Tag Archive for: normallov

DÅP: "Det minste ein burde seia, var at udøypte medlemer ikke kan ha leiaroppgåver i forsamlinga", skriv NLA-professor Egil Morland. ILLUSTRASJONSFOTO: UNSPLASH.COM

Tru og dåp høyrer saman

/0 Kommentarer/i , , /av

ImF/NLM fortener ros for sitt utkast – no vedteke – til normallover for felles lokale forsamlingar for dei to. Så ulik som organisasjonstenking og -struktur er hos desse, er det godt gjort, skriv professor ved NLA Høgskolen, Egil Morland.

Det er mogleg at framlegg om samanslåing av desse organisasjonane, som kjem med ujamne mellomrom, aldri vil bli vedteke etter «læresamtalar» på topp-planet. Men det kan koma til å skje på grunn av praktiske røynsler på grunnplanet.

Eit par punkt i normallovene fortener ein kommentar. Eg ser eg ikkje bort i frå at det som eg kan stilla meg kritisk til, fordi det gjev signal eg ikkje likar, i realiteten – det vil seia: i høve til ein allereie etablert praksis lokalt – representerer ei markering i skjerpande retning.

Nokre veker før jul i 2018 skreiv eg ein artikkel i Dagen, der eg bar fram ein fundamental kritikk mot framlegget om ny kyrkjeordning for Den norske kyrkja (DNK) som Kyrkjemøtet skal vedta til våren. Eg karakteriserte framlegget som ei lite god blanding av kyrkjepolitikk og dogmatikk, og eg kritiserte særleg at bruken av dåpen som einaste medlemskriterium talar i mot vår lutherske lære. I den vesle katekisma har Luther på meisterleg vis og med enkle døme halde saman dåpens tre element: vatnet, ordet og trua.

Etter meir enn 20 år som leiar for eit bedehus har eg røynsle med kor svakt dåpen står i forkynninga her vest

Så skulle vi kanskje tru at alt er vel når normallovene for ImF/NLM-forsamlingar seier at medlemskap kan teiknast av personar som vedkjenner «seg til den kristne tro og er døpt»? Vel. Uroa mi over denne formuleringa vert større når eg les rettleiinga (sjå den første lenka, red.anm.). Det gjeld to ting: Oppmodinga til å møta menneske «med raushet for eksempel i forhold til det som har med dåp å gjøre», verkar tilsynelatande som god sjelesorg. Men i denne konteksten inviterer dette misbrukte ordet («raushet», red.anm.) til å bryta opp det sambandet som eg viste til i den aktuelle artikkelen om DNK – og endar i motsett grøft. Opplysninga om at eit ikkje-døypt medlem kan oppleva «begrensninger knyttet til … lederoppgaver», vert då ikkje godt nok. Det minste ein burde seia, var at udøypte medlemer ikkje kan ha leiaroppgåver i forsamlinga. Punktum. Etter meir enn 20 år som leiar for eit bedehus har eg røynsle med kor svakt dåpen står i forkynninga her vest.

Les òg: Ny lov gir svar til fellesforsamlingar.

Det er det eine.

Det andre er at paragrafen synest å vise «den kristne tro» til ei subjektiv – og dermed mest viktige? – side av kristenlivet, medan dåpshandlinga blir verande på den objektive, distanserte, sida. I luthersk teologi høyrer dei saman! Det er ikkje mi (private eller personlege) tru og vitnemål som frelser, men «trua som lit på dette ordet» (mi utheving.), altså Guds lovnadsord om dåpen, som gjer dåpen til noko som gagnar oss.

Lat meg leggja til: Eg kjenner ikkje til noka framstilling som betre enn Luthers forklaring til dåpen knyter kristenlivet til starten på det same livet, anten det skjedde i dåpen eller ved ei særleg omvending, nemleg ved orda om den daglege omvendinga.

Så ei anna sak:

Det er interessant at organisasjonane ikkje har heilt samanfallande syn på etablering av eldsteråd. Mi frimodige ytring om dette er som følgjer: Eg ser det som eit godt prinsipp at lover og reglar ikkje spring føre organisasjonstenkinga. Det skjer kanskje fordi det gir ei kjensle av å vera «på ballen», altså å vera det som vi kallar «proaktiv». Mitt råd ville vera ikkje å etablera eldsteråd før ein visste kvifor. Når dette rådet ikkje er overordna styret (det er eg samd i), så spør eg: Er det berre for å markera (restane av) eit tenestedelingsprinsipp ein vil ha det? Då kan det vera lurt å venta litt.

Mitt råd ville vera ikkje å etablera eldsteråd før ein visste kvifor

Det er – for meg – ganske opplagt at desse lovene har ein førebels karakter. Lovene talar konsekvent om «forsamlingen», ikkje om «menigheten», og om møte, ikkje «gudsteneste». Men den medfølgande rettleiinga registrerer den mangfaldige språkbruken som har utvikla seg når det gjeld leiarskapen, som «vil se ulikt ut frå sted til sted». Det kling framandt i dei fleste indremisjonsøyre å seia «pastor», like så at ein i nynorskland seier «menigheten». Alt dette er på full fart inn i språkbruken. Kanskje det korrekte uttrykket «kyrkjelyden» vert for skummelt å ta i munnen? For då er liksom eit avgjerande steg, som ein enno ikkje er klar for, teke?

Men det er det ordet vi lyt nærma oss. Når forsamlingane heilt ut avløyser kyrkja si gamle rolle i dei fleste menneske – også kristne menneske! – sitt liv, og paraplyen (organisasjonane) vert kyrkje, då vert testen om dette nye har ein ekklesiologi (= lære om kyrkja) som er sterk nok til å halda vegger og tak oppe.

Den diskusjonen må også koma!

Egil Morland er professor, dr. philos ved NLA Høgskolen (fagfelt prekenlære og kirkerett)

FORBUND OG FORSAMLING: Vea bedehusforsamling, der Lars Stensland (t.h.) er pastor, er ett eksempel på en fellesforsamling av ImF og NLM. Med tanke på slik forsamlinger har ImF, på bildet representert ved generalsekretær Erik Furnes, og NLM nå blitt enige om en ny normallov som skal gi svar på en del spørsmål. Bildet er fra Lederkonferansen i 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Ny lov gir svar til fellesforsamlinger

/0 Kommentarer/i , /av

Mens Den norske kirke holder fram dåp som eneste medlemskriterium, skal det å være døpt ikke være et ufravikelig krav for medlemskap i en lokal fellesforsamling av ImF og NLM.

Hovedstyrene for henholdsvis Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk luthersk misjonssamband (NLM) har vedtatt det som kalles «Normallover for fellesforsamlinger». Arbeidet har foregått siden i sommer. Leder for NLM Norge, Kåre Johan Lid, og fellesskapsutvikler Jarleif Gaustad har representert NLM, og forsamlingskonsulent Runar Landro har deltatt fra ImF. Lovene ble vedtatt av hovedstyret i NLM 27. oktober og av ImF-styret 24. november.

– Disse normallovene er et svar på konkrete forespørsler der lokale ledere ber om råd, heter det i en kommentartekst til lovene.

Kriterium

Lovarbeidet faller i tid sammen med forslag til kirkeordning for Den norske kirke (DNK). I paragraf 3 i forslaget heter det blant annet at «dåp er ein føresetnad for å vere medlem i Den norske kyrkja». Førsteamanuensis Egil Morland ved NLA Høgskolen gjør i Dagen 4. desember et poeng av at tro derimot ikke er nevnt i dokumentet som uttrykker kirkens identitet. «Trua (…) er nøkkelen i rettferdiggjeringa, den er målet for nådemiddeltenesta, og oppdraget spring ut av at trua bør bere gode frukter», peker en svært kritisk Morland på.

I den nye normalloven for fellesforsamlinger av ImF og NLM heter det blant annet at «medlemskap (…) kan tegnes av personer som bekjenner seg til den kristne tro og er døpt». I kommentarteksten er det imidlertid åpnet for unntak fra dåpskravet: «I et stadig mer uoversiktlig teologisk landskap og i møte med mennesker med en annen bakgrunn enn de som til vanlig søker til våre fellesskap, utfordres vi til å møte mennesker med raushet f.eks. i forhold til det som har med dåp å gjøre. Vi anbefaler derfor at det på bakgrunn av spesielle omstendigheter kan gjøres unntak om krav til dåp ved medlemskap», heter det. Det presiseres riktignok at medlemskap uten dåp kan begrense muligheten for å gå inn i lederoppgaver.

Man står helt fritt hva medlemskap i trossamfunn angår, eksempelvis Den norske kirke eller trossamfunnet til henholdsvis ImF eller NLM.

ImF-styret uttaler i sitt vedtak at kommentarene «bør følge normallovene når de blir presentert».

Eldsteråd

Loven er utarbeidet i to versjoner – med og uten eldsteråd. ImF mente i utgangspunktet ikke det var naturlig med en normallov uten ordning for eldsteråd, men dette var ønsket av NLM. Det er uansett styret som skal lede arbeidet i forsamlingen. Der det er eldsteråd, skal «det åndelige arbeidet utøves i nært samarbeid med eldsterådet». Eldsterådet skal bestå av «minst tre menn som har de karaktertrekk Bibelen beskriver, og tillit i forsamlingen». De skal være «åndelige veiledere og rådgivere for enkeltpersoner, styret og forsamlingen».

– Det er behov for undervisning om dette. Det kan være en forestilling ute blant folk om at det ligger skjult makt i det å ha et eldsteråd, kommenterer generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Om lederskap for øvrig heter det i kommentarteksten at det «vil se ulikt ut fra sted til sted», og at modellene derfor vil variere.

Økonomi

Økonomi er kanskje det som har skapt mest hodebry når fellesforsamlinger har organisert seg. – Det er en fare for at forsamlinger blir seg selv nok, erkjenner Erik Furnes.

Ifølge den vedtatte lovformuleringen skal forsamlingen ta ansvar i tre ledd: «eget arbeid, ImFs og NLMs arbeid i Norge og NLMs misjonsarbeid internasjonalt». Forsamlingsstyret skal avklare fordelingen mellom disse. Avhengig av størrelsesforhold mellom de to organisasjonene «og spesielle lokale forhold, vil det (…) noen steder være naturlig at andre ytremisjonsprosjekt knyttet til andre organisasjoner også prioriteres», heter det i kommentarteksten.

Les også: – Slipp økonomibremsen (utspill fra Erik Furnes)

På de stedene der forsamlingen ikke eier bedehuset alene, kan de ulike misjonene gis rom for en aktivitet der de selv samler inn penger gjennom egne møter med kollekt, basarer og fast givertjeneste, foreslås det også i kommentarene. Dette understrekes også i ImF-styrets vedtak.

Forskjell

Kommentarteksten erkjenner at ansettelser tydeliggjør strukturell forskjell på ImF og NLM. På steder det ImF har flest medlemmer, er det mest naturlig at ansettelsen gjøres lokalt. I motsatt tilfelle skjer ansettelsene i den aktuelle NLM-regionen. I selve lovteksten heter det at forsamlingen skal «rådføre seg med begge organisasjonene» ved ansettelser. Ordet «godkjennes» brukes ikke.

– Med disse formuleringene beholder forsamlingene selvstendighet, og ellers åpnes det også for å gjøre lokale tilpasninger innenfor grunnreglene i NLM og ImF, framholder generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Selve lovteksten med veiledning/kommentar kan lastes ned her.