Tag Archive for: NLA Høgskolen

RESSURS: Førstelektor Rolf Kjøde ved NLA Høgskolen vil at skolen skal være et ressurssted for eierne. Nå har NLA i samarbeid med eierne utarbeidet en plan for pastorutdanning. FOTO: BRIT RØNNINGEN

NLA og eiere samarbeider om pastorutdanning

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har sammen med noen av eierne, laget en samarbeidsplan for pastoral utdanning. Førstelektor Rolf Kjøde vil at NLA skal være et teologisk ressurssted for eierne.

Et møte 26. februar 2026 mellom NLA Høgskolen og eierorganisasjoner resulterte i  dokumentet «Utrustet til tjeneste». Det er en samarbeidsplan for pastoral utdanning mellom NLA Høgskolen, Frikirken, Indremisjonsforbundet, Misjonssambandet og Normisjon.

Førstelektor/avdelingsleder TRF (teologi, religion og filosofi) Rolf Kjøde har ledet dette arbeidet.

En ressurs
– Vi har pratet med eierorganisasjoner over litt tid, og dette dokumentet er bygd på de samtalene vi har hatt. Dette er et godt grunnlag å jobbe videre med, både for å rekruttere unge til teologiske studium, og for at NLA kan være en ressurs eierne ønsker å bruke til intern opplæring, sier Kjøde til sambåndet.no.

NLA Høgskolen har tilbudt full profesjonsutdanning i teologi siden 2022. Høsten 2025 startet den kristne høyskolen et bachelorstudium i teologi, som er et teologisk grunnstudium på tre år.

– Inn i den bacheloren i teologi har vi lagt noen emner etter at vi har snakket med noen av eierorganisasjonene våre om hva de kan være interessert i få inn, fortsetter Kjøde.

To løp
Bachelorstudiet i teologi rettet inn mot pastoral tjeneste har to mulige studieløp eller fordypninger. Det ene er en tradisjonelt teologiutdanning med emner som forkynnelse, gudstjeneste-ledelse og sjelesorg. Det har base på NLAs campus Sandviken i Bergen.

BERGE: Det ene av to løp i pastorutdanningen har base i Sandviken. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Nå har de lagt inn noen nye emner som utgjør det andre studieløpet – «Menighet og ledelse» – som inneholder emner som menighetsutvikling, menighetsplanting og global misjon, med base i Trondheim.

– Vi har også muligheten til å ta et emne som fordypningspraksis der en skal reflektere på et viderekomment nivå rundt konkrete teologiske spørsmål ut ifra den praksisperioden som man har. Det er praksisnære eller hverdagsnære tema for det å stå i for eksempel en pastorhverdag eller hverdag som menighetsplanter.

TRONDHEIM: Salemhuset blir base for det andre studieløpet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Behov
– Hvorfor har dere startet med pastorutdanning?

– Det trengs nye pastorer rundt omkring. Vi vil gjerne være det stedet som de sender ungdommene sine til, eller anbefaler sine ungdommer å reise til, for å få en god teologiutdannelse på bachelor-nivå som kvalifiserer og utruster til å gjøre tjeneste i menighet, sier Kjøde.

– Det andre løpet handler om at det er mange som er i pastorale tjeneste rundt omkring, som hadde trengt å få faglig utrustning til tjenesten sin, legger han til.

Fleksibelt

Avdelingslederen fremholder at den nye, ombygde bachelorutdanningen skal være godt tilrettelagt for den type tjenester som fins i lutherske frimenigheter.

– Vi har laget et opplegg som er fleksibelt, slik at eierne våre også kan bruke det med tanke på intern opplæring.

Positive
– Hvordan har responsen fra eierorganisasjonene vært?

– Det er en veldig positiv innstilling hos eierne våre. Dette vil de gjerne anbefale til de som vil studere teologi. NLA skal være et naturlig valg, sier Rolf Kjøde.

Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i Indremisjonsforbundet tror behovet for pastorutdanning er til stede i Indremisjonsforbundet.

– Jeg tenker at det kan brukes av de som er på vei inn i tjeneste, og de som allerede er i tjeneste, sier han.

GLEEDELIG OVERRASKET: Prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, Amund Langøy, er glad for regjeringens økte satsing på å få flere til å velge barnehagelærerutdanning. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA får millionstøtte til rekruttering av barnehagelærere

/0 Kommentarer/i , /av

Regjeringen ønsker å få flere til å velge barnehagelærerutdanning og gir NLA Høgskolen 1 million kroner til arbeid med å rekruttere studenter.

– Det kom overraskende på oss, veldig gledelig overraskende, sier prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, Amund Langøy, til sambåndet.no.

NLA Høgskolen publiserte nyheten på sitt eget nettsted 10. desember.

Nasjonal satsing

I artikkelen står det at regjeringen trapper opp innsatsen for å få flere til å velge barnehagelærerutdanning. Som del av denne nye innsatsen får NLA Høgskolen 1 million kroner til videre rekrutteringsarbeid.

Disse pengene skal brukes til samarbeid med kommuner og private barnehager for å nå flere potensielle studenter. Det er en del av en nasjonal satsing der 7,2 millioner kroner blir delt ut til åtte universitet og høgskoler som tilbyr barnehagelærerutdanning.

Ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet mangler Norge i dag over 2700 barnehagelærere for å kunne oppfylle pedagognormen i barnehagene. Søkertallene for 2025 viser en nedgang på 15,8 prosent til barnehagelærerutdanningene.

Tre veier
Amund Langøy ved NLA Høgskolen forklarer at det er tre veier for å bli barnehagelærer: heltidsutdanning, deltidsutdanning og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, som er rettet mot de som allerede jobber i barnehage, men ikke er utdannede pedagoger.

– Slik kan de få utdanne seg til barnehagelærer og ha praksisen i barnehagen man jobber i, forteller Langøy.

Prorektoren opplyser at de har et prosjekt der de har søkt og fått innvilget å omgjøre noen av studieplassene sine til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

Motivere flere
– Hvordan vil dere bruke disse pengene?

– Disse pengene er knyttet til rekruttering til barnehagelærerutdanningen generelt. Vi jobber akkurat nå med hvordan vi skal forvalte pengene best mulig og motivere flere til å begynne i et veldig viktig yrke som på nasjonalt plan har hatt en veldig nedgang i søkning.

– Hvordan er situasjonen for barnehagelærerutdanningen hos dere?

– Det har vært nedadgående for det som går på heltidsutdanning, og så har den vært stigende for det som går på deltidsutdanning.

Viktig jobb
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fremholder i pressemeldingen hvor viktig barnehagelærerne er for fremtiden til barna.

– Barnehagelærere har en av våre aller viktigste jobber. Grunnlaget for mulighetene til barna senere i livet blir formet her. Skal vi få flere til å velge barnehagelærerutdanning, må vi løfte frem hvor avgjørende og meningsfull denne utdanningen og dette yrket er, sier Nordtun.

Nøkkelrolle
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland peker i samme pressemelding på institusjonene sin nøkkelrolle i dette arbeidet

– Vi har tatt målrettet grep for å øke rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningen, og det har gitt resultat. Nå må vi også motivere flere til å søke barnehagelærerutdanningen. Universitetene og høgskolene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, sammen med kommuner og private barnehageeiere, sier Aasland.

Prorektor Amund Langøy ved NLA Høgskolen er klar på hva støtten på 1 million kroner betyr for NLA Høgskolen: – Det betyr at vi har muligheten til å satse på rekrutteringstiltak som vi ellers ikke hadde sett oss råd til.

UTVIDER: NLA høgskolens nye studiesenter i Stavanger har campus på Solborg folkehøgskole. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA på plass i fem byer

/0 Kommentarer/i , , /av

Siden oppstart i Oslo i 2013 har økonomistudier ved Hauge School of Management ved NLA høgskolen hatt sterk vekst. Fra i høst kan en også ta studiene i Stavanger.

– Etableringen i Stavanger markerer et nytt kapittel for høyskolen. Med dette tar vi et viktig steg for å møte behovene til både studenter og arbeidslivet i Rogaland og omegn, sier prorektor for utdanning, Amund Langøy, ved den delvis ImF-eide NLA høgskolen til sambåndet.no.

Det nye studiesenteret som har campus på Solborg folkehøgskole, tilbyr bachelor i økonomi og administrasjon og bachelor i innovasjon, markedsføring og ledelse. Begge studiene er under paraplyen Hauge School of Management.

Oppfyller mål
– Vi ser frem til å bli en aktiv del av det dynamiske næringslivet i Stavanger-regionen og til å bidra med fremtidsrettede og relevante utdanningstilbud, fortsetter Langøy.

Et kull på 54 studenter startet på det nye studiesenteret i Stavanger i høst.

– Hva betyr et nytt studiesenter i Stavanger for NLA høgskolen?

– Det betyr at vi nå er på plass med utdanningen i de fem største byene i landet. Etableringen er en del av NLA Høgskolens mål om å styrke eksisterende studier og samtidig gjøre utdanningene mer fleksible og tilgjengelige for studenter over hele landet.

Nye lokaler i Oslo
Samtidig er NLA høgskolen i gang i sin nye midlertidige campus i Pilestredet Park 33 i Oslo som har over 900 studenter. Da de måtte flytte ut av campus Staffeldtsgate for en periode, var det ifølge Langøy førstevalget blant de aktuelle alternativene, både for ansatte og studenter.

– Lokalene har tidligere vært brukt av Oslo Met og passer svært godt til våre behov. Den sentrale beliggenheten, kombinert med nærheten til studentenes vante studiemiljø, var avgjørende da vi måtte flytte midlertidig, fremholder han.

Ombygging
Normisjon som eier lokalene i Staffeldtsgate, gjennomfører en større ombygging. I byggeperioden skal altså NLA høgskolen være i Pilestredet Park.

– Vi har lenge arbeidet med planene for nye lokaler i Oslo og ser nå fram til å flytte inn når bygget i Staffeldtsgate står ferdig, sier Amund Langøy.

VEKST: Rektor Sigbjørn Sødal opplever at NLA Høgskolen har vekst i søkertall. FOTO: Brit Rønningen

Flere søker seg til NLA Høgskolen

/0 Kommentarer/i , /av

Søkningen til lærerutdanninger ved den delvis ImF-eide NLA Høgskolen har tatt seg opp. Rektor Sigbjørn Sødal peker på at skolen følger en nasjonal trend med økt tilstrømning til lærerutdanning.

NLA Høgskolen melder på sin hjemmeside om rekordvekst i søkertall i 2024, og at det er enda litt vekst i 2025. Totalt, alle studier, var det 2109 søkere 16. april 2024, mens det 16. april 2025 var 2175 søkere.

Flere vil bli lærere

Noe som bidrar til dette totalresultatet, er at søkningen til skolens lærerutdanninger har tatt seg opp. Men fortsatt strever NLA, i likhet med flere andre av lærerutdanningsinstitusjonene, med å fylle opp studieplassene sine på lærerutdanning.

Den 16. april 2024 var det 408 søkere til NLA Høgskolens lærer- og lektorutdanning, mens det var registrert 491 søkere til de utdanningene 16. april 2025. Isolert sett er det en økning på 20 prosent.

Ser lysere ut
– Det er litt vanskelig å sammenligne, på grunn av endring i opptaksreglene, men det er en vekst, og vi synes det ser lysere ut. I fjor var det samordnet opptak, og så var det lokalt opptak etterpå, mens i år så søker en på samordnet opptak, sier rektor Sigbjørn Sødal.

– Hele lærerutdanningen i Norge er jo fortsatt i vanskeligheter på grunn av liten søkning. Vi håper at bedringen vi ser i år, fortsetter i årene fremover, fortsetter han.

Nasjonal trend
– Hvorfor tror du at dere har en økning i søkning til lærerutdanning?

– Når det blir en økning nasjonalt sett i tilstrømningen til lærerutdanning, så merker vi trendene også hos oss. Hva som er hovedårsak er ikke godt å si, men det er flere ting som spiller inn, svarer Sødal og legger til:

– Så håper vi at vi tiltrekker studenter fordi folk er fornøyd og at vi får et godt rykte på oss.

Rektoren fremholder at søkningen svinger og varierer mellom studier. Blant annet nevner han at det ikke er noe vekst på barnehagelærerutdanningen.

– Det er en del av en trend på landsbasis, der en ser fortsatt stor nedgang.

Studiemiljø
– Hva betyr vekst i søkertall for NLA?

– Det betyr at det blir lettere å bygge gode studiemiljøer til studentene, og at vi kan drive sunt, godt og faglig. Så håper vi at vi kan sette noen spor i studentene, og at vi kan få frem vårt kristne formål med godt studiemiljø og studentliv og kontakt med kristne organisasjoner, sier Sødal.

Stavanger
Oppstart av nytt studiested på Solborg folkehøgskole i Stavanger er den viktigste forklaringen på økingen i årets søkertall. I Stavanger vil NLA Høgskolen fra høsten tilby to bachelor-program som retter seg mot økonomi, innovasjon og ledelse.

– Hvorfor har dere med nytt studiested i Stavanger?

– Noe av det som driver oss, er at vi har et ønske om å nå lenger ut, bli mer synlig og mer landsdekkende i vår virksomhet. Stavanger er et interessant område av landet vårt hvor vi tror vi vil være attraktive for studenter, og at vi kan utvikle sterkere relasjoner.

Rektoren viser til at NLA har studietilbud i alle de største byene, og han tror det er unikt at en høyskole har det.

– Det håper vi vil tjene hele NLA Høgskolens formål også på litt lenger sikt, sier Sigbjørn Sødal.

BERGEN: Fra januar har Kalfarveien 31 vært undervisningssted for lærerutdanningen. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA med alternativ studiestart

/0 Kommentarer/i , /av

I høst blir det en annerledes oppstart på NLA Høgskolen sine campuser. Målet er å tilby en inkluderende og trygg studiestart for alle.

NLA Høgskolen, med studiesteder i Bergen, Oslo, Kristiansand – og et nytt studiesenter i Trondheim – forbereder en litt annerledes studiestart enn den tradisjonelle, og de har valgt å kalle den «velkomstuke». I Bergen starter de fleste i uke 33, fra 12. august.

Myk start
– Vi ønsker å tilby en studiestart med engasjerende og meningsfulle aktiviteter, forteller kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambandet.no.

I Bergen blir det «Myk start», som er åpen campus for studentene før velkomstuken. Her kan studentene bli kjent på campus, møte undervisere og stille spørsmål om ulike saker de lurer på. Studentprest, administrasjon og undervisere vil være til stede disse dagene.

De første dagene etter studiestart vil bestå av felles oppstartsamlinger knyttet til de ulike fagene, og nye studenter vil få tilbud om både faglige og sosiale arrangementer i regi av sine studieprogram. Studentverter og ansatte vil være til stede for å ønske studentene velkommen.

Gudstjeneste
Ebbesen nevner konkret at de blant annet samarbeider med Laget og Krik (Kristen Idrettskontakt) i oppstarten, og nye studenter vil bli invitert til grilling, konsert, rebus og omvisning på campus.

I både Bergen og Kristiansand blir det arrangert en felles oppstartgudstjeneste, hvor også de andre utdanningsinstitusjoner blir invitert.  I tillegg har høyskolen tett dialog med studentprestene for å sikre at de er synlige under oppstarten og kan informere om sine ulike tilbud.

Annerledes
— Tanken er å trekke studentene bort fra byen og utestedene, og i stedet være med på aktiviteter på campus. Vi ønsker en studiestart der studentene kan kjenne seg inkludert og trygge.

– Er ikke deres studiestart allerede annerledes ved at deres kristne verdigrunnlag kommer frem?

– Det er mye som skjer i oppstarten som ikke er i regi av utdanningsinstitusjonene, og vi vet fra tidligere oppstartundersøkelser at studentene ønsker flere alkoholfrie arrangement. Dette ønsker vi å fortsette å bidra til, og vi satser derfor ekstra i år på en god oppstart og velkomst for våre nye studenter, sier Solfrid Øvrebø Ebbesen.

VERNET: Tårnet er karakteristisk for Kalfarveien 31. Tidligere var det sykehus for spedalske her. Legen Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen, drev sin forskning herfra, og kontoret hans er vernet. ALLE FOTO: Brit Rønningen

NLA fra fjordgløtt til historisk sentrumseiendom

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har flyttet lærerutdanningen fra Breistein til Kalfaret sentralt i Bergen. Studentene er godt fornøyd med både lokalene og beliggenheten.

Den 2. februar var det åpning for den delvis ImF-eide NLA Høgskolens nye campus (område der skolebygningene ligger, red.anm.) i Kalfarveien 31 i Bergen. Høgskolens lærerutdanning som har holdt til på Breistein, og cirka 450 studenter, har flyttet inn i nye lokaler.

Noen vinterdager senere møter sambåndet.no rektor Sigbjørn Sødal.

Sørfjorden

– Vi flyttet fra Breistein for å komme til et mer attraktivt sted. Vi opplevde Breistein som vanskelig med tanke på å få et godt studentmiljø, og begrensningen ble stadig tydeligere over mange år, sier Sødal.

Breistein ligger ved Sørfjorden i Åsane bydel i Bergen, 15-20 minutters kjøretur fra sentrum.

TIDLIGERE SYKEHUS: Rektor utenfor sitt kontor.

Spennende bygg
NLA Høgskolen overtok Kalfarveien 31 i oktober 2023. Det er ikke et hvilket som helst bygg. Tidligere holdt Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1, et sykehus for spedalske til her. Her drev også legen Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen, sin forskning. Kontoret hans er vernet.

– Vi har utført en mindre oppussing og tilpasning frem til nyttår. Det er en stor bygning. Vi måtte omgjøre noen rom til undervisningsrom, og vi må gjøre noe med ventilasjonen, sier Sødal.

Økonomiutdanning

Studentene har brukt de nye lokalene i hele januar. Til høsten starter NLA Høgskolen en ny økonomiutdanning, og det er en mulighet for at de nye studentene også vil ha undervisning i lokalene i Kalfarveien 31.

– Det er et flott, renovert, gammelt og fredet bygg med sjel og med en spennende historie, oppsummerer Sødal og legger til:

– Fordelen er at det er lettere å komme til sentrum. Studentene blir mer en del av byens studentmiljø. Hvis de jobber deltid, er det lettere å kombinere når studiestedet er i sentrum.

UNDERVISNING: Studentene har brukt bygget i hele januar.

Breistein og NRK

NLA Høgskolen har en langtidsavtale og leier Kalfarveien 31 for fem år, med mulighet til forlengelse.

– Hvordan går det med å få solgt lokalene på Breistein?

– Vi bruker fortsatt litt av Breistein til kunst og håndverk, men eiendommen har vært lagt ut for salg. Vi leier ut deler av den.

– Hva skjer med planene om å flytte campusene i Bergen til NRK-bygget på Minde?

– NRK-bygget har vi kjøpt, men vi venter på at arbeidet med reguleringsplanen skal bli ferdig. Vi kan ikke gjøre noe før det. Jeg regner med at planen kommer på plass om ikke så lenge. Etter det vil vi arbeide ut fra planen. Nå er vi opptatt av at det fungerer best mulig her.

I STØTET: Studenter tar et slag biljard mellom forelesningene.

Omvisning
Rektor tar sambåndet.no med på en omvisning. Særlig er han stolt av kantinen og biblioteket. Det gamle kapellet med det karakteristiske tårnet, er blitt kantine.

Biblioteket er delt i flere rom med en lesesone og en sosial sone med shuffleboard, biljard og bordtennis. Her er også «lab-sone», et tverrfaglige prosjektareal og en sosial arena for studenter, ansatte og eksterne partnere. Rommene i «lab-sonen» har fått navnene Gamelab, Læringslab og Lekelab.

SPISESTED: Rektor Sigbjørn Sødal viser frem kantinen i det tidligere kapellet.

Flott sted
Sofie Halland, Karianne Øverås og Julie Wermundsen som er grunnskolelærerstudenter på femte og siste året, sitter og jobber på et av rommene i biblioteket som kan brukes som lesesal.

– Det er blitt veldig flott her, noe helt annet enn Breistein. Her er mer plass. På Breistein var vi mer i kantina når vi skulle samles. Her er det mer egnet for å samles og samtale, synes Halland.

Wermundsen er enig.

– Det er mye finere her. Vi har et sted å snakke sammen og diskutere og et sted for å jobbe på egen hånd, sier hun.

– Det er velig greit at det er flyttet til byen. Det er mye finere og mer sosialt, sier Øverås.

FORNØYD: Studentene Sofie Halland (fra v), Karianne Øverås og Julie Wermundsen synes de nye lokalene er fine.

Stimulerende
Kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen har hatt ansvar for innredningen, sammen med en referansegruppe.

– Vi ønsker et stimulerende læringsmiljø og at studentene skal være her etter undervisningen. Det er gode areal til å samtale og samhandle med andre. Biblioteket er ikke bare et bibliotek. Her ønsker vi å ha boklansering, litteraturlunsjer og fagseminarer, blant annet. Vi vil at det skal være et levende bibliotek og at arealene skal bli brukt, sier Ebbesen.

Hun har observert at studentene er på campus etter undervisningen.

– Det er veldig kjekt at studenter er her hele dagen. Tanken er jo å få studentene til å bruke lokalene, sier Solfrid Øvrebø Ebbesen.

NY SATSING: Ørjan Tinnen (organisasjonsutvikler Normisjon, fra h.), Amund Langøy (prorektor for utdanning, NLA) Therese Lilleberg Johnsen, daglig leder Salemhuset og Olav Vestbøstad (rektor GUS) samarbeider om nytt studiesenter i Trondheim. FOTO: NLA Høgskolen

NLA etablerer studiesenter i Trondheim

/0 Kommentarer/i , /av

Fra høsten 2024 kan man ta bachelorstudium i praktisk teologi og ledelse i Trondheim, og det blir byens eneste kristendomsfaglige studium på universitets- og høyskolenivå.

Per i dag kan man ikke ta kristendom som høyskolestudier i Trondheim, men fra høsten 2024 vil NLA Høgskolen etablere et studiesenter i byen i samarbeid med Gå Ut-Senteret og Norkirken i Trondheim, og begynne med å tilby bachelor i praktisk teologi og ledelse. Det er en treårig utdannelse som kvalifiserer til trosopplæringslederstillinger og andre kirkelige stillinger.

Ifølge prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, Amund Langøy, vil de vurdere fortløpende å starte med andre utdanningstilbud.

Ønsket
– Det er en spennende satsing for oss, og vi har hatt et godt samarbeid med Gå Ut-Senteret og Norkirken. Det har gjort at prosessen har gått kjapt fra vi begynte å snakke om et slikt samarbeid til det blir en realitet neste høst, sier Langøy til sambåndet.no.

– Hva betyr dette for NLA Høgskolen?

– Det betyr en mulighet til å tilby utdanning i en region der vi ikke har noe arbeid. Årsaken til at vi begynner med bachelor i praktisk teologi og ledelse, er at det ikke finnes noe slikt tilbud i regionen, og det er ønsket av både Den norske kirke, bispedømmet, de kristne organisasjonene og frimenighetene, påpeker Langøy.

NORMISJON: Salemhuset i Trondheim sentrum blir utgangspunkt for det nye studietilbudet. FOTO: PETTER OLSEN

Initiativtakere
– Vi er initiativtakere til et nytt studietilbud. Norkirken Trondheim Salem vil være huseiere. Normisjon har behov for studietilbudet for rekruttering til stillinger, og Gå Ut-Senteret som en bibelskole i Normisjon, ser på dette som interessant å samarbeide om utdanning på ulike nivå, sier organisasjonsutvikler i Normisjon, Ørjan Tinnen.

Relevant utdanning
– Hva vil dette studietilbudet bety for dere?

– For Normisjon, og også for alle kristne organisasjoner og menigheter, vil det bety økt tilgang på personell som har relevant utdanning. Det handler om å legge til rette for vekst i forsamlinger og menigheter og sørge for at de som ønsker å studere i Trondheim, har mulighet for å velge kristen tjeneste.

Rekruttering
Gå Ut-Senteret har allerede et samarbeid med NLA som gjør at bibelskolens studenter kan ta enkelte emner på NLA, så som interkulturelle studier og kommunikasjon og livssyn.

– Her er det viktig for alle som er interessert i å bygge Guds rike, til å se hvilke muligheter man har videre utdanning og rekruttering av nye ansatte til kristen tjeneste. Dette skal være et tilbud som henvender seg bredt og ikke et tilbud for Normisjon alene. Det skal være både til frikirkeligheten og kristne organisasjoner og Den norske kirke, understreker Ørjan Tinnen.

ÅPNING: William Skolt Grosås er predikant og liturg på semesteråpningsgudstjenesten på NLA Høgskolen Bergen. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

En spesiell dag for NLA

/0 Kommentarer/i , /av

Nå kan studenter fullføre teologistudiet ved NLA Høgskolen i Bergen. Det første kullet med praktikumstudenter har startet på det siste halvåret i utdanningen.

BERGEN: Det er onsdag 11. januar, og i kapellet på NLA Høgskolen i Bergen er det semesteråpningsgudstjeneste. Høgskolelektor William Skolt Grosås som er ansvarlig for det praktisk-teologiske studiet, er predikant og liturg.

Samtidig er det oppstart for NLAs første kull med praktikumsstudenter (dvs. siste halvår av «prestestudiet», profesjonsstudium i teologi/cand.theol.). Det praktisk-teologiske studiet varer i et år, og tidligere måtte man ta det siste halvåret ved de teologiske utdanningsinstitusjonene i Oslo eller Stavanger.

Det er litt mindre enn to år siden det ble kjent at den delvis ImF-eide høgskolen hadde fått godkjent seksårig cand.theol.-studium.

Slipper å flytte
Eivind Fjøsanger Ekberg (26) er en av sju studenter på det nye studietilbudet.

– Jeg er glad for at en kan ta praktikum og hele utdannelsen i Bergen, og at jeg slipper å flytte. Det er fordel at vi ikke er så mange. Du får et nært forhold til klassen og læreren, sier Fjøsanger Ekberg.

Han er fra Bømlo og har studert på NLA Høgskolen i 5 ½ år og skal bli prest, men han har ikke fulgt vanlig studieprogresjon. Til høsten skal han gjøre ferdig masteren.

SAMARBEID: Praktikumstudent Eivind Fjøsanger Ekberg ønsker godt samarbeid mellom kirke og bedehus. FOTO: Brit Rønningen

– Det at en kan ta praktikum i Bergen, kan kanskje føre til at det blir utdannet flere prester, fortsetter han.

Ønsker samarbeid
– Hvordan tenker du om det å jobbe i Den norske kirke med tanke på de som mener at det er en spenning mellom Den norsk kirke og bedehuset?

– Jeg er vokst opp både på bedehuset og i kirken, og på Bømlo er det et godt forhold mellom bedehus og kirke, sier Fjøsanger Ekberg uten å gå inn på hvor han selv står teologisk.

– Jeg ønsker å jobbe en plass der det ikke er spenning mellom kirke og bedehus, og jeg ønsker et godt samarbeid.

BIDRA: Avdelingsleder Gunnar Innerdal håper det nye studietilbudet kan bidra til at det blir flere teologistudenter. FOTO: Brit Rønningen

Stort behov
Førsteamanuensis og avdelingsleder TRF (teologi, religion og filosofi) NLA Høgskolen Bergen, Gunnar Innerdal, tror og håper som Fjøsanger Ekberg at det nye studietilbudet kan føre til at en får flere teologistudenter. Han skulle gjerne sett at de hadde flere studenter på det nye studiet, men de har flere teologistudenter som fremover kan være aktuelle til å ta siste halvåret av praktikum.

– Det er et veldig stort behov for prester, kristne ledere og forkynnere. Vi har fått henvendelser fra folk som ønsker å bli prest i voksen alder og som lurer på om de kan ta det hos oss, og det kan de nå, sier Innerdal.

Fullverdig
– Hva betyr det ellers for NLA Høgskolen at dere kan tilby full presteutdanning?

– Det betyr at vi viser at vi er en fullverdig teologisk institusjon. Vi kan være med og bidra i kirkelivet i vår region. Det er viktig at vi etablerer oss som et teologisk fagmiljø, og det er et godt og sterkt fagmiljø.

– Det er noe som forplikter?

– Ja, det forplikter, men det betyr også muligheter. Det er en mulighet til å være med og forme kirkelivet med utgangspunkt i det NLA står for.

Profil
– Hva kan du si om NLAs presteutdanning i forhold til de andre teologiske utdanningsinstitusjonene?

– Mye er likt, som bibelfag basert på grunnspråkstudium og praktisk teologi. Vår profil er at vi legger stor vekt på Bibelen, og at vi er sterke på ledelsesfag i kirkelig sammenheng, sier Gunnar Innerdal.

 

RWANDA: Terje Skjerdal på rekognoseringstur til journalistutdanningen ved University of Rwanda sammen med kollegene Elva Nziza (t.v.) og Carol Azungi Dralega fra NLA Høgskolen. FOTO: PRIVAT  

NLA tildelt 40 millioner til prosjekter i Afrika og Asia

/1 Comment/i , /av

I skarp konkurranse har NLA Høgskolen fått støtte fra staten til prosjekter i Rwanda, Uganda og Nepal. – For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, sier førsteamanuensis Terje Skjerdal til Sambåndet.

Støtten til den delvis ImF-eide høgskolen er på 40 millioner kroner og kommer fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Prosjektene handler om journalistutdanning og medieforskning i Rwanda og Uganda i Afrika og lærerutdanning i Nepal i Sør-Asia.  

– Det er av helt avgjørende betydning for å få prosjektet i gang og realisert. Vi er med det sikret finansiering for de neste seks årene, sier prosjektkoordinator Ruth Hol Mjanger. 

Lærere

Lærerutdanningsprosjektet hun koordinerer (Establish research-based basic teacher education programmes in Nepal), har fått tilslag på søknad om støtte fra Norhed, som er Norads program for kapasitetsbygging og forskning for utvikling i høyere utdanning. 

Prosjektet har fått 20 millioner kr i støtte og ledes av NLA Høgskolen i samarbeid med Nepal Open University (NOU), Early Childhood Education Center (ECEC), Universitetet i Agder (UiA) og Driestar Christian University, Nederland (DE). Hensikten er å etablere de første forskningsbaserte grunnskolelærer-utdanningsprogrammene for trinn 1–8 på bachelornivå i Nepal. Etter hvert skal de bygge opp en fireårig lærerutdanning.

– Det er krevende å få tak i finansiering. Man må bruke tid på å finne partnere og jobbe med nettverksbygging, man må finne utlysninger som passer med tanke på prosjektet, og så må en komme igjennom nåløyet og få tilslag. Det er mye jobb, forklarer Hol Mjanger. 

Medier 

Det andre NLA-prosjektet som har fått støtte, handler om journalistikk og medieforskning (Preparing Media Practitioners for a Resilient Media in Eastern Africa). Det er et seksårig Norhed-prosjekt som består av fire samarbeidspartnere: Uganda Christian University (UCU), University of Rwanda (UR), NLA Høgskolen og University of KwaZulu-Natal (UKZN).

– Vi fikk tilslag på begge prosjektene og er glade for å ha staten gjennom Norad, i ryggen. Det er en god og bevisst partner som tenker strategisk og langsiktig, og det er det vi prøver å gjøre i alle våre prosjekter. Det var nesten 200 søkere, og 60 som får støtte. Mange av prosjektene som får støtte, er innen fagområdene energi, miljø og helsefag, forteller førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Kristiansand, Terje Skjerdal.
Han vil lede medieprosjektet. 

Doktorgrad 

– Det en forlengelse av et Norhed-prosjekt som vi har hatt siden 2013. Også da var vi heldige og fikk tilslaget. I det prosjektet utviklet vi en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved UCU. Neste fase er å utvide prosjektet til Rwanda der vi vil utvikle den første mastergraden i journalistikk og kommunikasjon i landet. I Uganda vil vi utvikle en doktorgrad i journalistikk og kommunikasjon. Hovedkomponenten i prosjektet vil bestå i å utvikle et mastergrads- og doktorgradsprosjekt og utdanne fagpersonell ved universitetene, sier førsteamanuensen.

Treg start

Begge prosjektene har hatt en treg og utfordrende start på grunn av korona.  

– Vi har bare hatt digital undervisning. Vi drar til Uganda 14. mars, og det blir det første fysiske møtet. I mai vil vi ha en større åpningskonferanse på Gimlekollen med deltakere fra Uganda, Rwanda og Sør-Afrika, sier Skjerdal (artikkelen ble laget til Sambåndets marsnummer, red.anm.)

– Vi startet i fjor og har fortsatt ikke møttes fysisk. En delegasjon skal reise til Nepal i slutten av mars, opplyser Ruth Hol Mjanger om lærerutdanningsprosjektet.

Hun har vært involvert i utdanningssamarbeidet i 15 år, og NLAs arbeid i Nepal startet i 2008.  

Lyttende. 

– NLAs oppgave har vært å støtte våre partneres initiativ og ideer. Det er viktig at vi er lyttende når vi jobber mot en kulturell kontekst som er annerledes enn vår. Prosjektet handler om å utvikle en lærerutdanning som kan utruste lærerstudenter til klasseromsundervisning og hvordan de kan undervise i den sammenhengen de står i. Det fungerer ikke alltid å overføre teorier fra en annen kulturell kontekst. Det fører gjerne til at ting blir utført uten at en tar hensyn til de lokale forholdene, påpeker Hol Mjanger.  

Det blir også kompetanseheving med doktorgradsstudier og postdoktorstudier. – De skal styre sin egen utvikling. Da er de mindre sårbare når utenlandske og internasjonale trender forsøkes innført, framholder prosjektkoordinatoren.

Press
NLA Høgskolen tilbyr en engelskspråklig mastergrad i global journalistikk og har studenter fra nesten 20 forskjellige land.

– Vi har gjort rekognosering i Rwanda i fem–seks år og har hatt flere besøk dit. Nå føler vi oss klare til et større prosjekt, sier Terje Skjerdal. 

– Hvorfor Uganda og Rwanda?

– Begge landene har stort behov for journalistutdanning og medieforskning. De har variabel kompetanse og sliter med press fra ulike aktører. Spesielt kritisk er det i Rwanda, der det er et mer autoritært styre, svarer førsteamanuensen og legger til:
– Vi gjør dette utfra vårt kristne verdigrunnlag. Det er viktig som kristen institusjon å ta på alvor at vi lever i en global verden der ressursene er veldig ulikt fordelt. Det vi ønsker, er å bidra til at journalistikkfaget får høyere status der medieøkonomien er svak og utsatt for press.

Mangfoldig
– Hvordan er situasjonen for mediene i Uganda og Rwanda?

– Uganda er kjent for en mangfoldig og utbredt radiosektor og ulike aviser på ulike språk. Det er en aktiv medieindustri samtidig som de er sårbare. Vi ønsker å bevisstgjøre om profesjonell journalistikk. For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, det vil si at alle innbyggere skal bli hørt og ikke risikere diskriminering fra majoritetssamfunnet. Det skal være lov å si imot myndighetene og de som styrer. I Rwanda ble kringkastingen brukt i folkemordet i 1994. Det er en stygg historie som vi kan lære av, sier Terje Skjerdal.   

NLA oppfyller krav til akademisk frihet

/0 Kommentarer/i , /av

Styret for Nokut besluttet torsdag at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Publisert kl. 13.08 16.12.21

NLA har nå to år på seg til å dokumentere at manglene er utbedret.

Styret mener at NLA oppfyller kravene til akademisk frihet, noe som var det viktigste punktet, men at høgskolen må rette opp følgende punkter, ifølge en pressemelding fra Nokut:

  • NLA Høgskolen må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon.
  • NLA Høgskolen må øke førstestillings- og toppkompetansen slik at den samlede kompetansen er på nivå med akkrediterte høyskoler.
  • NLA Høgskolen må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning.

Rapport

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har det siste året behandlet sak om revidering av den delvis ImF-eide NLA Høgskolens akkreditering. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

20. august ble det klart at den sakkyndige komiteen som ble satt ned av Nokut for å vurdere saken, mener at NLA ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Blant annet mente komiteen at høgskolen ikke gir de ansatte tilstrekkelig akademisk frihet.

Tilsvar

NLA Høgskolen hadde frist til 17. september med å svare, og 21. september skrev sambåndet.no at høgskolen gikk kraftig i rette med den sakkyndige komiteen og avviste anklagen som gjaldt manglende akademisk frihet.

Saken gikk så til styret for Nokut, som altså behandlet saken torsdag 16. desember. Etter at de to årene som NLA nå har på seg, er gått, blir det gjennomført en ny sakkyndig vurdering.

Uenig med de sakkyndige

I sin endelige innstilling konkluderte den sakkyndige komiteen med at NLA Høgskolen i praktiseringen av sitt verdigrunnlag, ikke tar tilstrekkelig hensyn til plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og at høyskolens praksis dermed ikke er i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser. Nokut har vurdert dette punktet annerledes enn den sakkyndige komiteen og konkluderer med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.

– Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen, har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Nokut mener imidlertid at den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i pressemeldingen.

Tilfreds

Rektor Sigbjørn Sødal er tilfreds med at Nokuts styre konkluderer med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. 

— Dette er ekstra gledelig fordi tilsynssaken kom i stand etter at Nokut hadde mottatt bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet. Med den omfattende dokumentasjonen som vedtaket bygger på, representerer det en svært viktig avklaring ikke bare for NLA Høgskolen, men jeg vil tro også for andre kristne høgskoler. Vi kommer uansett til å arbeide videre med spørsmål knyttet til akademisk frihet, som jo også er et høyaktuelt tema i resten av universitets- og høyskolesektoren, sier Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

Når det gjelder de manglene Nokut-styret peker på, har rektoren denne kommentaren:

– Styrking av forskningen og den vitenskapelige kompetansen er hovedsatsingsområder i NLAs strategi. Her betrakter vi påleggene som en stimulans til videre arbeid, sier Sigbjørn Sødal.  

Les også: Granskernes friheter (kommentar)

FØLELSER: De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon, skriver redaktør Petter Olsen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV  

Granskernes friheter

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Komiteen som har vurdert NLA Høgskolen, tyr til hypotetiske problemstillinger og følelser i argumentasjonen for at ansatte og studenter ikke har tilstrekkelig akademisk frihet.

Som sambåndet.no meldte 20. august, mener en sakkyndig komité at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Det var Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som satte i gang en revidering av akkrediteringen. Bakgrunnen var delvis «ulike bekymringsmeldinger», blant annet fra NLA-ansatte. Nokut-styret skal behandle innstillingen i løpet av høsten, og NLA vil uansett ha to år på seg til å dokumentere at de oppfyller kravene.

At NLA er akkreditert betyr at man siden 2006 har kunnet opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå uten å søke Nokut om godkjenning først. Rektor Sigbjørn Sødal har uttalt at det «er ikke et aktuelt alternativ» for NLA å miste akkrediteringen.

Komiteen har vurdert NLA etter krav i universitets- og høyskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Komiteen konkluderer med at NLA fortsatt oppfyller en rekke av disse kravene, men ikke alle. Det er særlig vurderingene etter universitets- og høyskoleloven som har skapt oppmerksomhet. En enstemmig komité mener at NLA ikke i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet, og at høyskolens faglige og verdimessige grunnlag ikke er innenfor lovens avgrensning.

Den sakkyndige komiteen gjennomførte et digitalt institusjonsbesøk ved NLA Høgskolen 8.–10. februar i år. I vurderingen av akademisk frihet og verdigrunnlag står høyskolens grunnlags- og formålsdokument («verdidokumentet») sentralt. Dette er et dokument som utdyper skolens vedtekter. Dokumentet har en setning som viser til at skolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Da Nokut-komiteen snakket med ansatte under tilsynsbesøket, heter det (s.18 i komiteens innstilling) at noen «uttrykte usikkerhet (…) om hvor stor faglig frihet de ansatte har» på bakgrunn av verdidokumentet. Noen «opplevde» dokumentet som begrensende.

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn. De sakkyndige skriver rett ut (s. 22) at de «stilte (…) et hypotetisk spørsmål om hvordan informantene vurderte muligheten for å få ledelsens støtte til et (…) forskningsprosjekt (…) som hadde kunnet gi resultater som viste seg å gå på tvers av verdigrunnlaget». De fleste vitenskapelig ansatte mente dette ville være mulig, men «enkelte (…) var i tvil», heter det. I vurderingen (s. 29) mener komiteen «det er problematisk at enkelte ansatte synes å være i tvil …»

De sakkyndige kan altså ikke vise til objektive eksempler på at slike forskningsprosjekter er avvist, men tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon.

De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt

Som nevnt mener komiteen også at NLA går lenger i utformingen av sitt verdigrunnlag enn det universitets- og høyskoleloven tillater. Før rapporten ble ferdigskrevet, var det en runde mellom komiteen og NLA om dette. Her påpeker NLA at andre akkrediterte livssynshøyskoler (MF, Vid, Dronning Mauds Minne, Ansgar og Fjellhaug) bruker lignende formuleringer i vedtektene som det NLA gjør. I rapporten erkjenner de sakkyndige dette, men skriver (s. 25) at disse andre høyskolene «ikke har så mange fagområder og avdelinger» som det NLA har.

Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at komiteen straffer NLA Høgskolen for bredden i utdanningstilbudet. NLA-ledelsen viser på sin side til (s.18) at skolen er «en livssynsbasert høgskole i en luthersk trostradisjon som har en teologisk profil som preger innretningen av utdanningene og studietilbudet», altså ikke bare presteutdanningen.

Når det gjelder hvordan NLA har formulert verdigrunnlaget i vedtekter og verdidokument, påpeker komiteen (s.24) at den «ikke har tatt stilling til innholdet». De sakkyndige fastslår likevel (s.25) at «det er særlig formuleringer om samlivsetikk som er kontroversielle». Komiteen mener også at formuleringene i skolens strategiplan er «langt mer moderate» enn i verdidokumentet. Komiteen finner det hensiktsmessig å «stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi». Komiteen mener også at NLA-ledelsen må vurdere om (s.28) «høgskolens konfesjonsmessige ståsted står i veien for» at vitenskapelige prinsipper blir ivaretatt. Jeg stiller for min del spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat.

Jeg stiller spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat

Ut fra diskusjonen i ulike medier er det på den andre siden interessant å merke seg at komiteen ikke finner grunn til å kritisere måten NLA ansetter på. De sakkyndige «anser det som legitimt» (s. 26) at det blir stilt spørsmål i ansettelsesintervjuer om hvordan søkere kan bidra til høgskolens formål, og at svaret inngår i en helhetsvurdering. «Det er heller ikke lovstridig at styret unnlater å tilsette dersom styret ikke er fornøyd med de kandidatene som er innstilt», fastslår komiteen. At den mener praksisen skaper rekrutteringsproblemer, er en annen sak.

De sakkyndiges innstilling på øvrige punkter bygger i større grad på målbare funn og er noe NLA Høgskolen uansett bør jobbe med. Men når styret i Nokut skal behandle innstillingen, bør medlemmene spørre seg om anklagene om for lite akademisk frihet og for vidtgående verdiformuleringer, er velfunderte.

Denne kommentaren ble skrevet til Sambåndets septembernummer, som gikk i trykken 15.09. NLA Høgskolen kom 17. september med sitt svar.