Innlegg

NLA søkjer «Snap-reporterar»

/0 Kommentarer/i /av

NLA Høgskolen ønskjer å tilsetje studentar som reporterar på foto- og videodelingstjenesten Snapchat for å skape innhald til skulen sin kanal.

Kommunikasjonsrådgivar ved den delvis indremisjonseigde NLA Høgskolen, Siril Reyes Aartun – som har hovudansvar for NLA sine sosiale medium –  trur studentreporterar kan skape engasjement på skulen sin Snapchat-kanal (sjå faktaboks).

– Bakgrunnen for at vi søkjer Snapchat-reporterar er at vi ønskjer å skape verdifullt og underhaldande innhald på ein kanal som dei fleste i primærmålgruppa vår bruker, seier ho.

I ein Snap-video der den som snakkar har animerte kaninøyrar, snute, store auge og pipestemme, blir NLA-studentar oppfordra til å søkje på stillinga som Snap-reporter.

– Snapchat er ein kanal der det er rom for uhøgtideleg innhald som blir laga «i augeblinken», og det krev ei litt anna tilnærming enn for eksempel Facebook. Vi tenkjer at studentane sjølv er dei beste til å vite kva som fengjer dei, og derfor ønskjer vi å engasjere ein til to Snap-reporterar på kvar studiestad, seier Aartun.

Tett samarbeid

 Oppgåvene til Snap-reporteren vil blant anna vere å dokumentere arrangement som skjer på NLA sine ulike studiestader, vise fram studentlivet på ein morosam måte og lage «Snap-seriar» om forskjellige studentrelevante tema.

– Snap-reporterane vil i stor grad ha fridom til å utforme innhaldet, men kommunikasjonsavdelinga vil samarbeide tett med dei. Dei som får jobben. må vere kreative og ikkje vere redde for å by på seg sjølv. Han eller ho må vere ein god historieforteljar, omgjengeleg og sjølvsagd student på NLA Høgskolen, seier Aartun.

Kommunikasjonsrådgivaren fortel at ho fekk ideen å tilsetje snap-reporterar etter å ha vore på Social Media Days 2017, der blant andre Geir Ove Pedersen, alias Geeohsnap, inspirerte med den kreative måten sin å bruke Snapchat på.

– Vi vonar effekten av dette vil vere at studentane og dei potensielle studentane våre vil la seg underhalde og få eit morosamt innblikk i livet på NLA.

Morosame søknader

Aartun kan fortelje at dei alt har fått inn ein del morosame søknader. Nokon har valt å søkje ved å vise fram sin «Snap-personlegdom» gjennom å dokumentere dagen sin på Snapchat-storyen.

– I Oslo har vi snart tilsett ei jente som vi er sikre på vil gjere det veldig bra. Vi reknar med å få inn fleire gode søknader til stillingane i Bergen og Kristiansand i løpet av kort tid, seier ho.

I februar fortalte NRK om ei helsesøster i Oslo som har fått betre kontakt med ungdom, særleg gutar, ved å bruke Snapchat.

Rekordmange studenter på NLA

/0 Kommentarer/i /av

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss, sier rektor Erik Waaler.

Rapporteringen av studenttall til database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser en betydelig økning i studenttallet ved NLA Høgskolen. De fire studiestedene har til sammen 2300 aktive studenter.

– Vi tror grunnlaget for vekst er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter, sier rektor Erik Waaler til KPK.

– Treffer behov
De to største studiestedene ligger i Bergen. Studiestedet i Sandviken har i år flest registrerte studenter. Økningen kommer først og fremst innen interkulturell forståelse, både i Bergen og Kristiansand, innovasjon og ledelse i Oslo, pedagogikk bachelor, barnehagelærer og ex.phil/ex.fac i Bergen, samt innen KRLE årsstudium både i Oslo og Bergen.

Waaler sier høgskolens studenttall vokser totalt ca. 8 prosent i året, og at de har lykkes godt med å treffe et behov med sine nye studietilbud, samt å opprettholde attraktiviteten også til etablerte studier blant annet gjennom sosiale medier.

– Vi jobber kontinuerlig med å gjøre våre studietilbud og vårt unike studentmiljø kjent blant ungdom og satser på å være til stede der ungdom er. Det medfører at vi besøker videregående skoler, bibelskoler og folkehøgskoler, men også at vi er tydelig til stede med kommunikasjon i de sosiale mediene og i andre medier som retter seg direkte til ungdom, sier han.

Flest i Oslo
Det er likevel studiestedet i Oslo, NLA Staffeldtsgate, som har hatt kraftigst vekst siden fusjonen i 2013. Studiestedet har 55 prosent flere studenter i 2016 sammenlignet med det første fusjonsåret 2013.

Dette skyldes etableringen av nye studier i økonomi og administrasjon og innovasjon og ledelse, samt vekst innen det kristendomsfaglige området som følge av omlegging av tilbudet.

308 studenter er registrert ved NLA Staffeldtsgate. 202 aktive studenter er registrert ved NLA Gimlekollen, noe som innebærer at studiestedet i Kristiansand har hatt stabilt studenttal de siste tre årene, og en vekst på ti prosent sammenlignet med første fusjonsår i 2013.

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss. Vi vil begynne med grunnskolelærerutdanning i Oslo høsten 2017 og vil på den måten kunne nå ut til enda flere unge mennesker. Vi ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet, og da er det viktig å ha et visst volum på antall studenter som har gjennomført sin utdanning nettopp hos oss, sier han.

Grunnlaget for veksten tror han er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter.

– Vi har også etablert oss innen økonomi- og administrasjon de siste årene. Dette er et helt nytt utdanningsområde for oss og har bidratt mye til veksten. I tillegg opplever vi en naturlig vekst i etterspørselen etter utdanninger innen interkulturelle studier.

– Vi har etablert en ny mastergrad innen dette fagområdet og innen global journalistikk.  Vi har også oppdatert våre studietilbud innen KRLE, menighetsarbeid og trosopplæring, noe som gjør at vi treffer bedre på det ungdom, skoler, kirker og menigheter etterspør på dette området også.

Jungeltelegrafen
Og selv om NLA har satset krafig på sosiale medier for å nå nye studenter, medgir Waaler at også den gode gamle jungeltelegrafen fremdeles gjør nytte for seg i rekrutteringen.

– Vi har snart drevet med utdanning i 50 år og har mange tidligere studenter som er foreldre og besteforeldre. Det beste skussmålet er at tidligere studenter anbefaler oss videre til sine venner og famliemedlemmer. Vi hører igjen og igjen  at slike anbefalinger er blant de viktigste årsakene til å velge oss, sier han. KPK

Friskoleprisen til NLA-veteran

/0 Kommentarer/i /av

Årets friskolepris er tildelt den mangeårige NLA-rektoren Bjarne Kvam (67).

– Han må kunne kalles en levende legende innenfor friskole-Norge. Denne prisen er vel fortjent, sa Anders Tyvand, medlem av Kirke- utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, som delte ut prisen på vegne av friskolepriskomiteen.

– Hjertelig takk for prisen, den varmer, sa Kvam etter å ha mottatt prisen og fortalte i sitt prisforedrag om politiske kamper og strategiske valg opp gjennom årene.

Prisutdelingen fant sted på Kristne friskolers forbund (KFF) sin årlige skolelederkonferanse på Gardermoen mandag. Prisen deles ut for femte gang.

Sentral aktør
Etter nesten tretti år som NLA-rektor ga Bjarne Kvam stafettpinnen videre ved årsskifte 2014/2015. Priskomiteen sier i sin begrunnelse at Bjarne Kvam i hele sitt yrkesaktive liv har vært en sentral aktør i arbeidet for frie skoler og høgskoler i Norge.

«Som formann i Kristne Friskolers Forbund og i Folkehøgskolerådet – og som medlem og leder av viktige statlige utvalg, har han preget tenkningen og politikken for den kristne friskolen, for folkehøgskolen og for universitetsog høgskolesektoren» heter det blant annet i begrunnelsen.

Kvam hylles også for sitt faglig og fagpolitisk arbeidet til beste for barnehage, skole og høyere utdanning generelt, blant annet gjennom sin innsats for norsk lærerutdanning.

Omfattende fusjon
Bjarne Kvam ble i 1980, etter en tid som rektor på Viken folkehøgskole, ansatt ved NLA Høgskolen, daværende NLA vitenskapelig høgskole. Han var rektor fra 1986, med unntak av studieåret 1992—1993 da han ledet et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning.

Kvam stod også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Han ble den første rektor for NLA Lærerhøgskolen som startet i 1996.

I 2013 var fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen til da den mest omfattende fusjon av private høgskoler i Norge, og Bjarne Kvam hadde også der en avgjørende funksjon som arkitekt for planene og leder av realiseringen.

Femte gang
Prisen er etablert av Kristne Friskolers Forbund og ble delt ut for første gang i 2012. Prisen deles ut til minne om Hans Bovims innsats for norsk friskole, og vil gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken.

I 2012 mottok Kristelig Gymnasium prisen. Året etter gikk prisen til daværende generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby. I 2014 delte Kjell Magne Bondevik ut prisen til Lars Johan Danielsen, mangeårig rektor ved Danielsen videregående skole.

Anniken Huitfeldt overrakte i 2015 prisen til KrF-politiker Dagrun Eriksen. Prisbeløpet er 20 000 kroner for 2016. KPK

Jubler over støtte til lærerutdanning i Oslo

/0 Kommentarer/i /av

– Dette er en stor dag for NLA og for kristenfolket i Norge, sier rektor Erik Waaler.

Av budsjettforliket for revidert nasjonalbudsjett fremgår det at NLA Høgskolen har fått 1,2 mill kroner til å begynne arbeidet med lærerutdanning i Oslo. Budsjettforliket legger opp til en opptrapping mot full etablering med en langtids årseffekt på rundt 18 millioner kroner.

– Fantastisk. Dette er en gledens dag og nå går flagget til topps her hos oss, sier Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet, en av eiereorganisasjonene til NLA.

Full opptrapping
NLA Høgskolen ønsker å være et tydelig alternativ til den offentlige lærerutdanningen med en forankring i det kristne menneskesynet. I tillegg vil NLA i Oslo også vektlegge det interkulturelle perspektivet i lærerutdanningen.

– Det er en stor oppgave å bygge opp lærerutdanning i Oslo og vi ser frem til arbeidet med å få dette på, sier Waaler.

LES MER OM BAKGRUNN: NLA søker historisk utvidelse

Rektoren sier de nå vil gå i gang med informasjonsarbeid overfor potensielle studenter i Oslo og rekruttere lærere.

– Jo flere studenter og kull vi får opp, jo flere lærere vil vi trenge. Våre medarbeidere i lærerutdanningen i Bergen jobber med utvikling av studieplaner for den nye 5-årige lærerutdanningen som skal innføres for alle lærerutdanninger i Norge fra høsten 2017, sier han.

Gode søkertall
Og mens den nasjonale søkningen til grunnskolelærerstudier går ned, øker søknaden til NLA Høgskolen. Det styrker også NLA sine Oslo-planer.

Søknaden til barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene ved NLA Høgskolen øker både i antall førstevalg og totalt antall søknader. Totalt har rundt 1600 personer disse studiene på sin søknadsliste, en vekst på 40 prosent sammenlignet med 2015.

– Oslo har i dag ikke kapasitet til alle søkerne til lærerutdanning og det er stort behov for lærere framover. I tillegg ser vi at en del studenter som velger oss på grunn av vår profil, faktisk ikke ville valgt lærerutdanning uten vårt tilbud, sier Waaler.

Fulltids lærerutdanning fra 2017
NLA Høgskolen tilbyr allerede en deltids lærerutdanning for 1.–7. trinn på Østlandet sammen Høgskulen i Sogn og Fjordane. Den går i år på Gardermoen, og fra høsten tilbys den i Staffeldtsgate i Oslo.

Waaler satser på å være i gang med fulltids lærerutdanning i Oslo fra høsten 2017, forhåpentligvis med begge løpene – 1.-7.trinn og 5.-10. trinn.

– Men her må vi få se nærmere på hva bevilgningen innebærer og hvordan planene lar seg realisere. Dette vil bli klart i god tid før kommende studenter skal ta stilling til det.

– Hvor vil en fulltids lærerutdanningen i Oslo holde til?

– I første omgang vil deltidsutanningen holde til i Staffeldtsgate hvor vi har de andre tilbudene i Oslo. Her vil det ikke være plass til fullskalautbygging, så vi arbeider med løsninger for nye lokaler og har flere alternativer vi allerede vurderer, sier Waaler. KPK

Oslo_lærerskole

Oslo Lærerskole ble overtatt av staten etter andre verdenskrig. Bygningen huser i dag Litteraturhuset. Nå ønsker NLA å starte lærerutdanning i Oslo. FOTO: Wikipedia

Gode søkertall styrker NLA-planer

/0 Kommentarer/i /av

Mens den nasjonale søkningen til grunnskolelærerstudier går ned, øker søknaden til den delvis ImF-eide NLA Høgskolen.

Søknaden til barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene ved NLA Høgskolen øker både i antall førstevalg og totalt antall søknader. 135 søkere har grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen som sitt førstevalg for studier til høsten. Totalt har vel 1600 personer disse studiene på sin søknadsliste, en vekst på 40 prosent sammenlignet med 2015.

Styrker søknaden
I et intervju i Sambåndet nr 3 i år om NLA Høgskolen sine planer om å søke om å starte ordinær lærerutdanning Oslo til neste år, nevner rektor Erik Waaler ved NLA Høgskolen at mange søkere er av betydning for søknad om flere studieplasser.

– Når vi ber om flere studieplasser, så er det bra at vi har gode søkertall som viser at vi kan fylle flere studieplasser, kommenterer Waaler søkertallene overfor sambåndet.no. Rektoren fortsetter:

– Vår søkertall er veldig gode, og det styrker vår søknad om ny lærerutdanning i Oslo. At Høyskoen i Oslo og Akershus har nesten to førsteprioritetssøkere pr studieplass viser at det er rom for flere lærerstudenter i Oslo. Det styrker vår søknad.

Fornøyde studenter
For avdelingen i Oslo vil han særlig trekke frem den gode søkningen til økonomiutdanningen som går under navnet Hauge School of Management, hvor det har vært en 61 prosent økning, fra 928 søknader i fjor til 1490 søknader i år.

Totalt har 5500 personer søkt NLA Høgskolen gjennom Samordna opptak. 860 søkere har NLA som sitt førstevalg, en vekst på tre prosent.

– Hvordan forklarer du tallene?

– Vi får mange tilbakemeldinger fra studenter om at det er stor nærhet mellom studenter og ansatte. Mange av våre forelesere i lærerutdanningen har lang praktisk erfaring fra skolen, noe som gjør undervisningen relevant, svarer Waaler.

Blant lærerutdanningene kommer dessuten NLA Høgskolen svært godt ut på studiebarometeret.

Menighetsfakultetet
Menighetsfakultetet opplever også en økning i søkere på sin lærerutdanning. På MFs hjemmesider kan en lese at NOKUTs studiebarometer for 2015 viser at MFs lektorprogram får totalkarakter 4,5 av 5 oppnåelige i studentenes helhetsvurdering av studiet. På landsbasis får lærerutdanningene 3,9 i snitt. Ifølge MFs nettsider har 30 personer deres lektorprogram som førstevalg i sin søknad til høyere studier. Dette er en økning på 50 prosent fra i fjor. Økningen for søkere som har lektorprogrammet på en av de tre første plassene er på hele 66 prosent.

Bibelsyn, bibeltillit og bibelglede

/1 Comment/i /av

Lausanne-dokumentene er relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon.

Da forrige nummer av Sambåndet (novemberutgaven, red.anm.) hadde bibelsyn i søkelyset, dannet en temaseksjon om bibelsynsspørsmål i NLAs tidsskrift Theofilos bakgrunnen. Som ansvarlig redaktør for tidsskriftet var jeg i Sambåndet intervjuet under overskriften «Debattbidrag – ikke svarbrev». Takk til redaksjonen for at jeg nå har fått anledning til å presentere mitt eget debattbidrag fra det omtalte temanummeret. Men først litt om sammenhengen det står i:

Artiklene i Theofilos (se lenken over) representerer et bredt spektrum av temaer og perspektiver: Hva slags skriftsyn møter vi i bøker om kristent ungdomsarbeid? Hvilken rolle spiller spørsmålet om bibelsyn i systematisk teologi? Hvordan lese Bibelen på Martin Luthers vis? Kan et evangelikalt bibelsyn fastholdes i lys av nyere vitenskapsfilosofi? Hva betyr det i dag at kirkefedrene sammenholdt «troens regel» og skrifttolkning? Hvordan bør vi lese gammeltestamentlige tekster? Hva slags skriftsyn og skriftbruk finner vi hos Ole Hallesby? Hvordan bør vi forstå debatten om bibelsyn i Dagens spalter vinteren 2013-2014? Hva særpreger egentlig et evangelikalt bibelsyn? Disse ni artiklene representerer en tydelig spennvidde i teologisk ståsted og perspektiv.

Sistnevnte artikkel er mitt eget bidrag. Her presenteres sentrale tekster om bibelsyn og bibelbruk fra den internasjonale evangelikale Lausannebevegelsen. Seks av sju NLA-eiere er medlemmer av Norme, en paraplyorganisasjon for norske misjonsorganisasjoner som bl.a. er tilknyttet Lausannebevegelsen. Derfor er disse Lausannedokumentene relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon. Blant disse dokumentene står Cape Town-erklæringen i en særstilling fordi vi her finner et forholdsvis omfattende punkt om bibelsyn og bibelbruk.

Denne erklæringen ble utformet i forbindelse med den globale Lausanne III-kongressen i Cape Town i 2010. Hovedforfatter var den britiske misjonsteologen Chris Wright, av mange regnet som arvtakeren etter Lausannes mest kjente teolog, John Stott. Erklæringen ble skrevet på bakgrunn av en grundig prosess som inkluderte evangelikale teologer og kirkeledere fra hele verden. Vi finner dokumentet både i engelsk originalversjon og i norsk oversettelse på https://www.lausanne.org/content/ctc/ctcommitment. Her vil jeg løfte frem fire sentrale anliggender om bibelsyn fra denne internasjonale erklæringen:

Det første vi merker oss i Cape Town-erklæringen, er det varme språket som preger hele erklæringen, også når det gjelder bibelsyn. Vi møter her en tydelig bekjennelse til Den Treenige Gud i tråd med en bibelsk paktstenkning der en dyp kjærlighetsrelasjon står i søkelyset. Derfor begynner også hovedpunktet om bibelsyn på følgende måte: «Vi elsker Guds Ord i Det gamle og Det nye testamentes skrifter og gjentar salmistens glade jubel over Toraen: ‘Jeg elsker dine budord mer enn gull … Å, som jeg elsker din lov.’» Med andre ord: Bibelen er først og fremst gitt oss av Gud til dyp og rik glede og som et uttrykk for en dyp kjærlighetsrelasjon.

Videre merker vi oss at punktet om bibelsyn er satt inn i en større sammenheng. Før punktet om bibelsyn leser vi følgende: «Vi elsker fordi Gud elsket oss først. Vi elsker den levende Gud: Gud Faderen, Guds Sønn, Gud Den Hellige Ånd.» Etter punktet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») leser vi følgende: «Vi elsker Guds verden, Guds evangelium, Guds folk og Guds misjon.» Med andre ord: Bibelen må forståes ut fra det helhetlige perspektiv som vi finner i klassisk kristen tro.

Det neste vi legger merke til i erklæringen, er at det sentrale avsnittet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») har en firdelt vektlegging. For det første, sentrum i vårt bibelsyn må være Jesus Kristus – som «den personen Bibelen åpenbarer». For det andre, vår egen bibelbruk må skje med Bibelens store fortelling som ramme – som «den historien Bibelen forteller». For det tredje, vi må ha grunnleggende tillit til «den sannheten Bibelen lærer». For det fjerde, gjennom vårt møte med Guds Ord kalles vi til etterfølgelse – «til det liv som Bibelen krever». Slik kan vår bibelbruk bli preget av en sunn bibeltillit og en sann bibelglede.

Det fjerde vi merker oss i erklæringen, er at denne holdningen til Bibelens budskap og autoritet får konsekvenser: «Når vi leser Bibelen, møter vi Ham med stor glede ved Hans Ånd … Vi må gjøre Bibelen kjent med alle mulige midler, for dens budskap er for alle mennesker på jorden … Vi forplikter oss igjen til å kjempe for å forsvare Guds åpenbarings sannhet som en del av det kjærlighetsarbeidet vi gjør for Guds Ord … Bibelen beskriver en livskvalitet som skulle kjennetegne den troende og samfunnet av troende.»

For egen del lar jeg meg utfordre og inspirere av Cape Town-erklæringens vel gjennomtenkte formuleringer om bibelsyn. Dette er ikke først og fremst fordi jeg som fagteolog har satt søkelys på Lausannebevegelsen i mitt forskningsarbeid. Heller ikke fordi jeg som tillitsvalgt i den internasjonale Lausannebevegelsen har forpliktet meg personlig på denne erklæringen. Det viktigste er at vi her har en internasjonalt anerkjent evangelikal ressurs om bibelsyn, som kan hjelpe oss til en ansvarlig, tillitsfull og kreativ bibelbruk.

Lars Dahle er prorektor for samfunnskontakt / førsteamanuensis i systematisk teologi, NLA Høgskolen

NLA kjøper NRK-bygg

/0 Kommentarer/i /av

NLAs eiendomsselskap kjøper NRKs lokaler i Bergen, sammen med boligbyggelaget BOB. Planlagt overtakelse blir årsskiftet 2017/2018.

NLA har lenge ønsket å samle de to studiestedene i Bergen under samme tak. Nå tyder alt på at de kjøper NRKs lokaler i Kanalveien 90.

Partene skal de neste ukene jobbe for å få på plass alle detaljene i avtalen, før den skal godkjennes av styret hos både kjøper og selger.

Avtalen blir til sammen med eiendomsselskapet BOB, som er Vestlandets største boligbyggelag. BOB og NLA kjøper bygget for 190 millioner kroner.

NLA har syslet med tanker om samlokalisering helt siden de to studiestedene ble en høgskole i 2010, men har ikke funnet passende lokaler.

– Det er vi veldig glade for å ha funnet nå, sier NLA-rektor Erik Waaler.

NRK Hordaland skal flytte sammen med BT, BA, TV 2 og Universitetet i Bergen, og danne en felles medieby. Dermed blir NRKs signalbygg i Bergen ledig.

De eksisterende byggene og muligheten for nybygg på tomten gjør eiendommen ideell til NLAs behov. KPK

NLA-studenter til New York

/0 Kommentarer/i /av

Snart har journaliststudentene på NLA Høgskolen mulighet til å ta et semester på The Kings College i New York.

− The King’s College er en spennende samarbeidspartner midt i finansdistriktet på Manhattan. Dette er en høyskole som er faglig anerkjent og som har et tydelig kristent ståsted. Vi står nær hverandre som kristne høyskoler, sier viserektor Lars Dahle ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

I mars i år besøkte Dahle The King’s College i New York. Tidligere Wall Street Journal-journalist Paul Glader, som leder den nye satsingen på journalistikk på The King’s College, var så i juni på gjenvisitt på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Gode relasjoner
− Vi fikk flere anbefalinger internasjonalt om å ta nærmere kontakt med høgskolen på Manhattan. Dette førte til årets to gode møtepunkter, der vi har oppdaget at vi har mange sammenfallende faglige interesser, forteller Dahle.

The King’s College er en privat kristen høyskole med 5-600 studenter. De tilbyr primært studier i økonomi, politikk og statsvitenskap. Nå bygger de også opp en journalistutdanning, med NLA Mediehøgskolen Gimlekollen som en sentral internasjonal samarbeidspartner.

Samarbeidsområder
− Vi samarbeider nå i første omgang om studentutveksling, slik at våre studenter på Gimlekollen kan få tilbud om et spennende semester i New York City på det nystartede journalistikkinstituttet på King’s College. New York er jo interessant nyhetsmessig, med mange sentrale mediebedrifter. Så vil vi også utvikle kurstilbud i Norge for studenter fra King’s College og deres mange samarbeidsskoler i USA. Ikke minst er det interesse for kurs om Hans Nielsen Hauge og hans vesentlige rolle for indremisjon og entreprenørskap i Norge, sier Dahle.

Av andre aktuelle samarbeidsområder for NLA Høgskolen og The King’s College nevner Dahle både forskningssamarbeid knyttet til temaområdet livssynsjournalistikk og internasjonalt prosjektsamarbeid om kursing og utdanning av journalister. Bakgrunnen for dette er at The Media Project, som ble drevet av den norske teologen og journalisten Arne Fjellstad, som døde i fjor, nå er flyttet til Kings College.

− The Media Project fokuserer på å gi journalister verden over bedre kompetanse til å forstå den religiøse dimensjonen i nyhetsbildet. Her skulle det ligge godt til rette fremover for nært samarbeid om ulike prosjekter som fremmer ytringsfrihet, trosfrihet og kompetanse innenfor livssynsjournalistikk, utdyper Dahle.

Internasjonalisering
Ifølge Dahle er avtalen et ledd i internasjonaliseringen innen høyere utdanning.

− NLA Høgskolen er opptatt av internasjonalisering. Det er en integrert del av alt vi gjør. Myndighetene stiller krav til at man bl.a. skal ha utveksling og samarbeid. Vi er nå engasjert i et større prosjekt finansiert av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) over flere år for å bistå Uganda Christian University med å bygge opp en master i journalistikk. Fra før har vi vært involvert i slike større prosjekter i bl.a. Etiopia og Kosovo, sier han.

Det er ennå ikke klart når de første studentene fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen kan dra på utveksling til The King’s College.

− Det krever en del tilrettelegging. Vi håper at alt er på plass slik at vi kan begynne med studentutveksling i 2016/2017. Et slikt tilbud kan nok være særlig interessant for studenter med bakgrunn fra våre eierorganisasjoner som for eksempel Indremisjonsforbundet, sier Lars Dahle.

 

 

God økning ved NLA Høgskolen

/0 Kommentarer/i /av

De siste tallene fra Samordnet Opptak viser at NLA Høgskolen har en økning både i antall søkere og tilbudte studieplasser.

NLA Høgskolen har en del nye studietilbud i år, som Innovasjon og ledelse, master i Interkulturell forståelse og master i global journalistikk. Ifølge studieadministrativ leder Knut Nilsen ved NLA Høgskolen har alle disse nye tilbudene god søkning. Tallene fra Samordna Opptak viser at skolen har en samlet økning på 34 prosent i antall tilbudte studieplasser.

Informasjonsarbeid
− Det er vanlig informasjonsarbeid som en bruker å gjøre gjennom hele året. Vi forsøker å være a jour og ha en konstant utvikling av studietilbudet. Det er en del av en generell trend i hele landet at det er en økning i antall studieplasser. Så vi får hjelp av en generell økning i opptak til høyere utdanning. Slik forklarer Nilsen økningen i antall tilbudte studieplasser.

NLA Høgskolen har gitt totalt 1157 tilbud i hovedopptaket. Et av programmene som har størst prosentvis økning er Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. klasse har økt med hele 87 prosent og er et av programmene som har størst prosentvis økning. Pedagogikkstudiene, både på bachelor- og masternivå, er også populære. Årsstudier er også populære, for det er en tendens at en del vil ta et årsstudium før de tar Bachelor. Idrettsfag årsstudium er for eksempel et populært årsstudium med venteliste.

Opptakstall og oppmøte
− I forhold til lærerutdanningen så har staten hatt en kampanje, for å få flere til å utdanne seg til lærere. Utviklingen i arbeidsmarkedet er slik at det er en økning til studier som mer sikrer en jobb etterpå. Lærere er det alltid behov for, sier Nilsen.

Selv om det er et tøft arbeidsmarked for journalister, så har NLA Mediehøgskolen Gimlekollen en økning på fem prosent i antallet søkere som er tilbudt studieplass på journalistikk- og mediefagene.

− Opptakstallene er en ting, men hvor mange som faktisk svarer ja og møter opp, er noe annet. Det gjenstår å se, og det blir spennende. For alle studiesteder er det viktig å ha nok studenter til programmene. Når det gjelder grunnskolelærerutdanningene, så blir de femårige om to år. Det skjer en stor omlegging i høyere utdanning, forteller Knut Nilsen og opplyser at det fortsatt mulig å søke på studieplass på Samordna Opptak og på lokalt opptak.

– Guds ord er bindende

/0 Kommentarer/i /av

Det har stormet rundt bibelsynet på NLA. Ny rektor mener høgskolen skal være så klar som Bibelen tillater, verken mer eller mindre.

I dag har Erik Waaler sin første arbeidsdag som rektor ved NLA Høgskolen. Fram til nå har han vært førsteamanuensis ved kristendomsseksjonen og prorektor for forskning ved NLA. Den nye rektoren skryter gjerne av høgskolen:

– NLA er en spennende skole. Det er en av de største kristne høyskolene i landet. Seks lutherske organisasjoner og Frikirken står som eiere (se faktaboks). Det er en styrke at vi har nettverk i mange organisasjoner, og det gir skolen en bred kontaktflate. Det er gode relasjoner med alle organisasjonene, og vi får studenter fra alle sammen. Vi har ca. 180 ansatte og to avdelinger i Bergen, en i Kristiansand og en i Oslo. Det er en stor organisasjon. Det er mange som blir utdannet på NLA. Til en hver tid er det cirka 2000 studenter som går her, og vi har et godt arbeidsmiljø med mange flinke medarbeidere. Det er vår største styrke. Vi har også hatt en betydelig økning i forskningspublikasjoner om mange emner fra skogplanting til teologi og pedagogikk.

Fusjonen i 2013 mellom den gamle NLA Høgskolen (Bergen) med Mediehøgskolen Gimlekollen (Kristiansand) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo) er han fornøyd med.

– Fusjonen har gått bra etter mitt syn. Vi er i ferd med å få felles identitet.

God kvalitet.

Waaler er teolog med doktorgrad i Det nye testamentet. Siden 1995 har han jobbet ved NLA Høgskolen. Før det var han misjonær i åtte år i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er fortsatt aktiv i Misjonssambandet, blant annet har han startet organisasjonens første speidertropp.

– Hvorfor ville du bli rektor ved NLA?

– Det er et godt spørsmål. Det er en utfordrende oppgave. Jeg ønsker å være med og utvikle andre mennesker. Som rektor får jeg være med og legge til rette for utvikling i lærerstaben og videreføre det høye nivået vi ha på forelesninger. NLA er en viktig høyskole. Så får jeg være med og forme institusjonen på vegne av eierorganisasjonene. Som rektor kan jeg også være med på å påvirke og forme det norske samfunnet.

– Hva vil være viktig for deg som rektor?

– At vi har en god forskningsformidling er en viktig ting vi må arbeide med. Så er det viktig å styrke de små miljøene ved NLA, avdelingene i Oslo og Kristiansand, slik at de forblir levedyktige. For tiden skjer det store endringer i høyere utdanning. Det ser ut til at det går mot samling i større enheter. Det betyr at det blir større press på de mindre institusjonene for å gi kvalitet. Derfor blir det viktig for meg at vi har et godt innhold og god kvalitet i utdanningen vi gir, og at det er kvalitet i forskningen vår. God studentvelferd er også viktig. Vi legger stor vekt på at studentene skal trives. Klarer NLA å få til dette, så har vi lykkes, sier den kommende rektoren.

Et godt andaktsliv og nær kontakt mellom studenter og forelesere er faktorer som han mener er med på å skape et godt studiemiljø.

Bibelsyn.

Høsten 2013 og vinteren 2014 pågikk det en debatt om høgskolens bibelsyn. Noen studenter var frustrerte, fordi lærere syntes å stille spørsmål ved Bibelens autoritet og sannhet.

– Jeg har forståelse for studentenes frustrasjon. Møte med akademisk teologi kan være utfordrende for mange, også for studenter fra eierorganisasjonene våre. Dette erfarte jeg selv da jeg studerte teologi. Studiet gir ny innsikt og ny kunnskap om Bibelen og bibeltolkning.  Når man lærer om bakgrunnen til Bibelen og kulturen og tiden den er skrevet i, kan det være ting som man har tatt som en selvfølge, men som man må reflektere over på nytt. Selv opplever jeg at slik kunnskap har gjort meg til en beder forkynner. Slik sett kan dette også være en god prosess. Mange av lærerne på NLA som studentene møter, har tilknytning til eierorganisasjonene. En del av dem har gått gjennom lignende prosesser selv og har opplevd å vokse på det. Likevel er opplevelsen forskjellig fra student til student, og perspektivene er noe ulike fra lærer til lærer. Vi er en høyskole og kan ikke skjerme studentene fra det som skjer i bibelforskning og systematisk tenkning i vår tid. Samtidig tror vi de fleste opplever at dette skjer innenfor trygge rammer der kristne studenter får støtte til å vokse i troen. Det hender også at studenter blir kristne mens de går på NLA. Det er slik sett forskjellige reaksjoner fra ulike studenter, sier Waaler.

Les også kommentar: Når linjene sprekker

NLAs bibelsyn ble også behandlet av skolens styre. Styret gikk ikke inn for å endre basisparagrafen med tanke på bibelsyn. I vedtaket på generalforsamlingen i 2014, heter det at det på generalforsamlingen i 2015 skal det legges frem et revidert verdidokument og et profildokument. Med bakgrunn i disse dokumentene vil en vurdere om en presisering av basisparagrafen er nødvendig.

– Utarbeidelse av verdidokument og profildokument er en pågående prosess som vil bli avsluttet før generalforsamlingen i 2015.  Disse dokumentene vedtas av styret. Når denne prosessen er brakt til ende, og på grunnlag av disse dokumentene, må generalforsamlingen ta stilling til om det er nødvendig og tjenlig med en vedtektsendring, forklarer Waaler.

Kultur og virkelighetsforståelse.

Når han blir bedt om å gjøre rede for sitt eget bibelsyn, svarer han kort og enkelt:

– Guds ord er bindende for liv og lære. Vi skal ikke være klarere enn det Skriften er, men heller ikke mindre klar enn det den er.

– Hvordan har din erfaring som misjonær i Indonesia og Singapore påvirket ditt bibelsyn og hvordan du leser Bibelen?

– Når en blir eksponert for en annen kultur, tar en den erfaringen med seg når en leser og tolker Bibelen. Kultur og virkelighetsforståelse henger sammen. I Bibelen møter vi en annen kultur og en annen tid. Kulturmøte i Indonesia lærte meg at en tilsynelatende selvfølgelig tolkning av en indonesisk tekst ut fra min egen kultur kan bli helt feil. Derved har jeg også fått større respekt for den store utfordring det er å forstå hva som skjer i bibeltekstene som jo kommer fra en for oss fremmed kultur. Vi står alle i fare for å lese ting inn i bibeltekster som egentlig ikke er der. Hva betyr det for eksempel «å elske Gud og nesten»? Vi har en emosjonell forståelse av hva kjærlighet er, mens Jesus sier at den som elsker meg, holder mine bud. Kjærligheten henger således i NT nært sammen med etikken og bygger på denne. En kan nesten si at «å elske er å holde …» Her tror jeg mange har noe å lære.

Med små oppdateringer er dette samme intervju som ble publisert i parpirutgaven av Sambåndet i august 2014

– Konservative er svekka

/0 Kommentarer/i /av

Egil Morland ved NLA Høgskolen meiner den konservative sida i norsk kristenliv har vore offer for oppsplitting og avskaling sidan 90-talet.

Det var i eit foredrag på NLA Høgskolen 12. november at førstelektoren og presten var inne på dette. Sambåndet trykkjer foredraget i spalta Til tro i papirutgåva. Første del sto i desember, og dei to neste kjem i januar og februar. Det aktuelle utdraget lyder slik:

«Min eigen påstand er at vi dei siste 20 åra har vore vitne til ei oppsplitting, ei avskaling og forvitring på det som upresist vert kalla konservativt hald, som er utan sidestykke. Det må vera eit Guds under at vi enno i dag, i 2014, nok ein gong har høve til å påverka og for ei tid avgjera kursen vidare for Den norske kyrkja.»

Kirkens grunn. Sambåndet bad Morland om døme på kva han meiner med dette. Det første han nemner, er Samråd på Kirkens Grunn (SKG), eit forum som blei stifta i 1992 med mål om å få Den norske kyrkja (Dnk) til å gå i meir konservativ retning. Morland var i presteteneste på denne tida, men sjølv ikkje med i dette forumet.

– SKG var eit forsøk på å halda dei låg- og høgkyrkjelege saman i eit fellesskap, men det sprakk. Det førte til at fleire prestar vart heimlause i Dnk, og mange konverterte til katolisismen eller melde seg inn i Den nordisk-katolske kyrkja, seier Morland.

SKG vart beslutta nedlagd i 2002, og dei 250 medlemmene vart oppmoda om å engasjera seg i kyrkjesamfunn utanfor Dnk.

Rektorstriden. Egil Morland meiner òg at rektorstriden på Bildøy bibelskole mot slutten av 1990-åra høyrer med i denne samanhengen.
– Striden førte til at det sterke miljøet på Bildøy vart svekka, og at ein del folk vart heimlause i høve til skulen, meiner Egil Morland.

Dagen. Prosessen i samanheng med at avisa Dagen fusjonerte med Magazinet er eit tredje moment førstelektoren trekkjer fram.

– Striden i Dagen er òg eit døme på at folk som skulle ha stått saman, sto mot kvarandre. Men heldigvis tok dei namnet på avisa tilbake, og dette er kanskje den striden som har enda best, seier Morland.

Generelt meiner han at dei konservative miljøa i norsk kyrkje- og kristenliv «har hatt ei evne til å øydeleggja for seg sjølv».

– Ein kan mest samanlikna det med marxist-/leninist-rørsla på 1970-talet, seier Morland.

Avskaling. Som døme på avskaling nemner han etablering av ulike trussamfunn der ein ikkje berre samlast, men òg melder seg ut av Dnk.

– Når ein har vendt kyrkja ryggen, må ein spørja seg om ein har eit samfunn å vera ein del av som tek vare på alt det som må vera til stades for at det skal vera ei sann kyrkje, seier Morland.

Han viser til dåp, nattverd og truvedkjenning som døme.

– Avskalinga skapar ein fare for at ein i det nye riv ned veggar og tak som held bygget oppe teologisk sett. Spørsmålet er då om det nye er sterkt nok, seier Morland.

Breidde. Egil Morland peikar på at så lenge ein blir verande i Dnk, kan ein nyta godt av at kyrkja tek hand om breiddekontakten med folket gjennom til dømes dåp og konfirmantundervisning.

– Då kan ein leva som ei vekkingsrørsle. Men dersom ein melder seg ut, korleis vil ein då løysa utfordringane med breiddekontakt og å halda oppe kulturen i folket? To hus som står tett i tett, har i alle fall ein felles vegg, seier Morland.

Lekfolket. I Dagen 4. juli i år er sokneprest Runo Lilleaasen inne på tilhøvet mellom Dnk og dei lutherske organisasjonane. Han har bakgrunn frå det som no er Normisjon og kjenner misjonsnorge. Lilleaasen er usikker på om bedehus rundt om i landet er førebudd om det kjem liberale prestar til bygda:

– Det skal ikkje mykje til før ein ser at det myndige lekfolket ikkje er så myndig som ein kunne ynskje. Det uroar meg, seier Lilleaasen.

Egil Morland kjenner på den same uroa:

– Når ein har varmt hjarte, er det òg viktig å halda hovudet kaldt. Folk kan bli grepne av stemning og symboltale og ikkje oppdaga at teologien bak det heile, ikkje er så god. Det miljøet ein er i, kan føra til at ein mister dømekrafta, seier førstelektor Egil Morland ved NLA Høgskolen.