Innlegg

FLEIRE SØKARAR: Nærare 30 prosent fleire enn i fjor ynskjer å studera musikk på NLA Høgskolen i Staffeldtsgate. FOTO: NLA

Musikalsk auke på NLA

NLA melder om ein auke på nær 30 prosent i antalet søkjarar på deira to bachelorprogram i musikk på skulen i Staffeldtsgate i år.

Avdelingsleiar for musikk, Ole Kristian Kogstad, fortel at tidlegare studentar har mykje å seia for at søknadstala aukar for kvart år.

– Studentane er dei fremste ambassadørane våre. Når folk ser kva for nokre fantastiske musikarar som blir uteksaminerte frå skulen vår, er det den beste reklamen vi kan få. NLA har styrkt posisjonen sin som den fremste utdanningsinstitusjonen i landet innanfor rytmisk musikk, seier Kogstad i ei pressemelding.

To bachelorprogram

NLA tilbyr to bachelorprogram i musikk: Utøvande rytmisk musikk (URM) og Musikk menighet og ledelse (MML). URM er for dei som ønsker ein profesjonell karriere som utøvande musikarar, og MML er for dei som ønsker å kombinera utøvande musikk med emne i teologi og leiing.

Kogstad trekker òg fram samarbeidet med vidaregåande skular og folkehøgskular, leidd av alumniansvarleg Ole Fredrik Norbye, som sentralt i rekrutteringsarbeidet.

– Vi er stadig på jakt etter samarbeidspartnarar for å tiltrekka oss dei beste søkarane, og vi har dei siste åra samarbeidd med fleire musikkskular rundt omkring i landet, seier Kogstad.

Lærarane til høgskulen får òg noko av æra for suksessen.

– Musikkavdelinga ved NLA legg vekt på å ha pedagogar på høgt akademisk nivå, samtidig som det blir vektlagt at lærarane skal vera aktive musikarar som er aktuelle for studentane, seier han.

Lærer seg å navigera i musikkbransjen

Musikarar frå NLA Høgskolen i Staffeldts gate er ifølgje skolen sjølv attraktive på arbeidsmarknaden, og du ser dei stadig igjen rundt om i Noregs musikkbransje.

– Vi kan ikkje berre læra folk å spela eit instrument, vi må gi dei verktøy for å kunna leva som musikarar. I tillegg til at kvar student har sin eigen instrumentlærar henta frå musikkbransjen, får dei jamnlege besøk av gjesteforelesarar, og det blir arrangert seminar og kurs med aktuelle bransjeaktørar for å læra seg å navigera i musikkbransjen, fortel Kogstad.

Men berre dei beste får studieplass, og prosessen vidare er at aktuelle søkarar blir kalla inn på prøvespel basert på innsende videodemoar.

– Vi gledr oss veldig til å høyra kva søkarane har å by på, avsluttar Ole Kristian Kogstad. KPK

POPULÆRT: Dei to bachelorstudia i musikk på NLA Høgskolen er populære og tidligare studentar står for mykje av rekrutteringa meldar skolen. FOTO: Ingrid Svelland/NLA

AVSLUTNING: Bjarne Kvam holder sin avslutningsforelesning. Alle foto: Brit Rønningen

Et liv med NLA

Bjarne Kvam har vært sentral i NLA-høgskolens historie. ‒ Det kunne lett blitt et annet NLA, sier han i sin avslutningsforelesning.

BERGEN: ‒ Drivkraften i mitt arbeid med NLA har vært at jeg har opplevd det som mitt kall og min plass i livet. Jeg er takknemlig for at jeg har fått leve ut mitt kall gjennom NLA, sier Bjarne Kvam til Sambåndet.

«Mitt liv med NLA, eller NLA mitt liv». Det var overskriften førstelektoren i pedagogikk ga avslutningsforelesningen sin, som ble holdt fredag 30. august ved NLA Høgskolen studiested Breistein. Det hadde han dekning for.

Sentral
Bjarne Kvam ble ansatt ved NLA i 1980. I 1986 ble han rektor, en stilling han hadde i 25 år, og i dag er han altså førstelektor i pedagogikk. I 1992-1993 ledet han et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning, og han sto også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Da høgskolen startet i 1996, ble Kvam dens første rektor. Senere hadde han også en avgjørende rolle i gjennomføringen av fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen i 2013. Man kan nesten si at han er NLA, i alle fall er han en meget sentral person i skolens historie.

Spetakkel
‒ I 1981 ble det litt av et spetakkel for friskolene, for da satt Einar Førde i statsrådstolen, og han hadde funnet ut at han ville tvinge disse skolene til å ta opp i styrene representanter fra ansatte og noe annet i tillegg. Det skulle demokratiseres i styrene, forteller Kvam.

Dette var så alvorlig at det sto og vippet for nedleggelse for friskolene og dermed også NLA. I forbindelse med saken fikk Kvam være med på møte i Oslo, i all hemmelighet.

‒ Jeg fikk suge inn litt av denne friskoleånden og -luften allerede den gangen.

Friskoler
Kvam gjorde sitt neste friskolestunt, som han kaller det, i 1988, da Finn Andersen ved Kristelig Gymnasium (KG) ville starte Kristne Friskolers Forbund (KFF).

‒ Finn Andersen var strateg. Han tenkte at hvis de fikk med seg høgskolene, ville de få større tyngde når de skulle til Departementet som friskolene ikke hadde, for på høgskolene var det forskning og professor. På generalforsamlingen hadde han invitert meg med når de skulle starte dette og klubbet meg inn i styret, sier Kvam.

Han ble formann i styret i KFF, et verv han hadde i ni år.

Lærerutdanning
Neste steg i NLAs historie Kvam kommer inn på, er utvidelsen til lærerutdanning. Det begynte ifølge Kvam på kontoret til Anfinn Skaaheim i Indremisjonsselskapet.

‒ De hadde et skoleutvalg, og i dette utvalget hadde de plukket ut folk med ulik bakgrunn. Jeg hadde havnet der fordi jeg var rektor på NLA. Der var også Finn Andersen fra KG. Han spurte: «Hvorfor i all verden starter vi ikke en lærerhøgskole?» Rektor ved lærerskolen på Hamar var også med i utvalget, og han sa: «Det kan dere vel gjøre.»

NLA fikk forespørsel om å utrede dette. Utfallet ble positivt, og det ble bestemt at det skulle opprettes en komite.

‒ Men så viste det seg på et representantskapsmøte at disse luringene i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) allerede hadde en komité som satt og utredet dette, i hemmelighet. Men de våknet på det møtet og fant ut at det  kanskje var dumt å ha to komiteer for samme saken.

ROS: Rektor kommer med noen gode ord om og til Bjarne Kvam.

Breistein
Et stort spørsmål var hvor en slik lærerhøgskole skulle ligge. Noen foreslo at den skulle ligge i Kristiansand.

‒ Her var gode råd dyre for de som ville ha skolen til Bergen for å få den tilknyttet NLA. Samtidig var det også viktig med en viss distanse til NLA Sandviken, fremholder Kvam.

Til slutt fikk de overta lokalene til Vestlandsheimen på Breistein.

‒ Hvis det ikke hadde blitt Breistein, er det ikke godt å si hvordan det ville ha gått.

Jon Lilletun

Men det var andre saker som måtte ordnes for at den nye lærerhøgskolen skulle komme i gang, så som samarbeid mellom organisasjonene, økonomi og godkjenning.

‒ Der var ingen kriterier for hvordan man skulle behandle en aktør som ville starte en kristen lærerhøgskole, og vi har ingen tradisjon for hvordan lærerplaner skal godkjennes.

Alt dette kom etter hvert på plass, blant annet ved støtte fra Jon Lilletun som var i kirke- og undervisningskomiteen på Stortinget. Lilletun skal ha sagt til mediene: «Skriv: Gudmund Hernes (som var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet), jeg utfordrer deg til å godkjenne denne skolen.»

‒ Hvis vi ikke hadde fått lærerutdanning som utvidelse og videreføring av NLA, vet jeg ikke hva NLA ville vært i dag, slår Kvam fast.

Fusjon
Det stoppet imidlertid ikke med lærerhøgskolen på Breistein. Neste trinn var fusjon med Normisjons Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Det var ikke NLAs forslag, men generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon som tok kontakt for å drøfte fusjon. Ikke lenge etter dukket også Lars Dahle fra Mediehøgskolen Gimlekollen opp, og det ble til at også den skolen gikk inn i fusjonen. I den prosessen hadde Kvam med seg KrF-politikeren Kristian Helland som sekretær og samtalepartner.

‒ Der også kunne det ha stoppet opp før det egentlig hadde begynt. Det som var vanskelig, var at hvis vi går inn i Oslo, hva skjer med Fjellhaug Internasjonale Høgskole? Får Fjellhaug en konkurrent midt i Oslo, og som har den samme eieren som konkurrenten, nemlig NLA? Får vi ikke Fjellhaug med på dette, så kan vi ikke få NLM med på dette. Men det gikk den gangen også, forteller Kvam som avslutter med å trekke noen lange linjer:

‒ Livet må forstås baklengs, men leves forlengs. Andre mennesker med sine handlinger og valg har fått dette i gang. Der er forventninger til de nyutdannede. Vi vet ikke hvilke gjerninger de skal inn i.

NLA Høgskolen søker sammen med VID vitenskapelige høgskole om godkjenning av ny ph.d.-grad. Foto: ImF Media arkiv

NLA søker om doktorgrad

I samarbeid med Vid vitenskapelige høgskole utvikler NLA Høgskolen en felles doktorgrad i pedagogikk.

‒ Vi har gjort en mulighetsstudie hvor vi har undersøkt om det er grunnlag for å utvikle et doktorgradsprogram innen utdanningsfeltet, sier prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen, Helene Lund, til sambåndet.no.

I en pressemelding fra NLA Høgskolen opplyses det at Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen i løpet 2020 vil samarbeide om å utvikle en ny felles ph.d.-grad (også kalt «filosofisk doktorgrad») innen pedagogikk og utdanningsvitenskap, og graden vil fokusere på verdispørsmål og mangfold. (I høgskolenavnet står «Vid» for vitenskapelig, internasjonal og diakonal.)

Samarbeid

‒ Både Vid og NLA vektlegger verdier og mangfold i våre profesjonsutdanninger. Som kristne høgskoler kan vi derfor samarbeide om dannelsesaspektet, påpeker Lund.

I mai har styrene for begge høgskolene gitt sin tilslutning til å gå videre med å utvikle et komplett program og søknad om godkjenning hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i 2020. De to høgskolene jobber nå med en søknad om akkreditering av et doktorgradsprogram. NLA kan ennå ikke tilby doktorgrad, mens for Vid vil en fellesgrad på sikt kunne gi mulighet for å nærme seg kravet om fire ph.d.-grader for å søke om å bli et fullt universitet.

Store aktører
Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen har henholdsvis 4500 og 2500 studenter og tilbyr utdanning og driver forskning og kunnskapsutvikling til både kirkelige tjenester og kristne organisasjoner, velferdsstatens yrker og tjenester, og til samfunnet forøvrig. Vid gir utdanning innenfor helse- og sosialfagene, NLA Høgskolen innenfor lærerutdanning, utdanningsvitenskap og pedagogikk. Begge er store aktører innenfor sine fagområder.

Akkreditering
Hvor viktig er det for NLA å få akkreditering som vitenskapelig høgskole?

Det er veldig viktig for NLA å få slik akkreditering og et doktorgradsprogram. Etter reformene i høyere utdanning er universitet og høyskoler blitt større, og alle har doktorgradsprogram, og etter at lærerutdanningen ble femårig er det behov for flere ansatte med professorkompetanse og ansatte med forskerkompetanse. Skal vi finnes om 15 år, må vi ha et doktorgradsprogram på plass, sier Lund.

Tilskudd
Sammen med professor Tone Sævi, NLA, professor Herdis Alsvåg, Vid, professor Lars Gaute Jøssang, NLA, dekan Tomas Sundnes Drønen, Vid, og prorektor for forskning ved Vid, professor Bård Mæland, har Helene Lund utgjort den faglige arbeidsgruppen som har arbeidet frem ideen til det nye programmet Education, existence and diversity. Lund tror det vil være et viktig tilskudd til det pedagogiske og utdanningsfaglige feltet i Norge og internasjonalt.

Behov
Vi ønsker å ha en utdanning som fokuserer på dannelse, eksistens og mangfold. Dette passer til utdanningene som vi tilbyr i dag, med vårt særpreg som verdibasert høgskole og med vekt på utdanning med mening. Dette er en kompetanse som etterspørres i dagens samfunn for å møte samfunnsmessige utfordringer, blant annet med tanke på kulturelt mangfold. Vår utdanning kan derfor bidra til å øke kunnskapen rundt dette.

Verdier
Kan du utdype det?

Vår utdanning vil treffe et behov for forskning på utdanning med mening. I dagens samfunn er det nødvendig å vurdere hvilke menneskesyn vi og hvordan det påvirker pedagogiske grunnlagsspørsmål. Vår utdanning kan derfor være et verktøy for å utvikle egen praksis og hjelp til å være selvkritisk med tanke på egen praksis. Hvordan påvirker mitt menneskesyn det som skjer i klasserommet? Hvis man for eksempel sier at alle er like mye verd, men bare roser de som sitter i ro og er stille i klassen, og ikke de som er urolige og bråkete, da behandler vi ikke alle likeverdig. Vi ønsker å utvikle gode pedagogiske praksiser som kan hjelpe til å behandle alle elever som likeverdige, sier Helene Lund.

NØGD REKTOR: Rektor ved NLA Høgskolen, Erik Waaler, trur nøgde studentar og fokus på at den enkelte skal bli sett er nokre av grunnane til økte søkjartal på teologistudiane. ARKIVFOTO: Brit Rønningen, ImF Media

NLA doblar søkjartal frå i fjor på teologi

Teologistudiar ved NLA Høgskolen har totalt ein auke på 63 prosent førsteprioritetssøkarar til sine bachelor-program, viser tal frå Samordna opptak.

I ei pressemelding beskriv NLA Høgskolen utviklinga som ein svært positiv trend.

– Dette er skikkeleg gøy! Vi gler oss til å ta imot ein stor gjeng motiverte teologistudentar, og vi skal jobba knallhardt for å gi dei eit relevant og interessant studium, seier Bård Eirik Hallesby Norheim, som er avdelingsleiar for teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen.

NLA Høgskolen tilbyr tre ulike bachelor-studiar i teologi på studiestadene sine i Bergen og Oslo. Tala frå Samordna opptak viser meir enn ein dobling av førsteprioritetssøkarane til desse samanlikna med i fjor. Dette viser ifølgje NLA òg ei betydeleg forskyving frå årsstudiar til bachelor-studiane.

Målretta utvikling
– Vi står midt i ei spennande brytningstid, der både kyrkja og plassen til religionen i samfunnet er i endring. Vi har jobba målretta med utvikling av teologistudiane våre for å møta denne endringa, seier Norheim.

Han synest derfor det er ekstra gledeleg å få ei såpass markant auke av førsteprioritetssøkarar.

– No er det berre å «bretta opp ermane» og fortsetja det langsiktige arbeidet med rekruttering, men først og fremst å utdanna menneske som kan formidla og fortolka tru på ein truverdig måte, seier han.

Høgskule i vekst
NLA Høgskolen er ein kristen, privat høgskule med avdelingar i Bergen, Kristiansand og Oslo. Dei siste fire åra er den totale mengda søkarar nesten dobla. Årets søkartal viser at høgskulen held fram med å veksa.

Rektor Erik Waaler trur at studentar vel NLA Høgskolen fordi fleire har fått kjennskap til studietilboda, og at høgskulen får gode skotsmål frå tidlegare studentar.

– Vi har mange studiar der det er tette relasjonar mellom lærarar og studentar, og vi legg vekt på at den enkelte skal bli sett. Vi har ei grunnhaldning til at vårt menneskesyn skal prega alle studieplanar og undervisninga ved høgskulen vår, seier Waaler.

Ifølgje pressemeldinga viser journalistutdanninga ved NLA Mediehøgskolen i Kristiansand òg ein svært positiv trend av førsteprioritetssøkarar i år samanlikna med i fjor, og i Oslo har lærarutdanninga og utdanninga i økonomi- og administrasjon òg auka mykje. KPK

POSISJON: NLA Høgskolen har alle muligheter til å ta den posisjonen MF har forlatt, mener Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Bildet er tatt på NLA i Sandviken i Bergen. FOTO: VILHELM VIKSØY

NLA kan bli det nye MF

KOMMENTAR NLA Høgskolen må gripe sjansen til å ta den posisjonen som teologisk utdanningsinstitusjon for konservative kristne som MF har gitt fra seg. Det vil få konsekvenser for blant annet bibelsyn.

I bakgrunnsartikkelen på sambåndet.no onsdag kommer det fram at NLA Høgskolen har mål om å starte full presteutdanning i 2020. Dermed blir skolen en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet «Det teologiske menighetsfakultet», forkortet MF. Nå er navnet endret til «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

NLA Høgskolen blir en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet Det teologiske menighetsfakultet

Motstykke.

MF ble grunnlagt i 1907 med bakgrunn i en strid om hvem som skulle erstatte Fredrik Petersen som professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Det kom til å stå mellom Johannes Ording, som sto for en bibelkritisk teologi, og Christian Ihlen, som Johannes Kleppa i «Ordets folk» beskriver som «moderat-konservativ». Ording ble valgt, noe som førte til at Sigurd Odland sa opp stillingen som professor i Det nye testamentet ved Universitetet. Han startet arbeidet med å reise et teologisk fakultet på teologisk konservativ grunn, «slik at det kunne utdannast bibeltru prestar som ville forkynna til omvending», som Kleppa beskriver det. Det var derfor med bred støtte i lekfolket at MF ble til.

For å gjøre en lang historie kort har MF imidlertid gjennom 2000-tallet vist at man ikke lenger har ambisjon om å være «et bolverk mot liberal utvikling», som rektor Vidar Haanes uttrykte det overfor Dagen i august 2014. Årsaken, påpekte han, er at «ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for».

Merkevare.

Ganske nøyaktig fire år etter denne uttalelsen sender så MF ut pressemelding om det nevnte navnebyttet. Hallgeir Elstad, prodekan ved teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, bekrefter overfor Vårt Land 8. august 2018 at MF ble startet «som organisasjonenes og menighetenes egen utdanningsinstitusjon», og at «kristenfolket ville utdanne sine egne prester». Elstad mener MF har endret seg, «blant annet for å imøtekomme myndighetenes krav om vitenskapelighet». Elstad mener til og med at MF og TF kan bli slått sammen, både av økonomiske årsaker og for å «redde teologien som fag».

Rektor Vidar Haanes bedyrer i samme artikkel at MF fremdeles er opptatt av å ha kontakt med Den norske kirke. Organisasjonene never han ikke. Rektoren er mest opptatt av å bygge merkevare av initialene MF: «Mange mennesker har sterke assosiasjoner til navnet ‘Menighetsfakultetet’. For noen klinger det positivt, mens det for andre forbindes med mørkemannsteologi», forklarer Haanes navnebyttet.

Profil.

MF-rektoren vedgår imidlertid at høyskolen hans er «avhengig av de fem millionene vi får i gaver fra menigheter og privatpersoner årlig». De holdningene som Haanes gir uttrykk for i sitatet ovenfor, oppmuntrer ikke meg til å føre MF opp på gavelista.

Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi.

Det er altså her jeg mener NLA Høgskolen, med sin nye ambisjon om full presteutdanning, har en posisjon å ta som en samlende utdanningssituasjon for konservative kristne – inkludert dem med prestekall. For å kunne bli det, mener jeg NLA må være nøye med profilen sin. En studentstartet diskusjon høsten 2013 om bibelsynet til enkelte NLA-ansatte, brakte fram momenter som ikke var betryggende. Viktig her er å unngå den glideflukten som Vidar Haanes i realiteten beskriver når det gjelder hva ansatte står for. Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi. Her har ikke minst styret en viktig oppgave, noe jeg vet de også har tatt på alvor.

Livssyn.

Det har blitt hevdet at høyskolene mangler frihet på dette området. Tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein har imidlertid rettet oppmerksomhet mot en offentlig utredning fra 2006 kalt «Akademisk frihet», som Gunhild Hagesæther ved NLA var med på å skrive. Her heter det at institusjoner under Universitets- og høyskoleloven har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor lovens ramme. Utvalget konstater at dette grunnlaget i mange tilfeller vil være knyttet til livssyn og bruker uttrykket «livssynshøyskoler». «En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne type institusjoner», slås det fast.

En slik begrensning av frihet må være «godt begrunnet» i den aktuelle høyskolens faglige og verdimessige grunnlag. Rammene må være «klart og skriftlig angitt ved ansettelse», og medarbeideren må akseptere rammen som del av ansettelsesvilkårene.

Slike begrensninger i den enkeltes akademiske frihet vil komme til uttrykk i undervisningen, konstaterer det enstemmige utvalget. Dette fordi studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette.    

Basis.

NLA Høgskolens basisparagraf sier at skolen «bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse». Formålet er blant annet definert som å «forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon».

Selvsagt vil det da være slik at noen ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA

Med tanke på formuleringene i den nevnte utredningen, bør NLA – slik ImF som deleier har tatt initiativ til – si noe mer presist om hvordan den kristne tro «er uttrykt i Bibelen». Dette må så også gjenspeiles i studieplanene og som del av ansettelsesvilkår. Selvsagt vil det da være slik at noen – særlig teologer – ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA. Det tror jeg er en nødvendig konsekvens – i alle fall dersom NLA Høgskolen virkelig skal ta en posisjon blant kristenfolket. Jeg tror også det vil ha noe å si for den gaveøkningen som NLA Høgskolen har satt seg som mål å oppnå.

JUBILEUM: NLA Høgskolen, her i Sandviken i Bergen, har passert 50 år i dannelsens tjeneste. FOTO: VILHELM VIKSØY

Høgskole i sterk vekst

NLA Høgskolen har satt seg mål for 2018–20 som kan bringe antall studenter opp i 4000. Det vil være en økning på 60 prosent sammenlignet med høsten 2017.

Årsrapporten fra NLA Høgskolen for 2017 med vedlagt strategiplan er interessant lesning og bærer bud om høye ambisjoner.

Økonomi.

Høsten 2017 hadde høgskolen 2500 registrerte studenter, en økning på nesten ni prosent fra året før og vel 18 prosent om en også tar med 2015. Ved utgangen av 2017 var det 199 årsverk ved den fusjonerte høgskolen, fordelt på 88 på Breistein, 58 i Sandviken (begge disse i Bergen), 27 i Kristiansand og 26 i Oslo.

Regnskapet ble gjort opp med et overskudd på 6,5 millioner kroner. De totale driftsinntektene i fjor var på vel 216 millioner, hvorav nær 183 millioner var statstilskudd, vel 22 millioner kom fra studieavgift og drøyt 5 millioner var gaver. For øvrig er målet å øke gaveinntektene med 30 prosent fram mot 2020, sammenlignet med 2017. Egenkapitalen på nær 24 millioner kroner (31.12.17) tilfredsstiller kravet fra staten.

Studietilbud.

Strategiplanen for treårsperioden 2018–2020 ble vedtatt av styret i mars 2018. Når det gjelder planene for studietilbudet, er kanskje det mest interessante at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner». Dette betyr i praksis at skolen også skal tilby praktikum, og målet er oppstart i 2020.

NLA har også et mål om å starte barnehagelærerutdanning i Oslo høsten 2021. Høsten 2018 startet høgskolen som kjent grunnskolelærerutdanning i hovedstaden. Det er blant annet disse to utvidelsene av studietilbudet som skal gi grunnlag for den kraftige studentveksten på 60 prosent nevnt i starten. I Oslo er NLA Høgskolen for øvrig i samtale med flere aktører om en langsiktig avtale for bygningsmasse som kan romme minst 1000 studenter. 

Et tredje moment det er verdt å merke seg i strategiplanen, er at høgskolen «skal fortsatt ha intensjon om å inngå flere fusjoner for å gi høgskolen bedre langsiktig bærekraft». I styrets beretning presiseres dette med at høgskolen skal «ta initiativ til samtaler med andre private verdibaserte institusjoner som kan bidra til å styrke og/eller komplettere den profilen vi har i dag».

Flytter.

Som det tidligere er gjort kjent, skal høgskolen samlokalisere virksomheten sin i Bergen i Kanalveien 90. Det tidligere NRK-bygget på Minde sør for Bergen sentrum ble kjøpt for 190 millioner kroner høsten 2015. Oppgjøret skjedde ved overtakelsen av eiendommen 1. januar i år.

Av den omfattende årsrapporten framgår det også at «nåværende skoleeiendommer» i Bergen, altså Breistein og Sandviken, vil bli solgt. Planlagt innflytting på Minde er høsten 2022. Det vil føre til høyere leie enn i dag, fordi det ifølge årsrapporten er nødvendig med en «relativt omfattende» ombygging. På den andre siden mener styret at samlokaliseringen vil føre til bedre drift og bedre studentmiljø enn i dag.

Eiendom.

NLA Høgskolens to eksisterende eiendomsselskap, Norsk Lærerakademi Eiendom Breistein og Norsk Lærerakademi Eiendom Sandviken, opprettet i 2017 selskapet Kanalveien 90 AS. Høgskolens eiendomsselskaper eier hver 22,5 prosent av aksjene her. De andre eierne er BOB Eiendomsutvikling AS (45 prosent) og Normisjon (10 prosent). NLA Høgskolen selv er altså ikke inne på eiersiden, men betaler husleie til eiendomsselskapene.

NLA Høgskolen er organisert som et aksjeselskap. Det er verdt å merke seg at det er de sju eierne av høgskolen (se faktaboks), deriblant ImF med 19 prosent av aksjene, som også eier skolens eiendomsselskaper.

Kanalveien 90 AS står oppført med eiendeler – eiendom – verdt 218 millioner kroner. I april 2018 godkjente representantskapet i både Breistein og Sandviken at hvert av disse to eiendomsselskapene skal søke om låneopptak på inntil 30 millioner kroner for å finansiere sin del av egenkapitalen i Kanalveien 90 AS.

Årsrapporten for 2017 etterlater i det hele tatt liten tvil om at rektor Erik Waaler har grunnlag for følgende erklæring: «NLA Høgskolen er en livskraftig bedrift med stor betydning for kristenliv og sivilsamfunnet.»

Sambåndet hadde NLA-jubileet som tema i nr. 09/18. Her kan du kjøpe digitalutgaven av dette nummeret. 

TILBYR SAMTALER: På NLA Høgskolen i Bergen står blant andre terapeut May-Bente Matre og studentprest Petter A. Ekerhovd-Ottersen klar til å ta imot studenter som trenger noen å snakke med. FOTO: NLA Høgskolen

Vil motverka einsemd

Gratis felleslunsjar og tilbod om samtalar er to av strategiane misjonseigde NLA Høgskolen vil møta einsame studentar med.

Ifølgje Studentanes helse- og trivselsundersøking (Shot 2018), som vert offentleggjort i september, opplever nesten ein av tre norske studentar ofte eller svært ofte einsemd i form av å sakna nokon å vera saman med, eller kjenna  seg utanfor eller isolert.

– Når vi veit at ein av tre studentar ofte er einsame, er det viktig å ta dette på alvor, seier studentprest Petter A. Ekerhovd-Ottersen ved NLA Høgskulen i Bergen.

Han trur undersøkinga speglar røyndomen, og studentpresten jobbar aktivt for å skapa eit godt og inkluderande miljø for studentane ved NLA.

– Vi er opptekne av å sjå alle og gjera oss så tilgjengelege som vi klarer. Det handlar i botn og grunn om nestekjærleik, seier Ekerhovd-Ottersen til KPK.

– Kan gje psykiske plager

Lege Kari Jussie Lønning, som er leiar for styringsgruppa til SHoT, meiner mengda einsame i studentundersøkinga er bekymringsfull.

– Mange flyttar heimefrå for første gong, skal skaffa seg nytt nettverk og klara seg sjølv, samstundes som dei skal prestera i studia. Dette kan føra til at dei kjenner på einsemd og sårbarheit, og det kan gje utslag i psykiske plager. Difor må vi ta dette på alvor, seier ho i ei pressemelding.

Jussie Lønning oppfordrar dei nye studentane til å delta på både sosiale og faglege aktivitetar heilt frå semesterstart.

– Og eg vil oppfordra utdanningsinstitusjonar og studentsamskipnader til å leggja til rette for gode, sosiale møteplassar for studentane, seier ho.

Nærleik, fellesarrangement og samtaletilbod

Studentpresten fortel at dei på NLA Høgskulen har fleire strategiar for å fanga opp og hjelpa studentar som slit med einsemd.

– Vi ynskjer å ha ein nærleik til studentane og møta heile mennesket. Dette er noko vi tilsette snakkar mykje om. I tillegg brukar vi tid på å leggja til rette for fellesskap i det sosiale miljøet og byggja klassedynamikken, fortel han.

NLA arrangerer blant anna gratis felleslunsjar og tilbyr samtale- og rettleiingsteneste for alle studentar. Her kan studentane møta ein rettleiar, studentpresten eller ein terapeut.

– Å få hjelp med bearbeiding og sortering kan vera god hjelp til å klara å konsentrera seg om studiesituasjonen og etablering av nye relasjonar, fortel høgskulelektor og terapeut May-Bente Matre, som har lang røynsle med terapi, rettleiing og sjelesorg.

– Tema knytte til sjølvkjensle og utryggleik på eigen verdi er òg viktige for å oppleva seg som ein del av eit fellesskap. Dei som tilbyr samtalar, har ulik bakgrunn og kompetanse, og dei har sjølvsagd teieplikt, held ho fram.

– Ideell storleik

Òg på MF vitskapleg høgskule for teologi, religion og samfunn er dei oppteken av å leggja til rette for sosiale arenaer og samtalerom for studentane.

– MF er ein relativt liten institusjon. Samstundes synest vi at storleiken er ideell. Vi har eit miljø som er stort nok til å fungera godt, og lite nok for at tilsette og studentar kan verta godt kjent. Her kan kvar enkelt sjåast, seier rektor Vidar L. Haanes på heimesidene til skulen.

Òg NLA framhevar at dei som ein mindre høgskule kan vera tett på studentane.

– Å gi stønad til den enkelte studenten gjennom eit studieløp handlar om meir enn å få gode karakterar. Det handlar òg om å utvikla ein god personleg karakter. NLA Høgskulen vektlegg difor på alle nivå i organisasjonen å sjå og leggja til rette for den enkelte studenten så langt det lèt seg gjera, fortel studiesjef Marit Offerdal. KPK

ØKNING: Over 17 prosent flere enn i fjor har satt NLA Høgskolen opp på førsteplass. Rektor Erik Waaler er fornøyd. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Studenter strømmer til kristne læresteder

På tre år har søkningen til misjonseide NLA Høgskolen i Samordna opptak økt med 100 prosent.

Stadig flere vil studere ved universiteter og høgskoler, og kristne institusjoner ligger langt framme på statistikken. Ingen har større økning enn NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH).

Registreringen av nye søknader under Samordna Opptak ble avsluttet 15. april, og FIH har aldri hatt så mange søkere som denne våren. Søkertallene er doblet, en vekst ingen andre i utdannings-Norge prosentvis kan skilte med.

Fleksible studier

Sammenlignet med fjoråret ser FIH en dobling både i det samlede antallet søkere og når det gjelder søkere med FIH som førstevalg. FIH har denne våren 641 søkere, og av disse har 135 satt opp studiestedet som sitt førstevalg, ifølge en pressemelding fra høgskolen. Dette inkluderer også en bachelorutdanning i teologi.

– Vi gleder oss over rekordgode søkertall og ser en klar sammenheng mellom søkertall og fleksibiliteten FIH har fått gjennom institusjonsakkrediteringen som vi fikk i januar. Det har gitt oss større mulighet til å tilpasse studietilbudet vårt etter studentenes behov. Spesielt de nye nettstudiene ser ut til å være et populært alternativ, sier FIH-rektor Frank-Ole Thoresen.

NLA øker

 Også NLA Høgskolen melder om positive søkertall. Over 17 prosent flere enn i fjor har satt skolen opp på førsteplass.

– På tre år har NLA Høgskolen økt søkningen i Samordna opptak med 100 prosent, sier rektor Erik Waaler som er svært fornøyd med utviklingen.

Det totale antallet søknader gikk opp fra 8505 i fjor til 11.047 i år. NLA Høgskolen tilbyr bachelor- og masterstudium i teologi. Også til disse studiene har det vært en økning i søkertallet. Totalt søkte 497 på disse studietilbudene i fjor, mens tallet i år er 555. 86 søkere hadde dette som førsteprioritet i fjor, mens tallet i år er 97, opplyser prorektor for utdanning, Svenning Bjørke.

Fortsatt prestekrise

Det er også en markert økning i tallet på dem som vil studere teologi. Prestemangelen i Den norske kirke førte for noen år siden til varskorop og et bredt rekrutteringssamarbeid. Dette ser nå ut til å gi resultater – men uten at krisen på noen måte er avblåst.

På Menighetsfakultetet (MF) har antallet søkere til profesjonsstudiet i teologi gått opp fra 29 i fjor til 36 i år. Antallet søkere til lektorstudiet i teologi gikk opp fra 31 til 39 denne våren.

– Utviklingen ser ut til å gå i riktig retning, konstaterer Hilde Arnesen som er kommunikasjonsrådgiver og ansvarlig for studierekruttering ved MF.

Hun gir honnør til studenter og lærere som har vært ute på rekrutteringsoppdrag, og hun tror at gode anbefalinger fra studenter er en stor årsak til de gode tallene.

Rekordøkning

Tilsvarende signaler kommer fra andre institusjoner som utdanner prester i Norge. Til teologistudiet ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF) har de gått opp fra 19 søkere i fjor til 33 søkere som har satt opp dette studiet som sin førsteprioritet i år. Prosentvis er dette en rekordøkning, og det er første gang tallet overstiger 30.

Likevel finner kommunikasjonsansvarlig Mathias H. Eidberg all grunn til å dempe enhver feiring:

– De siste årene har vi i snitt hatt 23 søkere til prestestudiet, så 2018 er et toppår. Vi har økt, men det er likevel fortsatt sårbart, og vi kan på ingen måte avblåse prestekrisen, understreker Eidberg.

Han minner om at ikke alle som starter på et teologisk studium, nødvendigvis fullfører det.

– Det mest interessante tallet er derfor hvor mange som utdannes hvert år, ikke så mye hvor mange som søker, sier Eidberg til Kristelig Pressekontor.

– Vi har i flere år jobbet målrettet for å styrke rekrutteringen til profesjonsstudiet, og vi har stabilisert oss på et høyere nivå enn tidligere. Men vi har fremdeles behov for en mer robust søkning til programmet. Prestemangelen som vil tilta i årene fremover, gjør at kirken er avhengig av at flere tar presteutdanning, sier studiedekan Oddbjørn Leirvik og fortsetter:

– Vi trenger at alle institusjonene som utdanner prester, styrker sin rekruttering, både for å få nok prester, men også for å bidra til mangfoldet i kirka, sier han.

Studiedekanen er tilbakeholdende med å tolke årets søkertall som en ny trend.

– Men akkurat nå bør vi glede oss over det som kan se ut til å være en generell økning i interessen for teologistudier, mener Leirvik.

­– Ikke tilfredsstillende

Ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger kan de melde om en liten stigning i tallet på søkere til prestestudiet. Mens 20 stykker søkte på det teologiske studiet i fjor, er det 22 søkere i år. Av disse 22 har ti gitt til kjenne at de planlegger et studieløp som inkluderer praktikumsstudiet. Dette er en dobling fra året før. Likevel er optimismen betinget.

– Situasjonen er ikke tilfredsstillende, sier dekan Tomas Sundnes Drønen ved fakultetet for teologi, diakoni og ledelsesfag og fortsetter:

– Hvis vi er ærlige, så er det kritisk fortsatt. Hvis vi skulle komme dit at vi utdanner 40 prester i året ved MF, TF og hos oss, så er det likevel nærmere 100 prester som går av hvert år i Den norske kirke. Vi er glad for de studentene vi har, men jeg vil ikke pynte på situasjonen. Kirka står overfor en stor utfordring når vi ikke har flere prestestudenter enn dette.

Dekanen minner også om at flere av dem som utdannes, ikke går inn i prestetjeneste i Den norske kirke, men går til andre kirkesamfunn.

– Vi er på ingen måte på trygg grunn, og dette er en kjempeutfordring for utdanningsinstitusjonene og for kirka, sier Sundnes Drønen.

De teologistudentene ved NLA Høgskolen og FIH som eventuelt ønsker å bli prest, må ta den avsluttende praktikumsdelen av utdannelsen ved en annen institusjon. KPK

NLA søkjer «Snap-reporterar»

NLA Høgskolen ønskjer å tilsetje studentar som reporterar på foto- og videodelingstjenesten Snapchat for å skape innhald til skulen sin kanal.

Kommunikasjonsrådgivar ved den delvis indremisjonseigde NLA Høgskolen, Siril Reyes Aartun – som har hovudansvar for NLA sine sosiale medium –  trur studentreporterar kan skape engasjement på skulen sin Snapchat-kanal (sjå faktaboks).

– Bakgrunnen for at vi søkjer Snapchat-reporterar er at vi ønskjer å skape verdifullt og underhaldande innhald på ein kanal som dei fleste i primærmålgruppa vår bruker, seier ho.

I ein Snap-video der den som snakkar har animerte kaninøyrar, snute, store auge og pipestemme, blir NLA-studentar oppfordra til å søkje på stillinga som Snap-reporter.

– Snapchat er ein kanal der det er rom for uhøgtideleg innhald som blir laga «i augeblinken», og det krev ei litt anna tilnærming enn for eksempel Facebook. Vi tenkjer at studentane sjølv er dei beste til å vite kva som fengjer dei, og derfor ønskjer vi å engasjere ein til to Snap-reporterar på kvar studiestad, seier Aartun.

Tett samarbeid

 Oppgåvene til Snap-reporteren vil blant anna vere å dokumentere arrangement som skjer på NLA sine ulike studiestader, vise fram studentlivet på ein morosam måte og lage «Snap-seriar» om forskjellige studentrelevante tema.

– Snap-reporterane vil i stor grad ha fridom til å utforme innhaldet, men kommunikasjonsavdelinga vil samarbeide tett med dei. Dei som får jobben. må vere kreative og ikkje vere redde for å by på seg sjølv. Han eller ho må vere ein god historieforteljar, omgjengeleg og sjølvsagd student på NLA Høgskolen, seier Aartun.

Kommunikasjonsrådgivaren fortel at ho fekk ideen å tilsetje snap-reporterar etter å ha vore på Social Media Days 2017, der blant andre Geir Ove Pedersen, alias Geeohsnap, inspirerte med den kreative måten sin å bruke Snapchat på.

– Vi vonar effekten av dette vil vere at studentane og dei potensielle studentane våre vil la seg underhalde og få eit morosamt innblikk i livet på NLA.

Morosame søknader

Aartun kan fortelje at dei alt har fått inn ein del morosame søknader. Nokon har valt å søkje ved å vise fram sin «Snap-personlegdom» gjennom å dokumentere dagen sin på Snapchat-storyen.

– I Oslo har vi snart tilsett ei jente som vi er sikre på vil gjere det veldig bra. Vi reknar med å få inn fleire gode søknader til stillingane i Bergen og Kristiansand i løpet av kort tid, seier ho.

I februar fortalte NRK om ei helsesøster i Oslo som har fått betre kontakt med ungdom, særleg gutar, ved å bruke Snapchat.

Rekordmange studenter på NLA

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss, sier rektor Erik Waaler.

Rapporteringen av studenttall til database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser en betydelig økning i studenttallet ved NLA Høgskolen. De fire studiestedene har til sammen 2300 aktive studenter.

– Vi tror grunnlaget for vekst er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter, sier rektor Erik Waaler til KPK.

Treffer behov
De to største studiestedene ligger i Bergen. Studiestedet i Sandviken har i år flest registrerte studenter. Økningen kommer først og fremst innen interkulturell forståelse, både i Bergen og Kristiansand, innovasjon og ledelse i Oslo, pedagogikk bachelor, barnehagelærer og ex.phil/ex.fac i Bergen, samt innen KRLE årsstudium både i Oslo og Bergen.

Waaler sier høgskolens studenttall vokser totalt ca. 8 prosent i året, og at de har lykkes godt med å treffe et behov med sine nye studietilbud, samt å opprettholde attraktiviteten også til etablerte studier blant annet gjennom sosiale medier.

– Vi jobber kontinuerlig med å gjøre våre studietilbud og vårt unike studentmiljø kjent blant ungdom og satser på å være til stede der ungdom er. Det medfører at vi besøker videregående skoler, bibelskoler og folkehøgskoler, men også at vi er tydelig til stede med kommunikasjon i de sosiale mediene og i andre medier som retter seg direkte til ungdom, sier han.

Flest i Oslo
Det er likevel studiestedet i Oslo, NLA Staffeldtsgate, som har hatt kraftigst vekst siden fusjonen i 2013. Studiestedet har 55 prosent flere studenter i 2016 sammenlignet med det første fusjonsåret 2013.

Dette skyldes etableringen av nye studier i økonomi og administrasjon og innovasjon og ledelse, samt vekst innen det kristendomsfaglige området som følge av omlegging av tilbudet.

308 studenter er registrert ved NLA Staffeldtsgate. 202 aktive studenter er registrert ved NLA Gimlekollen, noe som innebærer at studiestedet i Kristiansand har hatt stabilt studenttal de siste tre årene, og en vekst på ti prosent sammenlignet med første fusjonsår i 2013.

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss. Vi vil begynne med grunnskolelærerutdanning i Oslo høsten 2017 og vil på den måten kunne nå ut til enda flere unge mennesker. Vi ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet, og da er det viktig å ha et visst volum på antall studenter som har gjennomført sin utdanning nettopp hos oss, sier han.

Grunnlaget for veksten tror han er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter.

– Vi har også etablert oss innen økonomi- og administrasjon de siste årene. Dette er et helt nytt utdanningsområde for oss og har bidratt mye til veksten. I tillegg opplever vi en naturlig vekst i etterspørselen etter utdanninger innen interkulturelle studier.

– Vi har etablert en ny mastergrad innen dette fagområdet og innen global journalistikk.  Vi har også oppdatert våre studietilbud innen KRLE, menighetsarbeid og trosopplæring, noe som gjør at vi treffer bedre på det ungdom, skoler, kirker og menigheter etterspør på dette området også.

Jungeltelegrafen
Og selv om NLA har satset krafig på sosiale medier for å nå nye studenter, medgir Waaler at også den gode gamle jungeltelegrafen fremdeles gjør nytte for seg i rekrutteringen.

– Vi har snart drevet med utdanning i 50 år og har mange tidligere studenter som er foreldre og besteforeldre. Det beste skussmålet er at tidligere studenter anbefaler oss videre til sine venner og famliemedlemmer. Vi hører igjen og igjen  at slike anbefalinger er blant de viktigste årsakene til å velge oss, sier han. KPK

Friskoleprisen til NLA-veteran

Årets friskolepris er tildelt den mangeårige NLA-rektoren Bjarne Kvam (67).

– Han må kunne kalles en levende legende innenfor friskole-Norge. Denne prisen er vel fortjent, sa Anders Tyvand, medlem av Kirke- utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, som delte ut prisen på vegne av friskolepriskomiteen.

– Hjertelig takk for prisen, den varmer, sa Kvam etter å ha mottatt prisen og fortalte i sitt prisforedrag om politiske kamper og strategiske valg opp gjennom årene.

Prisutdelingen fant sted på Kristne friskolers forbund (KFF) sin årlige skolelederkonferanse på Gardermoen mandag. Prisen deles ut for femte gang.

Sentral aktør
Etter nesten tretti år som NLA-rektor ga Bjarne Kvam stafettpinnen videre ved årsskifte 2014/2015. Priskomiteen sier i sin begrunnelse at Bjarne Kvam i hele sitt yrkesaktive liv har vært en sentral aktør i arbeidet for frie skoler og høgskoler i Norge.

«Som formann i Kristne Friskolers Forbund og i Folkehøgskolerådet – og som medlem og leder av viktige statlige utvalg, har han preget tenkningen og politikken for den kristne friskolen, for folkehøgskolen og for universitetsog høgskolesektoren» heter det blant annet i begrunnelsen.

Kvam hylles også for sitt faglig og fagpolitisk arbeidet til beste for barnehage, skole og høyere utdanning generelt, blant annet gjennom sin innsats for norsk lærerutdanning.

Omfattende fusjon
Bjarne Kvam ble i 1980, etter en tid som rektor på Viken folkehøgskole, ansatt ved NLA Høgskolen, daværende NLA vitenskapelig høgskole. Han var rektor fra 1986, med unntak av studieåret 1992—1993 da han ledet et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning.

Kvam stod også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Han ble den første rektor for NLA Lærerhøgskolen som startet i 1996.

I 2013 var fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen til da den mest omfattende fusjon av private høgskoler i Norge, og Bjarne Kvam hadde også der en avgjørende funksjon som arkitekt for planene og leder av realiseringen.

Femte gang
Prisen er etablert av Kristne Friskolers Forbund og ble delt ut for første gang i 2012. Prisen deles ut til minne om Hans Bovims innsats for norsk friskole, og vil gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken.

I 2012 mottok Kristelig Gymnasium prisen. Året etter gikk prisen til daværende generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby. I 2014 delte Kjell Magne Bondevik ut prisen til Lars Johan Danielsen, mangeårig rektor ved Danielsen videregående skole.

Anniken Huitfeldt overrakte i 2015 prisen til KrF-politiker Dagrun Eriksen. Prisbeløpet er 20 000 kroner for 2016. KPK