Tag Archive for: NLA Høgskolen

– Guds ord er bindende

/0 Kommentarer/i /av

Det har stormet rundt bibelsynet på NLA. Ny rektor mener høgskolen skal være så klar som Bibelen tillater, verken mer eller mindre.

I dag har Erik Waaler sin første arbeidsdag som rektor ved NLA Høgskolen. Fram til nå har han vært førsteamanuensis ved kristendomsseksjonen og prorektor for forskning ved NLA. Den nye rektoren skryter gjerne av høgskolen:

– NLA er en spennende skole. Det er en av de største kristne høyskolene i landet. Seks lutherske organisasjoner og Frikirken står som eiere (se faktaboks). Det er en styrke at vi har nettverk i mange organisasjoner, og det gir skolen en bred kontaktflate. Det er gode relasjoner med alle organisasjonene, og vi får studenter fra alle sammen. Vi har ca. 180 ansatte og to avdelinger i Bergen, en i Kristiansand og en i Oslo. Det er en stor organisasjon. Det er mange som blir utdannet på NLA. Til en hver tid er det cirka 2000 studenter som går her, og vi har et godt arbeidsmiljø med mange flinke medarbeidere. Det er vår største styrke. Vi har også hatt en betydelig økning i forskningspublikasjoner om mange emner fra skogplanting til teologi og pedagogikk.

Fusjonen i 2013 mellom den gamle NLA Høgskolen (Bergen) med Mediehøgskolen Gimlekollen (Kristiansand) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo) er han fornøyd med.

– Fusjonen har gått bra etter mitt syn. Vi er i ferd med å få felles identitet.

God kvalitet.

Waaler er teolog med doktorgrad i Det nye testamentet. Siden 1995 har han jobbet ved NLA Høgskolen. Før det var han misjonær i åtte år i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er fortsatt aktiv i Misjonssambandet, blant annet har han startet organisasjonens første speidertropp.

– Hvorfor ville du bli rektor ved NLA?

– Det er et godt spørsmål. Det er en utfordrende oppgave. Jeg ønsker å være med og utvikle andre mennesker. Som rektor får jeg være med og legge til rette for utvikling i lærerstaben og videreføre det høye nivået vi ha på forelesninger. NLA er en viktig høyskole. Så får jeg være med og forme institusjonen på vegne av eierorganisasjonene. Som rektor kan jeg også være med på å påvirke og forme det norske samfunnet.

– Hva vil være viktig for deg som rektor?

– At vi har en god forskningsformidling er en viktig ting vi må arbeide med. Så er det viktig å styrke de små miljøene ved NLA, avdelingene i Oslo og Kristiansand, slik at de forblir levedyktige. For tiden skjer det store endringer i høyere utdanning. Det ser ut til at det går mot samling i større enheter. Det betyr at det blir større press på de mindre institusjonene for å gi kvalitet. Derfor blir det viktig for meg at vi har et godt innhold og god kvalitet i utdanningen vi gir, og at det er kvalitet i forskningen vår. God studentvelferd er også viktig. Vi legger stor vekt på at studentene skal trives. Klarer NLA å få til dette, så har vi lykkes, sier den kommende rektoren.

Et godt andaktsliv og nær kontakt mellom studenter og forelesere er faktorer som han mener er med på å skape et godt studiemiljø.

Bibelsyn.

Høsten 2013 og vinteren 2014 pågikk det en debatt om høgskolens bibelsyn. Noen studenter var frustrerte, fordi lærere syntes å stille spørsmål ved Bibelens autoritet og sannhet.

– Jeg har forståelse for studentenes frustrasjon. Møte med akademisk teologi kan være utfordrende for mange, også for studenter fra eierorganisasjonene våre. Dette erfarte jeg selv da jeg studerte teologi. Studiet gir ny innsikt og ny kunnskap om Bibelen og bibeltolkning.  Når man lærer om bakgrunnen til Bibelen og kulturen og tiden den er skrevet i, kan det være ting som man har tatt som en selvfølge, men som man må reflektere over på nytt. Selv opplever jeg at slik kunnskap har gjort meg til en beder forkynner. Slik sett kan dette også være en god prosess. Mange av lærerne på NLA som studentene møter, har tilknytning til eierorganisasjonene. En del av dem har gått gjennom lignende prosesser selv og har opplevd å vokse på det. Likevel er opplevelsen forskjellig fra student til student, og perspektivene er noe ulike fra lærer til lærer. Vi er en høyskole og kan ikke skjerme studentene fra det som skjer i bibelforskning og systematisk tenkning i vår tid. Samtidig tror vi de fleste opplever at dette skjer innenfor trygge rammer der kristne studenter får støtte til å vokse i troen. Det hender også at studenter blir kristne mens de går på NLA. Det er slik sett forskjellige reaksjoner fra ulike studenter, sier Waaler.

Les også kommentar: Når linjene sprekker

NLAs bibelsyn ble også behandlet av skolens styre. Styret gikk ikke inn for å endre basisparagrafen med tanke på bibelsyn. I vedtaket på generalforsamlingen i 2014, heter det at det på generalforsamlingen i 2015 skal det legges frem et revidert verdidokument og et profildokument. Med bakgrunn i disse dokumentene vil en vurdere om en presisering av basisparagrafen er nødvendig.

– Utarbeidelse av verdidokument og profildokument er en pågående prosess som vil bli avsluttet før generalforsamlingen i 2015.  Disse dokumentene vedtas av styret. Når denne prosessen er brakt til ende, og på grunnlag av disse dokumentene, må generalforsamlingen ta stilling til om det er nødvendig og tjenlig med en vedtektsendring, forklarer Waaler.

Kultur og virkelighetsforståelse.

Når han blir bedt om å gjøre rede for sitt eget bibelsyn, svarer han kort og enkelt:

– Guds ord er bindende for liv og lære. Vi skal ikke være klarere enn det Skriften er, men heller ikke mindre klar enn det den er.

– Hvordan har din erfaring som misjonær i Indonesia og Singapore påvirket ditt bibelsyn og hvordan du leser Bibelen?

– Når en blir eksponert for en annen kultur, tar en den erfaringen med seg når en leser og tolker Bibelen. Kultur og virkelighetsforståelse henger sammen. I Bibelen møter vi en annen kultur og en annen tid. Kulturmøte i Indonesia lærte meg at en tilsynelatende selvfølgelig tolkning av en indonesisk tekst ut fra min egen kultur kan bli helt feil. Derved har jeg også fått større respekt for den store utfordring det er å forstå hva som skjer i bibeltekstene som jo kommer fra en for oss fremmed kultur. Vi står alle i fare for å lese ting inn i bibeltekster som egentlig ikke er der. Hva betyr det for eksempel «å elske Gud og nesten»? Vi har en emosjonell forståelse av hva kjærlighet er, mens Jesus sier at den som elsker meg, holder mine bud. Kjærligheten henger således i NT nært sammen med etikken og bygger på denne. En kan nesten si at «å elske er å holde …» Her tror jeg mange har noe å lære.

Med små oppdateringer er dette samme intervju som ble publisert i parpirutgaven av Sambåndet i august 2014

– Konservative er svekka

/0 Kommentarer/i /av

Egil Morland ved NLA Høgskolen meiner den konservative sida i norsk kristenliv har vore offer for oppsplitting og avskaling sidan 90-talet.

Det var i eit foredrag på NLA Høgskolen 12. november at førstelektoren og presten var inne på dette. Sambåndet trykkjer foredraget i spalta Til tro i papirutgåva. Første del sto i desember, og dei to neste kjem i januar og februar. Det aktuelle utdraget lyder slik:

«Min eigen påstand er at vi dei siste 20 åra har vore vitne til ei oppsplitting, ei avskaling og forvitring på det som upresist vert kalla konservativt hald, som er utan sidestykke. Det må vera eit Guds under at vi enno i dag, i 2014, nok ein gong har høve til å påverka og for ei tid avgjera kursen vidare for Den norske kyrkja.»

Kirkens grunn. Sambåndet bad Morland om døme på kva han meiner med dette. Det første han nemner, er Samråd på Kirkens Grunn (SKG), eit forum som blei stifta i 1992 med mål om å få Den norske kyrkja (Dnk) til å gå i meir konservativ retning. Morland var i presteteneste på denne tida, men sjølv ikkje med i dette forumet.

– SKG var eit forsøk på å halda dei låg- og høgkyrkjelege saman i eit fellesskap, men det sprakk. Det førte til at fleire prestar vart heimlause i Dnk, og mange konverterte til katolisismen eller melde seg inn i Den nordisk-katolske kyrkja, seier Morland.

SKG vart beslutta nedlagd i 2002, og dei 250 medlemmene vart oppmoda om å engasjera seg i kyrkjesamfunn utanfor Dnk.

Rektorstriden. Egil Morland meiner òg at rektorstriden på Bildøy bibelskole mot slutten av 1990-åra høyrer med i denne samanhengen.
– Striden førte til at det sterke miljøet på Bildøy vart svekka, og at ein del folk vart heimlause i høve til skulen, meiner Egil Morland.

Dagen. Prosessen i samanheng med at avisa Dagen fusjonerte med Magazinet er eit tredje moment førstelektoren trekkjer fram.

– Striden i Dagen er òg eit døme på at folk som skulle ha stått saman, sto mot kvarandre. Men heldigvis tok dei namnet på avisa tilbake, og dette er kanskje den striden som har enda best, seier Morland.

Generelt meiner han at dei konservative miljøa i norsk kyrkje- og kristenliv «har hatt ei evne til å øydeleggja for seg sjølv».

– Ein kan mest samanlikna det med marxist-/leninist-rørsla på 1970-talet, seier Morland.

Avskaling. Som døme på avskaling nemner han etablering av ulike trussamfunn der ein ikkje berre samlast, men òg melder seg ut av Dnk.

– Når ein har vendt kyrkja ryggen, må ein spørja seg om ein har eit samfunn å vera ein del av som tek vare på alt det som må vera til stades for at det skal vera ei sann kyrkje, seier Morland.

Han viser til dåp, nattverd og truvedkjenning som døme.

– Avskalinga skapar ein fare for at ein i det nye riv ned veggar og tak som held bygget oppe teologisk sett. Spørsmålet er då om det nye er sterkt nok, seier Morland.

Breidde. Egil Morland peikar på at så lenge ein blir verande i Dnk, kan ein nyta godt av at kyrkja tek hand om breiddekontakten med folket gjennom til dømes dåp og konfirmantundervisning.

– Då kan ein leva som ei vekkingsrørsle. Men dersom ein melder seg ut, korleis vil ein då løysa utfordringane med breiddekontakt og å halda oppe kulturen i folket? To hus som står tett i tett, har i alle fall ein felles vegg, seier Morland.

Lekfolket. I Dagen 4. juli i år er sokneprest Runo Lilleaasen inne på tilhøvet mellom Dnk og dei lutherske organisasjonane. Han har bakgrunn frå det som no er Normisjon og kjenner misjonsnorge. Lilleaasen er usikker på om bedehus rundt om i landet er førebudd om det kjem liberale prestar til bygda:

– Det skal ikkje mykje til før ein ser at det myndige lekfolket ikkje er så myndig som ein kunne ynskje. Det uroar meg, seier Lilleaasen.

Egil Morland kjenner på den same uroa:

– Når ein har varmt hjarte, er det òg viktig å halda hovudet kaldt. Folk kan bli grepne av stemning og symboltale og ikkje oppdaga at teologien bak det heile, ikkje er så god. Det miljøet ein er i, kan føra til at ein mister dømekrafta, seier førstelektor Egil Morland ved NLA Høgskolen.

 

NLA-eigarane utsette vedtak om bibelsyn

/0 Kommentarer/i /av

Og ny rektor vert Erik Waaler.

Hausten 2013 starta studentar både ved og utanfor NLA som kjend ein debatt om bibelsynet ved institusjonen, som er delvis eigd av Indremisjonsforbundet (ImF): «Jeg ønsket ikke å bruke fem år på å diskutere Bibelens autoritet», het det i det første innlegget. I januarnummet i år melde Sambåndet at forbundsstyret for ImF hadde kome med ynskje om meir forpliktande formuleringar om bibelsyn i vedtektene for høgskulen. Dette har vore handsama av styret for NLA og i eit dialogmøte for generalsekretærane i eigarorganisasjonane (sjå faktaboks). Endring av vedtektene krev at at alle eigarane er samde.

Vedtak

Styret gjekk ikkje inn for å endra basisparagrafen med omsyn til bibelsyn i denne omgang. Styrets forslag til vedtak vart vedtatt på generaforsamlinga 21. mai. I vedtaket heiter det at fylgjande skal leggjast fram for drøfting på generalforsamlinga neste år:

– «Revidert verdidokument som utdyper forventninger til personalet på bakgrunn av basis»

– «Profildokument som utdyper formålet med institusjonen»

– «Styrets vurdering av om det er tjenlig å endre/presisere basisparagrafen i vedtektene».

– Nøgde

ImF er representert i styret ved konstituert rektor ved Bildøy bibelskole, Aud Karin Kjølvik Ringvoll. Generalsekretær Erik Furnes seier dette til sambåndet.no om utfallet av saka på generalforsamlinga onsdag:

– Mellom eigarane har vi dei siste månadane arbeidd for å utforme ein basisparagraf som både kan vere tydeleg og samlande. Svakheita ved ei slik einsidig eigardefinert utforming er at personalet opplever den «tredd den ned over hovudet», og vi eigarar får lita innsikt i kva tankar som faktisk gjer seg gjeldande i personalet. Vi er nøgde med at vi framover får ein prosess saman med leiing og personale ved NLA, slik at det kan tydeleggjerast kva som skal vere NLA sin teologiske profil og basis.

I basisparagrafen heiter det no at «NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse.» Bekjennelsesskriftene er nærmere definert som de tre oldkirkelige trosbekjennelser, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme.

Tekstar til drøfting

Også det i samsvar med framlegget frå styret, bed generforsamlinga (GF) òg om at det på GF neste år blir lagt fram for drøfting «tekster om bibelsynsspørsmål av vitenskapelig tilsatte ved NLA med flere, publisert/formidlet i Teofilos». I saksframlegget heiter det at det er planlagt ei særutgåve av tidsskriftet Teofilos i mars 2015 som skal handla om bibelsynsspørsmål. Eigarane blir ønskt velkommen til å koma med innspel her.

Ny rektor

Vinteren har og vore prega av prosessen med å tilsette ny rektor etter Bjarne Kvam som går ut av sin åremålsstilling 1. februar neste år. Eit samla styre ved NLA Høgskolen har no tilsett Erik Waaler som ny rektor i ei femårig åremålsstilling.

– NLA Høgskolen er ein viktig utdanningsinstitusjon som har mange gode, kompetente medarbeidarar. Eg føler stor ydmykhet for jobben og ser fram til utfordringa i å vera med og gjera NLA enda betre, seir Waaler til NLA.no.

Erik Waaler (55) er i dag prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen. Han er teolog og har vore tilsett på kristendomsseksjonen ved høgskolen siden 1995. Han har doktorgrad i systematisk teologi fra 2005. Han har tidligare bakgrunn som misjonær i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband.

 

Ser på vedtektene for NLA

/0 Kommentarer/i /av

Forbundsstyret i ImF ynskjer meir forpliktande formuleringar om bibelsyn i vedtektene for NLA Høgskolen.

– Forbundsstyret ber om at det blir tatt opp i samband med den planlagde revisjonen av NLA-vedtektene i vår, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Revisjon

ImF er ein av sju eigarar av NLA (sjå faktaboks). Vedtektene ved høgskulen skulle eigentleg blitt reviderte i samband med fusjonen som tok til å gjelda 1. januar i fjor, men vart utsett til generalforsamlinga i år.

I paragraf 5 i vedtektene, om formål og verdiar, heiter det no: «NLA Høgskolen AS bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Den Hellige Skrift og Den Norske Kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, og har som formål å fremme kristen oppdragelse og undervisning og tenkning i hjem, kirke, skole, barnehage og på andre strategiske samfunnsområder».

– ImF som deleigar ynskjer ein ordlyd som gjer at dei tilsette er meir forplikta på det som eigarane står for, seier Furnes.

Medan altså sjølve revisjonen av vedtektene var planlagd, er det ingen tvil om at debatten i vinter om bibelsynet på NLA, er utgangspunktet for at ImF no har vendt seg til dei andre eigarane på dette konkrete punktet.

– Me ser at ordlyden i dag er for uklar og ynskjer å spissa den. Men eigarane må vera samrøystes når det gjeld vedtektene, så me må eventuelt jobba fram ei felles formulering, seier Furnes.

Dette arbeidet er starta.

– Ikkje alle eigarane er like engasjerte, men dei seier at det er flott at andre jobbar med det, og at dei vil forhalda seg konstruktivt til det me legg fram, seier Erik Furnes til sambåndet.no.

– Meir forpliktande

Samstundes er ein klar over at NLA må drivast i tråd med høgskulelova.

Verdidokument

NLA Høgskolen har også eit verdidokument, vedteke  av representantskapet (no generalforsamlinga) i 2008. Her står det, under overskrifta «Bibelen – Guds ord», mellom anna: «Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forutsetter at Skriften er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittig­het som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv. Derfor ønsker vi at de ansatte i undervisning og i omgang med studentene, i holdning og omtale, viser respekt for dette.»

NLA: Når linjene sprekker

/5 Kommentarer/i /av

KOMMENTAR: Jeg blir ofte imponert når noen evner å trekke opp lange linjer i et komplekst saksforhold. Om det viser seg at linjene ikke er så lange likevel, blir skuffelsen desto større.

Denne kommentaren skal handle om bibel- eller skriftsyn ved den delvis ImF-eide NLA Høgskolen i Bergen. La det være sagt med én gang: Jeg er ansatt som medieleder i ImF, men det følgende er ikke noen eieruttalelse. Det eierne, representert av ImF og NLM, har uttalt som eiere, kan leses her.

Jeg ytrer meg derimot som meningsbærende redaktør i Sambåndet. I den egenskapen har jeg fulgt med på debatten i avisen Dagen og var til stede på NLAs åpne fagdag om skriftsyn tirsdag 3. desember. Det følgende er dermed heller ikke å betrakte som et referat fra fagdagen.

Les Sambåndets oppsummering av debatten i Dagen her

HOPPER OVER

Både noe av det flere av lærerne ved NLA har skrevet i Dagen, og det som kom fram fra flertallet av de lærerne som foredro på fagdagen, ledet dessverre tankene mine til måten flertallbiskopene argumenterer på i debatten om vigsling av homofile par. Der åtte av tolv biskoper søker å trekke opp en lang linje om at Bibelen må leses i lys av at Gud er kjærlighet, og at homofil kjærlighet dermed kan velsignes, argumenterer NLA-lærere med at Bibelen må leses i lys av Jesus, og at Det gamle testamente dermed ikke nødvendigvis er å anse som historisk skrift. Begge deler kan høres tilforlatelig ut, men problemet oppstår når det viser seg at man ved denne argumentasjonsformen hopper bukk over viktige utsagn i Bibelen. At dette ikke later til å bekymre verken biskoper på sin side eller NLA-lærerne på sin, er bekymringsfullt.

Biskopene og homofilispørsmålet skal vi la ligge i denne omgang. Det NLA-debatten i sosiale medier og i Dagens debattspalter har dreid seg mye om, er altså i hvilken grad hendelsene som er omtalt i GT, er faktiske. At det er ulike syn på dette ved NLA, kom tydeligst fram i den delen av programmet som bar den talende overskriften «Skriftsynet i endring – fra lekmann til akademiker». Mellom linjene kan vi altså her lese at en slik endring i personlig bibelsyn anses som normalt når man blir en del av en akademisk verden.

– POESI, IKKE HISTORIE

Professor Svein Rise bekjente da også at han i en periode hadde lest Bibelen uten å skjelne mellom GT og NT, men som akademiker hadde han lært å skjelne. Rise siterte teologen Meriton på at den virkelige historien begynte med Jesus. Det var da Gud kom endelig til syne. Gud viste seg på foreløpig vis i de gamle beretningene og synlig i de nye. Og det er først med Jesus at det knytter seg en historisk betydning til troen, det er først i den nye pakt at det understrekes at troen står og faller med historiske fakta. Forbildet i GT gir oss, ifølge Rise, en foreløpig tegning av Guds visdom og vårt liv.

– Historiefortellerne i GT lager ofte poesi. De skriver ikke som moderne historikere. Dermed blir det feil av oss å bruke moderne historiebriller for å finne fram til historien bak poesien. Da kan vi komme til å avteologisere teksten. Vi må skille mellom det foreløpige og det endegyldige, mellom modellen og det ferdige verket. Jesus er Skriftens sentrum. Vi må ikke gå til tekstene med vår målestokk for sannhet, anførte professor Svein Rise.

BIBELENS SELVVITNESBYRD

Førsteamanuensis Gunnar Johnstads innlegg under samme overskrift kom tydelig nok overraskende på den ansvarlige for programmet, professor Oddvar Johan Jensen. Johnstad hadde fått samme tema som Svein Rise, men hadde en litt annen bekjennelse: – Jeg har ikke endret meg så mye de siste 40 årene, sa han. Med det var han ferdig med det oppsatte temaet og gikk over til det han egentlig hadde ønsket å snakke om, nemlig «Bibelens eget selvvitnesbyrd/selvpresentasjon». Det gikk fram av det Johnstad sa at dette nærmest var en tilsnikelse. – Jeg ønsket å være med, sa førsteamanuensisen.

Johnstad påpekte at alle norske bibeloversettelser har «Den hellige skrift» på tittelbladet, og han ba tilhørerne merke seg at 2011-oversettelsen (og flere andre, red.anm.) også har gjennomgående paginering – altså at teksten ikke starter med side 1 igjen i NT.

Over to tettskrevne sider som han delte ut, underbygde han disse poengene, også med en mengde bibelhenvisninger: Det nye testamente (NT) betrakter og behandler Det gamle testamente (GT) som autoritativ, hellig skrift. Skriftene, forstått som Det gamle testamente (GT), omtales i Det nye testamente som Guds ord, og Jesus anerkjente alle de kanoniske skriftene (den hebraiske skriftsamlingen) i GT. Bibelen handler om Guds frelseshandlinger i «tidligere tider» og i «de siste tider», og apostlenes ord fra og Jesus er frelsesformidlende, åndsfylte ord, påpekte Johnstad.

UTFORDRET NLA

Mot slutten av fagdagen fikk to studenter ordet for å kommentere innleggene. Linda Aune, som studerer teologi på fjerde året, presenterte seg som misjonærbarn og prestedatter med bakgrunn fra NLM og Den norske kirke. Hun trodde at Gud hadde en finger med i tilblivelsen av Bibelen, men etter undervisningen på NLA kunne hun ikke lenger ha full tillit til Hebreerbrevet (der man ikke er enig om hvem som er forfatter, red.anm.), sa hun.

Asbjørn Berland, som er en av de studentene som initierte debatten i Dagen, mente at et av de viktigste spørsmålene er hvor vi går for å finne bibelsynet vårt: -Jeg mener det er natulig å gå til Bibelen. Den er min høyeste autoritet, bekjente Berland.

Han framholdt, i likhet med Johnstad, at både de som skrev GT og NT var inspirert av Den hellige ånd.

– Finner en sitt bibelsyn i Bibelen, eller tar en det fra andre teologer, spurte Berland, og han fortsatte med å utfordre NLA:

– Ønsker NLA å åpne opp for alle bibelsyn? Hva skal til for å hindre at NLA blir et nytt MF, for eksempel i homofilisaken?

– DET GÅR EN GRENSE

Gunnar Johnstad svarte Berland:

– Det er vesenlig å spørre hvor vi ender opp. Det går en grense, for eksempel for hvem som kan undervise på NLA, og det er en grunn for hvilket bibelsyn man kan ha. Jeg håper og tror at alle kan være enige i et grunnlag om at bibelordet er Guds åpenbaringsord og historie. Har vi ikke den grunnholdningen, er vi ikke på samme lag, klargjorde Johnstad.

Høgskolelektor Peder Kvaale Solberg ved NLA, som for øvrig ble presentert som katolikk, var også en av foredragsholderne. Hans synspunkter skal Sambåndet komme bredere tilbake til senere.

– Jeg vil berømme en holdning som går ut på at hele Bibelen er sann, og her vil jeg ikke legge til noe «men», sa Solberg i sitt svar til Berland – men problematiserte det likevel:

– Når Pilatus stiller spørsmålet om hva som er sannhet, så står sannheten foran ham (altså Jesus selv, red.anm.). Noe av uenigheten går på om sannheten må være foranket i noe annet enn Jesus (altså i selve bibeltekstene, red.anm.), sa Solberg.

Stipendiat Inge Andersland mente at det å vise til Bibelens selvvitnesbyrd, slik Asbjørn Berland gjorde, kunne innebære at man hadde et ferdig bibelsyn. Da gikk man nettopp ikke, slik den tidligere Bildøy-studenten så det, til Bibelen for å finne sitt bibelsyn, underforstått studere seg fram til det selv.

REFSET DEBATTANTER

Den ansvarlige for innholdet på fagdagen, professor Oddvar Johan Jensen, varslet at NLA ville følge opp med seminar i vårsemesteret over seks dobbelttimer om bibelsyn, i tråd med tidligere tradisjon. Han var ikke udelt begeistret for alle innleggene i Dagen:

– Noen av dem har ikke vært basert på akademiske prinsipper om etterrettelighet og sannferdighet. Det er ikke alltid slik at man er i Åndens tjeneste når hjertet er varmt, sa professoren.

Oddvar Johan Jensen mente det var viktig å skape respekt for hverandres tro, og «ikke skyve skriftsynet fram som den egentlige trosbekjennelsen», som han uttrykte det.

BIBELEN FORKLARER BIBELEN

Spørsmålet jeg stiller meg, og som gir meg problemer med å følge den forsøksvis lange linjen, er hvor man finner støtte i Bibelen for denne tydeligvis dominerende tankegangen på NLA om et skille mellom GT og NT. Hva teologer og kirkefedre måtte ha sagt, er én ting, men dersom dette ikke støttes opp av Ordet, vil det kunne møtes av interesse hos meg, men ikke som noe avgjørende. Og dersom det er slik som høgskolelektor Peder Solberg skrev i Dagen 5. november, at Gud har åpenbart seg i GT «som et entydig bilde av en god og kjærlig Gud som elsker alle mennesker», hvordan forholder man seg da til bibelvers som Hebreerne 10,13: Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! Eller som det står i et parallelt vers i Matteus 10,28: Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!  I stedet for å spørre hva (andre) teologer har ment om slike og andre vanskelig ting man finner i Bibelen, må man, slik jeg ser det, la Bibelen forklare seg selv. Faren med å trekke opp en lang linje der man gir store deler av Bibelen en lavere status, blir jo da at en bibelsk forklaringsmodell står svakere.

Det er helt riktig at man må arbeide med bibeltekstene, men man kan etter min mening ikke arbeide uavhengig av dem. Det er det jeg dessverre ofte får inntrykk av når jeg lytter til en del akademiske teologer, og det skaper ikke gjenklang hos meg. Dette fordi det nettopp er bibelordet Den hellige ånd bruker for å kaste lys over ting som kan være vanskelige for oss. I dette arbeidet kan man søke veiledning i det andre mennesker har fått se gjennom sitt åndsveiledede og dokumenterte bibelstudium. Og jeg har ofte funnet det givende å trekke inn momenter fra samtidskulturen som kan kaste lys over teksten (for eksempel i lignelsen om den bortkomne sønn). Men igjen; mennesketanker uten dokumentert støtte i bibelteksten får ikke autoritet hos meg. Også dette handler om den etterretteligheten professor Oddvar Johan Jensen snakket om.

PROFESSOR MED BIBELSYN FRA BEDEHUSET

At en slik holdning til arbeidet med Bibelen er fullt mulig også innenfor en akademisk ramme, har jeg fått et klart inntrykk av hos Sverre Bøe ved Fjellhaug internasjonale høgskole. «Bibelen er vår lærebok», sa han sist gang vi snakket sammen. Og i Dagen 2. desember uttaler professoren at han ikke har funnet det nødvendig å skifte ut det bibelsynet han fikk på bedehuset.

«Bibelen viser oss selv at bibelteksten om Jesus vokser frem også av historisk granskning av kildene», sier Bøe med referanse til innledningen til Lukasevangeliet.

Her er det to poeng å merke seg: «Bibelen viser oss selv», sier Bøe. Professoren har altså kommet fram til denne erkjennelsen ved å studere Bibelen. Det andre poenget er det han legger til om Lukas’ kildegransking: «Men for all del, veiledet av Den hellige ånd, slik at Lukas ikke gjorde noen feil».

Om GTs historisitet sier Bøe det slik: «Enkelt sagt vil jeg lese GT slik Jesus og apostlene gjorde det. Det nye testamente gir oss fasiten på en del spørsmål som ut fra Det gamle testamente isolert sett kan virke uavklart». Og videre: «Det betyr at når Jesus viser til Jona som historisk person (Matt.12,40-41), så tror jeg at Jona er en historisk person. (…) Hvis Jesus hadde henvist til Jona som en myte, ville det forpliktet oss motsatt vei».

Førsteamanuensis Geir Otto Holmås uttaler seg i samme Dagen-artikkel. Han mener kampen i dag står mot «den ekstreme subjektiviteten». «I dag fremholdes det veldig ensidig at all kunnskap og alle våre virkelighetsfortolkninger, også våre bibeltolkninger, grunnleggende sett er noe vi konstruerer ut fra vårt ståsted i et bestemt sosialt og kulturelt fellesskap. Åpenbaringstanken har trange kår. Det skaper problemer for forkynnelsen, som mister eksistensiell kraft», sier Homås.

FØRSTE REKTOR VED NLA

Dagen 2. desember bringer også en svært interessant kronikk av Alf Danbolt, som er sønn av NLAs første professor og rektor, Erling Danbolt. Rektoren ved Ad-Fontes pastorutdanning siterer sin far på blant annet følgende: «Man går til bibelstudiet med den forutsetning at vi først må spørre om dette kan være riktig. Kan det ikke det, må vi forkaste det eller rette det som en mangelfull skolestil. Undere kan ikke skje (- det vet vi -) altså har de ikke skjedd og så videre».

Alf Danbolt tar også med et sitat fra Luther: «Derfor skal vi skal vi ganske enkelt stå fast på at når vi hører Gud si noe, så tror vi det og tar ikke opp noen diskusjon om det. Vi skal heller la vår fornuft ta til fange i lydighet mot Kristus (2.Kor.10,5) (Luther belegger altså her sitt synspunkt med bibelteksten).

«Jesus er skriftens sentrum», fastslo professor Svein Rise på fagdagen. Det har han helt rett i. Men Jesus er altså skriftens sentrum, og «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet» (2.Tim.3,16).

 

Bjarne Kvam, NLA

NLA-saken: – Forskjell på høyskole og bibelskole

/0 Kommentarer/i /av

Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) og Øyvind Aasland i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) svarer på kritikken mot bibelsynet ved NLA Høgskolen.

– Når vi har valgt å drive NLA som en akkreditert skole innen rammene for det norske høyskolesystemet, er det en forutsetning at vi anerkjenner den frie og uavhengige forskning som slike høyskoler etter loven skal ha, skriver de to generalsekretærene i et innlegg i avisen Dagen 11. november.

Debatten om bibelsynet ved NLA Høgskolen (se faktaboks) ble startet samme sted en måned tidligere. Under vignetten Synspunkt 10. oktober skrev student Kristoffer Nilssen at han hadde vurdert å studere ved NLA, men at han i stedet valgte sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

BIBELSYN

Den kristne ungdomslederen begrunnet dette med at han ikke ønsket «å bruke fem år på å diskutere med ulike professorer om Bibelens autoritet». Han ønsket ikke, fortsatte han, «å sitte på forelesning og høre blant annet ‘egentlig kan vi ikke si at Det gamle testamente (GT) er Guds ord’. Eller: ‘Bibelen gir ikke noe svar på hvordan jorden ble til’, ‘vi må formidle annerledes på talerstolen enn som foreleser'». Dette var utsagn fra lærere som studenter ved NLA hadde referert for ham.

«Jeg er innforstått med at NLA ønsker å fremstå profesjonelle i det såkalte ‘akademiske miljø’. Men er det virkelig slik at så snart man beveger seg inn i det akademiske miljø, så må Guds ord neglisjeres», spurte Nilssen.

Studenten ba om svar på NLAs egne tanker om høyskolens visjon, rolle og hensikt og påpekte også at NLA eies av blant andre ImF og NLM.

«Selv om jeg ikke vil tro at eierorganisasjonene vil være med på å legitimere bibeloppløsende formidling, synes jeg det er problematisk at konsekvensene uteblir når slikt finner sted i NLAs forelesningssaler. På mange måter virker det som om det blir legitimert», skrev Nilssen.

Nilssen avsluttet med at han var bekymret og ønsket å medvirke til en debatt rundt NLAs teologiske profil og rolle som kristen utdanningsinstitusjon.

DEBATT

Og debatt ble det, både på sosiale medier og på Dagens brevsider. Rektor Bjarne Kvam og leder for kristendomsseksjonen ved NLA, Bård Eirik Hallesby Norheim, svarte først forholdsvis generelt i Dagen 16. oktober: «NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse», framholdt de to skolelederne blant annet.

Dette var  langt fra nok til at debatten stilnet. 21. oktober repliserte Kristoffer Nilssen at NLA ikke hadde svart på de konkrete utsagnene fra lærere som han hadde referert til.

– Hvis mitt inntrykk er riktig, så formidles det bibeloppløsende budskap fra ImFs teologiske høyborg. Det kan umulig være greit, fordi man gir uttrykk for noe som Bibelen ikke gir uttrykk for selv. Guds ord påberoper seg den fulle sannhet. Og det antar jeg de fleste av eierorganisasjonene vil være enig i. Her bør lederne for eierorganisasjonene komme på banen, utfordret Nilssen.

I mellomtiden meldte flere røster seg. 28. oktober refererte NLA-student Martin Hjellvik, med tydelig ironisk undertone, til hva fem ikke-navngitte lærere skulle ha sagt. 1. november grep debattredaktør Tarjei Gilje til tastaturet og gjorde det klart at han frå nå av ønsket at eventuelle henvisninger skulle være til navngitte personer, slik at det ble lettere å ta stilling til dem. I samme avisutgave gjorde NLA-student Asbjørn Berland nettopp det, samtidig som også han utfordret eierorganisasjonene til å komme på banen.

SVAR FRA LÆRER

5. november svarte en av de NLA-lærerene som var blitt referert til, Peder K. Solberg: «Til de konkrete punktene som gjengis fra seminaret, må jeg dessverre, eller kanskje heldigvis, bekjenne at jeg ikke gjenkjenner noen av disse formuleringene», skrev høgskolelektoren i kirkehistorie.  Om hva han mente å ha sagt på det omtalte seminaret, gjenga han følgende: – Det gamle testamente (GT) må i kristen sammenheng leses i lys av Det nye testamente (NT). Uten denne tolkningsnøkkelen vil det være langt vanskeligere å lese de «mange måter» (Hebr.1,1) Gud har åpenbart seg på i GT som et entydig bilde av en god og kjærlig Gud som elsker alle mennesker.

Under dette innlegget tilkjennega de to før nevnte lederne ved NLA at høgskolen vil følge opp debatten ved å arrangere en åpen fagdag 3. desember med skriftsyn som tema. Her skal både ansatte og studenter ved høgskolen delta, og her tenker også Sambåndet å være til stede.

Men avisdebatten var heller ikke med dette over. 6. november kommer Arve Brunvoll på banen. Han underviste i systematisk teologi ved NLA fra starten i 1968 til 2004. «Eg trur ikkje nokon av studentane mine vil seie at eg i mi undervisning har sagt noko som var i strid med Bibelen og vedkjenninga», skrev han og fortsatte: «At Gud skulle vere kjærleik i NT, men ikkje i GT, er ein underleg tanke. Jeg trur den samme Gud står attom Bibelen i båe testamenta, og at han har gjeve forfattarane i oppdrag å vitne om seg. Difor er alt Guds ord òg menneskeord.»

Dagen etter er det Johannes Kleppas tur i hans faste spalte Innspel: «Det som har kome fram om bibelsynsprofilen ved NLA, er ei sak både for den daglege leiinga og for styret. Det er ei sak det må takast skikkeleg tak i med tanke på dei interne forholda på institusjonen, og kva som vert kravd av lærarane. Saka må også takast på alvor av eigarane av institusjonen og overfor kristenfolket som skal bera og bruka NLA», fremholdt den tidligere redaktøren av Sambåndet og Dagen.

EIERNE PÅ BANEN

11. november er vi framme med eiernes svar, som vi innledet denne artikkelen med. Det er til nå det eneste i denne saken som finnes digitalt, på bloggen til Erik Furnes:

–  La det være klart og tydelig at en målsetting med alt vårt arbeid er å føre alle mennesker fram til den samme bekjennelse og overbevisning som Paulus gir uttrykk for i Apg 24:14: «Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene», siterer de to generalsekretærene og fortsetter:

– Vi tror det er viktig at folk har klart for seg hva NLA er og ikke er. Det er stor forskjell på en høyskole og en bibelskole. NLA Høgskolen sin skoledrift er på universitets- og høgskolenivå, med oppgave å drive forskning og undervisning basert på Bibelen og vår evangelisk-lutherske bekjennelse. Ifølge vedtektene er formålet «å fremme kristen oppdragelse og undervisning og tenkning i hjem, kirke, skole, barnehage og på andre strategiske samfunnsområder».

Om mulige konflikter skriver Furnes og Aasland:

– Vi mener det er viktig at studentene øves i selvstendig tenkning, og læres til å ta standpunkt i møte med ulike bibelsyn som ellers møter oss i samfunnet. Skulle det oppstå noen form for konflikt her, så må den søkes løst i respekt for den akademiske frihet som loven hjemler og høgskolens uttrykte verdigrunnlag. Som eiere ønsker vi selvsagt en trygg formidling av de bærende verdier som høgskolen ble etablert på, understreker eierrepresentantene – og plukker opp hansken fra de som har ønsket dem på banen:

– FRI OG UAVHENGIG ROLLE

– Vi anerkjenner NLAs frie og uavhengige rolle som høyskole. Samtidig vil vi være eiere som er engasjerte, både for at skolen skal ha en sunn drift og god rekruttering av studenter. Vi har registrert de synspunktene som er kommet fram i avisen Dagen de siste dagene, og har også dannet oss et mer helhetlig og nyansert bilde ved å ta kontakt med andre studenter som har fulgt undervisningen de senere årene, skriver Furnes og Aasland.

De to generalsekretærene er glad for at skoleledelsen har bestemt seg for å arrangere en fagdag 3. desember:

– Den anledningen vil vi benytte oss av, og vil ellers være i dialog med skolens ledelse i formelle og uformelle møtepunkt, tilkjennegir de to og avslutter med en tillitserklæring:

– Vi er veldig takknemlige over å ha NLA som en viktig del av vårt arbeid, og har tillit til at skolens ledelse og styre tar på alvor ærlige og konstruktive innspill fra alle som vil NLA vel. Som medeiere vil vi samarbeide med ledelsen for å bygge den tillit som er nødvendig for at skolen skal få mange og engasjerte studenter.

Denne lenken gir mulighet til å lese noen av de synspunktene som er kommet på trykk i Dagen etter at denne artikkelen ble publisert.

 

 

Få førstevalgssøkere til kristne høyskoler

/0 Kommentarer/i /av

Ni av 46 høyskoler og universiteter har færre enn én førstevalgssøker per planlagte studieplass. Fem av disse er kristne privatskoler.

Det går fram av tall fra Samordna opptak, presentert i avisen Dagens Næringsliv (DN) 11. mai (se faktaboks).

– Når det gjelder førstevalgssøkere, skal man være oppmerksom på at skolene selv velger antall plasser. Ofte setter vi antall planlagte studieplasser litt høyt, for å ha god margin. Forholdstallet mellom søkere og studieplasser sier derfor ikke alt om populariteten, men det sier noe, anfører rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen overfor DN.

Flere på Bachelor

Rektor Bård Mæland ved Misjonshøgskolen, som ligger lavest i landet hva angår førstevalgssøkere per planlagte studieplass, viser til at skolen har gode søkertall til doktorgrads- og masterprogrammene. Dette synes ikke på Samordna opptaks oversikt, som kun gjelder års- eller bachelorgradsstudier.

– Men det er veldig krevende og dyrt å være liten og god, og disse tallene representerer en utfordring for oss. Vi skulle hatt flere bachelorstudenter. De kan man ha flere av, og få inntekter av, uten å ha den samme graden av høy kompetanse som vi har på master- og doktorgradsnivå, sier Mæland til avisen.

De kristne, private høyskolene som er nevnt i faktaboksen, mottar totalt over 250 millioner kroner i støtte fra Kunnskapsdepartementet i år.

Sammenslåing?

På spørsmål fra DN om hvorfor skolene skal bestå og få statsstøtte, svarer Mæland:

– Mange av disse skolene er små og kunne gjort lurt i å slå seg sammen med andre. Samtidig har de ofte lange tradisjoner og sterk forankring i et bestemt verdigrunnlag eller kirkesamfunn.

Rektoren mener, ifølge avisen, at det er helt nødvendig at flere av de mindre, kristne privatskolene begynner å tenke på sammenslåing, blant annet på grunn av økende kvalitetskrav.

– Er man liten og svak, er det ingen god høyskole. Påfallende mange av de små, kristne skolene har måttet ta seg en «strafferunde» før de har fått godkjent i kvalitetssikringsrundene til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), påpeker Bård Mæland.  

– Viktig supplement

I år mottok 25 private høyskoler statstilskudd – og tilfredsstilte dermed kvalitetsskravene.

– De private høyskolene bidrar til et mangfold i sektoren og er et viktig supplement til de statlige institusjonene, uttaler statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet til DN.