Tag Archive for: oppsigelse

FJELL: Hovudkontoret til Indremisjonsforbundet heldt til i 4. etasje i Straume forum. FOTO: ImF MEDIA

Varslar oppseiing i ImF sentralt

ImF-styret meiner underskot i budsjettet for 2018 gjer det naudsynt med nedbemanning på hovudkontoret på Straume.

6. desember vart det sendt ut eit alvorsamt brev frå generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til alle tilsette i sentralorganisasjonen. Overskrifta var «Varsel om bemanningsreduksjon». Brevet vart først lese opp for dei tilsette som var til stades, i etterkant av lunsjpausen 6. desember.

Pressa økonomi

I brevet viser Furnes til vedtak i ImF-styret 25. november i år der det mellom anna står slik: «Både ImF sentralt og dei fleste av våre krinsar opplever ein meir pressa økonomisk situasjon. Nokre krinsar ser det som naudsynt å redusere bemanninga for å få budsjettet til å gå i hop, og ImF-styret seier altså no at same tiltak er naudsynt for sentralleddet. Ein arv på slutten av 2017 vil hjelpe oss til å kome økonomisk på pluss-sida for 2017, men vi er nødt til å planlegge med driftsutgifter tilpassa våre ordinære driftsinntekter.»

-Bakgrunnen for vedtaket var eit budsjettforslag for 2018 frå administrasjonen som viste eit førebels underskot på ca. 700.000 kroner for 2018. Etter ein ny gjennomgang av dei ulike postane i budsjettet har vi ikkje klart å redusere underskotet, og vi unngår derfor ikkje nedbemanning, seier generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no.

Usikre inntekter

I styrevedtaket frå 25. november heiter det vidare: «Med tanke på den inntektssituasjonen som styret ser for seg med ny økonomiordning, samt usikre inntektskjelder i Awana-budsjettet, ber styret administrasjonen kome tilbake med eit totalbudsjett i tilnærma balanse. Reduksjon i bemanning vil her vere eit nødvendig tiltak. Styret vil gjere endeleg budsjettvedtak i neste møte.»

Med «ny økonomiordning» siktar ImF-styret til at det på Rådsmøtet 9. mai i år vart sett ned ei arbeidsgruppe med dette mandatet: «Gå igjennom alle sider ved forholdet mellom kretsene/lokalforeningene og ImF sentralt for slik å finne et best mulig grunnlag for organisasjonens økonomi.» Gruppa har ikkje lagt fram noko innstilling enno.

Når det gjeld det ImF-styret seier om budsjettet for trusopplæringsopplegget Awana, er det søkt om støtte på til saman 1,2 millionar kroner frå ulikt hald. Dette er lagt inn i budsjettet, men ein veit enno ikkje om desse pengane kjem. Arven på 1,4 millionar kroner som styret viser til og som Sambåndet fortel om i desembernummeret, skal brukast i Awana-satsinga. Men om det blir nei på søknadane om økonomisk støtte, vil arven altså på det næraste gå med til å dekka det budsjett»holet» som vil oppstå.

-Andre misjonsorganisasjonar budsjetterer med testamentariske gåver. ImF har fleire av dei siste åra òg fått arv tilsvarande fleire millionar kroner, men budsjetterer ikkje med det. Kva er grunnen til det?  

– Det er rett at ImF fekk ei testamentarisk gåve på 1,6 millionar i 2013 og delte ein arv på fire millionar likt med Bibelskulen i 2014. Men samanlikna med til dømes NLM og Normisjon er det sjeldnare at ImF får testamentariske gåver. Difor meiner me det ikkje er forsvarleg å budsjettera med det, svarar Furnes.    

Samd

Generalsekretæren har starta prosessen med å setja i verk vedtaket frå ImF-styret. 5. desember var tillitsvald for dei tilsette i ImF sentralt, Øyvind Angelskår, kalla inn til drøftingsmøte i tråd med Arbeidsmiljølova. Utgangspunktet for møtet var moglege innsparingar i administrasjonen.

-Eg og tillitsvald er samd om at det ikkje er naturleg å redusere på dei strategiske satsingsområda som er meisla ut, og det er heller ikkje særleg å spare på driftssida. Derfor må innsparingar skje ved kostnadsreduksjon i personalet, seier Furnes.

Dei tilsette fekk frist til 14. desember med å koma med synspunkt og spørsmål til generalsekretær og/eller tillitsvald. Prosessen vidare er at Erik Furnes skal setja opp det lova kallar ein «overtallighetsplan». Så vert det nytt drøftingsmøte med tillitsvald.

Oppgåver

-Eg har gått gjennom budsjettet og ikkje funne rom for innsparingar ut over satsingsområda Awana og fellesskapsplanting. Det er korkje ønskjeleg eller mogleg å kutte på det, seier lokaltillitsvald Øyvind Angelskår til sambåndet.no.

I brevet til dei tilsette frå generalsekretæren står det at «vanlege prinsipp å vurdere i ein nedbemanningsfase er ei samla vurdering av ansiennitet, kompetanse og sosiale omsyn. Eg vil også føye til at det vil vere naturleg å fokusere på arbeidsoppgåver som er blitt overflødige etter omstilling som er gjort i administrasjonen». Med det siste tenkjer generalsekretæren særleg på overgong frå lokal dataserver til «skybaserte» dataløysingar.

-Når det no ser ut til at det er på bemanning me må redusera, ser eg òg at det er nokre arbeidsoppgåver som har falt bort. Då er det nokre reglar som skal leggjast til grunn, og eg kjem til å sjå til at desse blir følgde, seier Øyvind Angelskår.

Spent

Den tillitsvalde meiner ImF-leiinga no må konkretisera kva for oppgåver som er falt bort, og så laga ein bemanningsplan som viser kven som skal løysa dei oppgåvene som står att.  

-Korleis opplever du stemninga på huset etter at brevet vart sendt ut?

-Ein merkar at folk er spent, og eg har fått spørsmål om kort fort ting vil skje, seier Øyvind Angelskår.

Smertefullt

I vedtaket frå 25. november gir ImF-styret uttrykk for at det er tungt å måtte gå til nedbemanning. Generalsekretær Erik Furnes sluttar seg til:

«Nedbemanning er ein smertefull prosess å gå inn i for eit arbeidsfellesskap der vi står nær kvarandre, og aller mest for den som vert direkte berørt.»

Bok og Media, Vestbok

Slutt for Vestbok

Den kristne bokhandleren i Bergen legges ned etter over hundre års drift. Også filialen på Frekhaug er historie.

Den økonomiske situasjonen i Vestbok har vært under sterkt press i flere år. En tynnslitt likvid situasjon har blitt stadig mer krevende i takt med sviktende salgstall. Så sent som 9. januar var eierne kalt sammen til ekstraordinær generalforsamling der framtiden for bohandleren var tema.

Et nytt styre fikk da frist til april med å jobbe ut en plan for bærekraftig drift og ny eierstruktur.

Bare en måned kom svaret: videre drift er ikke mulig.

– Den likvide situasjonen er så krevende at vi ikke vet om vi har midler til å drive virksomheten så lenge som ut april, sier styreleder Kenneth Hjortland.

Akutt krise.
Dermed så ikke styret andre løsninger enn å kalle sammen eierne på nytt. At optimismen og troen på å finne en framtidig løsning skulle snu så fort, skyldes flere ting.

– Revisor har gjort visse justeringer i regnskapet som gjør at resultatet er langt mer alvorlig enn tidligere antatt. Når salgstallene siste del av året svikter, samtidig som bransjen generelt forventer en nedgang på 10 prosent for 2013, er ikke situasjonen lys. Dermed så vi ingen annen utvei enn å kalle sammen eierne til nok en generalforsamling, sier Hjortland.

Ny kapital
Skulle nedleggelse vært unngått måtte eierne vært villig til å skyte inn frisk kapital for å sikre driften på kort sikt, og enda større beløp for å etablere bokhandelen i sentrum i mer egnede lokaler.

De nødvendige beløpene som ble forespeilet generalforsamlingen 26. februar var i millionklassen. Ingen av eierne så seg i stand til dette.

– Det skulle nok vært gjort drastiske grep på generalforsamlingen i 2010. I stedet valgte vi den gang å tro på den optimismen vi ble presentert, og gikk inn med et likviditetslån for å sikre videre drift. Det er en kjedelig situasjon vi nå har kommet i, men det er bare å innse at vi er ved vegs ende. Jeg har faktisk lyst til å berømme styret som tør å ta denne vanskelige beslutningen om å legge ned, sa generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet som sitter med 55 prosent av aksjene.

Vilje og evne.
Heller ikke Bok & Media AS, med et eierskap på 15 prosent og kompetanse på bokhandel, så muligheten for å sikre videre drift i nåværende situasjon.

– Lysten er nok større enn evnen. På vegne av Bok og Media er jeg lei meg for at vi ikke har økonomiske krefter til å gå inn og løfte dette alene, sa Pål André Lauritzen, daglig leder i Bok & Media sentralt.

Dermed hadde ikke generalforsamling annet valg enn å vedta nedleggelse av driften med snarest mulig virkning. Seks ansatte har mottatt oppsigelse og i løpet av kort tid starter gjeldsforhandlinger med de ulike kreditorene.

– At gode medarbeidere mister jobben er nok det tyngste midt i alt dette, sier Kenneth Hjortland.

—————-

LES MER: Vestbok i motvind
LES MER: Store omlegginger i Vestbok
LES MER: Bokhandel i Norheimsund solgt

Bibelskulen kuttar i staben

To av lærarane ved Bildøy bibelskole er sagt opp heilt eller delvis. Grunnen er vanskeleg økonomi.

– Me måtte gjera innskrenkingar og har nedbemanna tilsvarande 80 prosent stilling, stadfestar rektor Roald Kvam på spørsmål frå Sambåndet. Oppseiingane gjeld frå 1. august.

For å balansera budsjettet for 2013, må bibelskulen kutta inntil 1,3 millionar kroner. Bakgrunnen er nedgang i talet på studentar og korleis studentane fordeler seg på første og andre år. I år er det totalt 77 studentar ved skulen, men 29 av desse er andreårsstudentar (T2), som ikkje løyser ut like mykje i statsstøtte og skulepengar som dei på første året.

Berekraftig drift.
Rektor Roald Kvam peikar på at kutta i budsjettet både skal sikra balanse i år og sørgja for ei meir berekraftig drift på lengre sikt.

– Me har vore i dialog med staben og dei tillitsvalde og har klart å ta noko på realistiske kutt i drifta. Likevel kom me ikkje utanom oppseiingar, seier Kvam.

I tillegg til stillingskutt vil skulen venta med å henta inn vikarar for tilsette som er ute i fars- eller morspermisjon. Og ein lærar som går av med pensjon, blir ikkje erstatta før til neste år.

Rektor kan ikkje utelukka at det kan bli behov for å gjera fleire tiltak utover i 2013 og -14.

– Det er tre grep me kan ta: Åuka inntektene, auka elevtalet og skjera i talet på tilsette. Me jobbar med dei to første òg, og her kan misjonsfolket hjelpa oss, seier Kvam.

– Stolt av staben.
Ifylgje Kvam har leiinga ved skulen vore i kontakt med Kristne Friskolers Forbund (KFF) og hatt dei naudsynte møta med dei tilsette. Skulestyret har gjort vedtak i saka.

– Eg er stolt av staben vår. Dei har vore med i eit konstruktivt arbeid for å finna moglege kutt og tiltak for å auka inntektene. På den andre sida er ikkje dette kjekt. Men no skal me fortsatt laga ein god skule for dei studentane me har. Med om lag ni studentar per årsverk har me høgare lærartetthet på Bildøy enn ved andre bibelskular. Me har vald å investera i studentane, seier Kvam.

– Brutalt.
Geir Dahle er tillitsvald for pedagogisk personale på Bildøy bibelskole. Han seier oppseiingane er tungt for dei tilsette:

– Det er brutalt at dei to ikkje kan fortsetja. Samstundes ser me tala og forstår at noko måtte gjerast, seier Dahle.

– Me må prøva å bruka dette til å snu steinane og finna gode løysingar for framtida, løysingar som kan gi oss litt slingringsmon ovanfor varierande elevtal, legg Dahle til.

Søkjartalet til Bildøy bibelskole er dobbelt så høgt no som på same tid i fjor. Ein elev frå eller til kan utgjera så mykje som 100.000 kroner på budsjettet.