Innlegg

SAMVITTIGHET: – Det handler ikke om å tvinge vårt verdisyn på noen, men om kristen samvittighetsfrihet som en menneskerett, understreker Jan Harsem i Verdialliansen. FOTO: PRIVAT

Vil bygge forsvarslinje

/0 Kommentarer/i , /av

Paulus forkynte evangeliet samtidig som han holdt fram borgerrettighetene sine. Det kan vi også gjøre, mener Jan Harsem i Verdialliansen.

Nettverket Verdialliansen (se faktaboks) har engasjert seg i saken om NLA-studentene som nektes praksis ved flere Oslo-skoler på grunn av ekteskapssynet som er nedfelt i NLA Høgskolens verdidokument. Skolene mener dette er diskriminerende overfor homofile.

I et brev som er sendt til utdanningsetaten i Oslo kommune og tre av de aktuelle skolene, påpeker daglig leder Jan Harsem at Verdialliansen ikke er part i den konkrete saken, men at de skriver «på bakgrunn av organisasjonens formål og sakens allmenne interesse og konsekvenser».

«Ikke grunnlag»

«Det er etter vår vurdering ikke grunnlag for å hevde at et verdigrunnlag som formulerer ekteskap og vigsel for én mann og én kvinne som bærende norm, er diskriminerende», skriver Harsem på vegne av nettverkets styre.

I det ni sider lange brevet trekker Verdialliansen fram en rekke dokumenter til støtte for sitt syn, så som Stortingsmeldinger, offentlige utredninger, lovtekster og menneskerettighetene. Deriblant viser de til diskrimineringsparagrafen i straffeloven og mener nektingen av praksisplass for NLA-studenter kan være ulovlig diskriminering som medfører straffansvar.

Konklusjonen i brevet lyder slik: «Oslo kommune v/ Utdanningsetaten må bekrefte, med forpliktelse for samtlige grunnskoler i Oslo, at det ikke er i konflikt med norsk lov eller menneskerettighetene å anse ekteskapet mellom mann og kvinne som bærende norm i samlivsetikken.»

Ideologi

Overfor Sambåndet er ikke Harsem i tvil om at kristne, som i eksempelet med NLA Høgskolen, har det juridiske på sin side.

– Men hvis det offentlige klimaet er sterkt nok og er imot oss, vil det likevel være vanskelig å få gjennomslag. I ytterste konsekvens finnes det ingen objektiv juss utenfor politikken. Dersom jussen skal ha betydning i disse sakene, må noen ta den i bruk, framholder Harsem.

Den daglige lederen mener motstanden mot eksempelvis klassisk kristen samlivsetikk har kommet så langt at det har blitt en sterk ideologisk makt som etablerer et faktum i den norske folkemeningen.

– Man dømmer som diskriminering det man ikke liker, helt uten referanse til menneskerettighetene, sier han.

Skandale

Jan Harsem nevner Nav-skandalen som en parallell, der Nav ikke tok hensyn til EØS-regeleverket og dermed kriminaliserte mennesker uten å ha grunnlag for det.

– Jeg vil kalle det vi nå ser i det norske samfunnet, for en ideologisk Nav-skandale, og i Verdialliansen ønsker vi å være med på å bygge opp en forsvarslinje, sier Harsem og fortsetter:

– Vi må heller ikke undervurdere den endringen som skjer i egne rekker. Det er mange som ikke synes det er så lett å heve røsten sin på dette området lenger, og klassisk kristen etikk kan vise seg å være på vikende front også blant kristne.

Paulus

Harsem er opptatt av at motstanden i samfunnet ikke må føre til at kristne får et selvbilde av at de er dårlige mennesker. – Vi må ikke bli brakt dit at vi skammer oss over verdisynet vårt.

Men for å unngå det må det etableres en kompetent motkultur i samfunnet. – Den delen av mangfoldet som vi representerer, blir utdefinert, selv om det har samme vern i menneskerettighetene, påpeker Harsem.

Og om denne utviklingen får fortsette, er det en fare for at det etter hvert kan påvirke lovgivningen i negativ retning. Harsem viser her til Paulus, som det flere ganger i Apostlenes gjerninger fortelles om at viste til sitt romerske borgerskap.

– Han forkynte evangeliet samtidig som han holdt fram borgerrettighetene sine. Det handler ikke om å tvinge vårt verdisyn på noen, men om kristen samvittighetsfrihet som en menneskerett, understreker Jan Harsem.

Verdialliansen har for øvrig fått to svar på brevet sitt. På vegne av Utdanningsetaten lover juridisk direktør Anita Bergh Ankarstrand å «ta med oss deres synspunkter i det videre arbeidet». Rektor Lene Fosser Minge ved Stenbråten skole skriver at «studentene fra NLA og andre skoler med godkjent lærerutdanning, er varmt velkomne til å søke jobb hos oss. Dette er presisert overfor studentene og NLAs ledelse».

NYE ØKONOMISTUDIUM: Totalt har NLA Høgskolen på Gimlekollen fått nærare åtte millionar i støtte til etableringa av nye økonomistudium. FOTO: NLA Høgskolen

Ny million-støtte til NLA

/0 Kommentarer/i , /av

Økonomifag ved NLA i Kristiansand har fått 4 millionar i støtte frå Sørlandets kompetansefond til oppstart av bachelorstudium frå førstkommande haust.

Den delvis ImF-eigde høgskulen har tidlegare i år mottatt nesten fire millionar i støtte frå Sparebanken Sør, og NLA er dermed oppe i totalt nærare åtte millionar i støtte til etableringa av nye økonomistudiar ved NLA Høgskolen på Gimlekollen.

– Saman med ein tilsvarande stor eigenfinansiering frå NLA gir denne støtten eit tilstrekkeleg grunnlag til å dekka dei forventa oppstartkostnadane, fortel rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen i ei pressemelding.

Årets utlysning frå Sørlandets kompetansefond dreier seg mellom anna om ei vidareføring av satsingane på entreprenørskap og tidleg innsats for auka yrkesdeltaking ifølgje nettsidene til stiftelsen. Samfunnsoppdraget til kompetansefondet er å bidra til kompetanseheving i fylket til sikring og etablering av arbeidsplassar og gode levekår. Styret vedtok fredag 12. februar løyvingar på totalt 32 millionar kroner. NLA Høgskolen vil få fire millionar kroner fordelt over tre år.

– Kan bidra til vekst og nyskaping

Rektor Sødal meiner at dei nye studiane ved NLA i Kristiansand vil bidra til kompetanseutvikling i regionen, med økonomistudiar som kan styrka næringslivet gjennom kompetanse til utdanna kandidatar.

– Dette kan igjen bidra til vekst og nyskaping og gi fleire arbeidsplassar og betre levekår på Agder, og ein bachelorgrad i økonomi og administrasjon vil gi studentane ei brei utdanning med karrieremoglegheiter innanfor både privat næringsliv og offentleg forvaltning, seier rektoren.

Sødal er svært tilfreds med den store tildelinga frå Sørlandet kompetansefond.

– Direkte medfører satsinga fleire studentar og større akademisk verksemd ved NLA i Kristiansand. Det handlar om kompetanseutvikling i form av studiar på høgskule-/universitetsnivå, der målgruppa i hovudsak er unge menneske som startar studiar etter vidaregåande skule, seier Sødal.

Eksisterande studium på fleire studiestader

Dei nye økonomistudiane ved NLA på Gimlekollen i Kristiansand skal ifølgje høgskulen legga særleg vekt på etikk og samfunnsansvar.

I dag blir det tilbode slike studiar ved NLA Hauge School of Management i Oslo, og målet er å gi eit tilsvarande studietilbod i Kristiansand og å bygga opp eit tilhøyrande lokalt, økonomisk-administrativt fagmiljø. NLA Hauge School of Management er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, som vart fødd for 250 år sidan og derfor blir feira i år.

Dei nye studiane utgjer ifølgje NLA ei samla satsing som er i tråd med NLA Høgskolen sin strategi for perioden 2021-2025, ved ei prioritering av at studium og fagmiljø ved høgskulen skal utvidast ved at eksisterande studium vert tilboden på fleire studiestader. KPK

UNDERSØKELSE: NLA Høgskolen har kartlagt hvordan ansatte har håndtert situasjonen og endringene under pandemien. FOTO: SAMBÅNDET arkiv

Endringsvillige NLA-ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) En undersøkelse blant ansatte på NLA Høgskolen viser at de har håndtert overgang til digital undervisning og hjemmekontor på en god måte.

Sommeren 2020 gjennomførte NLA Høgskolen en undersøkelse for å kartlegge hvordan ansatte håndterte situasjonen og endringene i hverdagen under pandemien.

– Sett under ett ser det ut til at ansatte har håndtert situasjonen og endringene til digital undervisning og hjemmekontor på en god måte, konkluderer HR-leder Elin Constanse Gilje ved NLA Høgskolen overfor sambåndet.no.

Les også: Slik påvirket korona høgskolene.

Løsningsvilje
Undersøkelsen viste også behov for tiltak som bedre opplæring på programvare, teknisk løsninger og tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø/ergonomi ved videre hjemmekontorløsning.

Gilje fremholder at hele organisasjonen har tilegnet seg mer digital kompetanse i løpet av svært kort tid.

– Til tross for en krevende periode med mange raske endringer, har ansatte løst utfordringer på en svært god måte med et stort pågangsmot, engasjement og løsningsvilje. Vi må heller ikke glemme at vi er heldige når vi sammenligner oss med mange andre. Selv om 2020 var et svært uvanlig studieår, har vi allikevel hatt drift av høgskolen.

Gimlekollen

I forrige uke publiserte sambåndet.no en artikkel fra KPK om NLA Høgskolen Gimlekollen og den digitale undervisningen på studiet Kommunikasjon og livssyn (KL)

– Koronafasen er et gigantisk læringssprang og utviklingstrinn for oss når det gjelder å utvikle digitale plattformer og undervisning. Vi har gjort oss en god del erfaringer. Vi har for eksempel konsekvent to lærere på kursdagene, kortere økter og mye refleksjon, og vi legger opp til interaktivitet, sa programansvarlig for KL, Lars Dahle.

Minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H), mener økt digitalisert undervisning i høyere utdanning er viktig.

– I løpet av våren 2021 skal vi legge fram en ny digitaliseringsstrategi der vi skal stille en del krav og være ambisiøse. Digitalisering er helt avgjørende for å gi flere tilgang til utdanning uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i, sier han til NRK.

NLA Høgskolen Gimlekollen opplevde da også at flere søkte seg til KL da de fikk et digitalt tilbud.

Arbeidsmiljø
– Hvordan opplever du at koronapandemien har påvirket det psykososiale miljøet blant de ansatte ved NLA Høgskolen, Elin Constanse Gilje?

– Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som krav, kontroll og støtte ser ut til å være ivaretatt i den nye hverdagen for de aller fleste, og ansatte oppgir tillit til ledelsen for hvordan situasjonen er håndtert og ansatte har blitt fulgt opp. Mange ønsker fleksibiliteten med hjemmekontor i forlengelsen av pandemien, men oppgir også utfordringer med tanke på å kunne regulere skillet mellom arbeid og fritid, sier Gilje og legger til:

– Tilbakemeldingene fra ansatte er at det største savnet er det sosiale fellesskapet og de uformelle møtearenaer, sier HR-leder Elin Constanse Gilje.

Undervisningen er per 15. februar i hovedsak fortsatt digital. Se oppdatert oversikt her.

FLYTTA ONLINE: Kommunikasjon og livssyns-studiet ved NLA Høgskolen har vore nøydd å flytta all undervisning online. Her er høgskulelektor Bjørn Hinderaker i samtale med studentar før korona gjorde alt digitalt. FOTO: NLA Høgskolen

Korona gav overraskande studentrekord

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen på Gimlekollen frykta færre studentar ved Kommunikasjon og livssyns-studiet i år på grunn av avlyst studietur. I staden har studenttalet dobla seg.

I år er det 20 år sidan NLA Høgskolen Gimlekollen, som den gong heitte Mediehøgskolen Gimlekollen, starta opp studiet Kommunikasjon og livssyn. I fleire år har studieturen til England vore eit viktig høgdepunkt og trekkplaster på studiet.

– Då vi måtte avlysa studieturen, frykta vi at vi ville få færre søkarar til årsstudiet i år, men fråfallet viste seg å ikkje vera så stort. I tillegg kom det mange andre søkarar som av ulike praktiske årsaker ikkje hadde kunna ta studiet på grunn av studieturen, seier programansvarlig for Kommunikasjon og livssyn, Lars Dahle, til Kristelig Pressekontor.

Programmet Kommunikasjon og livssyn (KL) består av eit årsstudium og i tillegg ei rekke enkeltemne studentar kan ta uavhengig av årsstudiet.

– Eit av dei nyare emna er i sjelesorg. Vi kallar dette emnet Kristent ungdomsarbeid i sjelesørgerisk perspektiv. Dei siste tre åra har det aldri vore meir enn 15 deltakarar på dette emnet, men no strøyma det på med påmeldingar, og no i vår er det heile 40 deltakarar. Det eksploderte beintfram, seier Dahle.

Innfører to variantar

Dahle fortel at tilbakemeldingane tyder på at fleire av studentane ikkje ville kunna tatt studieemnet viss det ikkje var for at det var eit digitalt tilbod.

– Dei set stor pris på å kunna ta eit sjelesorg-emne med den typen tematikk, men det føreset ein god og nær dialog. Vi jobbar med å òg få dette emnet til godt og nært som online-kurs.

KL hadde frå før ein modell med intense kursdagar på Gimlekollen og vidare rettleiing og oppfølging på nett.

– No har vi flytta kursdagane online og jobbar med å få til variasjon og brei innsats med ulike fagfolk. Vi får svært gode tilbakemeldingar på dette opplegget, seier Dahle.

Han fortel at dei i år har nytta seg av det faglege nettverket sitt i England ved å henta inn fleire gjesteforelesarar derfrå online. Dette har gitt meirsmak.

– No innfører vi, uavhengig av korona, to variantar av årsstudiet, med og utan studietur. Forhåpentlegvis kan då fleire søka seg til oss sjølv om dei ikkje har høve til å dra på tur. No blir det moglegheit for meir fleksibilitet utan å måtta setja av ni dagar til å dra til England.

MÅTTE TENKA NYTT: Programansvarlig for Kommunikasjon og livssyn, Lars Dahle, seier det har vore krevjande, men inspirerande å måtta tenka nytt om det pedagogiske opplegget under koronapandemien. FOTO: NLA Høgskolen

Lågare fråfall av studentar

NLA Høgskolen Gimlekollen er ikkje den einaste studiestaden som har opplevd at fleire studentar set pris på digital undervisning. Til NRK Rogaland melder fleire prorektorar ved universiteta i landet om lågare fråfall av studentar.

– Av dei som starta bachelorutdanninga i 2019, er det ein nedgang i fråfall på 3 prosent samanlikna med eit gjennomsnitt av dei siste åra, seier Prorektor Wenche Jakobsen ved Universitetet i Tromsø til NRK.

Les også: Slik påverka korona høgskulane.

Framleis godt studentmiljø

Lars Dahle fortel at dei har erfaring med eit svært godt studentmiljø på Kommunikasjon og livssyn.

– Vi er jo opne for alle, men sidan mykje av studiet er fokusert på formidling av kristen tru, er det gjerne studentar med eit avklart forhold til trua som søker seg inn her. Det er eit godt mangfald i alder og erfaring. og det blir skapt ein spennande dialog mellom ulike grupper i studiet.

Dahle meiner studentmiljøet framleis har vore svært godt sjølv med digital undervisning.

– Koronafasen er eit gigantisk læringssprang og utviklingstrinn for oss når det gjeld å utvikla digitale plattformer og undervisning. Vi har gjort oss ein god del erfaringar. Vi har til dømes konsekvent to lærarar på kursdagane, har kortare økter, mykje refleksjon og legg opp til interaktivitet.

Han fortel at dei er opptatt av å la studentane komma til orde med refleksjonar i samtalar, gjennom chat eller seg imellom i grupperom på Zoom.

– Vi får gjennom dette moglegheit til å motverka at studentane blir overlatne til seg sjølv i ein digital kvardag. Det har vore krevjande, men inspirerande å måtta tenka nytt om det pedagogiske opplegget i denne fasen, seier Dahle. KPK

THOR HAAVIK, kjent fra "Farmen", utdannet seg til prest ved NLA, men måtte ta minst det siste halvåret ved en annen institusjon. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA Høgskolen får full presteutdanning

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har fått godkjent seksårig cand.theol.-studium og kan dermed tilby full presteutdanning på linje med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og MF vitenskapelig høyskole.

I mai-utgaven i fjor kunne Sambåndet bringe nyheten om at den delvis ImF-eide høgskolen hadde fått avslag på en tilsvarende søknad. Komiteen som vurderte søknaden, begrunnet avslaget med «sårbarhet hva angår faglig bredde og dybde i fagmiljøet, samt mangel på redegjørelse/refleksjon knyttet til høgskolens egenart som livssynsbasert høgskole og hvilke praktiske konsekvenser dette har». 

– Våre tidligere innvendinger har i denne søknaden blitt rettet opp av høyskolen, heter det nå i utkastet til tilsynsrapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Sambåndet har i en tid kjent til denne rapporten, men har ventet på det endelige vedtaket fra Nokut. Som første nyhetsmedium kan vi nå melde om godkjenningen. Det er snakk om i overkant av ti studenter per årskull.

Avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal.

Glad

Avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal, er svært glad for at NLA nå kan tilby full presteutdanning.

— Et samlet kollegafellesskap er glade for anerkjennelsen akkrediteringen gir av det teologiske fagmiljøet ved NLA Høgskolen, sier Innerdal.

Avdelingslederen beskriver dette fellesskapet som «en samling av høyt kompetente og engasjerte personer med hjerte for danning av teologiske studenter til en helhetlig tjeneste».

«Markant økning»

Ifølge rapporten fra Nokut er det 23 personer som bidrar med til sammen 13,17 årsverk. . – Dette representerer en markant økning siden NLAs forrige søknad, konstaterer de sakkyndige, som konkluderer med at «fagmiljøets størrelse, sammensetning og samlede kompetanse er dekkende for studietilbudet».

Av de 23 er 18 personer ansatt i hovedstilling (11.75 årsverk). Fem av de ansatte har professorkompetanse (2,88 årsverk)

Det NLA har manglet for å kunne tilby full presteutdanning, er et fullt semester med praktikum. Det er nå på plass.

Forme

Avdelingslederen forteller videre at akkrediteringen gir NLA nye muligheter til å være med på å forme prester, pastorer og forsamlingsledere for morgendagens kirke og kristenliv.

— Vi håper og tror at det nye profesjonsstudiet vil øke studentrekrutteringen og virke revitaliserende også for de øvrige teologiske utdanningene, fremhever Innerdal.

Ved det første avslaget formidlet NLA at en tok avslaget til etterretning, selv om høgskolen ikke var enige i alle komiteens vurderinger i behandling av søknaden. Som Sambåndet skrev i mai i fjor, valgte høgskolen å ikke anke, men heller bearbeide søknaden noe og søke på nytt. Høsten 2020 ble det sendt inn ny søknad som altså nå er godkjent.

– Høsten er stor

Med full teologisk profesjonsutdanning i Bergen på plass ønsker NLA å sende ut et tydelig kall til kloke og engasjerte kristne, unge som eldre og med ulikt teologisk utdanningsnivå, til å begynne å studere teologi ved NLA Høgskolen med tanke på fremtidig preste- eller pastortjeneste.

— Høsten er stor, men arbeiderne få, både i Den norske kirke, ulike frikirker og kristne organisasjoner. På NLA Høgskolen vil studentene møte et nyttig teologistudium som når både helt inn og helt ut – helt inn i Bibelens tekster og teologiens historie og samtid, og helt ut til våre medmennesker i dagens samfunn i deres livssituasjon, reklamerer Gunnar Innerdal og legger til:

—Både teologistudiet og prestetjenesten har neppe noen gang vært et så utfordrende, kreativt og nødvendig landskap å gå inn i som i dag, avslutter avdelingsleder for teologiutdanningen.

Les også: Voktere av den nye moral (NLA-studenter nektes praksis i Oslo-skoler)

NYTT ØKONOMISTUDIUM: Fra førstkommende høst kan studenter også studere økonomi ved NLA Høgskolen i Kristiansand. ILLUSTRASJONSFOTO: NLA Høgskolen

Milliongave til NLA Høgskolen i Kristiansand

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har fått nesten fire millioner i støtte fra Sparebanken Sør til oppstart av et bachelorstudium i økonomifag ved NLA Kristiansand førstkommende høst.

De nye økonomistudiene ved NLA Høgskolen på Gimlekollen i Kristiansand skal legge særlig vekt på etikk og samfunnsansvar. Dette skriver NLA Høgskolen i en pressemelding.

I dag tilbys slike studier ved NLA Hauge School of Management i Oslo, og målet er å gi et tilsvarende studietilbud i Kristiansand og å bygge opp et tilhørende lokalt, økonomisk-administrativt fagmiljø. NLA Hauge School of Management er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, som det også feires 250-årsjubileum for i år.

Nå får det nye studietilbudet drahjelp fra en gavmild aktør i regionens næringsliv, Sparebanken Sør.

— Bankens styre har bevilget en gave på 3,75 millioner kroner til studieetableringen som skal fordeles over de tre første oppstartsårene, opplyser direktør for konsernstab, Rolf H. Søraker, i pressemeldingen.

Opptatt av vekst og utvikling

Søraker forteller at Sparebanken Sør er opptatt av vekst og utvikling i landsdelen, og i den sammenheng er kompetanseutvikling viktig.

— Studiemiljøet i landsdelen er blitt fattigere etter at BI la ned sine studier, og vi ser positivt på at NLA Høgskolen utvider sitt studietilbud og supplerer de eksisterende studiene på UIA (Universitetet i Agder, red. anm.), sier direktøren.

Han legger til at banken har tro på at de nye studietilbudene vil bygge opp kompetanse som kan bidra til vekst og nyskaping og dermed gi flere arbeidsplasser og bedre levekår i landsdelen.

— Vi ønsker lykke til med satsingen, sier han.

Fornøyd rektor

FORNØYD: Rektor ved NLA Høgskolen i Kristiansand, Sigbjørn Sødal, er svært fornøyd med milliongaven fra Sparebanken Sør. FOTO: NLA Høgskolen

Rektor Sigbjørn Sødal er svært fornøyd med den rause gaven fra sparebanken som ifølge NLA blir et viktig bidrag i oppstartsfinansieringen av studiene og oppbyggingen av et økonomisk-administrativt fagmiljø i Kristiansand.

— Direkte medfører dette også flere studenter og større akademisk virksomhet ved NLA i Kristiansand. Det handler om kompetanseutvikling i form av studier på høyskole-/universitetsnivå, der målgruppen i hovedsak er unge mennesker som starter studier etter videregående skole, sier Sødal.

NLA Høgskolen mener særpreget knyttet til innovasjon og entreprenørskap, samt tilknytningen til lokalt næringsliv for praksismuligheter og læring, vil være attraktivt for landsdelen.

Agder er et av fylkene med høyest andel nye etableringer av bedrifter målt etter innbyggertall. I tillegg har fylket en høy andel små bedrifter med 1-10 ansatte, noe som ifølge NLA indikerer et sunt miljø for entreprenørskap.

— Dette gjør regionen attraktiv for NLA, samtidig som studentene kan være attraktive for det lokale næringslivet, mener rektor Sigbjørn Sødal. KPK

 

 

 

 

ENHETLIG: Den delvis ImF-eide NLA Høgskolen etterlyser en tydeligere ledelse i universitets- og høyskolesektoren under koronapandemien. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Slik påvirket korona høgskolene

/0 Kommentarer/i , /av

Økt ensomhet blant studentene samtidig som akademiske resultater forbedret seg. Det er to stikkord for hvordan pandemien så langt har påvirket fire kristne høgskoler.

Det er Kunnskapsdepartementet som i brev av 5. oktober har bedt universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) rapportere om hvilke erfaringer de så langt har gjort seg med koronapandemien. Sambåndet har bedt om innsyn i svarene fra NLA Høgskolen, som er delvis ImF-eid, Fjellhaug internasjonale høgskole, som er eid av NLM, Ansgar høyskole, som eies av Misjonskirken og Vid vitenskapelige høgskole, som blant annet eies av Det norske misjonsselskap (NMS).

Psykososialt

Studentenes psykososiale arbeidsmiljø er den faktoren som vekker størst bekymring hos ledelsen ved disse fire skolene. Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) melder at det «grunn til bekymring». – Våren 2020 ble det tydelig at studenter opplevde det som krevende å sitte hjemme. Høsten 2020 ser vi at smitteverntiltak resulterer i mindre liv og færre treffpunkt på campus for studentene, melder FIH i brevet som er datert 15. oktober. Noe av det skolen vil legge vekt på fremover, er nettopp å «finne, prioritere og gjennomføre tiltak» for å skape et godt psykososialt miljø for studentene.

Ansgar høyskole melder 7. oktober at de kansellerte fadderopplegget høsten 2020 og tror det er en av flere årsaker til at «vi får flere tilbakemeldinger enn tidligere om sosiale utfordringer blant studentene». Skolen har tilbudt alle studentene delta i såkalte Fortell-grupper, som er samtalegrupper med temaer innenfor psykososial helse og faglig utvikling. NLA Høgskolen rapporterer 15. oktober om at de har «midlertidig økt ressursene til vår egen samtaletjenestene for studentene, i tillegg til de helse- og rådgivningstjenesten som tilbys gjennom studentsamskipnadene».

Vid vitenskapelige høgskole melder 16. oktober at «flere studenter har følt seg isolert og ensomme». Campusundervisning er ifølge direktør fagstøtte, Ingeborg Mongstad-Kvammen, «et stort savn for studentene». Skolen søker derfor å holde campusene åpne og har også ansatt miljøarbeidere for å jobbe med det psykososiale miljøet for studentene. Dette vil også være et satsingsområde fremover.

En ny undersøkelse bekrefter dette bildet.

Mindre stryk

Når det gjelder akademiske resultater, er bildet mer positivt. «Pandemien ser ut til å ha hatt positiv heller enn negativ påvirkning på gjennomføring og opptak, rapporter FIH. NLM-høyskolen kan vise til 46 prosent nedgang i strykprosenten fra 2019 til 2020. Antall studiepoeng per student økte med nesten 17 prosent.

Også Ansgar høyskole melder at eksamensresultatene for våren 2020 var bedre enn tidligere år. Det samme gjelder for oppmøteprosenten til selve eksamensgjennomføringen. Antall stryk eller gjenopptatte eksamener og utsatte eksamener har dermed gått ned. Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen omtaler i liten grad dette punktet.

Kritisk

Studiesjef Marit Offerdal ved NLA Høgskolen kan fortelle om en undersøkelse blant ansatte sommeren 2020 om hvordan de hadde opplevd og håndtert unntakstilstanden på våren. Tilbakemeldingene tydet på at ansatte opplevde tillit til ledelsen, og det ble meldt om bedre samarbeid på tvers av studiesteder og avdelinger. Mange ansatte signaliserte også at de i framtiden ønsker en fleksibilitet med tanke på hjemmekontor.

NLA Høgskolen er for øvrig den av de fire høgskolene som er mest systemkritisk i sin rapport til Kunnskapsdepartementet. Studiesjef Marit Offerdal skriver at mediene var en viktig informasjonskanal for kriseledelsen ved høgskolen. – Vårt inntrykk er at sektoren ofte var usikker på hvordan signalene fra høyere hold skulle tolkes, og at de ulike UH-institusjonene skjelte til hverandre for å finne svar. En tydeligere og enhetlig ledelse i UH-sektoren hadde vært hensiktsmessig, framholder Offerdal. Stengning av studiestedene ble eksempelvis praktisert ulikt fra en institusjon til en annen.

Mens FIH melder om «gode nok ressurser til raskt å kunne stille om til digital undervisning», rapporterer Vid om investeringer i datautstyr, og at det fortsatt er «nødvendig med større investeringer i digital infrastruktur». NLA kan fortelle at «digitalisering av undervisning skjedde nærmest fra en dag til en annen», og at både ansatte og studenter viste høy evne til omstilling.

ETIKKBASERT: 90-100 nye studenter ble tatt opp på økonomiutdanningene til NLA i Oslo i høst. ILLUSTRASJONSFOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA vil utvide i sør

/0 Kommentarer/i , /av

Misjonseide NLA Høgskolen ønsker å starte økonomiutdanning i Kristiansand fra høsten 2021. På lengre sikt har høgskolen også mål om å tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for landsdelen.

Styret ved NLA Høgskolen vedtok 21. oktober å arbeide for oppstart av et bachelorstudium i økonomi og administrasjon og et bachelorstudium i innovasjon og ledelse på Gimlekollen i Kristiansand fra og med høsten 2021. Det betyr at NLA vil tilby økonomiutdanning både i Oslo og Kristiansand, går det fram av en pressemelding fra NLA.

Studier med vekt på etikk

Økonomiutdanningen til NLA, Hauge School of Management, startet opp i 2013 og har ifølge pressemeldingen hatt svært gode søkertall de siste årene. Med eget mentorprogram for alle studentene og større vektlegging av etikk i utdanningene enn det som er vanlig, har studietilbudet vært attraktivt, og 90-100 nye studenter ble tatt opp på disse studiene i Oslo i høst.

Tilsvarende studier i Kristiansand har vært ønsket i mange år, men oppstarten har blitt utsatt av ressursmessige årsaker. Nå ønsker NLAs styre komme i gang med dette. Det arbeides med oppstartsfinansiering for å få på plass et bærekraftig lokalt fagmiljø i Kristiansand snarest mulig, og med støtte fra Oslo-miljøet sikter en mot oppstart av studietilbudet høsten 2021.

Rektor Sigbjørn Sødal er svært tilfreds med vedtaket: — Det viser at styret fortsatt ønsker å videreutvikle NLAs fagmiljø og studietilbud i Kristiansand. Dette skjer parallelt med en planlagt storsatsing på nye campuser i Oslo og Bergen, der størstedelen av NLAs virksomhet ligger, påpeker han.

Ettertraktet utdanning

Økonomiutdanningen ved NLA særpreges av etikk og entreprenørskap, og en egen etikk-modul løper gjennom alle tre år i studiet. Studiene knyttes til lokalt næringsliv gjennom ulike former for praksis i en ordning med næringslivsmentorer, og NLA vil nå gå aktivt ut i næringslivet på Sørlandet for å etablere samarbeid om dette.

Landsdelen preges av mange nyetableringer, og det er etterspørsel etter økonomistudier som vektlegger etikk og entreprenørskap. Av den grunn oppfattes Agder som attraktiv for NLA som en tilbyder av slike studier. Målet er at studentene som nå skal utdannes i Kristiansand, blir tilsvarende attraktive for næringslivet i regionen.

På litt sikt er målet også å kunne tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for denne delen av landet.

Rektor Sigbjørn Sødal setter ekstra pris på at disse studiene i entreprenørskap og etikk, som er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, kan bli startet opp i Kristiansand samtidig med at Norge til neste år feirer 250-årsjubileet for Hauges fødsel.

REKTOR: Sigbjørn Sødal blir ny rektor på NLA. FOTO: Brit Rønningen

Ny NLA-rektor: – Vi trenger verdibaserte høyskoler

/0 Kommentarer/i , /av

Sigbjørn Sødal blir NLAs første rektor som verken er teolog eller pedagog. Konstituert rektor Egil Morland tror det kan være sunt for NLA.

BERGEN: – Jeg har med Egil Morland slik at du kan få en kommentar fra ham også, sier Sigbjørn Sødal.

Påtroppende rektor og konstituert rektor tar imot sambåndet.no på NLA Høgskolen i Sandviken. De to har tatt seg tid i en pause i et møte. Planen er egentlig å intervjue Sødal som begynner som rektor på NLA i august, slik at folk kan bli litt mer kjent med ham, men en kommentar fra konstituert rektor skader ikke.

Musikkfamilie
– Jeg er en sørlending, fra Kristiansand, og kommer fra et kristent hjem og fra en musikkfamilie, starter Sødal.

Både mor og far var musikkpedagoger, og begge søsknene er organister. Selv har han i perioder vært utøvende klassisk musiker på deltid, blant annet som cellist i Trondheim Symfoniorkester og sanger i Kristiansand Solistensemble. Han har også vært involvert i musikk i forskjellige kristne sammenhenger i Den norske kirke, Normisjon og i Den evangelisk-lutherske frikirke i Kristiansand.

Sprang
For tiden jobber han som professor i samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.

– Det blir et spennende sprang fra en statlig til en privat institusjon, synes Sødal med tanke på overgangen fra sin nåværende stilling til rektorstilling ved en privat kristen høyskole. Han legger til: 

– Det er dristig av NLA å tilsette en rektor utenfra.

Men han er ikke bare samfunnsøkonom. Opprinnelig er han utdannet sivilingeniør i fysikk og matematikk fra Norges Tekniske Høgskole (NTNU), og han har musikk mellomfag og kristendomskunnskap grunnfag.

MUSIKK: Musikk betyr mye for Sigbjørn Sødal. FOTO: Brit Rønningen

Meningsfylt
– Hvorfor vil du bli rektor på NLA?

– Jeg kom frem til at dette må være noe av det mest meningsfylte jeg kan gjøre nå, og jeg har alltid støttet visjonen til NLA. Det er viktig med verdibaserte institusjoner.

– Hva vil du som rektor på NLA?

– Først må jeg bli mer kjent. Det er mye fint å bygge på, så jeg har ikke tenkt å starte en revolusjon. Jeg er spent på det å jobbe sammen og håper at jeg er en lagspiller. Kanskje kan erfaringene fra statlige institusjoner bli nyttige.

Utenfra
– Han er en god teolog og pedagog, skyter Morland inn.

– Jeg er ikke teolog, protesterer Sødal og fortsetter:

– Det er spesielt at det ikke er en teolog eller pedagog som blir ansatt i stillingen. Jeg tror jeg er den første.

– Det er første gang, bekrefter Morland.

Morland tror ikke det er noe problem.

– Jeg tror det er veldig sunt å få blikket utenfra. Det er en fordel for både NLA og for ham å gjøre seg kjent med hverandre, sier Morland.

Mangfold
– Hva tenker du om NLAs fremtid som verdibasert skole med konservative eiere?

– NLAs profil og verdier er noe jeg deler. Vi trenger institusjoner som NLA på grunn av endringene i samfunnet, et samfunn som blir mer sekularisert. Dette har også med mangfoldstanken å gjøre. De statlige universitetene og høyskolene blir større og mer dominerende. Private kristne høyskoler som tar særlig ansvar for kristne verdier, er viktig. Det trengs alternative stemmer også i form av studietilbud, svarer Sødal.

Debatt
– Hva tenker du om akademisk frihet for ansatte på NLA med tanke på at høyskolen må forholde seg til eiere og et verdidokument?

– Jeg registrerer at har vært debatt om det, men jeg vil ikke gå inn i den.

– Vi arbeider med saken, kommer det fra Egil Morland før han reiser seg og må gå inn på møtet igjen.

Tro
Sødal har litt mer tid til sambåndet.no, men den holder på å renne ut. Så det gjelder å få spurt ham om hans tro mens anledningen er der.

– Jeg er en tradisjonell kristen som har opplevd lavkirkelighet og et rikt kulturliv i en skjønn forening. Jeg har alltid hatt en kristen tro som jeg har vært stø og trygg i. Det gir den største mening i tilværelsen. Det er vanskelig for meg å forestille meg et liv uten. Så er det også viktig med respekt for de som tenker og ser annerledes på ting enn det jeg gjør.

– Ja, i jobben på Universitetet i Agder er du vel vant til å møte folk som ser annerledes på ting enn det du gjør?

– I fagmiljøet har jeg jobbet med muslimer, jøder, human-etikere, kommunister. Jeg har aldri lagt skjul på troen i møte med andre som er annerledes enn meg, men respekt for hverandre må vi ha, og kjærlighet, sier Sigbjørn Sødal.

Og nå må nye-rektoren avslutte. Et møte kaller.

TRE NYE ÅR: Førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og rektor Maka Loseliani ved Gips i Georgia signerer samarbeidsavtalen i januar 2018. No er NLA sikra pengar til utvekslingsprogram for tre nye år. FOTO: NLA Høgskolen

Frå Albania til NLA for å studere journalistikk

/0 Kommentarer/i , /av

Journalistutdanninga ved NLA Høgskolen i Kristiansand har fått godkjent søknader for økonomisk stønad til utvekslingsprosjekt med Georgia og Albania.

Misjonseigde NLA Høgskolen melder i ei pressemelding at dei gjennom Erasmus+ Global Mobilitet si utlysning, har fått tildelt rundt 150.000 euro. Dette svarer til over 1,6 millionar norske kroner. Tildelinga skjer i samband med ei årleg utlysning til tilsett- og studentmobilitet med land utanfor Europa. NLA sende inn tre søknader og fekk tilslag på to. Det er journalistmiljøet i Kristiansand, ved førsteamanuensis Terje Skjerdal, som fekk godkjent søknadene sine til prosjekt med Georgia og Albania.

— Det er svært gledeleg for journalistikkavdelinga å få nye Erasmus+-pengar, seier Skjerdal.

— Dette er endå eit bevis på at det blir godt jobba med internasjonalisering ved avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon i Kristiansand. Eg håper dette kan vera til inspirasjon for andre avdelingar til å søka om pengar, seier nyleg utnemnt prorektor for utdanning, Amund Langøy, i pressemeldinga.

Sikra for tre år

– Masterstudiet vårt i global journalistikk har eit internasjonalt preg, og vi ønsker å ha studentar frå ulike land. No er vi sikra utvekslingsstudentar frå Albania og Georgia i tre år framover, seier Skjerdal.

Han fortel at samarbeidet NLA har hatt i to år med institusjonen Gipa i Georgia har gagna studiet. I tillegg til studentar frå Georgia har òg studentar frå Aserbajdsjan og Armenia vore på utveksling ved NLA.

– Utvekslingsavtalen med Albania er ny, men høgskulen har hatt forskingssamarbeid med University of Tirana i nokre år, og det var nok noko av grunnen til at NLA fekk tilslag på søknaden, meiner Skjerdal.

NLAs internasjonale prosjekt

Leier for internasjonalisering ved NLA, Mari Sagulin, fortel at det er tredje år på rad at NLA får pengar gjennom Erasmus+ Global Mobilitet. Ho fortel vidare at høgskulen i dag har fleire prosjekt gjennom denne finansieringa både i Kirgisistan, Uganda, Ghana, Kosovo og Georgia, og no òg Albania.

Rektor Egil Morland er òg svært nøgd med tildelinga.

— Dei fleste av desse prosjekta er knyta til Global Journalistikk ved Skjerdal. Dette miljøet har verkeleg inspirert oss til både å søka om eksterne pengar  og ha tru på at det kan lukkast, seier Morland.

– Det har stor tyding for NLA sitt omdømme at vi klarer å få ekstern finansiering til nokre av prosjekta våre, legg han til. KPK

SERVICESENTER: Slik kan studentenes servicesenter og kapell bli seende ut. BEGGE ILLUSTRASJONER: Diakonhjemmet

NLA leier seg inn i nybygg i Oslo

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen i Oslo har vokst seg ut av Staffeldtsgatekvartalet og skal nå leie lokaler i et nytt bygg som Diakonhjemmet skal reise på Vinderen.

Kl. 09.20, sist oppdatert 13.25: — En lokalisering på Diakonhjemmet sitt område vil gi NLA en fremtidsrettet og fleksibel campus med mulighet for vekst, uttaler rektor Egil Morland i en pressemelding fra NLA Høgskolen torsdag formiddag.

Av tre aktuelle alternative lokasjoner var det løsningen på Vinderen ved Diakonhjemmet som fremsto som det beste valget for NLA Høgskolen. Det ble vedtatt i ekstraordinært styremøte 31. mars.

— Vi gleder oss til å få nye gode lokaler, i bærekraftige, energiøkonomiske og miljøriktige løsninger, sier rektor Morland.

Skal leie

Overfor sambåndet.no utdyper Egil Morland at det er Diakonhjemmet som skal stå for utbyggingen og være eier av bygget. Diakonhjemmet skal også bygge for Vid vitenskapelige høgskole på det samme området, og det kan bli snakk om felles bruk av lokaler. Morland bekrefter at NLA kun skal betale leie i bygget, ikke stå for investeringskostnader.

– I alle de tre alternativene var det snakk om leie, selv om også andre modeller har vært diskutert, sier Morland.

Sambåndet vet at et alternativ som ble vurdert fram til senhøsten i fjor, var å leie hos Normisjon. 

Korona-effekt

Størrelsen på lokalene som NLA skal disponere på Vinderen, har vært anslått til 12000-13.000 kvadratmeter.

– Men situasjonen som har oppstått rundt koronaviruset med blant annet digital undervisning, gjør at vi tenker på en mulig nedskalering. Det er viktig å få en fleksibilitet, også i forbindelse med finansieringen. Fleksibilitet er en buffer mot dårlige tider, sier Morland.

Full fart i Bergen

Rektoren erkjenner at NLA Høgskolen står overfor «formidable» investeringer. I Bergen skal høgskolen som kjent flytte inn i de tidligere lokalene til NRK. Arbeidene her har måttet vente en tid på grunn av utbyggingen av Bybanen.

– Men nå kan vi sette full fart på dette og regner med å flytte inn i 2023 i Bergen og 2024 i Oslo, sier Morland.

– Og i mellomtiden skal dere være der dere er, både i Bergen og Oslo? 

– Ja, men i Staffeldtsgate i Oslo er det planer om både utvidelser av leiearealet og oppgraderinger av lokalene, opplyser Morland. 

GLAD: Ingunn Moser er forstander og administrerende direktør ved Diakonhjemmet.

Fornøyd
Det neste halvåret skal Diakonhjemmet og NLA Høgskolen inn i det som kalles en samspillsfase med tanke på utformingen av bygget. I pressemeldingen fra NLA Høgskolen beskrives beliggenheten på Vinderen som landlig, men sentrumsnær, og det vil være gode omgivelser for studenter og ansatte med torg og park rett utenfor døren, i tillegg til T-bane og gode kollektivløsninger. Området vil ifølge rektor inneholde studentboliger, og det legges til rette for treningstilbud, forretninger og ulike bespisnings- og serveringssteder.

Ansatte i Oslo er også fornøyd med valget som er gjort.

— Nyheten ble mottatt med stor glede i fagmiljøet, forteller en fornøyd avdelingsleder for lærerutdanning, Jørgen Sjaastad.

NLA Høgskolen har over flere år vokst seg ut av Staffeldtsgatekvartalet. Bygget ved Diakonhjemmet skal stå ferdig i 2024, og høgskolen vil i mellomtiden leie egnede undervisningslokaler i nærheten av dagens campus for å kunne tilby studentene gode og egnede undervisningsfasiliteter.

Hage

— Løsningen kombinerer flere hensyn på en god måte, sier fungerende styreleder ved NLA Høgskolen, Magne Supphellen

De nye lokalene vil inngå i utviklingsprosjektet Diakonhjemmet hage.

– Vi gleder oss over valget av Diakonhjemmet som lokasjon for NLA i Oslo. Dette vil være med og legge grunnlaget for utviklingen av et sterkt campus- og innovasjonsområde knyttet til helse, omsorg og velferd. Når NLA også blir en del av dette miljøet, får vi styrket den pedagogiske dimensjonen. Det ligger mange spennende muligheter her, uttaler Ingunn Moser, forstander og adm.direktør ved Diakonhjemmet, i en oppdatert pressemelding fra NLA.

— Løsningen med Diakonhjemmet gir en god kombinasjon av attraktiv lokalisering, miljøvennlige bygg og stor fleksibilitet, økonomisk og operativt, sier fungerende styreleder ved NLA Høgskolen professor ved NHH, Magne Supphellen.

Han legger til at det siste blir viktig i tiden som kommer, for det er endringer på gang i høyere utdanning, både i rekrutteringsgrunnlaget og i forventningene til utdanningsinstitusjonene.