Tag Archive for: Nordhordland folkehøgskole

NEDGANG: Ålesund folkehøgskole har for mange ansatte i forhold til søkertallet for neste skoleår, konstaterer rektor Sven Wågen Sæther. Bildet er fra 2017. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV 

Ålesund folkehøgskole må nedbemanne

Rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund folkehøgskole registrerer at skolen har en liten vekst i søkertall, men ikke stor nok til at den kan holde på alle ansatte. 

Først publisert i mainummeret. Oppdatert 20. mai av Petter Olsen.

Per 20. mai i år har Ålesund folkehøgskole (FHS) 264 søkere, mot 207 på samme tidspunkt i fjor. 55 av disse er opptatte elever. På denne tiden i fjor var det tallet 48. Med disse søkertallene regner rektor Sven Wågen Sæther med at de får 80 elever skoleåret 2022/23. 

– Vi har vekst, men ikke stor nok til at vi kan holde på alle ansatte. I år må vi nedbemanne. For å beholde bemanningen må vi ha 110 elever. Vi tilpasser oss nå en situasjon med 95 elever, sier Wågen Sæther til Sambåndet. 

Til sammenligning hadde skolen 115 elever skoleåret 2018/19 og 120 elever skoleåret 2019/20. 

Tre årsverk

Totalt sett for hele skolen teller nedbemanningen litt under tre årsverk.  

– Hvordan har dere gjennomført nedbemanningen? 

– Det skjer gjennom en kombinasjon av naturlig avgang, frivillige permisjoner og oppsigelser, sier Wågen Sæther.  

Samtidig melder Sjøholt folkehøgskole på sin Facebook-profil at de har ansatt Anne Marte Aasebø som lærer på den nye reiselivslinja, og at hun kommer fra lærerstilling på Ålesund FHS. 

– Vi glad for at Anne Marte har fått jobb på Sjøholt. I den situasjonen vi er, kunne vi ikke tilby henne full stilling, sier Sven Wågen Sæther. 

Reiseskole

– Hvorfor tror du at dere har nedgang i søkertall de siste to årene? 

– Jeg tror en hovedforklaring er at ved opptaksdato for folkehøgskolene, 1. februar, var ikke gjenåpningen av samfunnet kommet i gang. Det var ikke mulig å reise som vanlig. Derfor har vi som reiseskole slitt med nedgang under pandemien. Folkehøgskoler med mer fagrettede linjer har ikke opplevd samme tendens, svarer Wågen Sæther. 

Dette skoleåret har de likevel fått til israelstur i høst og alle de lange reisene nå i mars. 

– Vi tror det er bruk for viktige reiser for unge også etter pandemien. 

Normalt

Informasjonsrådgiver Marit Asheim i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag bekrefter det Sven Wågen Sæther sier. 

– De to siste årene har folkehøgskoler med reiselinjer opplevd nedgang på grunn av koronapandemien, som skapte usikkerhet om hvorvidt det var mulig å reise. Samtidig som det var en nedgang i søkertall for reiselinjer, har det under pandemien vært vekst i søkertall på friluftlinjer, musikklinjer og andre der en ikke er avhengig av å reise, og som kunne gå som normalt under pandemien, sier hun og legger til: 

– Elevene på folkehøgskolene opplevde en ganske normal og sosial hverdag under pandemien sammenlignet med resten av samfunnet. 

Molde 

Molde folkehøgskole har også reiselinjer som del av sitt tilbud. Rektor Helge Kjøll jr. opplyser at de har en nedgang i søkertall i forhold til fjor. I år har de 250 søkere, mens de hadde 290 søkere i fjor, en nedgang på 14 prosent. De har 110 elever i år, mens de kan ta opptil 120 elever. Kjøll regner med at de får 90–100 elever neste skoleår. 

– Studieturer til utlandet har vi vært nødt til å kutte under pandemien. I år har vi gjennomført noen av reisene, forteller Kjøll jr. 

Rektoren forklarer nedgangen i søkertall slik: – Jeg tror det handler om at det etter to år med korona, har vært usikkerhet hos ungdommene med tanke på hva de skal gjøre. Ut fra situasjonen vil vi gå gjennom vår totale ressursbruk. 

 Sørlandet 

Også Folkehøgskolen Sørlandet har nedgang i søkertall, men i likhet med Molde folkehøgskole er det ikke aktuelt med nedbemanning. Så langt har de 320 søkere, og 101 av dem har takket ja til skoleplass. På denne tiden i fjor hadde de 355 søkere, og av dem var det 113 som hadde sagt ja til skoleplass. De kan ta imot 130 elever. 

– Nedgangen er litt dramatisk, men vi har gjort noen tiltak og satser på at skolen fylles i løpet av sommeren, sier rektor Geir Reinertsen. 

Han registrer at noen linjer som har vært populære, som idrettslinjen, nå har nedgang i antall søkere. 

Nordhordland 

Rektor Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole kan derimot notere en oppgang i søkertall. Skolen hadde 400 søkere i fjor på denne tiden. I år har de 500 søkere, en økning på hele 25 prosent. De har også reiselinjer. 

– Vi har vært nødt til å legge om turene, bortsett fra Israelsturen. Vi var en av de få som reiste til Israel, forteller Wiig Andersen. 

Skolen skulle ha linjeturer i januar, men utsatte dem til etter påske. Når Sambåndet snakker med Wiig Andersen, er skolens elver på tur til ulike mål i Europa (uke 17, red.anm.). 

Informasjonsrådgiver Marit Asheim tror søkertallene til reiselinjer og andre linjer vil jevne seg ut etter hvert. 

– Flere reiselinjer opplever en oppgang i søkertall for kommende skoleår, påpeker hun. 

SUNNMØRE: - Vi har ledig kapasitet frem til 1. august, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule. FOTO: RUNE SÆTHER

Ønsker å ta imot ukrainske flyktninger

Sjøholt folkehøgskole har tatt kontakt med kommunen og stiller et nytt internat til disposisjon for flyktninger, og leirstedet Fjell-ly er på listen for kriseberedskap i kommunen.

– Vi har sagt at vi har fullt belegg med arrangement, men er det krise, så er det krise. Da avlyser vi for å avhjelpe situasjonen, sier daglig leder på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly, Solveig Holth til sambåndet.no.

Situasjonen det er snakk om, er flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina. Fjell-ly står på listen for kriseberedskap i Øygarden kommune.

Initiativ
ImF Sunnmøre har leirstedene Orreneset og Brusdalsheimen. Kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre opplyser til sambåndet.no at de ikke har fått noen forespørsel fra kommunen om å leie ut leirstedene til fordel for flyktninger fra Ukraina.

– Om det spørsmålet skulle komme, må vi selvsagt vurdere det for å avhjelpe situasjonen. Vi har i ImF Sunnmøre forskjellig bygningsmasse som kunne vært brukt til leir om vi leide ut et av stedene til flyktninger. På eget initiativ har vi tilbudt deler av bygningene på Brusdalsheimen til en liten gruppe fra Ukraina som vurderer å flykte. Dette er personer vi har kjennskap til, forteller Halsne.

Sjøholt
Sjøholt folkehøgskule har også tatt kontakt med kommunen og stilt det nye internatet til disposisjon.

– Vi har et halvt internat som er ferdig i løpet av mars og har derfor ledig kapasitet frem til 1. august, forklarer rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule.

Kommunedirektør Jon Steven Hasseldal i Ålesund kommune sier at de ikke har gitt et klart svar på den henvendelsen.

– Det er tidlig ennå, og vi er i dialog med statsforvaltningen og vet ennå ikke hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til frivillige aktører. Vi har ennå ikke gått ut med en felles uttalelse om hvordan vi skal tilrettelegge og regulere det, sier Hasseldal.

Elevplass
Nordhordland folkehøgskole har også tilbudt plass til ukrainske flyktninger. De har heller ikke fått svar, ifølge rektor Harald Wiig Andersen.

Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole opplyser at de ikke har vurdert å leie ut til mottak da de ikke har plass til det.

– Vi vil vurdere å innlosjere noen få flyktninger om behovet skulle meldes seg her oppe. En annen mulighet vil være å gi noen flyktninger i folkehøgskolealder elevplass – om myndighetene vil være med og kompensere for dette, sier Granerud.

Rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet melder at de nå har tilbudt en tidligere lærerbolig til flyktningtjenesten i kommunen, og rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole opplyser at de har sendt brev til ordførere i Romsdalskommunene Aukra, Hustadvika, Vestnes, Rauma og Molde med tilbud om at flyktninger i alderen 18-22 år kan få skoleplass ved skolen.

Åpen
Kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør skriver i en e-post at ImF Sør i lys av situasjonen er åpen for å ta imot flyktninger dersom behovet oppstår og spørsmålet kommer.

– Vi har meldt ifra om dette til ansvarlige myndigheter. Som kristen organisasjon kan vi ikke lukke øynene for den smerte, lidelse og nød som nå møter det ukrainske folk, skriver Ringvoll.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden, kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon og kretsleder Sondre Orrestad sier til sambåndet.no at de ikke har vurdert å leie ut leirstedene i sine kretser til flyktninger, men de vil vurdere det om de får spørsmål om det.

– Sannsynligvis vil vi være positive til det, sier Orrestad.

OGNATUN: – Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland. FOTO: PETTER OLSEN

Ognatun
I ImF Rogaland har de snakket om å leie ut Ognatun til ukrainske flyktninger.

– Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås.

De har ikke fått henvendelse fra det offentlige, men en privatperson som vurderte å hjelpe flyktninger, tok uformelt kontakt.

– Men det er ikke gjort noen avtaler så langt, forteller Lauvås og føyer til:
– Vi har jo en forpliktelse ovenfor de som har gjort leieavtaler med oss, så vi kan ikke leie ut mange rom eller hele Ognatun siden det er mye avtalt utleie hos oss framover. Skulle situasjonen bli prekær med veldige flyktningestrømmer, eller vi får konkrete spørsmål, tenker vi at vi kan gå i dialog med leietakere om å endre eller tilpasse deres bookinger for å gi rom for flyktninger og krigsofre som måtte trenge tak over hodet og en seng å sove trygt i. Vi har gode bygg og mange senger, og det ville vært fint å få vise gjestfrihet og omsorg til trengende.

Reservert
Kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon tror ikke det blir aktuelt for dem å leie ut til flyktninger hvis de skulle få en forespørsel.

– Det er nok vanskelig for oss å gjøre det, selv om gjerne skulle gjort det, fordi vi har reservert kapasiteten vår til turister, forklarer Garvo.

SKIFTE: Undervisningsinspektør Harald Wiig Andersen, t.v., overtar for broren, Jan Inge, som rektor på Nordhordland folkehøgskole. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: SAMBÅNDET

Bror inn på rektors kontor

Harald Wiig Andersen overtar etter sin bror Jan Inge Wiig Andersen som rektor på Nordhordland Folkehøgskole.

I 30 år har Harald Wiig Andersen jobbet på Nordhordland Folkehøgskole, og i 23 av disse årene har han vært undervisningsinspektør ves skolen som eies av Nordhordland Indremisjon. Til høsten overtar han som rektor etter sin bror Jan Inge Wiig Andersen som har vært rektor ved skolen i 20 år.

Jeg har jobbet her såpass lenge at det er ikke så mye nytt å lære om skoleledelse, og jeg har vært med på å stake ut kursen for skolen, sier Harald Wiig Andersen.

Lede
‒ Hvorfor vil du bli rektor?

Jeg hadde lyst til å ta et steg videre. Det er interessant å lede, og jeg tror jeg har noe å gi der.

‒ Hva vil være viktig for deg som rektor?

Det vil være viktig for meg at jeg klarer å se alle ansatte så de kjenner seg verdsatt, og at de får muligheten til å utfolde seg og føle at de er en viktig brikke i puslespillet, svarer Wiig Andersen.

Elevtilgang
For den nye rektoren blir det også viktig å sikre elevtilgangen fremover.

Det må vi gjøre ved å være oppdaterte og opprette nye linjer.

Wiig Andersen tror det blir spesielt til høsten siden det så langt er færre søkere til skolen enn det bruker å være.

Men det gjelder flere folkehøgskoler, ikke bare Nordhordland Folkehøgskole. Elevene sitter på gjerdet, og de er usikre på fremtiden og hva de skal gjøre, forklarer han.

Noe annet som er usikkert til høsten, er hvordan det går med de planlagte turene på grunn av kronasituasjonen.

Jeg gleder meg til Israelsturen vi skal ha høst, og jeg håper at den blir noe av. Om nødvendig vil vi utsette den til våren, sier Harald Wiig Andersen.

Også publisert 9. april: Sambåndet-redaktøren med tveegget ros (!) til Human-Etisk forbund.

SLUTTER: Jan Inge Wiig Andersen slutter som rektor. Han går av med AFP til høsten. Bildet er fra 2011. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Folkehøgskole søker ny rektor

Etter 36 år som ansatt på Nordhordland Folkehøgskole går Jan Inge Wiig Andersen av med pensjon til høsten.

For en uke siden lyste Nordhordland Folkehøgskole ut stillingen som rektor. Søknadsfristen er 25. januar. Jan Inge Wiig Andersen skal gå av med avtalefestet pensjon (AFP) til høsten. Så langt har det ifølge den avtroppende rektoren tikket inn noen søknader. Han har vært ansatt på Nordhordland Folkehøgskole i 36 år og vært rektor i 20 av disse.

Pensjonist
– Som pensjonist vet jeg ennå ikke hvordan jeg vil bruke tiden, men jeg vil ikke sitte i ro i en stol. Jeg er utdannet som musikklærer og regner med å jobbe med musikk på en eller annen måte. Jeg er også engasjert og aktiv i styrer i forskjellige skoler og organisasjoner, sier Wiig Andersen.

Siden han har jobbet så lenge på Nordhordland Folkehøgskole, synes han likevel det blir rart å slutte.

– Det har vært en stor del av livet mitt, og det har vært spennende å jobbe som rektor. Jeg trives. Vi har et flott personale, og vi har vært heldige med god tilgang på elever, og mange flotte elever.

Endringer
– Hvilke endringer har du sett i årene du har jobbet på Nordhordland Folkehøgskole?

– I løpet av de årene jeg har jobbet her, er det er blitt mye mer reising som del av opplegget, og det er mer populært å gå på folkehøgskole. Derfor har vi også motiverte elever, svarer Wiig Andersen.

Han understreker at de er bevisste på at de som folkehøgskole er en annerledes skole, og at de vil gi sine elever et annerledes år.

– Folkehøgskolene har en spesiell plass som annerledes skoler, og behovet er påtrengende i et ellers hardt utdannelsesløp. I løpet av et år på folkehøgskole vil elevene lære å bo sammen. Det er en dannelsesprosess som jeg ikke tror de lærer andre steder enn på en internatskole. Vi ser at elevene lærer å ta hensyn, og de blir kjent med andre som tenker og gjør ting annerledes. De vokser veldig på det.

Fremtiden
– Hva tenker du om Nordhordland Folkehøgskoles fremtid?

– Generelt tenker jeg at folkehøgskolene har en livsrett. For skoletrøtte og slitne elever på videregående skole trengs et tilbud om et annerledes år. Det kommer til å bli viktig også i fremtiden.

I fremtiden tror Wiig Andersen at folkehøgskolene kanskje må redusere reisetilbudet, noe som man er blitt tvunget til under koronapandemien.

– Folkehøgskolene har forpliktet seg til å redusere sine økologiske fotavtrykk med 40 %. Det vil få konsekvenser for reisingen. Vi må jobbe frem og utvikle andre linjer, for eksempel grønne linjer. Jeg opplever at elever som kommer til oss, er bevisste når det gjelder miljø og bærekraft, sier Jan Inge Wiig Andersen.

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet
hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

MARKEDSFØRING: Opplysningen om at Molde folkehøgskole er en kristen skole, ligger ett tastetrykk "bak" forsiden. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

‘- Mener vi er tydelige

Kristne folkehøgskoler utfordres på å være åpnere om at de er kristne.

‒ Jeg opplever at vi er tydelige. Hovedmarkedsføringskilden er skolens hjemmeside, skolebrosjyren og gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram. At vi er en kristen folkehøgskole finner elevene også ut via vår hjemmeside, skolebrosjyre eller via folkehogskole.no. Mange vet også før de søker at vi er en kristen folkehøgskole, sier rektor Helge Kjøll jr. til sambåndet.no

Markedsføring
Han svarer på utfordringen fra Helge Åkernes som i et innlegg på Verdidebatt i Vårt Land i vinter tar opp hvordan kristne folkehøgskoler markedsfører seg inn mot potensielle søkere. Åkernes, som selv vært tilknyttet Borgund folkehøgskole (nå Ålesund folkehøgskole), og har vært seks år i sentralstyret i Noregs kristelege folkehøgskolelag (NKF), har gått gjennom de fleste annonsene som har kommet på trykk i Vårt Land til inneværende og kommende skoleår. Han har funnet at noen få av de kristne folkehøgskolene skriver at de er tilknyttet en kristen organisasjon og kun det. «Jeg spør meg: Er skolene blitt for redde for å ‘støte’ fra seg potensielle søkere ved å markedsføre seg også som en kristen folkehøgskole?», skriver Åkernes i innlegget.

Klar og åpen
‒ Vi er i hvert fall klar og åpen på nettsiden vår. Der står det at vi er en kristen skole, og det går frem at vi har obligatorisk kristendomsundervisning to timer i uken og morgensamling hver dag. Jeg har ikke lest innlegget, og jeg kan ikke uttale meg om hva andre skoler gjør, men vi har det høyt oppe, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Skolen markedsfører seg bare på nettet via egen nettside, Google og Facebook. Skolen har ikke annonser i avisen og deltar heller ikke på utdanningsmesser.

En vurdering
Inspektør Sven Tommy Nordhagen ved Folkehøgskolen Sørlandet sier noe av det samme.

‒ Vi ønsker ikke å skjule at vi er en kristen skole, selv om vi heller ikke har valgt varianten med å bruke et bibelvers som det første elevene møter når de tar turen innom hjemmesiden vår. Vårt kristne verdigrunnlag er lett tilgjengelig både i vår brosjyre og på vår hjemmeside. Samtidig må vi kommunisere at det er mulig å gå her selv om en ikke er kristen. De fleste elevene hos oss er ikke kristne, sier Nordhagen og påpeker at de jevnlig har er en vurdering av hvordan de skal profilere seg som kristen skole.

‒ Vi ønsker å være tydelige på at vi er en kristen skole, men også at vi samtidig er en skole for alle, uansett livssyn. Dette mener jeg kommer tydelig frem på hjemmesiden og i skoleplanen vår. Når vi markedsfører oss med bilder og video på Facebook og Instagram er nok dette ikke like enkelt å se, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole.

Åpen for alle
Molde folkehøgskole bruker lite ressurser på annonser.

‒ Når vi annonserer, ønsker vi ved bruk av gode bilder å skape interesse for å finne mer ut om Molde folkehøgskole. I de få annonsene vi har, har vi ikke fokusert på at vi er en kristen folkehøgskole. En annonse skal være slik at elever får lyst til å søke. Skolen skal være åpen for alle. Det er viktig for oss å få mange søkere. Når elever søker, sender vi informasjon om skolen hvor vi også forteller at vi er en kristen skole, forteller Kjøll jr.

‒ Vår erfaring er at det ikke er noen av elevene som er overrasket over at de kommer til en kristen skole, så sånn sett tenker jeg at vi har funnet en god balanse i dette. Vi opplever også at elevene er åpne for samtaler rundt dette med livssyn og tro, og at mange av elevene ønsker å være med i samtale og bibelgrupper, sier Henning Iversen.