Innlegg

FØLELSER: De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon, skriver redaktør Petter Olsen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV  

Granskernes friheter

KOMMENTAR Komiteen som har vurdert NLA Høgskolen, tyr til hypotetiske problemstillinger og følelser i argumentasjonen for at ansatte og studenter ikke har tilstrekkelig akademisk frihet.

Som sambåndet.no meldte 20. august, mener en sakkyndig komité at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Det var Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som satte i gang en revidering av akkrediteringen. Bakgrunnen var delvis «ulike bekymringsmeldinger», blant annet fra NLA-ansatte. Nokut-styret skal behandle innstillingen i løpet av høsten, og NLA vil uansett ha to år på seg til å dokumentere at de oppfyller kravene.

At NLA er akkreditert betyr at man siden 2006 har kunnet opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå uten å søke Nokut om godkjenning først. Rektor Sigbjørn Sødal har uttalt at det «er ikke et aktuelt alternativ» for NLA å miste akkrediteringen.

Komiteen har vurdert NLA etter krav i universitets- og høyskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Komiteen konkluderer med at NLA fortsatt oppfyller en rekke av disse kravene, men ikke alle. Det er særlig vurderingene etter universitets- og høyskoleloven som har skapt oppmerksomhet. En enstemmig komité mener at NLA ikke i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet, og at høyskolens faglige og verdimessige grunnlag ikke er innenfor lovens avgrensning.

Den sakkyndige komiteen gjennomførte et digitalt institusjonsbesøk ved NLA Høgskolen 8.–10. februar i år. I vurderingen av akademisk frihet og verdigrunnlag står høyskolens grunnlags- og formålsdokument («verdidokumentet») sentralt. Dette er et dokument som utdyper skolens vedtekter. Dokumentet har en setning som viser til at skolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Da Nokut-komiteen snakket med ansatte under tilsynsbesøket, heter det (s.18 i komiteens innstilling) at noen «uttrykte usikkerhet (…) om hvor stor faglig frihet de ansatte har» på bakgrunn av verdidokumentet. Noen «opplevde» dokumentet som begrensende.

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn. De sakkyndige skriver rett ut (s. 22) at de «stilte (…) et hypotetisk spørsmål om hvordan informantene vurderte muligheten for å få ledelsens støtte til et (…) forskningsprosjekt (…) som hadde kunnet gi resultater som viste seg å gå på tvers av verdigrunnlaget». De fleste vitenskapelig ansatte mente dette ville være mulig, men «enkelte (…) var i tvil», heter det. I vurderingen (s. 29) mener komiteen «det er problematisk at enkelte ansatte synes å være i tvil …»

De sakkyndige kan altså ikke vise til objektive eksempler på at slike forskningsprosjekter er avvist, men tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon.

De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt

Som nevnt mener komiteen også at NLA går lenger i utformingen av sitt verdigrunnlag enn det universitets- og høyskoleloven tillater. Før rapporten ble ferdigskrevet, var det en runde mellom komiteen og NLA om dette. Her påpeker NLA at andre akkrediterte livssynshøyskoler (MF, Vid, Dronning Mauds Minne, Ansgar og Fjellhaug) bruker lignende formuleringer i vedtektene som det NLA gjør. I rapporten erkjenner de sakkyndige dette, men skriver (s. 25) at disse andre høyskolene «ikke har så mange fagområder og avdelinger» som det NLA har.

Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at komiteen straffer NLA Høgskolen for bredden i utdanningstilbudet. NLA-ledelsen viser på sin side til (s.18) at skolen er «en livssynsbasert høgskole i en luthersk trostradisjon som har en teologisk profil som preger innretningen av utdanningene og studietilbudet», altså ikke bare presteutdanningen.

Når det gjelder hvordan NLA har formulert verdigrunnlaget i vedtekter og verdidokument, påpeker komiteen (s.24) at den «ikke har tatt stilling til innholdet». De sakkyndige fastslår likevel (s.25) at «det er særlig formuleringer om samlivsetikk som er kontroversielle». Komiteen mener også at formuleringene i skolens strategiplan er «langt mer moderate» enn i verdidokumentet. Komiteen finner det hensiktsmessig å «stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi». Komiteen mener også at NLA-ledelsen må vurdere om (s.28) «høgskolens konfesjonsmessige ståsted står i veien for» at vitenskapelige prinsipper blir ivaretatt. Jeg stiller for min del spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat.

Jeg stiller spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat

Ut fra diskusjonen i ulike medier er det på den andre siden interessant å merke seg at komiteen ikke finner grunn til å kritisere måten NLA ansetter på. De sakkyndige «anser det som legitimt» (s. 26) at det blir stilt spørsmål i ansettelsesintervjuer om hvordan søkere kan bidra til høgskolens formål, og at svaret inngår i en helhetsvurdering. «Det er heller ikke lovstridig at styret unnlater å tilsette dersom styret ikke er fornøyd med de kandidatene som er innstilt», fastslår komiteen. At den mener praksisen skaper rekrutteringsproblemer, er en annen sak.

De sakkyndiges innstilling på øvrige punkter bygger i større grad på målbare funn og er noe NLA Høgskolen uansett bør jobbe med. Men når styret i Nokut skal behandle innstillingen, bør medlemmene spørre seg om anklagene om for lite akademisk frihet og for vidtgående verdiformuleringer, er velfunderte.

Denne kommentaren ble skrevet til Sambåndets septembernummer, som gikk i trykken 15.09. NLA Høgskolen kom 17. september med sitt svar.

NLA refser Nokut-rapport

NLA Høgskolen mener at innstillingen fra komiteen som vil ta fra skolen akkrediteringen, er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag.

sambåndet.no skrev 20. august at en komité nedsatt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

«Urimelig»

I sin uttalelse til innstillingen går nå NLA Høgskolen kraftig i rette med komiteen. Rektor mener at komiteens innstilling kan innebære usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling av NLA Høgskolen.

– Det er helt urimelig at innstillingen fra en sakkyndig komité, som bygger på vage og udokumenterte påstander hva gjelder akademisk frihet, skal bli stående, skriver rektor Sigbjørn Sødal blant annet.

Uakseptabelt

Akkreditering handler om retten til å opprette nye studium, for NLAs del på bachelor-nivå. Høgskolen har hatt slik akkreditering siden 2006.

Innstillingen fra komiteen konkluderer med at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav i lov og forskrift. Mest oppmerksomhet er rettet mot at komiteen mener NLA ikke gir studenter og ansatte nok akademisk frihet. For det andre handler det om den livsynsbaserte høgskolens verdigrunnlag.

– Komiteens resonnementer og konklusjoner knyttet til akademisk frihet og verdigrunnlag er vanskelige å forholde seg til og kan vanskelig aksepteres, skriver rektor Sigbjørn Sødal.

«Sviktende grunnlag»

På dette punktet har NLA Høgskolen benyttet seg av to jurister fra Ernst & Young (EY), som har skrevet et 33 siders dokument. Rektor begrunner omfanget med at «innstillingen (fra Nokut-komiteen, red.anm.) gjennomgående er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag». Juristene har derfor «foretatt en grundig juridisk gjennomgang av hver enkelt anførsel».

– På bakgrunn av denne gjennomgangen kan vi ikke se at det framkommer opplysninger som støtter komiteens konklusjon om at NLA ikke lenger oppfyller de juridiske kravene for å opprettholde sin akkreditering som høyskole, oppsummerer Sigbjørn Sødal. De to juristene ber rett og slett styret i Nokut om å «se bort fra» innstillingen fra komiteen.

«Underlig»

Når komiteen fra Nokut mener at NLA ikke oppfyller kravene til akademisk frihet, legger komiteen avgjørende vekt på at høgskolen ikke fulgte opp interne høringsinnspill. Rektor viser til at NLA har eksistert i over 50 år. Han «finner det underlig» at høgskolen da i hovedsak bedømmes på det korte tidsrommet fra august 2020 til februar 2021, da komiteen gjennomførte digitale intervjuer med ansatte.

– I det samme tidsrommet har høgskolen hatt en pandemi å håndtere, påpeker Sødal.

IKKE BLID: Rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen refser i sterke ordelag innstillingen fra Nokut. Bildet er tatt ved en annen anledning. FOTO: NLA Høgskolen

«Tilfeldig og vilkårlig»

Rektor viser videre til formuleringen i innstillingen om at komiteen baserer seg på hva den «er kjent med» om akademisk frihet ved høgskolen.

– Det er altså ingen systematisk informasjonsinnhenting, men nærmest et tilfeldig og vilkårlig beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for påstanden om at NLA Høgskolen ikke fremmer og verner akademisk frihet, framholder Sødal.

«Ikke omtalt»

Rektor mener vilkårligheten illustreres ved at ett av de konkrete tiltakene som høgskolen har satt i verk, og som komiteen er gjort kjent med, ikke er omtalt i den over 60 sider lange innstilligen fra komiteen. Han påpeker at komiteen etterlyste en grenseoppgang fra høgskolen når det gjelder utformingen av verdigrunnlag.

– Det er nettopp denne grenseoppgangen som er tema for den betenkningen som ble sendt inn i mai, påpeker Sødal.

«Merkverdig»

Rektor viser også til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet om at bortfall av akkreditering er det mest inngripende virkemiddelet Nokut har. Ifølge rundskrivet bør Nokut vurdere å ta i bruk «mindre inngripende virkemidler» først.

– NLA Høgskolen finner det merkverdig at Nokut i dette tilfellet umiddelbart har gått til det mest inngripende tiltak, skriver Sødal.

Han påpeker at NLA heller ikke har fått innsyn i de bekymringsmeldingene som Nokut «over lengre tid» skal ha registrert, om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Over loven?

Det å frata en institusjon en tildelt akkreditering kan utelukkende gjøres i medhold av lov, skriver rektor videre.

– Dersom sakkyndig komité støtter seg på en forestilling om at deres tolkning følger av et høyere udefinerbart prinsipp som står over loven, vil dette være et brudd på legalitetsprinsippet og på forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, framholder Sødal.

Brudd

Juristene som NLA har brukt, mener at den sakkyndige komiteen ikke har overholdt forvaltningslovens regler om saksbehandling. Dette handler om måten komiteen har vurdert om høgskolen overholder universitets- og høyskoleloven på.

– Vurderingen er gjort uten rettslig kvalitetssikring av vurderinger og konklusjoner. Dermed brytes grunnleggende forvaltningsmessige og alminnelige rettsprinsipper, mener Sødal.

«Kritisk for NLA»

Avslutningsvis viser rektor til at regjeringen vil endre loven slik at akkreditering blir et vilkår for statsstøtte.

– Det er kritisk for NLA Høgskolen. Ut fra dette er det helt urimelig at innstillingen fra sakkyndig komite blir stående, konkluderer rektor Sigbjørn Sødal.

Styret for Nokut skal behandle komiteens innstilling i løpet av høsten.

GARANTI: - Jeg kan garantere at alle som søker på stillinger i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb, sier biskop Halvor Nordhaug med tanke på teologistudentene ved NLA Høgskolen. FOTO: BJØRGVIN BISPEDØMEKONTOR

Biskopen ba om å få møte NLA-studenter

Nylig møtte biskop Halvor Nordhaug NLA Høgskolens teologistudenter på eget initiativ, for å informere om mulighetene for jobb i Den norske kirke.

‒ Når jeg ba om å få møte studentene, var det åpne armer fra NLAs side, og jeg opplevde at studentene var lyttende og interesserte. Jeg har vært invitert tidligere, men nå var det jeg som tok initiativet, sier Bjørgvins biskop, Halvor Nordhaug, til sambåndet.no

Mandag 23. august deltok han på en innføringsdag for nye studenter i bachelor i teologi og praktisk teologi og ledelse, og der eksisterende teologistudenter også var invitert i anledning muligheten til å søke overgang til skolens nye profesjonsstudium i teologi.

Rekruttering
Hvordan er forholdet mellom Den norske kirke (DNK) og NLA?

‒ Det er jo ikke noe organisert samarbeid med DNK og NLA Høgskolen eller de andre utdanningsinstitusjonene som gir teologisk utdanning. Men jeg opplever at vi har et veldig godt samarbeid med NLA.

Hvorfor ville du treffe studentene?

‒ Det er ingen hemmelighet at DNK har en utfordring når det gjelder rekruttering til prestestillinger og andre stillinger. Studenter fra NLA er potensielle kandidater for stillinger i DNK.

Teologistudiet
‒ Hva sa du til studentene?

‒ Jeg fortalte litt om teologistudiet og hvorfor det er viktig med teologisk utdannelse og hvorfor det er viktig at de som skal inn i prestestillinger, har teologisk utdannelse. Så nevnte jeg også at Den norske kirke er en folkekirke som har en stor kontaktflate som utgjør en arena for evangelisering.

NLA og DNK
Førsteamanuensis og avdelingsleder ved TRF (Teologi, Religion, Filosofi) ved NLA, Gunnar Innerdal, fremholder at NLA ønsker et godt samarbeid med både Den norske kirke, frikirker og kristne organisasjoner som representanter for arbeidslivet.

‒ Vi tror at gode relasjoner mellom disse blant studenter og ansatte er viktig for kirkelivet i Norge. Hovedforskjellen på DNK og eierorganisasjonene til NLA er at DNK ikke har noen formell innflytelse på institusjonen slik eierorganisasjonene har via generalforsamlingen, sier Innerdal og føyer til:

‒ DNK er en sentral rekrutteringsarena, samarbeidspartner og potensiell arbeidsgiver for våre teologistudier, derfor er det viktig å ha gode relasjoner, særlig lokalt.

Jobbmuligheter
Nordhaug svarer følgende på spørsmålet om hvor aktuelt det er at NLA-studenter kan bli prester i DNK kontra organisasjonene:

‒ De kan bli prest i Den norske kirke og i organisasjoner og frikirker. Jeg var opptatt av å motivere dem til å arbeide i Den norske kirke. Men de skal ha Guds velsignelse på veien uansett hvor de kommer til å jobbe.

‒ Hva tenker du om NLA-studentenes muligheter for jobb i DNK?

‒ De har veldig gode muligheter. Jeg kan garantere at alle som søker på jobber i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb. Ikke nødvendigvis i Bergen, men andre steder i bispedømme, sier Halvor Nordhaug.

BERGEN: NLA Høgskolens godkjenning som høgskole er til vurdering. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mener NLA ikke gir nok akademisk frihet

En sakkyndig komité mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Det melder både Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og NLA Høgskolen på sine hjemmesider.

— Vi registrerer at det er høgskolens verdigrunnlag og den akademiske friheten som er i brennpunktet, sier rektor Sigbjørn Sødal.

Det var i desember 2019 det ble kjent at Nokut ønsket å revurdere akkrediteringen. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

Vidt tilbud

I den livssynsbaserte høgskolens basisdokument er det vist til at høgskolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Dette har vakt reaksjoner både fra enkelte ansatte og studenter, som har opplevd det begrensende.

I sine innspill til komiteen har høgskolen påpekt at formuleringene ligner på hvordan verdigrunnlaget ved andre konfesjonsbundne institusjoner er formulert.

– Komiteen kan også se det, men vil bemerke at andre konfesjonsbundne institusjoner ikke har så mange fagområder og avdelinger som det NLA Høgskolen har, heter det i komiteens vurdering.

Ikke avsluttet

Sødal viser til at NLA i første omgang har en frist til 17. september med å levere en offentlig uttalelse til innstillingene. Denne uttalelsen vil legges fram for styret i Nokut sammen med innstillingene fra den sakkyndige komiteen når saken skal behandles av Nokut-styret i oktober. 

— Prosessen er altså ikke avsluttet. Komiteen foreslår en frist på inntil to år på å rette opp de forholdene som det er påpekt at vi må arbeide videre med. For NLA Høgskolen er det ikke et aktuelt alternativ å miste akkrediteringen, uttaler rektor Sødal.

Verdigrunnlag

Den sakkyndige komiteen har vurdert hvordan NLA Høgskolen ivaretar balansen mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et faglig eller verdimessig grunnlag. Komiteen mener denne plikten avgrenser retten til å utforme eget verdigrunnlag, og at NLA Høgskolen ikke erkjenner det.

Komiteen mener det er konsensus blant de ansatte om verdigrunnlaget slik det er utformet i vedtektene, men at det er mindre samstemthet om hvordan verdigrunnlaget blir praktisert ved skolen. De sakkyndige har merket seg at høgskolens strategiplan har «langt mer moderate formuleringer» om verdigrunnlaget enn det som står i verdidokumentet.

– Komiteen finner grunn til å stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi, heter det i innstillingen.

Spenninger

NLA Høgskolen «erkjenner» i sin redegjørelse til komiteen at det «i noen spørsmål finnes spenninger mellom høgskolens verdigrunnlag <og> utbredte oppfatninger i samfunnet og i noen av institusjonene det utdannes arbeidskraft til». De sakkyndige mener NLA har behov for å se nærmere på hvordan høgskolen håndterer «spenningene mellom eget verdigrunnlag og anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper».

– NLA bør her ha en særlig bevissthet knyttet til om høgskolens konfesjonsmessige ståsted (evangelisk-luthersk, red.anm.) står i veien for at disse prinsippene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte», anfører komiteen.

«Selvsensur»

De sakkyndige påpeker at NLA Høgskolen «ikke er en teologisk høgskole», og at det også er viktig at prinsippet om akademisk frihet blir ivaretatt på de fem øvrige fagområdene. Komiteen mener å ha registrert usikkerhet blant ansatte om det vil være rom for forskningsprosjekter som kan gi resultater som ikke er i tråd med verdidokumentet.

– Komiteen oppfatter det som ble sagt under enkelte av intervjuene, som et eksempel på at det kan forekomme selvsensur ved høgskolen, heter det i innstillingen.

De sakkyndige vil «sterkt anbefale» at NLA Høgskolen «setter i gang en prosess som involverer hele institusjonen», gjerne også med eksterne ressurser.

— Nå må vi bruke tiden fremover til å lese og vurdere alle sider ved innstillingene fra komiteen, sier rektor Sigbjørn Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

VERDIBASERT: Den misjonseide NLA Høgskolen har fått sterk motbør for en opplysning i skolens grunnlagsdokument om at skoleeierne har et klassisk kristent ekteskapssyn. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‘- Forventer samarbeid om praksis for NLA-studenter

Pedagogstudentene mener det må være NLA Høgskolens eget ansvar å skaffe seg tilstrekkelig med praksisplasser for lærerstudentene. Feil, svarer Kunnskapsdepartementet.

Som Sambåndet tidligere har skrevet, har flere skoler i Oslo trukket seg fra avtalen med NLA Høgskolen om å ta imot lærerstudenter på praksis. Årsaken er en opplysning i den delvis ImF-eide høgskolens grunnlagsdokument om at skolens eierne har et klassisk og verdensvidt kristent ekteskapssyn.

Ti skoler

Vårt Lands nettavis siterer 5. juli fra en e-post som NLA Høgskolen har sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Her går det fram at det nå er totalt ti skoler som opprinnelig trakk seg fra avtalen, åtte av dem i Oslo. Én av dem er kommet tilbake igjen, og en annen vurderer det samme, uttalerer NLA rektor Sigbjørn Sødal, som legger til at «det ikke er noen dramatikk i dette slik situasjonen ser ut nå».

Nettopp LDO har gått langt i å si at skolene som sier opp avtalen, diskriminerer NLA-studentene. 

Studenter: – NLAs ansvar

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skriver i et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) som Sambåndet har fått innsyn i, at de mener dette ikke er diskriminering, men et «viktig signal til høgskolen om at det er behov for å endre verdidokumentet». 

– Vår forståelse er at det er NLA sitt ansvar å skaffe seg praksisskoler gjennom et godt praksissamarbeid på linje med andre offentlige universiteter og høgskoler. Slik vi forstår lovverket, er det høgskolene sitt ansvar å skaffe seg praksisskoler/barnehager, og skole-/barnehageeiere er ikke formelt forpliktet til å tilby praksis. Vi lurer på om dette stemmer, skrive leder for Pedagogstudentene, Elise Håkull Kungtveit.

Departementet: – Felles ansvar

I sitt svar avviser KD denne forståelsen. Avdelingsdirektør Audun Digerud gjengir Pedagogstudentenes spørsmål:

  • Stemmer det er at det er høyskolene sitt ansvar å skaffe praksisskoler og barnehager?
  • Stemmer det at skole-/barnehageeier ikke er formelt forpliktet til å tilby praksis?

– Departementet mener at dette er et felles ansvar for universiteter og høyskoler og de som skal ta imot lærerne når de er ferdig utdannet, skriver Digerud.

Forventning

Og avdelingsdirektørene går enda lengre:

– Derfor forventer departementet at lærerutdanningsinstitusjonene og skole- og barnehageeiere samarbeider om å legge til rette for tilstrekkelig mange praksisplasser for lærerstudenter, og for at det utdannes nok lærere, heter det i svarbrevet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

I e-posten til LDO som Vårt Land siterer fra, opplyses det at NLAs grunnskolelærerutdanning i Oslo trenger nesten 100 praksislærere totalt for å dekke behovet til neste studieår (2021-2022). Dette krever 30-40 praksisskoler hvis hver skole i snitt har to-tre praksislærere. For å komme i mål, har NLA Høgskolen søkt samarbeid med skoler lenger ut i Oslo-regionen og inngått tettere samarbeid med kristne friskoler.

Les også: Voktere av den nye moral.

OPPTAK: Søkertallene øker for alle studiene ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA holder stillingen

NLA Høgskolens nyetablerte økonomiutdanning i Kristiansand har gode søkertall, mens det er nedgang på lærerutdanningene.

‘- Totalt sett er vi på samme nivå som i fjor, og det er gode nyheter, sier rektor Sigbjørn Sødal ved delvis ImF-eide NLA Høgskolen til sambåndet.no.

15.april er fristen for å søke høyere utdanning i Samordna opptak (SO), og sperrefristen for å offentliggjøre tallene er i dag, 23. april.

Totalt har NLA Høgskolen fått like mange førsteprioritetssøkere til studiene som de to siste årene, som er omtrent 1250 søkere. I 2019 opplevde høgskolen en større økning, og søkertallene har vært på et stabilt nivå siden da. Det er imidlertid enda flere som har NLA på søkerlista si i år enn noen gang før – nesten 10 000 søkere, går det fram av en pressemelding fra NLA Høgskolen.

Nye økonomistudier i Kristiansand 

Det har vært knyttet stor spenning til interessen rundt de nyetablerte økonomistudiene i Kristiansand. Til 50 studieplasser er det 80 førsteprioritetssøkere og nesten 1200 søknader totalt. Også i Oslo er det gode tall for økonomistudiene og en økning fra fjoråret.

– Jeg er svært tilfreds med at søkertallene øker for alle studiene ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. Ikke minst er søkertallene til de nye økonomistudiene ved Hauge School of Management lovende, sier rektor Sigbjørn Sødal

Han mener det er viktig med tanke på studiemiljøet, og at det også vil gjøre det lettere å lykkes med å bygge opp det økonomisk-administrative fagmiljøet på Gimlekollen. 

– Dette vil bidra til et faglig bredere, sterkere og mer vekstkraftig samlet fag- og studiemiljø ved NLA i Kristiansand, understreker Sødal. 

Lærerutdanningene

Nasjonalt er det nedgang i søknader til lærerstudiene på hele 12 prosent, og også ved NLA er det en større nedgang. Det er i hovedsak søknaden til Grunnskolelærer 5.–10. trinn som har størst nedgang, spesielt på studiested Oslo. Også barnehagelærerutdanningen har en nedgang i antall førsteprioritetssøkere med hele 30 prosent.

– Nedgangen her bekymrer oss, men det er en utfordring for hele landet, kommenterer Sødal overfor sambåndet.no.

Som kjent har NLA Høgskolen vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet det siste året. Bakgrunnen er at praksislærere har trukket seg fordi skolens grunnlagsdokument viser til at skolens eiere fastholder det verdensvide kristne synet på ekteskapet.

Rektor viser altså til at nedgangen i søkningen til lærerutdanningene på NLA er del av en nasjonal trend.

– Jeg har ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt nedgangen hos oss er påvirket av mediedebatten, sier Sødal til sambåndet.no. 

Andre studier

Journalistikkstudiet i Kristiansand har en økning i førsteprioritetssøkere på bachelorstudiet med hele 75 prosent. Ifølge pressemeldingen er dette et studium hvor søknadstallene kan svinge noe fra år til år, og årets tall ligger på nivå med 2019 med 35 førsteprioritetssøkere. Nasjonalt har mediefag en økning på tre prosent.

Teologistudiene har samlet en økning i førsteprioritetssøkere med 13 prosent i år, og det er spesielt bachelor i teologi som har en god økning i antall søkere. 

Bachelorgraden i utøvende musikk og bachelor i musikk, menighet og ledelse har egne lokale opptak før jul, og begge har høyere søkertall enn i fjor. Det samme har årsstudium i utøvende musikk, låtskriving (UML) med 94 førsteprioritetssøkere.

Også interkulturelle studier opplever en økning i år med gode søkertall blant førsteprioritetssøkere, både til master, bachelor og årsstudium.  

CAND.THEOL.: Avdelingsleder Gunnar Innerdal, t.v., ved NLA Høgskolen og rektor Vidar Haanes ved MF gleder seg over et fjerde utdanningssted for prester i Norge. FOTO: NLA/KPK

MF gleder seg med NLA

NLA Høgskolen håper godkjenningen av full presteutdanning gir flere studenter, mens MF vitenskapelig høyskole ikke tror økt konkurranse gir særlige konsekvenser for deres utdanning.

På ettermiddagen 1. februar kunne sambåndet.no gå ut med nyheten om at delvis ImF-eide NLA Høgskolen har fått godkjent seksårig cand.theol.-studium. Bare et par timer tidligere hadde leder for NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal, mottatt vedtaket fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) om akkreditering av studiet.

Strategi

Dermed er et av målene som høgskolen satte seg i strategiplan for treårsperioden 2018–2020, oppfylt. Her står det at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner».

Konkret var målet å starte opp høsten 2020, men som Sambåndet meldte i mai-utgaven i fjor, lyktes det ikke i første forsøk. Nokut mente blant annet at fagmiljøet var for sårbart, en bekymring som ikke lenger er til stede.

– Vi planlegger å starte høsten 2021, sier avdelingsleder Gunnar Innerdal ved NLA Høgskolen til Sambåndet.

Flere studenter

Egentlig er det bare siste del av praktikum, et halvt år, som NLA fram til nå har manglet tilbud for. Prestestudenter har dermed måttet fullføre studiet ved et annet utdanningssted, for eksempel MF vitenskapelig høyskole.

– At vi nå kan tildele graden cand.theol. i sin helhet, både tror og håper vi skal gi NLA flere studenter, sier Innerdal.

Han påpeker at studenter som allerede studerer teologi på NLA, vil kunne hoppe over på cand.theol.-studiet.

Stempel

Godkjenningen fra Nokut kom midt i en periode der den misjonseide høgskolen var i kristenpressens søkelys. Årsaken er at flere Oslo-skoler har trukket seg fra praksissamarbeid med NLA på grunn av det klassiske ekteskapssynet som skolens lovpålagte verdidokument gir uttrykk for (se egen sak).

– Jeg konstaterer bare at vi har fått et faglig godkjenningsstempel på vår fagmessige kompetanse, sier Innerdal om dette sammenfallet i tid.

Flere prester

På Facebook gratulerte MF vitenskapelig høyskole NLA med å ha tatt ett skritt opp. Foruten MF er det Vid vitenskapelige høgskole og Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo som fram til nå har kunnet tilby full presteutdanning.

Overfor Sambåndet tror ikke MF-rektor Vidar Haanes at endringen for MF blir så stor ettersom NLA altså lenge har utdannet prester. Han påpeker også at MF har et godt samarbeid med NLA Høgskolen.  

– NLA appellerer allerede til konservative og studenter med tilknytning til de frivillige organisasjonene, og de rekrutterer bra i lokalmiljøet. En fjerde institusjon med full presteutdanning vil totalt sett gi bedre rekruttering både til Den norske kirke og til organisasjonene, sier Vidar Haanes.

SAMVITTIGHET: – Det handler ikke om å tvinge vårt verdisyn på noen, men om kristen samvittighetsfrihet som en menneskerett, understreker Jan Harsem i Verdialliansen. FOTO: PRIVAT

Vil bygge forsvarslinje

Paulus forkynte evangeliet samtidig som han holdt fram borgerrettighetene sine. Det kan vi også gjøre, mener Jan Harsem i Verdialliansen.

Nettverket Verdialliansen (se faktaboks) har engasjert seg i saken om NLA-studentene som nektes praksis ved flere Oslo-skoler på grunn av ekteskapssynet som er nedfelt i NLA Høgskolens verdidokument. Skolene mener dette er diskriminerende overfor homofile.

I et brev som er sendt til utdanningsetaten i Oslo kommune og tre av de aktuelle skolene, påpeker daglig leder Jan Harsem at Verdialliansen ikke er part i den konkrete saken, men at de skriver «på bakgrunn av organisasjonens formål og sakens allmenne interesse og konsekvenser».

«Ikke grunnlag»

«Det er etter vår vurdering ikke grunnlag for å hevde at et verdigrunnlag som formulerer ekteskap og vigsel for én mann og én kvinne som bærende norm, er diskriminerende», skriver Harsem på vegne av nettverkets styre.

I det ni sider lange brevet trekker Verdialliansen fram en rekke dokumenter til støtte for sitt syn, så som Stortingsmeldinger, offentlige utredninger, lovtekster og menneskerettighetene. Deriblant viser de til diskrimineringsparagrafen i straffeloven og mener nektingen av praksisplass for NLA-studenter kan være ulovlig diskriminering som medfører straffansvar.

Konklusjonen i brevet lyder slik: «Oslo kommune v/ Utdanningsetaten må bekrefte, med forpliktelse for samtlige grunnskoler i Oslo, at det ikke er i konflikt med norsk lov eller menneskerettighetene å anse ekteskapet mellom mann og kvinne som bærende norm i samlivsetikken.»

Ideologi

Overfor Sambåndet er ikke Harsem i tvil om at kristne, som i eksempelet med NLA Høgskolen, har det juridiske på sin side.

– Men hvis det offentlige klimaet er sterkt nok og er imot oss, vil det likevel være vanskelig å få gjennomslag. I ytterste konsekvens finnes det ingen objektiv juss utenfor politikken. Dersom jussen skal ha betydning i disse sakene, må noen ta den i bruk, framholder Harsem.

Den daglige lederen mener motstanden mot eksempelvis klassisk kristen samlivsetikk har kommet så langt at det har blitt en sterk ideologisk makt som etablerer et faktum i den norske folkemeningen.

– Man dømmer som diskriminering det man ikke liker, helt uten referanse til menneskerettighetene, sier han.

Skandale

Jan Harsem nevner Nav-skandalen som en parallell, der Nav ikke tok hensyn til EØS-regeleverket og dermed kriminaliserte mennesker uten å ha grunnlag for det.

– Jeg vil kalle det vi nå ser i det norske samfunnet, for en ideologisk Nav-skandale, og i Verdialliansen ønsker vi å være med på å bygge opp en forsvarslinje, sier Harsem og fortsetter:

– Vi må heller ikke undervurdere den endringen som skjer i egne rekker. Det er mange som ikke synes det er så lett å heve røsten sin på dette området lenger, og klassisk kristen etikk kan vise seg å være på vikende front også blant kristne.

Paulus

Harsem er opptatt av at motstanden i samfunnet ikke må føre til at kristne får et selvbilde av at de er dårlige mennesker. – Vi må ikke bli brakt dit at vi skammer oss over verdisynet vårt.

Men for å unngå det må det etableres en kompetent motkultur i samfunnet. – Den delen av mangfoldet som vi representerer, blir utdefinert, selv om det har samme vern i menneskerettighetene, påpeker Harsem.

Og om denne utviklingen får fortsette, er det en fare for at det etter hvert kan påvirke lovgivningen i negativ retning. Harsem viser her til Paulus, som det flere ganger i Apostlenes gjerninger fortelles om at viste til sitt romerske borgerskap.

– Han forkynte evangeliet samtidig som han holdt fram borgerrettighetene sine. Det handler ikke om å tvinge vårt verdisyn på noen, men om kristen samvittighetsfrihet som en menneskerett, understreker Jan Harsem.

Verdialliansen har for øvrig fått to svar på brevet sitt. På vegne av Utdanningsetaten lover juridisk direktør Anita Bergh Ankarstrand å «ta med oss deres synspunkter i det videre arbeidet». Rektor Lene Fosser Minge ved Stenbråten skole skriver at «studentene fra NLA og andre skoler med godkjent lærerutdanning, er varmt velkomne til å søke jobb hos oss. Dette er presisert overfor studentene og NLAs ledelse».

NYE ØKONOMISTUDIUM: Totalt har NLA Høgskolen på Gimlekollen fått nærare åtte millionar i støtte til etableringa av nye økonomistudium. FOTO: NLA Høgskolen

Ny million-støtte til NLA

Økonomifag ved NLA i Kristiansand har fått 4 millionar i støtte frå Sørlandets kompetansefond til oppstart av bachelorstudium frå førstkommande haust.

Den delvis ImF-eigde høgskulen har tidlegare i år mottatt nesten fire millionar i støtte frå Sparebanken Sør, og NLA er dermed oppe i totalt nærare åtte millionar i støtte til etableringa av nye økonomistudiar ved NLA Høgskolen på Gimlekollen.

– Saman med ein tilsvarande stor eigenfinansiering frå NLA gir denne støtten eit tilstrekkeleg grunnlag til å dekka dei forventa oppstartkostnadane, fortel rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen i ei pressemelding.

Årets utlysning frå Sørlandets kompetansefond dreier seg mellom anna om ei vidareføring av satsingane på entreprenørskap og tidleg innsats for auka yrkesdeltaking ifølgje nettsidene til stiftelsen. Samfunnsoppdraget til kompetansefondet er å bidra til kompetanseheving i fylket til sikring og etablering av arbeidsplassar og gode levekår. Styret vedtok fredag 12. februar løyvingar på totalt 32 millionar kroner. NLA Høgskolen vil få fire millionar kroner fordelt over tre år.

– Kan bidra til vekst og nyskaping

Rektor Sødal meiner at dei nye studiane ved NLA i Kristiansand vil bidra til kompetanseutvikling i regionen, med økonomistudiar som kan styrka næringslivet gjennom kompetanse til utdanna kandidatar.

– Dette kan igjen bidra til vekst og nyskaping og gi fleire arbeidsplassar og betre levekår på Agder, og ein bachelorgrad i økonomi og administrasjon vil gi studentane ei brei utdanning med karrieremoglegheiter innanfor både privat næringsliv og offentleg forvaltning, seier rektoren.

Sødal er svært tilfreds med den store tildelinga frå Sørlandet kompetansefond.

– Direkte medfører satsinga fleire studentar og større akademisk verksemd ved NLA i Kristiansand. Det handlar om kompetanseutvikling i form av studiar på høgskule-/universitetsnivå, der målgruppa i hovudsak er unge menneske som startar studiar etter vidaregåande skule, seier Sødal.

Eksisterande studium på fleire studiestader

Dei nye økonomistudiane ved NLA på Gimlekollen i Kristiansand skal ifølgje høgskulen legga særleg vekt på etikk og samfunnsansvar.

I dag blir det tilbode slike studiar ved NLA Hauge School of Management i Oslo, og målet er å gi eit tilsvarande studietilbod i Kristiansand og å bygga opp eit tilhøyrande lokalt, økonomisk-administrativt fagmiljø. NLA Hauge School of Management er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, som vart fødd for 250 år sidan og derfor blir feira i år.

Dei nye studiane utgjer ifølgje NLA ei samla satsing som er i tråd med NLA Høgskolen sin strategi for perioden 2021-2025, ved ei prioritering av at studium og fagmiljø ved høgskulen skal utvidast ved at eksisterande studium vert tilboden på fleire studiestader. KPK

UNDERSØKELSE: NLA Høgskolen har kartlagt hvordan ansatte har håndtert situasjonen og endringene under pandemien. FOTO: SAMBÅNDET arkiv

Endringsvillige NLA-ansatte

(Korona) En undersøkelse blant ansatte på NLA Høgskolen viser at de har håndtert overgang til digital undervisning og hjemmekontor på en god måte.

Sommeren 2020 gjennomførte NLA Høgskolen en undersøkelse for å kartlegge hvordan ansatte håndterte situasjonen og endringene i hverdagen under pandemien.

– Sett under ett ser det ut til at ansatte har håndtert situasjonen og endringene til digital undervisning og hjemmekontor på en god måte, konkluderer HR-leder Elin Constanse Gilje ved NLA Høgskolen overfor sambåndet.no.

Les også: Slik påvirket korona høgskolene.

Løsningsvilje
Undersøkelsen viste også behov for tiltak som bedre opplæring på programvare, teknisk løsninger og tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø/ergonomi ved videre hjemmekontorløsning.

Gilje fremholder at hele organisasjonen har tilegnet seg mer digital kompetanse i løpet av svært kort tid.

– Til tross for en krevende periode med mange raske endringer, har ansatte løst utfordringer på en svært god måte med et stort pågangsmot, engasjement og løsningsvilje. Vi må heller ikke glemme at vi er heldige når vi sammenligner oss med mange andre. Selv om 2020 var et svært uvanlig studieår, har vi allikevel hatt drift av høgskolen.

Gimlekollen

I forrige uke publiserte sambåndet.no en artikkel fra KPK om NLA Høgskolen Gimlekollen og den digitale undervisningen på studiet Kommunikasjon og livssyn (KL)

– Koronafasen er et gigantisk læringssprang og utviklingstrinn for oss når det gjelder å utvikle digitale plattformer og undervisning. Vi har gjort oss en god del erfaringer. Vi har for eksempel konsekvent to lærere på kursdagene, kortere økter og mye refleksjon, og vi legger opp til interaktivitet, sa programansvarlig for KL, Lars Dahle.

Minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H), mener økt digitalisert undervisning i høyere utdanning er viktig.

– I løpet av våren 2021 skal vi legge fram en ny digitaliseringsstrategi der vi skal stille en del krav og være ambisiøse. Digitalisering er helt avgjørende for å gi flere tilgang til utdanning uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i, sier han til NRK.

NLA Høgskolen Gimlekollen opplevde da også at flere søkte seg til KL da de fikk et digitalt tilbud.

Arbeidsmiljø
– Hvordan opplever du at koronapandemien har påvirket det psykososiale miljøet blant de ansatte ved NLA Høgskolen, Elin Constanse Gilje?

– Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som krav, kontroll og støtte ser ut til å være ivaretatt i den nye hverdagen for de aller fleste, og ansatte oppgir tillit til ledelsen for hvordan situasjonen er håndtert og ansatte har blitt fulgt opp. Mange ønsker fleksibiliteten med hjemmekontor i forlengelsen av pandemien, men oppgir også utfordringer med tanke på å kunne regulere skillet mellom arbeid og fritid, sier Gilje og legger til:

– Tilbakemeldingene fra ansatte er at det største savnet er det sosiale fellesskapet og de uformelle møtearenaer, sier HR-leder Elin Constanse Gilje.

Undervisningen er per 15. februar i hovedsak fortsatt digital. Se oppdatert oversikt her.

FLYTTA ONLINE: Kommunikasjon og livssyns-studiet ved NLA Høgskolen har vore nøydd å flytta all undervisning online. Her er høgskulelektor Bjørn Hinderaker i samtale med studentar før korona gjorde alt digitalt. FOTO: NLA Høgskolen

Korona gav overraskande studentrekord

NLA Høgskolen på Gimlekollen frykta færre studentar ved Kommunikasjon og livssyns-studiet i år på grunn av avlyst studietur. I staden har studenttalet dobla seg.

I år er det 20 år sidan NLA Høgskolen Gimlekollen, som den gong heitte Mediehøgskolen Gimlekollen, starta opp studiet Kommunikasjon og livssyn. I fleire år har studieturen til England vore eit viktig høgdepunkt og trekkplaster på studiet.

– Då vi måtte avlysa studieturen, frykta vi at vi ville få færre søkarar til årsstudiet i år, men fråfallet viste seg å ikkje vera så stort. I tillegg kom det mange andre søkarar som av ulike praktiske årsaker ikkje hadde kunna ta studiet på grunn av studieturen, seier programansvarlig for Kommunikasjon og livssyn, Lars Dahle, til Kristelig Pressekontor.

Programmet Kommunikasjon og livssyn (KL) består av eit årsstudium og i tillegg ei rekke enkeltemne studentar kan ta uavhengig av årsstudiet.

– Eit av dei nyare emna er i sjelesorg. Vi kallar dette emnet Kristent ungdomsarbeid i sjelesørgerisk perspektiv. Dei siste tre åra har det aldri vore meir enn 15 deltakarar på dette emnet, men no strøyma det på med påmeldingar, og no i vår er det heile 40 deltakarar. Det eksploderte beintfram, seier Dahle.

Innfører to variantar

Dahle fortel at tilbakemeldingane tyder på at fleire av studentane ikkje ville kunna tatt studieemnet viss det ikkje var for at det var eit digitalt tilbod.

– Dei set stor pris på å kunna ta eit sjelesorg-emne med den typen tematikk, men det føreset ein god og nær dialog. Vi jobbar med å òg få dette emnet til godt og nært som online-kurs.

KL hadde frå før ein modell med intense kursdagar på Gimlekollen og vidare rettleiing og oppfølging på nett.

– No har vi flytta kursdagane online og jobbar med å få til variasjon og brei innsats med ulike fagfolk. Vi får svært gode tilbakemeldingar på dette opplegget, seier Dahle.

Han fortel at dei i år har nytta seg av det faglege nettverket sitt i England ved å henta inn fleire gjesteforelesarar derfrå online. Dette har gitt meirsmak.

– No innfører vi, uavhengig av korona, to variantar av årsstudiet, med og utan studietur. Forhåpentlegvis kan då fleire søka seg til oss sjølv om dei ikkje har høve til å dra på tur. No blir det moglegheit for meir fleksibilitet utan å måtta setja av ni dagar til å dra til England.

MÅTTE TENKA NYTT: Programansvarlig for Kommunikasjon og livssyn, Lars Dahle, seier det har vore krevjande, men inspirerande å måtta tenka nytt om det pedagogiske opplegget under koronapandemien. FOTO: NLA Høgskolen

Lågare fråfall av studentar

NLA Høgskolen Gimlekollen er ikkje den einaste studiestaden som har opplevd at fleire studentar set pris på digital undervisning. Til NRK Rogaland melder fleire prorektorar ved universiteta i landet om lågare fråfall av studentar.

– Av dei som starta bachelorutdanninga i 2019, er det ein nedgang i fråfall på 3 prosent samanlikna med eit gjennomsnitt av dei siste åra, seier Prorektor Wenche Jakobsen ved Universitetet i Tromsø til NRK.

Les også: Slik påverka korona høgskulane.

Framleis godt studentmiljø

Lars Dahle fortel at dei har erfaring med eit svært godt studentmiljø på Kommunikasjon og livssyn.

– Vi er jo opne for alle, men sidan mykje av studiet er fokusert på formidling av kristen tru, er det gjerne studentar med eit avklart forhold til trua som søker seg inn her. Det er eit godt mangfald i alder og erfaring. og det blir skapt ein spennande dialog mellom ulike grupper i studiet.

Dahle meiner studentmiljøet framleis har vore svært godt sjølv med digital undervisning.

– Koronafasen er eit gigantisk læringssprang og utviklingstrinn for oss når det gjeld å utvikla digitale plattformer og undervisning. Vi har gjort oss ein god del erfaringar. Vi har til dømes konsekvent to lærarar på kursdagane, har kortare økter, mykje refleksjon og legg opp til interaktivitet.

Han fortel at dei er opptatt av å la studentane komma til orde med refleksjonar i samtalar, gjennom chat eller seg imellom i grupperom på Zoom.

– Vi får gjennom dette moglegheit til å motverka at studentane blir overlatne til seg sjølv i ein digital kvardag. Det har vore krevjande, men inspirerande å måtta tenka nytt om det pedagogiske opplegget i denne fasen, seier Dahle. KPK