. Det holdt til 22. plass blant totalt 359 skoler som var med i undersøkelsen.

– Vi har vært for dårlige til å framheve denne undersøkelsen. Måten den er utarbeidet på, er veldig god, framholder Røykenes.

Det er Senter for Økonomisk forskning (Søf) i Trondheim som står bak undersøkelsen, og den er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Vi har skaffet oss en oversikt over hvordan de ulike skolene klarer å bidra til hver enkelt elevs utvikling, korrigert for utgangspunktet til eleven og andre faktorer som påvirker læring, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Adresseavisen i april i fjor.

Hest

HEST: Hedda Fjelberg Hordvik har søkt seg inn på det nye tilbudet om VG3 Naturbruk på KVS-Bygland. Foto: Petter Olsen

Hedda Fjelberg Hordvik (17) fra Bergen er elev på VG2 Naturbruk, med fordypning hest og hovslager. Hun har søkt på nyopprettede VG3 Naturbruk og blir dermed etter alt å dømme del av det første russekullet på KVS-Bygland.

– For meg betyr det at jeg kan fortsette her og slipper å bytte skole, sier Hordvik.

Mens det ennå var usikkert om skolen fikk godkjenning for VG3, vurderte hun å søke et annet sted.

– Men nå tenker jeg at jeg egentlig har det jeg trenger her på Bygland, bortsett fra en ridehall, da, sier Hordvik med et lite smil til inspektør Jon Gunnar Kjetså.  

Bedre enn ventet

Fra ryggen på den lærereide ridehesten Bertha røper Hedda Fjelberg Hordvik at hun også vurderte å begynne på en av de andre ImF-eide skolene på Agder, KVS-Lyngdal.

– Men så mente mamma at vi også skulle stikke innom her. Her var det mye bedre enn jeg hadde ventet, og jeg trives godt, selv om jeg er et stykke hjemmefra, sier 17-åringen, som også har sin egen hest, Nikki, oppstallet på skolen.

– Jeg vil anbefale KVS-Bygland fordi den ikke er altfor stor. Vi får god oppfølging, og jeg kan fordype meg i det jeg ønsker. Og så blir vi sett og lagt merke til, sier Hedda Fjelberg Hordvik.  

Jakt

ØSTENFOR: Lars Olsson fra Asker er jaktinteressert og ser fram til å gå tredje år naturbruk på KVS-Bygland. Foto: Petter Olsen

Lars Olsson fra Asker går Naturbruk VG2, med fordypning jakt og fiske, og er blant dem som setter pris på skolens 42.000 mål med jaktterreng. Han har en bror som også har gått på Bygland, og som ble overbevist på en villmarksmesse om at skolen i Setesdal var det beste for ham.

 – Jeg vil fortsette på KVS-Bygland også det tredje året. Jeg tror det blir enda bedre enn det andre, sier Olsson med et smil.

Idrett

Høsten 2016 startet de første elevene på idrettsfag på KVS-Bygland. Simon Zariff fra Ålesund og Marita Vik fra Birkeland (bildet øverst) er kommet godt over halvveis på VG1. De er seks elever i klassen og forteller om et godt samhold elevene imellom.

– Når vi har idrett som fag, er det mye samarbeid, og vi lærer hverandre å kjenne på en god måte, sier de to.

16-åringene trives godt med å bo på internat og beskriver det som en ny start.

– Det er annerledes enn å bo hjemme, man har større mulighet til å være blant folk, sier Zariff og Vik.

Skolen leier timer i treningsrommet til den offentlige idrettshallen som ligger «vegg i vegg». Både Marita Vik og Simon Zariff bruker mye av fritiden til trening.

Overlevelse

Marita Vik og Simon Zariff går idrettsfag på KVS-Bygland. Foto: Petter Olsen

De bekrefter begge at de har søkt VG2 på Bygland.

– Jeg vurderte også andre skoler, men jeg kom til at det hadde vært kjedelig å bytte, sier Marita Vik.

Simon Zariff har jegersertifikat og benytter seg også av de mange tusen målene med jaktterreng.

– Her lærer vi å ta vare på oss selv, sier han – og innrømmer med et smil at det nærmest blir litt overlevelseserfaring sammenlignet med bylivet i Ålesund.

KVS-Bygland får tredje år på naturbruk

KVS-Bygland merker at det er økt interesse for naturbruk. Rektor Steffen Røykenes forventer økt søkning til skolen.

KVS-Bygland tilbyr naturbruk som en av sine studieretninger. I januar i år fikk skolen godkjenning for tredje år på naturbruk og starter opp med tredjeåret til høsten. Sambåndet.no meldte 15. oktober 2015 at den misjonseide skolen arbeidet med søknad om å få tredje år. 

Landbruksfag populært

Ifølge en NTB-sak som Vårt Land brakte 17. august 2016, har interessen for landbruksfag økt i videregående utdanning. Skoleåret 2016/17 var det 15 prosent flere søkere til programfag naturbruk i de fylkeskommunale skolene enn skoleåret før. Dette viser også igjen når det gjelder høyere utdanning. For skoleåret 2016/17 var det 20 prosent flere med landbruksfag som sitt førstevalg enn det var i 2015, viser tall fra Samordna opptak. Tallene viser også at skogfag er det mest ettertraktede landbruksrelaterte skolefaget.

Økt interesse
− Vi merker økt interesse for naturbruk. For vår del er det viktig at elevene kan ta tre år og få studiekompetanse, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland til sambåndet.no.

− Jeg har ikke noen konkrete tall, men vi regner med en økning i søkningen til høsten, siden elevene nå kan gå tre år på naturbruk. Jeg tror vi blir mer attraktive. Nå vil søkertallene frem mot søknadsfristen 1. mars vise hvordan det blir, fortsetter Røykenes.

Grønn tankegang
− Hvorfor tror du det er økt interesse for naturbruk?

− Det har kanskje med den grønne tankegangen som det er mye snakk om. Det er mye snakk om muligheten i en utdanning innen naturbruk.

− Hvordan vil dere utvikle det tredje året på naturbruk?

Detaljplanlegging er vi så vidt begynt med. Hovedmålet for oss er å øke elevmassen på naturbruk. Et av fagene på tredje året vil være naturforvaltning. Vi ønsker å fremme det vi er gode på, jakt og friluftsliv. Det vil bli sentralt, sier Steffen Røykenes.