Innlegg

I PRAKSIS: På Reach The City lærer Elisabeth Vestrum (37) å dela evangeliet i praksis, gjerne kokt ned til eitt minutt. – Eg treng dette, seier ho. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- For lite i forsamlingane om evangelisering

På Reach The City lærer kristne å dela evangeliet med framande på gata i Oslo. Dette er ein type praktisk undervisning mange saknar i den lokale forsamlinga si.

Denne veka arrangerer Open Air Campaigners (OAC) for niande året på rad sommerstevnet Reach The City. Her lærer deltakarane gjennom undervisning, workshops og ikkje minst praksis, korleis dei kan dela evangeliet om Jesus med framande personar på gata.

Elisabeth Vestrum er med på Reach The City for første gong i år. 37-åringen kom tilfeldig over ein workshop i gateevangelisering i fjor haust, og no ønskjer ho å læra meir.

– Eg føler ikkje eg har fått nok utrusting på dette feltet i nokon av forsamlingane eg har gått i, seier Vestrum til Kristelig Pressekontor (KPK).

– Eg hadde falle i fella der eg tenkte at evangelisering var noko enkelte hadde ei gåve for, og heldigvis var ikkje det meg, men no har eg vorte overtydd om at dette er noko alle kan vera med på, held ho fram.

– Enklare å berre ta imot

Leier for OAC i Noreg, Hartvig Kloster, fortel at ideen bak Reach The City er å utrusta deltakarane til evangelisering i praksis.

– Dei skal ikkje berre sitja og lytta, men praktisera. Det meiner vi er ein bibelsk måte å gjera det på, slik Jesus gjorde det, seier han.

Kloster opplever at mange kristne ikkje blir utrusta av forsamlingane sine til evangelisering.

– Eg saknar å sjå meir av dette i kristen-Norge. Det er altfor mykje vekt på å sitja og ta imot og lite merksemd om det å praktisera. Ja, det er ein kamp å skulle dra ut og evangelisera, og det er mykje enklare å berre sitja i ei forsamling. Eg trur denne kampen, kombinert med menneskefrykt og tradisjon, er grunnen til at det er lite praktisk evangelisering i forsamlingane, seier han.

– Kan aldri læra nok

IKKJE UTLÆRD: Gunnar Salmelid (21) er i år med på Reach The City for andre gong. – Ein kan aldri læra nok, seier han. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Gunnar Salmelid (21) er med på Reach The City for andre gong i år.

– Ein kan aldri læra nok. Her får vi eit tett fellesskap der vi får dela tru saman og motivera og styrka kvarandre i oppgåva, seier han.

Vestrum er samd i at å bli ein god gateevangelist ikkje er noko som skjer magisk over natta.

– Det er ikkje sånn «woosh, så får du gåva», det er litt meir keisam disiplin. Du må berre stå på og vera trufast og stola på at Gud er med, seier ho.

Eit ønskje om å læra og veksa i tenesta er ei av grunnhaldningane i OAC.

– Som Jesu disiplar er vi alltid elevar, og vi blir aldri utlærd, seier Kloster.

Går i tru

UT PÅ GATA: Dei neste dagane skal årets deltakarar på Reach The City sjølv ut på gata for å evangelisera. Her er frå opplegget i 2018 på Grønland i Oslo. FOTO: OAC

Både andregongsdeltakar Salmelid og førstereisdeltakar Vestrum fortel til KPK at dei tidlegare tenkte at gateevangelisering ikkje var noko for dei, men at dette endra seg når dei kom over den første terskelen.

– Eg har verkeleg følt Guds leiing og opplever at Gud leier rett folk til meg slik at vi kan ha personlege samtalar utan at det blir for pushy, seier Vestrum.

Deltakarane har ei klar oppfordring til andre kristne som kvir seg for å evangelisera til framande.

– Prøv det ut! Finn nokon som driv med det, og bli med. Når du ser at evangeliet blir formidla, ser du at det er heilt ufarlig og utruleg bra, seier Salmelid.

Vestrum fortel at ho sjølv kvidde seg i mange år.

– Det kjem aldri ein dag der du føler deg klar. Du må berre byrja å gå og ha tru på Gud og at han hjelper deg.

Kreativ formidling

På Reach The City blir deltakarane utfordra til å vera frimodige i trua og dela ho på gata.

– Vi utfordrar dei òg til å jobba godt med evangeliet slik at dei kan presentera det på kreative måtar, seier Kloster.

Blant dei kreative teknikkane som blir lærte bort, finn vi mellom anna bruk av sketchboards, gospeltrylling og det å kunne koka ned vitnesbyrdet sitt om evangeliet til rundt eitt minutt.

– Det er skikkeleg utfordrande, men bra. Eg treng dette, seier Elisabeth Vestrum. KPK

PÅ GATA: Hartvig Kloster (i midten) leder Open Air Campaigners og samtalte med gjestene sine på årsmøtet om gateevangelisering, Yohannes Teffera (til venstre) og Xian Chen. Foto: Stein Gudvangen, KPK

‘- Mange muslimer er interessert i kristen tro

Open Air Campaigners savner at flere går sammen med dem om gateevangelisering.

Går du langs Karl Johan en vårdag, har du selgere etter deg hele tiden, mens du knapt blir stoppet av en gatepredikant. Open Air Campaigners (OAC) vil gjerne gjøre noe med det. Den lille organisasjonen har to ansatte evangelister og en håndfull andre som er knyttet til dem. Men det vil være galt å si at det står en hel hær klar for å spre det glade bibelske budskap på gater og streder.

OAC har australske røtter og startet helt tilbake i 1892, men i Norge har de kun vært aktive siden 2005. Det var dansken Hartvig Kloster som tok turen over Skagerak for 13 år siden. Han er fortsatt en av svært få som jevnlig står på gata og evangeliserer.

OAC er ukentlig å se i Oslo. Hver fredag er de enten på Grønland, ved Nationalteateret eller på Egertorget. Ellers er de aktive i Larvik, Kristiansand og Ålgård samt i Askim der Kloster bor.

Savner menighetene

Sist helg hadde OAC årsmøte. Optimismen er intakt i en organisasjon med omkring 200 givere, brukbar økonomi og mye kontakt med folk på gata. Men de skulle gjerne hatt med seg mange flere kristne på gata. De savner at norske menigheter trår til og er utadvendte sammen med dem.

– Vi føler vi har mange muligheter, og vi kunne vært enda mer aktive hvis vi hadde flere medarbeidere. Særlig kunne vi trenge en fulltidsmedarbeider i Oslo, men det er det ikke lett å finne, sier Kloster til Kristelig Pressekontor.

– Åpne muslimer

Han forteller at de ikke minst har gode samtaler med muslimer på Grønland.

– Vi opplever at det er mange åpne dører. En god del muslimer er interessert i kristen tro, sier Hartvig Kloster.

Noen kristne er nok redde for å bli dårlig mottatt på gata, men det er ingen særlig godt begrunnet frykt, ifølge Kloster.

– Er det ingen som blir sinte?

– Nei, det er ytterst sjelden at folk som blir sinte. Til og med på Grønland, hvor mange er radikale muslimer, er det en god tone. Mange vil prate, og flere vil møtes igjen. Da gjør vi avtaler om å møtes og snakke mer over en kaffe, forteller Kloster som finner den norske likegyldigheten langt mer problematisk enn at noen få er aggressive.

– På 70-tallet var gateevangelisering en selvfølge. Hva har skjedd siden dere nå er nesten alene?

– Jeg har spurt meg selv mange ganger hvorfor det er sånn, og jeg skulle gjerne sagt at vi har mange med oss, men det er veldig få. Det er flest enkeltpersoner som driver med dette, og få menigheter gjør noe for å oppmuntre sine medlemmer til gateevangelisering. Vi har flere frivillige med evangelistgaver som savner at deres menighet gjør noe lokalt, sier Kloster og legger til at evangelisering til en viss grad foregår i andre former enn ved kontakt på gata. Godhetsfestivaler og vennskapsevangelisering er stikkord her.

Han tror også at en del av svaret er at det er lite undervisning om evangelisering i menighetene, og at mange kristne derfor har lite frimodighet og glemmer at det handler om liv eller død.

– Men i noen menigheter hvor vi slipper til med vår undervisning om dette, skjer det en skikkelig oppvåkning. Ungdommer som aldri har drevet med gateevangelisering, sier «Wow, er dette mulig?» når vi deler våre erfaringer. Men pr. i dag er det få som evangeliserer i sine nærområder. Da er det lettere å snakke om misjon i Afrika eller Asia. En utfordring for oss er at vi også får få invitasjoner til å undervise om dette. Vi hjelper gjerne menigheter med dette, men mange er veldig nølende, sier Kloster.

 Utadvendte gjester

Under årsmøtehelgen var to utenlandske menighetsledere invitert, pastor Yohannes Teffera fra Ethiopian Evangelical Church og pastor Xida Chen fra Nordic Chinese Christian Church. Begge kommer fra land der evangelisk kristendom har spredd seg nærmest eksplosivt i løpet av de siste tiårene.

De fortalte om en viss utadvendt virksomhet, men mest blant sine egne i Norge, altså blant kinesere og amharisk-talende. Chen sa det stort sett er ildsjeler som er aktive evangelister. En kvinne hos dem har gått fra dør til dør med traktater og en kristen kinesisk avis.

– Mange kinesiske kristne mener nok at menigheter i Norge ikke er så interessert i å dele evangeliet. Derfor går de ikke ut. Men mange unge voksne hos oss er interessert i å gå ut, sier pastor Chen som har et visst samarbeid med Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag rettet mot studenter.

Kinesiske menigheter besøker også Kina-restauranter, hilser på dem som driver spisestedene, og deler ut informasjon. Det skjer særlig rundt kinesisk nyttår og ved juletider, og dette gir en kontaktflate som kan åpne dører etter hvert.

Private nordmenn

– Vi trenger folk som kan snakke åpent om Jesus, sier pastor Teffera som tegner en klar kontrast mellom hjemlandet og norske forhold.

– I Norge er privatlivet veldig viktig, men i Etiopia er det ikke mye av det. Så vi må komme oss ut og treffe folk og dele ut nytestamenter, sier han. KPK