Innlegg

ENHETLIG: Den delvis ImF-eide NLA Høgskolen etterlyser en tydeligere ledelse i universitets- og høyskolesektoren under koronapandemien. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Slik påvirket korona høgskolene

Økt ensomhet blant studentene samtidig som akademiske resultater forbedret seg. Det er to stikkord for hvordan pandemien så langt har påvirket fire kristne høgskoler.

Det er Kunnskapsdepartementet som i brev av 5. oktober har bedt universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) rapportere om hvilke erfaringer de så langt har gjort seg med koronapandemien. Sambåndet har bedt om innsyn i svarene fra NLA Høgskolen, som er delvis ImF-eid, Fjellhaug internasjonale høgskole, som er eid av NLM, Ansgar høyskole, som eies av Misjonskirken og Vid vitenskapelige høgskole, som blant annet eies av Det norske misjonsselskap (NMS).

Psykososialt

Studentenes psykososiale arbeidsmiljø er den faktoren som vekker størst bekymring hos ledelsen ved disse fire skolene. Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) melder at det «grunn til bekymring». – Våren 2020 ble det tydelig at studenter opplevde det som krevende å sitte hjemme. Høsten 2020 ser vi at smitteverntiltak resulterer i mindre liv og færre treffpunkt på campus for studentene, melder FIH i brevet som er datert 15. oktober. Noe av det skolen vil legge vekt på fremover, er nettopp å «finne, prioritere og gjennomføre tiltak» for å skape et godt psykososialt miljø for studentene.

Ansgar høyskole melder 7. oktober at de kansellerte fadderopplegget høsten 2020 og tror det er en av flere årsaker til at «vi får flere tilbakemeldinger enn tidligere om sosiale utfordringer blant studentene». Skolen har tilbudt alle studentene delta i såkalte Fortell-grupper, som er samtalegrupper med temaer innenfor psykososial helse og faglig utvikling. NLA Høgskolen rapporterer 15. oktober om at de har «midlertidig økt ressursene til vår egen samtaletjenestene for studentene, i tillegg til de helse- og rådgivningstjenesten som tilbys gjennom studentsamskipnadene».

Vid vitenskapelige høgskole melder 16. oktober at «flere studenter har følt seg isolert og ensomme». Campusundervisning er ifølge direktør fagstøtte, Ingeborg Mongstad-Kvammen, «et stort savn for studentene». Skolen søker derfor å holde campusene åpne og har også ansatt miljøarbeidere for å jobbe med det psykososiale miljøet for studentene. Dette vil også være et satsingsområde fremover.

En ny undersøkelse bekrefter dette bildet.

Mindre stryk

Når det gjelder akademiske resultater, er bildet mer positivt. «Pandemien ser ut til å ha hatt positiv heller enn negativ påvirkning på gjennomføring og opptak, rapporter FIH. NLM-høyskolen kan vise til 46 prosent nedgang i strykprosenten fra 2019 til 2020. Antall studiepoeng per student økte med nesten 17 prosent.

Også Ansgar høyskole melder at eksamensresultatene for våren 2020 var bedre enn tidligere år. Det samme gjelder for oppmøteprosenten til selve eksamensgjennomføringen. Antall stryk eller gjenopptatte eksamener og utsatte eksamener har dermed gått ned. Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen omtaler i liten grad dette punktet.

Kritisk

Studiesjef Marit Offerdal ved NLA Høgskolen kan fortelle om en undersøkelse blant ansatte sommeren 2020 om hvordan de hadde opplevd og håndtert unntakstilstanden på våren. Tilbakemeldingene tydet på at ansatte opplevde tillit til ledelsen, og det ble meldt om bedre samarbeid på tvers av studiesteder og avdelinger. Mange ansatte signaliserte også at de i framtiden ønsker en fleksibilitet med tanke på hjemmekontor.

NLA Høgskolen er for øvrig den av de fire høgskolene som er mest systemkritisk i sin rapport til Kunnskapsdepartementet. Studiesjef Marit Offerdal skriver at mediene var en viktig informasjonskanal for kriseledelsen ved høgskolen. – Vårt inntrykk er at sektoren ofte var usikker på hvordan signalene fra høyere hold skulle tolkes, og at de ulike UH-institusjonene skjelte til hverandre for å finne svar. En tydeligere og enhetlig ledelse i UH-sektoren hadde vært hensiktsmessig, framholder Offerdal. Stengning av studiestedene ble eksempelvis praktisert ulikt fra en institusjon til en annen.

Mens FIH melder om «gode nok ressurser til raskt å kunne stille om til digital undervisning», rapporterer Vid om investeringer i datautstyr, og at det fortsatt er «nødvendig med større investeringer i digital infrastruktur». NLA kan fortelle at «digitalisering av undervisning skjedde nærmest fra en dag til en annen», og at både ansatte og studenter viste høy evne til omstilling.

ETIKKBASERT: 90-100 nye studenter ble tatt opp på økonomiutdanningene til NLA i Oslo i høst. ILLUSTRASJONSFOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA vil utvide i sør

Misjonseide NLA Høgskolen ønsker å starte økonomiutdanning i Kristiansand fra høsten 2021. På lengre sikt har høgskolen også mål om å tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for landsdelen.

Styret ved NLA Høgskolen vedtok 21. oktober å arbeide for oppstart av et bachelorstudium i økonomi og administrasjon og et bachelorstudium i innovasjon og ledelse på Gimlekollen i Kristiansand fra og med høsten 2021. Det betyr at NLA vil tilby økonomiutdanning både i Oslo og Kristiansand, går det fram av en pressemelding fra NLA.

Studier med vekt på etikk

Økonomiutdanningen til NLA, Hauge School of Management, startet opp i 2013 og har ifølge pressemeldingen hatt svært gode søkertall de siste årene. Med eget mentorprogram for alle studentene og større vektlegging av etikk i utdanningene enn det som er vanlig, har studietilbudet vært attraktivt, og 90-100 nye studenter ble tatt opp på disse studiene i Oslo i høst.

Tilsvarende studier i Kristiansand har vært ønsket i mange år, men oppstarten har blitt utsatt av ressursmessige årsaker. Nå ønsker NLAs styre komme i gang med dette. Det arbeides med oppstartsfinansiering for å få på plass et bærekraftig lokalt fagmiljø i Kristiansand snarest mulig, og med støtte fra Oslo-miljøet sikter en mot oppstart av studietilbudet høsten 2021.

Rektor Sigbjørn Sødal er svært tilfreds med vedtaket: — Det viser at styret fortsatt ønsker å videreutvikle NLAs fagmiljø og studietilbud i Kristiansand. Dette skjer parallelt med en planlagt storsatsing på nye campuser i Oslo og Bergen, der størstedelen av NLAs virksomhet ligger, påpeker han.

Ettertraktet utdanning

Økonomiutdanningen ved NLA særpreges av etikk og entreprenørskap, og en egen etikk-modul løper gjennom alle tre år i studiet. Studiene knyttes til lokalt næringsliv gjennom ulike former for praksis i en ordning med næringslivsmentorer, og NLA vil nå gå aktivt ut i næringslivet på Sørlandet for å etablere samarbeid om dette.

Landsdelen preges av mange nyetableringer, og det er etterspørsel etter økonomistudier som vektlegger etikk og entreprenørskap. Av den grunn oppfattes Agder som attraktiv for NLA som en tilbyder av slike studier. Målet er at studentene som nå skal utdannes i Kristiansand, blir tilsvarende attraktive for næringslivet i regionen.

På litt sikt er målet også å kunne tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for denne delen av landet.

Rektor Sigbjørn Sødal setter ekstra pris på at disse studiene i entreprenørskap og etikk, som er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, kan bli startet opp i Kristiansand samtidig med at Norge til neste år feirer 250-årsjubileet for Hauges fødsel.

REKTOR: Sigbjørn Sødal blir ny rektor på NLA. FOTO: Brit Rønningen

Ny NLA-rektor: – Vi trenger verdibaserte høyskoler

Sigbjørn Sødal blir NLAs første rektor som verken er teolog eller pedagog. Konstituert rektor Egil Morland tror det kan være sunt for NLA.

BERGEN:Jeg har med Egil Morland slik at du kan få en kommentar fra ham også, sier Sigbjørn Sødal.

Påtroppende rektor og konstituert rektor tar imot sambåndet.no på NLA Høgskolen i Sandviken. De to har tatt seg tid i en pause i et møte. Planen er egentlig å intervjue Sødal som begynner som rektor på NLA i august, slik at folk kan bli litt mer kjent med ham, men en kommentar fra konstituert rektor skader ikke.

Musikkfamilie
Jeg er en sørlending, fra Kristiansand, og kommer fra et kristent hjem og fra en musikkfamilie, starter Sødal.

Både mor og far var musikkpedagoger, og begge søsknene er organister. Selv har han i perioder vært utøvende klassisk musiker på deltid, blant annet som cellist i Trondheim Symfoniorkester og sanger i Kristiansand Solistensemble. Han har også vært involvert i musikk i forskjellige kristne sammenhenger i Den norske kirke, Normisjon og i Den evangelisk-lutherske frikirke i Kristiansand.

Sprang
For tiden jobber han som professor i samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.

Det blir et spennende sprang fra en statlig til en privat institusjon, synes Sødal med tanke på overgangen fra sin nåværende stilling til rektorstilling ved en privat kristen høyskole. Han legger til: 

Det er dristig av NLA å tilsette en rektor utenfra.

Men han er ikke bare samfunnsøkonom. Opprinnelig er han utdannet sivilingeniør i fysikk og matematikk fra Norges Tekniske Høgskole (NTNU), og han har musikk mellomfag og kristendomskunnskap grunnfag.

MUSIKK: Musikk betyr mye for Sigbjørn Sødal. FOTO: Brit Rønningen

Meningsfylt
– Hvorfor vil du bli rektor på NLA?

Jeg kom frem til at dette må være noe av det mest meningsfylte jeg kan gjøre nå, og jeg har alltid støttet visjonen til NLA. Det er viktig med verdibaserte institusjoner.

– Hva vil du som rektor på NLA?

Først må jeg bli mer kjent. Det er mye fint å bygge på, så jeg har ikke tenkt å starte en revolusjon. Jeg er spent på det å jobbe sammen og håper at jeg er en lagspiller. Kanskje kan erfaringene fra statlige institusjoner bli nyttige.

Utenfra
Han er en god teolog og pedagog, skyter Morland inn.

Jeg er ikke teolog, protesterer Sødal og fortsetter:

Det er spesielt at det ikke er en teolog eller pedagog som blir ansatt i stillingen. Jeg tror jeg er den første.

Det er første gang, bekrefter Morland.

Morland tror ikke det er noe problem.

Jeg tror det er veldig sunt å få blikket utenfra. Det er en fordel for både NLA og for ham å gjøre seg kjent med hverandre, sier Morland.

Mangfold
– Hva tenker du om NLAs fremtid som verdibasert skole med konservative eiere?

NLAs profil og verdier er noe jeg deler. Vi trenger institusjoner som NLA på grunn av endringene i samfunnet, et samfunn som blir mer sekularisert. Dette har også med mangfoldstanken å gjøre. De statlige universitetene og høyskolene blir større og mer dominerende. Private kristne høyskoler som tar særlig ansvar for kristne verdier, er viktig. Det trengs alternative stemmer også i form av studietilbud, svarer Sødal.

Debatt
– Hva tenker du om akademisk frihet for ansatte på NLA med tanke på at høyskolen må forholde seg til eiere og et verdidokument?

Jeg registrerer at har vært debatt om det, men jeg vil ikke gå inn i den.

Vi arbeider med saken, kommer det fra Egil Morland før han reiser seg og må gå inn på møtet igjen.

Tro
Sødal har litt mer tid til sambåndet.no, men den holder på å renne ut. Så det gjelder å få spurt ham om hans tro mens anledningen er der.

Jeg er en tradisjonell kristen som har opplevd lavkirkelighet og et rikt kulturliv i en skjønn forening. Jeg har alltid hatt en kristen tro som jeg har vært stø og trygg i. Det gir den største mening i tilværelsen. Det er vanskelig for meg å forestille meg et liv uten. Så er det også viktig med respekt for de som tenker og ser annerledes på ting enn det jeg gjør.

– Ja, i jobben på Universitetet i Agder er du vel vant til å møte folk som ser annerledes på ting enn det du gjør?

I fagmiljøet har jeg jobbet med muslimer, jøder, human-etikere, kommunister. Jeg har aldri lagt skjul på troen i møte med andre som er annerledes enn meg, men respekt for hverandre må vi ha, og kjærlighet, sier Sigbjørn Sødal.

Og nå må nye-rektoren avslutte. Et møte kaller.

TRE NYE ÅR: Førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og rektor Maka Loseliani ved Gips i Georgia signerer samarbeidsavtalen i januar 2018. No er NLA sikra pengar til utvekslingsprogram for tre nye år. FOTO: NLA Høgskolen

Frå Albania til NLA for å studere journalistikk

Journalistutdanninga ved NLA Høgskolen i Kristiansand har fått godkjent søknader for økonomisk stønad til utvekslingsprosjekt med Georgia og Albania.

Misjonseigde NLA Høgskolen melder i ei pressemelding at dei gjennom Erasmus+ Global Mobilitet si utlysning, har fått tildelt rundt 150.000 euro. Dette svarer til over 1,6 millionar norske kroner. Tildelinga skjer i samband med ei årleg utlysning til tilsett- og studentmobilitet med land utanfor Europa. NLA sende inn tre søknader og fekk tilslag på to. Det er journalistmiljøet i Kristiansand, ved førsteamanuensis Terje Skjerdal, som fekk godkjent søknadene sine til prosjekt med Georgia og Albania.

— Det er svært gledeleg for journalistikkavdelinga å få nye Erasmus+-pengar, seier Skjerdal.

— Dette er endå eit bevis på at det blir godt jobba med internasjonalisering ved avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon i Kristiansand. Eg håper dette kan vera til inspirasjon for andre avdelingar til å søka om pengar, seier nyleg utnemnt prorektor for utdanning, Amund Langøy, i pressemeldinga.

Sikra for tre år

– Masterstudiet vårt i global journalistikk har eit internasjonalt preg, og vi ønsker å ha studentar frå ulike land. No er vi sikra utvekslingsstudentar frå Albania og Georgia i tre år framover, seier Skjerdal.

Han fortel at samarbeidet NLA har hatt i to år med institusjonen Gipa i Georgia har gagna studiet. I tillegg til studentar frå Georgia har òg studentar frå Aserbajdsjan og Armenia vore på utveksling ved NLA.

– Utvekslingsavtalen med Albania er ny, men høgskulen har hatt forskingssamarbeid med University of Tirana i nokre år, og det var nok noko av grunnen til at NLA fekk tilslag på søknaden, meiner Skjerdal.

NLAs internasjonale prosjekt

Leier for internasjonalisering ved NLA, Mari Sagulin, fortel at det er tredje år på rad at NLA får pengar gjennom Erasmus+ Global Mobilitet. Ho fortel vidare at høgskulen i dag har fleire prosjekt gjennom denne finansieringa både i Kirgisistan, Uganda, Ghana, Kosovo og Georgia, og no òg Albania.

Rektor Egil Morland er òg svært nøgd med tildelinga.

— Dei fleste av desse prosjekta er knyta til Global Journalistikk ved Skjerdal. Dette miljøet har verkeleg inspirert oss til både å søka om eksterne pengar  og ha tru på at det kan lukkast, seier Morland.

– Det har stor tyding for NLA sitt omdømme at vi klarer å få ekstern finansiering til nokre av prosjekta våre, legg han til. KPK

SERVICESENTER: Slik kan studentenes servicesenter og kapell bli seende ut. BEGGE ILLUSTRASJONER: Diakonhjemmet

NLA leier seg inn i nybygg i Oslo

NLA Høgskolen i Oslo har vokst seg ut av Staffeldtsgatekvartalet og skal nå leie lokaler i et nytt bygg som Diakonhjemmet skal reise på Vinderen.

Kl. 09.20, sist oppdatert 13.25: — En lokalisering på Diakonhjemmet sitt område vil gi NLA en fremtidsrettet og fleksibel campus med mulighet for vekst, uttaler rektor Egil Morland i en pressemelding fra NLA Høgskolen torsdag formiddag.

Av tre aktuelle alternative lokasjoner var det løsningen på Vinderen ved Diakonhjemmet som fremsto som det beste valget for NLA Høgskolen. Det ble vedtatt i ekstraordinært styremøte 31. mars.

— Vi gleder oss til å få nye gode lokaler, i bærekraftige, energiøkonomiske og miljøriktige løsninger, sier rektor Morland.

Skal leie

Overfor sambåndet.no utdyper Egil Morland at det er Diakonhjemmet som skal stå for utbyggingen og være eier av bygget. Diakonhjemmet skal også bygge for Vid vitenskapelige høgskole på det samme området, og det kan bli snakk om felles bruk av lokaler. Morland bekrefter at NLA kun skal betale leie i bygget, ikke stå for investeringskostnader.

– I alle de tre alternativene var det snakk om leie, selv om også andre modeller har vært diskutert, sier Morland.

Sambåndet vet at et alternativ som ble vurdert fram til senhøsten i fjor, var å leie hos Normisjon. 

Korona-effekt

Størrelsen på lokalene som NLA skal disponere på Vinderen, har vært anslått til 12000-13.000 kvadratmeter.

– Men situasjonen som har oppstått rundt koronaviruset med blant annet digital undervisning, gjør at vi tenker på en mulig nedskalering. Det er viktig å få en fleksibilitet, også i forbindelse med finansieringen. Fleksibilitet er en buffer mot dårlige tider, sier Morland.

Full fart i Bergen

Rektoren erkjenner at NLA Høgskolen står overfor “formidable” investeringer. I Bergen skal høgskolen som kjent flytte inn i de tidligere lokalene til NRK. Arbeidene her har måttet vente en tid på grunn av utbyggingen av Bybanen.

– Men nå kan vi sette full fart på dette og regner med å flytte inn i 2023 i Bergen og 2024 i Oslo, sier Morland.

– Og i mellomtiden skal dere være der dere er, både i Bergen og Oslo? 

– Ja, men i Staffeldtsgate i Oslo er det planer om både utvidelser av leiearealet og oppgraderinger av lokalene, opplyser Morland. 

GLAD: Ingunn Moser er forstander og administrerende direktør ved Diakonhjemmet.

Fornøyd
Det neste halvåret skal Diakonhjemmet og NLA Høgskolen inn i det som kalles en samspillsfase med tanke på utformingen av bygget. I pressemeldingen fra NLA Høgskolen beskrives beliggenheten på Vinderen som landlig, men sentrumsnær, og det vil være gode omgivelser for studenter og ansatte med torg og park rett utenfor døren, i tillegg til T-bane og gode kollektivløsninger. Området vil ifølge rektor inneholde studentboliger, og det legges til rette for treningstilbud, forretninger og ulike bespisnings- og serveringssteder.

Ansatte i Oslo er også fornøyd med valget som er gjort.

— Nyheten ble mottatt med stor glede i fagmiljøet, forteller en fornøyd avdelingsleder for lærerutdanning, Jørgen Sjaastad.

NLA Høgskolen har over flere år vokst seg ut av Staffeldtsgatekvartalet. Bygget ved Diakonhjemmet skal stå ferdig i 2024, og høgskolen vil i mellomtiden leie egnede undervisningslokaler i nærheten av dagens campus for å kunne tilby studentene gode og egnede undervisningsfasiliteter.

Hage

— Løsningen kombinerer flere hensyn på en god måte, sier fungerende styreleder ved NLA Høgskolen, Magne Supphellen

De nye lokalene vil inngå i utviklingsprosjektet Diakonhjemmet hage.

– Vi gleder oss over valget av Diakonhjemmet som lokasjon for NLA i Oslo. Dette vil være med og legge grunnlaget for utviklingen av et sterkt campus- og innovasjonsområde knyttet til helse, omsorg og velferd. Når NLA også blir en del av dette miljøet, får vi styrket den pedagogiske dimensjonen. Det ligger mange spennende muligheter her, uttaler Ingunn Moser, forstander og adm.direktør ved Diakonhjemmet, i en oppdatert pressemelding fra NLA.

— Løsningen med Diakonhjemmet gir en god kombinasjon av attraktiv lokalisering, miljøvennlige bygg og stor fleksibilitet, økonomisk og operativt, sier fungerende styreleder ved NLA Høgskolen professor ved NHH, Magne Supphellen.

Han legger til at det siste blir viktig i tiden som kommer, for det er endringer på gang i høyere utdanning, både i rekrutteringsgrunnlaget og i forventningene til utdanningsinstitusjonene.

NLA fastholder ekteskapssyn

NLAs verdidokument holder fortsatt fram ekteskapet mellom mann og kvinne.

Kl. 10.20, oppdatert kl. 11.10: “Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i, forstått som bærende norm i samlivsetikken.” Slik heter det i det reviderte verdidokumentet til misjonseide NLA Høgskolen.

I det tidligere verdidokumentet, fra 2008, var formuleringen slik: «Ekteskapet er rammen for det seksuelle samliv mellom mann og kvinne. Guds ord viser oss at det livslange ekteskap er den ordning som Gud har innstiftet. Seksuelt samliv utenom det monogame ekteskap mellom kvinne og mann er i strid med Bibelens ord.»

Det nye verdidokumentet ble vedtatt på ekstraordinært styremøte 31. mars.

Godt mottatt

STÅR FOR: — Det nye dokumentet gir et godt bilde av hva vi ønsker å stå for som høgskole, sier rektor Egil Morland.

– Vi har hentet fram spor fra vedtektene og myntet dem ut videre. Dokumentet ble godt mottatt på et stort møte med avdelingslederne i går, sier rektor Egil Morland til sambåndet.no.

Verdidokumentet har vært diskutert i flere styremøter. Det har også vært debattert i mediene i forbindelse med at NLA Høgskolen i fjor høst leide ut lokaler til et seminar som kritikerne hevdet handlet om konverteringsterapi.

— Det nye dokumentet gir et godt bilde av hva vi ønsker å stå for som høgskole. Vi har over tid sett et behov for revisjon av vårt verdidokument, og vi ønsket derfor å presentere vår egenart på en tydelig måte, uttaler rektor Egil Morland i en pressemelding fra NLA Høgskolen torsdag formiddag.

Vedtekter

Dokumentet har fått navnet «Grunnlag og formål – en utdypning av NLA Høgskolens vedtekter».

— Det nye dokumentet er kortfattet og presist, både når det gjelder innhold og språk, mener rektor.

Dokumentet løfter ifølge pressemeldingen frem det enkelte menneske sin uendelige verdi og oppfordrer til engasjement for svake. Viktigheten av høy bevissthet om yrkes- og forskningsetikk trekkes frem, og det å være gode forbilder i møte med andre. Dokumentet omtaler den enkeltes forvalteransvar som et nøkkelbegrep, noe som gir føringer på alle livsområder, som f.eks. i samtidens klimautfordringer. I lys av forvalteransvaret er ekteskapet, familiens situasjon og barn og unges oppvekstkår også et samfunnsanliggende. NLA vil holde frem foreldrenes ansvar for, og rett og plikt til, å oppdra sine barn og gi dem omsorg. Dokumentet løfter frem forpliktelse, trofasthet, respekt, tilgivelse og tillit som sentrale verdier i alle menneskelige relasjoner.

Ansatte ved høgskolen forventes å stille seg lojale til innholdet i dokumentet.

— Vi ville ha et dokument som viser hva vi står for. Det opplever vi at «Grunnlag og formål» gjør, avslutter Egil Morland i pressemeldingen.

Det tidligere verdidokumentet til høgskolen ble vedtatt i 2008 og bærer preg av at det har gått gjennom ulike revisjoner. Det har derfor vært behov for en helhetlig revisjon, både av språklige og aktuelle grunner, heter det i pressemeldingen.

Basis

I det tidligere dokumentet sto det slik: «Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forutsetter at Skriften er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittig­het som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv. Derfor ønsker vi at de ansatte i undervisning og i omgang med studentene, i holdning og omtale, viser respekt for dette.»

I den nye teksten er formuleringene noe annerledes. Under overskriften “Basis” står det først slik: “Kristen tro bekjenner at Bibelen er gitt oss av Gud og formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. I den evangelisk-lutherske tradisjonen NLA Høgskolen står i, regnes Bibelen som bindende norm for kristen tro, lære og liv.”

Under overskriften “Formål” kommer så dette – avsluttende – avsnittet: “Ansatte ved NLA Høgskolen vil på dette grunnlaget arbeide i et fellesskap hvor de i konstruktivt samvirke realiserer høgskolens formål, i lojalitet mot høgskolens grunnlag.”  

PERU: Dette bildet av studentgruppen ble tatt i første del av oppholdet i Peru. FOTO: PRIVAT

Korona-faste studenter er kommet hjem

(Korona) Onsdag 1. april var alle NLA-studentene som var korona-faste i Peru, hjemme i Norge igjen.

Sist oppdatert 03.04.20 kl. 13.20 De fire studentene som reiste søndag kveld, flyr via London og Arlanda og kommer til Norge tirsdag.

— Resten av gruppen, som består av ti studenter og to reiseledere, har vi fått bekreftet avreise på mandag 30. mars. Om alt går som planlagt, vil hele reisefølget ankomme Norge tirsdag. Det kan oppstå utfordringer underveis, men vi håper på det beste, sier leder for beredskapsarbeidet, prorektor for utdanning Svenning Bjørke, til NLA Høgskolens eget nettsted.

Det har vært et omfattende arbeid for å studentene hjem, og både Utenriksdepartementet (UD) og ambassadene har engasjert seg sterkt i arbeidet.

– Vi er svært glad og takknemlig for at det nå ser ut som det løser seg, sier Bjørke.

Han forteller videre at det er svært få fly i Europa for tiden, og det betyr at studentene må overnatte i Europa på vei hjem. Hjemturen vil derfor ta noen dager.

Studietur

Studentene studerer interkulturell forståelse (årsstudium) ved NLA Høgskolen. 29. februar reiste de på en fem ukers studietur til Peru for å oppleve mangfoldet i natur, kultur, religion og samfunnsutvikling.

(Teksten som følger nedenfor, ble publisert lørdag 28. mars:)

Siden 13. mars har studentene og reiselederne fra misjonseide NLA Høgskolen i Bergen forsøkt å komme hjem fra Peru. Landet stengte grensene sine 16. mars på grunn av koronakrisen. Høgskolen hadde samtidig to andre studieturgrupper på utenlandsopphold. Begge gruppene er kommet hjem. Den ene kom fra Hongkong.

Utfordringer
– Studentgruppen fra Hongkong kom tilbake til Norge forrige uke uten noen større utfordringer, sier kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambåndet.no.

Den andre studentgruppen befant seg i Den dominikanske republikk (Karibia). Situasjonen der var ganske uforutsigbar, og 14. mars rådet Utenriksdepartementet (UD) folk til å komme hjem.

– Der var krevende å få gruppen hjem, men vi fikk til slutt bestilt nye billetter, og de fikk reist før landets grenser stengte helt.

Forlenget
Når det gjelder studentene som sitter fast i Lima, opplyser Ebbesen før helgen at høgskolen har ordnet med nye billetter, men torsdag 26. mars kom det en kunngjøring fra presidenten om at unntakstilstanden blir forlenget til 12. april. Flyplassen i Lima er stengt, og det er bare mulig å lande med fly på en militærbase.

– Samtidig arbeider UD og ambassaden lokalt med å få hjem både studentene, sammen med andre norske turister i landet.

Flyttet
– Hvordan er situasjonen for studentene?

– Studentgruppen har flyttet til et område som er større og også tryggere, med blant annet kort vei til helsetjenester. De har det etter forholdene bra, men det er selvsagt krevende siden situasjon er noe uforutsigbar. Vi har dialog med reiseledere og utveksler informasjon, sier Solfrid Ebbesen og føyer til:

– Vi har inntrykk av at UD har høy prioritet rundt dette, og vi håper studentene våre snart kommer hjem.

Studentopprør

Høsten 2019 var det for øvrig også knyttet en viss dramatikk til utenlandsopphold for studenter fra NLA og andre studiesteder. I forbindelse med studentopprøret i Hong Kong ba Kunnskapsdepartementet 18. november 2019 alle aktuelle utdanningsinstitusjoner rapportere om antall studenter i Hong Kong og reiseplanene deres. Utenriksdepartementet hadde noen dager tidligere oppfordret norske studenter til å “gjøre en fortløpende vurdering av sikkerheten”.

19. november svarte NLA Høgskolen at de hadde to studenter på utvekslingsopphold ved Hong Kong Baptist University høstsemesteret 2019. Studiesjef Marit Offerdal opplyste at Internasjonalt kontor ved NLA hadde jevnlig kontakt med studentene, men at de to hadde valgt å bli i Hong Kong.

USA: Hillcrest Lutheran Academy. Foto: Vilhelm Viksøy, feb2019

USA-året slutt for Danielsen-elevene

(Korona) Utvekslingselevene hentes hjem, og de lander på Bergen lufthavn allerede mandag 16. mars - to måneder før tiden. Også NLA Høgskolen kaller hjem sine utenlandsstudenter.

– Det hele er beklagelig for oss alle, og ikke minst for elevene våre, men vi så dette som den beste løsningen nå, sier rektor ved Danielsen videregående skole, Birger Danielsen.

Danielsen videregående skole har i over 30 år sendt elever via det de omtaler som “en studiebro”, til samarbeidskoler i USA. Elevene tar et godkjent studieløp for VG2. 25 av dem er elever ved Hillcrest Lutheran Academy i Fergus Falls, Minnesota, og fem er ved Cuyahoga Valley Christian Academy i Ohio.

Du kunne lese om dette utvekslingsprogrammet i Sambåndets sommermagasin 2019 og i en lengre artikkel på sambåndet.no

Nå avsluttes skoleåret, etter råd fra norske myndigheter, på kort varsel – to måneder før tiden. 

– Dette skjer etter en helhetsvurdering, og vi har lagt avgjørende vekt på Regjeringens reiseråd for nordmenn i utlandet, som ble endret i dag  (lørdag, red.anm), i tillegg til midlertidig endring i regelverket fra Utdanningsdirektoratet. 

OFFISIELLE RÅD
I rådet fra Regjeringen heter det blant annet:

Land kan svært raskt innføre reiserestriksjoner, tvungen karantene ved innreise fra land med koronavirus, og grenser kan bli stengt, flyavganger kansellert eller andre tiltak iverksettes. Utenriksdepartementet oppfordrer alle norske borgere som er på reise i utlandet om å vurdere å reise hjem så snart som mulig, på en trygg og rolig måte, i samråd med sitt reise- eller flyselskap. Norske borgere som bor fast i utlandet bør forholde seg til lokale myndigheters råd og veiledning.

Du kan lese hele rådet på departementets nettside.

FÅR GODKJENNING
Den midlertidige endringen fra Utdanningsdirektoratet handler om godkjenning av skoleåret til tross for at det ikke gjennomføres etter opprinnelig plan:  

– Regelverket vil bli midlertidig endret slik at fylkeskommunene kan godkjenne inneværende opplæringsår i utlandet for elever som ikke har fullført på grunn av koronasituasjonen. Det betyr at elevene vil kunne fortsette utdanningen sin i Norge som planlagt fra høsten 2020 og at de nå kan reise hjem i tråd med helsemyndighetenes råd.

Du kan lese mer på Utdanningsdirektoratets nettside

KORT VARSEL
Elevene pakker med seg året på internatskole og som utvekslingselev på kort varsel. Allerede et døgn etter at beslutningen er tatt sitter de på flyet til Norge. De ankommer Bergen lufthavn mandag formiddag. 

President ved Hillcrest, Brad Hoganson beskriver dagen slik på sine Facebook-sider:

– I dag fikk vår Hillcrest-familie krevende nyheter om at Norge kaller hjem alle sine innbyggere. Mens vi kjenner sorg og tristhet tynge oss, samles våre studenter, fakultet og foreldre for bønn og tilbedelse med tårer og tillit til vår frelser.

OGSÅ NLA
Misjonseide NLA Høgkolen har også bestemt seg for  å kalle hjem sine studenter.

I tråd med UDs nye reiseråd oppfordrer NLA alle studenter som befinner seg i utlandet om å reise hjem til Norge, skriver studiestedet på sine nettsider.

— Vi er i kontinuerlig kontakt med de ulike gruppene. Studentenes velferd er prioritet nr. 1, sier rektor Egil Morland til NLA.no. 

FLEIRE SØKARAR: Nærare 30 prosent fleire enn i fjor ynskjer å studera musikk på NLA Høgskolen i Staffeldtsgate. FOTO: NLA

Musikalsk auke på NLA

NLA melder om ein auke på nær 30 prosent i antalet søkjarar på deira to bachelorprogram i musikk på skulen i Staffeldtsgate i år.

Avdelingsleiar for musikk, Ole Kristian Kogstad, fortel at tidlegare studentar har mykje å seia for at søknadstala aukar for kvart år.

– Studentane er dei fremste ambassadørane våre. Når folk ser kva for nokre fantastiske musikarar som blir uteksaminerte frå skulen vår, er det den beste reklamen vi kan få. NLA har styrkt posisjonen sin som den fremste utdanningsinstitusjonen i landet innanfor rytmisk musikk, seier Kogstad i ei pressemelding.

To bachelorprogram

NLA tilbyr to bachelorprogram i musikk: Utøvande rytmisk musikk (URM) og Musikk menighet og ledelse (MML). URM er for dei som ønsker ein profesjonell karriere som utøvande musikarar, og MML er for dei som ønsker å kombinera utøvande musikk med emne i teologi og leiing.

Kogstad trekker òg fram samarbeidet med vidaregåande skular og folkehøgskular, leidd av alumniansvarleg Ole Fredrik Norbye, som sentralt i rekrutteringsarbeidet.

– Vi er stadig på jakt etter samarbeidspartnarar for å tiltrekka oss dei beste søkarane, og vi har dei siste åra samarbeidd med fleire musikkskular rundt omkring i landet, seier Kogstad.

Lærarane til høgskulen får òg noko av æra for suksessen.

– Musikkavdelinga ved NLA legg vekt på å ha pedagogar på høgt akademisk nivå, samtidig som det blir vektlagt at lærarane skal vera aktive musikarar som er aktuelle for studentane, seier han.

Lærer seg å navigera i musikkbransjen

Musikarar frå NLA Høgskolen i Staffeldts gate er ifølgje skolen sjølv attraktive på arbeidsmarknaden, og du ser dei stadig igjen rundt om i Noregs musikkbransje.

– Vi kan ikkje berre læra folk å spela eit instrument, vi må gi dei verktøy for å kunna leva som musikarar. I tillegg til at kvar student har sin eigen instrumentlærar henta frå musikkbransjen, får dei jamnlege besøk av gjesteforelesarar, og det blir arrangert seminar og kurs med aktuelle bransjeaktørar for å læra seg å navigera i musikkbransjen, fortel Kogstad.

Men berre dei beste får studieplass, og prosessen vidare er at aktuelle søkarar blir kalla inn på prøvespel basert på innsende videodemoar.

– Vi gledr oss veldig til å høyra kva søkarane har å by på, avsluttar Ole Kristian Kogstad. KPK

POPULÆRT: Dei to bachelorstudia i musikk på NLA Høgskolen er populære og tidligare studentar står for mykje av rekrutteringa meldar skolen. FOTO: Ingrid Svelland/NLA

AVSLUTNING: Bjarne Kvam holder sin avslutningsforelesning. Alle foto: Brit Rønningen

Et liv med NLA

Bjarne Kvam har vært sentral i NLA-høgskolens historie. ‒ Det kunne lett blitt et annet NLA, sier han i sin avslutningsforelesning.

BERGEN: ‒ Drivkraften i mitt arbeid med NLA har vært at jeg har opplevd det som mitt kall og min plass i livet. Jeg er takknemlig for at jeg har fått leve ut mitt kall gjennom NLA, sier Bjarne Kvam til Sambåndet.

«Mitt liv med NLA, eller NLA mitt liv». Det var overskriften førstelektoren i pedagogikk ga avslutningsforelesningen sin, som ble holdt fredag 30. august ved NLA Høgskolen studiested Breistein. Det hadde han dekning for.

Sentral
Bjarne Kvam ble ansatt ved NLA i 1980. I 1986 ble han rektor, en stilling han hadde i 25 år, og i dag er han altså førstelektor i pedagogikk. I 1992-1993 ledet han et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning, og han sto også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Da høgskolen startet i 1996, ble Kvam dens første rektor. Senere hadde han også en avgjørende rolle i gjennomføringen av fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen i 2013. Man kan nesten si at han er NLA, i alle fall er han en meget sentral person i skolens historie.

Spetakkel
‒ I 1981 ble det litt av et spetakkel for friskolene, for da satt Einar Førde i statsrådstolen, og han hadde funnet ut at han ville tvinge disse skolene til å ta opp i styrene representanter fra ansatte og noe annet i tillegg. Det skulle demokratiseres i styrene, forteller Kvam.

Dette var så alvorlig at det sto og vippet for nedleggelse for friskolene og dermed også NLA. I forbindelse med saken fikk Kvam være med på møte i Oslo, i all hemmelighet.

‒ Jeg fikk suge inn litt av denne friskoleånden og -luften allerede den gangen.

Friskoler
Kvam gjorde sitt neste friskolestunt, som han kaller det, i 1988, da Finn Andersen ved Kristelig Gymnasium (KG) ville starte Kristne Friskolers Forbund (KFF).

‒ Finn Andersen var strateg. Han tenkte at hvis de fikk med seg høgskolene, ville de få større tyngde når de skulle til Departementet som friskolene ikke hadde, for på høgskolene var det forskning og professor. På generalforsamlingen hadde han invitert meg med når de skulle starte dette og klubbet meg inn i styret, sier Kvam.

Han ble formann i styret i KFF, et verv han hadde i ni år.

Lærerutdanning
Neste steg i NLAs historie Kvam kommer inn på, er utvidelsen til lærerutdanning. Det begynte ifølge Kvam på kontoret til Anfinn Skaaheim i Indremisjonsselskapet.

‒ De hadde et skoleutvalg, og i dette utvalget hadde de plukket ut folk med ulik bakgrunn. Jeg hadde havnet der fordi jeg var rektor på NLA. Der var også Finn Andersen fra KG. Han spurte: «Hvorfor i all verden starter vi ikke en lærerhøgskole?» Rektor ved lærerskolen på Hamar var også med i utvalget, og han sa: «Det kan dere vel gjøre.»

NLA fikk forespørsel om å utrede dette. Utfallet ble positivt, og det ble bestemt at det skulle opprettes en komite.

‒ Men så viste det seg på et representantskapsmøte at disse luringene i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) allerede hadde en komité som satt og utredet dette, i hemmelighet. Men de våknet på det møtet og fant ut at det  kanskje var dumt å ha to komiteer for samme saken.

ROS: Rektor kommer med noen gode ord om og til Bjarne Kvam.

Breistein
Et stort spørsmål var hvor en slik lærerhøgskole skulle ligge. Noen foreslo at den skulle ligge i Kristiansand.

‒ Her var gode råd dyre for de som ville ha skolen til Bergen for å få den tilknyttet NLA. Samtidig var det også viktig med en viss distanse til NLA Sandviken, fremholder Kvam.

Til slutt fikk de overta lokalene til Vestlandsheimen på Breistein.

‒ Hvis det ikke hadde blitt Breistein, er det ikke godt å si hvordan det ville ha gått.

Jon Lilletun

Men det var andre saker som måtte ordnes for at den nye lærerhøgskolen skulle komme i gang, så som samarbeid mellom organisasjonene, økonomi og godkjenning.

‒ Der var ingen kriterier for hvordan man skulle behandle en aktør som ville starte en kristen lærerhøgskole, og vi har ingen tradisjon for hvordan lærerplaner skal godkjennes.

Alt dette kom etter hvert på plass, blant annet ved støtte fra Jon Lilletun som var i kirke- og undervisningskomiteen på Stortinget. Lilletun skal ha sagt til mediene: «Skriv: Gudmund Hernes (som var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet), jeg utfordrer deg til å godkjenne denne skolen.»

‒ Hvis vi ikke hadde fått lærerutdanning som utvidelse og videreføring av NLA, vet jeg ikke hva NLA ville vært i dag, slår Kvam fast.

Fusjon
Det stoppet imidlertid ikke med lærerhøgskolen på Breistein. Neste trinn var fusjon med Normisjons Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Det var ikke NLAs forslag, men generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon som tok kontakt for å drøfte fusjon. Ikke lenge etter dukket også Lars Dahle fra Mediehøgskolen Gimlekollen opp, og det ble til at også den skolen gikk inn i fusjonen. I den prosessen hadde Kvam med seg KrF-politikeren Kristian Helland som sekretær og samtalepartner.

‒ Der også kunne det ha stoppet opp før det egentlig hadde begynt. Det som var vanskelig, var at hvis vi går inn i Oslo, hva skjer med Fjellhaug Internasjonale Høgskole? Får Fjellhaug en konkurrent midt i Oslo, og som har den samme eieren som konkurrenten, nemlig NLA? Får vi ikke Fjellhaug med på dette, så kan vi ikke få NLM med på dette. Men det gikk den gangen også, forteller Kvam som avslutter med å trekke noen lange linjer:

‒ Livet må forstås baklengs, men leves forlengs. Andre mennesker med sine handlinger og valg har fått dette i gang. Der er forventninger til de nyutdannede. Vi vet ikke hvilke gjerninger de skal inn i.

NLA Høgskolen søker sammen med VID vitenskapelige høgskole om godkjenning av ny ph.d.-grad. Foto: ImF Media arkiv

NLA søker om doktorgrad

I samarbeid med Vid vitenskapelige høgskole utvikler NLA Høgskolen en felles doktorgrad i pedagogikk.

‒ Vi har gjort en mulighetsstudie hvor vi har undersøkt om det er grunnlag for å utvikle et doktorgradsprogram innen utdanningsfeltet, sier prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen, Helene Lund, til sambåndet.no.

I en pressemelding fra NLA Høgskolen opplyses det at Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen i løpet 2020 vil samarbeide om å utvikle en ny felles ph.d.-grad (også kalt “filosofisk doktorgrad”) innen pedagogikk og utdanningsvitenskap, og graden vil fokusere på verdispørsmål og mangfold. (I høgskolenavnet står “Vid” for vitenskapelig, internasjonal og diakonal.)

Samarbeid

‒ Både Vid og NLA vektlegger verdier og mangfold i våre profesjonsutdanninger. Som kristne høgskoler kan vi derfor samarbeide om dannelsesaspektet, påpeker Lund.

I mai har styrene for begge høgskolene gitt sin tilslutning til å gå videre med å utvikle et komplett program og søknad om godkjenning hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i 2020. De to høgskolene jobber nå med en søknad om akkreditering av et doktorgradsprogram. NLA kan ennå ikke tilby doktorgrad, mens for Vid vil en fellesgrad på sikt kunne gi mulighet for å nærme seg kravet om fire ph.d.-grader for å søke om å bli et fullt universitet.

Store aktører
Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen har henholdsvis 4500 og 2500 studenter og tilbyr utdanning og driver forskning og kunnskapsutvikling til både kirkelige tjenester og kristne organisasjoner, velferdsstatens yrker og tjenester, og til samfunnet forøvrig. Vid gir utdanning innenfor helse- og sosialfagene, NLA Høgskolen innenfor lærerutdanning, utdanningsvitenskap og pedagogikk. Begge er store aktører innenfor sine fagområder.

Akkreditering
Hvor viktig er det for NLA å få akkreditering som vitenskapelig høgskole?

Det er veldig viktig for NLA å få slik akkreditering og et doktorgradsprogram. Etter reformene i høyere utdanning er universitet og høyskoler blitt større, og alle har doktorgradsprogram, og etter at lærerutdanningen ble femårig er det behov for flere ansatte med professorkompetanse og ansatte med forskerkompetanse. Skal vi finnes om 15 år, må vi ha et doktorgradsprogram på plass, sier Lund.

Tilskudd
Sammen med professor Tone Sævi, NLA, professor Herdis Alsvåg, Vid, professor Lars Gaute Jøssang, NLA, dekan Tomas Sundnes Drønen, Vid, og prorektor for forskning ved Vid, professor Bård Mæland, har Helene Lund utgjort den faglige arbeidsgruppen som har arbeidet frem ideen til det nye programmet Education, existence and diversity. Lund tror det vil være et viktig tilskudd til det pedagogiske og utdanningsfaglige feltet i Norge og internasjonalt.

Behov
Vi ønsker å ha en utdanning som fokuserer på dannelse, eksistens og mangfold. Dette passer til utdanningene som vi tilbyr i dag, med vårt særpreg som verdibasert høgskole og med vekt på utdanning med mening. Dette er en kompetanse som etterspørres i dagens samfunn for å møte samfunnsmessige utfordringer, blant annet med tanke på kulturelt mangfold. Vår utdanning kan derfor bidra til å øke kunnskapen rundt dette.

Verdier
Kan du utdype det?

Vår utdanning vil treffe et behov for forskning på utdanning med mening. I dagens samfunn er det nødvendig å vurdere hvilke menneskesyn vi og hvordan det påvirker pedagogiske grunnlagsspørsmål. Vår utdanning kan derfor være et verktøy for å utvikle egen praksis og hjelp til å være selvkritisk med tanke på egen praksis. Hvordan påvirker mitt menneskesyn det som skjer i klasserommet? Hvis man for eksempel sier at alle er like mye verd, men bare roser de som sitter i ro og er stille i klassen, og ikke de som er urolige og bråkete, da behandler vi ikke alle likeverdig. Vi ønsker å utvikle gode pedagogiske praksiser som kan hjelpe til å behandle alle elever som likeverdige, sier Helene Lund.