Innlegg

LODD: Hjulemessa til ImF Rogaland hadde ulike typer lotterier og trekninger. Her prøver Geir Hetland lykken i lynlotteriet. FOTO: PETTER OLSEN

Alternativ julemesse ga økt inntekt

Når den tradisjonelle julemessa ikke kan arrangeres på grunn av kronaviruset, har flere kretser i Indremisjonsforbundet tenkt annerledes for å få inn penger

ImF Rogaland har nylig hatt hjulemesse som sambåndet.no publiserte en sak om søndag 6. desember. Det var en rullende julemesse som besøkte seks bedehus i kretsen. Administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland har regnet på det og anslår at det kom inn 250 000 kr brutto og 220 000 kr netto.

– Vi er veldig godt fornøyde med resultatet. Det er positivt at det gikk så bra. Det ble et enda bedre resultat enn vi hadde håpet på. Det som kom inn i år, er nesten på gjennomsnittet. Men det er 15 000-16 000 kr bedre enn i fjor, sier Slettebø.

Forberedt
I Nordmøre og Romsdal Indremisjon har de hatt julehandel på Torvikbukt og Eide som et alternativ til den vanlige julemessa på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun folkehøgskole). Til sammen har kretsen fått inn totalt 160 000 kr på sine julemesser. I fjor fikk de inn 245 000 kr.

– Med tanke på situasjon vi er oppe i, er vi greit fornøyd. Vi var forberedt på at det ville komme inn mindre i år, siden vi måtte begrense opplegget. Vi er bare takknemlig for det vi har fått inn, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

Spontan
ImF Sør har hatt det kretsleder Ragnar Ringvoll kaller en spontan digital julemesse, og der fikk de inn 85 000 kr.

– Med tanke på de manglende mulighetene til å samle inn penger, er alle innkomne kroner kjærkomne. Vi merker at korona slår ut også på økonomien og fører til reduserte inntekter, sier Ringvoll.

Kretsen bruker å ha en julemesse på Audnastrand og en på Flekkefjord bedehus, og begge måtte avlyses. Vanligvis får de inn cirka 600 000 på disse to julemessene. I tillegg til den spontane digitale julemessa har de også hatt to lotteri. Ringvoll anslår at ImF Sør har tapt rundt 400 000 kr i inntekter på grunn av at de ikke kunne arrangere de vanlige julemessene.

Erfaringer
– Hvilke erfaringer har dere gjort dere med den digitale julemessa?

– Erfaringen er at det er noe som er vel verdt å prøve igjen, svarer Ringvoll.

Terje Slettebø nevner to positive erfaringer ImF Rogaland har gjort seg med hjulemessa.

– For det første har vi opplevd at Vipps er et fantastisk fint middel til å samle inn penger med. – For det andre opplevde vi at folk setter pris på at vi kommer rundt i kretsen, sier Slettebø.

– Vår erfaring er at vi gjorde klokt i være på store bedehus, og at det går an å være på forskjellige steder og dele det opp. På den måten når vi ut til en del av folket som vi ellers ikke når ut til. Så har vi vært nødt til å tenke mer på smittevern og planlegge en del, sier Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

FORUM: Ragnar Ringvoll (t.v.) setter stor pris på samtaleforumet som er etablert mellom misjonsorganisasjoner i Agder. Her i samtale med en annen sørlending, Kenneth Foss, på Lederkonferansen i 2019. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sørlendinger snakker sammen

Ledere og tillitsvalgte i ImF Sør deltar i et samtaleforum med sine kolleger i Normisjon region Agder og NLM region sør.

– Jeg opplever dette som noe av de viktigste jeg har vært med på siden jeg begynte i kretsen på nyåret 2018. Som krets- og regionledere i området har vi de samme bedehusene og mange av de samme folkene, og vi snakker om «vårt misjonsfolk». Men som ledere har vi kjent for lite til hverandre, sier kretsleder i ImF Sør, Ragnar Ringvoll, til Sambåndet.

Møtepunkt

I 2018, 2019 og 2020 har ledergruppene i de tre misjonsenhetene møttes to ganger i året. Krets-/regionstyrene møttes høsten 2019 og hadde sin andre samling onsdag denne uka, da med Rolf Kjøde som foredragsholder. 26. august var det samling for ansatte i de tre enhetene der ca. 50 personer var til stede. Her hadde Jarle Haugland i Tro & Medier innlegg om mediestrategi.

– Neste trinn er at hver av oss tre nå inviterer hverandre til å være til stede på våre respektive årsmøter, sier Ringvoll.

Det var eksempelvis aktuelt for det koronautsatte årsmøtet til ImF Sør som ble holdt 15. oktober.

Står sammen

– Det har vært udelt positivt å bli kjent med andre som arbeider i det samme landskapet. Også ting som vi kan se ulikt på, kommer opp på en god måte, sier Ringvoll og utdyper:

– Vi står sammen om det viktigste og ønsker å unngå organisasjonsstrid på bedehusene. Organisasjonene må være et redskap og ikke et mål. Vi skal bygge et vennesamfunn på bedehusene.

Noe av det samme sier Arne Inge Vålandsmyr i regionlederteamet i Normisjon region Agder.

– Som et lavkirkelig lekmannsarbeid står vi i en ny situasjon i folket vårt og trenger hverandre på en god måte. Vi kan ikke bare heise gamle flaggsaker, og her har forumet hjulpet oss, sier Vålandsmyr.

– Vi skal ha respekt for slik ulikheter i lærespørsmål. Da er det ikke minst viktig å kunne snakke sammen om hvilke konsekvenser det har for bedehus der vi kanskje alle tre har arbeid. Vi skal ikke speile motsetninger, men speile vennesamfunnet. Der har vi som ledere et spesielt ansvar, samstemmer Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

Smitteeffekt

Arne Inge Vålandsmyr håper samtaleforument også kan ha «en smitteeffekt nedover i systemet», som han uttrykker det. – Da tenker jeg eksempelvis på et sted der det kan være tre flokker på 10–12 i hver, som kanskje kunne se seg tjent med å være 36 i stedet, konkretiserer Vålandsmyr.

Normisjonslederen nevner Lyngdal bedehusforsamling som et eksempel på at ImF, Normisjon og NLM har funnet sammen i en fellesforsamling.

Forsamlingsleder i Lyngdal bedehusforsamling, Alf Halvorsen, roser også samtaleforumet. Både Halvorsen og Ringvoll nevner i tillegg Bedehus i sør, som Halvorsen var initiativtaker til. Det har vært arrangert av en komité bestående av representanter fra de samme tre misjonsenhetene, i august 2019 og 2020.

– Det er tenkt som en inspirasjonsdag for å sette mot i oss og bidra til slagkraftige kristne fellesskap lokalt. Jeg håper at samtaleforument kan overta Bedehus i sør, sier Halvorsen.

Ragnar Ringvoll bekrefter at det har vært snakk om å utvikle en bedehuskonferanse i samarbeid mellom ImF Sør, Normisjon region Agder og NLM region sør.

Ny ledelse i ImF Sør

Etter nyttår får ImF Sør både ny kretsleder og styreleder.

Dagens styreleder, John Fidjeland, går inn som kretsleder i 20 prosent stilling fra 1. januar 2017. Varamann til kretsstyret, Ragnar Ringvoll, blir ny styreleder fram til kretsårsmøtet i april.

Slik blir den foreløpige lederkabalen i ImF Sør etter at dagens kretsleder, Ommund Tveit, bytter jobb fra årsskiftet. Samtidig med at John Fidjeland overtar som kretsleder, trer han ut av styret.

– Vi håper å få permanent kretsleder på plass i løpet av første halvår, sier Fidjeland til Sambåndet.

Arbeidsgruppe.

Som Sambåndet meldte i oktobernummeret, slutter Ommund Tveit i ImF Sør og flytter til Nord-Trøndelag sammen med kona for å bli driftsleder ved NLM-eide Val videregående skole. 13. oktober var rekruttering av ny kretsleder sak i kretsstyret.

– Styret har satt ned en gruppe som skal jobbe med å definere innholdet i kretslederstillingen bedre og hvilke egenskaper vi ønsker at den nye kretslederen skal ha, sier Fidjeland, som legger til at gruppa har medlemmer både i og utenfor kretsstyret.

Allerede i forkant av styremøtet i oktober spådde Fidjeland at dette nok ikke kom til å bli en enkel rekrutteringsjobb. Den foreløpige lederløsningen har gitt styret bedre tid.

– Vi har spurt noen allerede og fått nokså klart nei fra disse. Vi har nok et par navn til på blokka, men disse er ikke spurt ennå i påvente av at gruppa styret har satt ned, skal bli ferdig med arbeidet, sier Fidjeland.

Kan bli lyst ut.

Styrelederen bekrefter at de også har navn på blokka på personer utenfor ImF Sør.

– Hvilke grunner oppgir folk for å si nei?

– De føler de har et kall, at det har funnet sin plass og skal utfylle den, og noen oppgir andre hensyn, sier Fidjeland.

Foreløpig har ikke kretslederstillingen vært lyst ut offentlig, men Fidjeland ser ikke bort fra at det kan skje. Derimot har det ikke vært aktuelt å søke hjelp fra rekrutteringsbyråer.

Kall.

– Har dere reflektert over hva som kan være grunnen til at det synes vanskelig å rekruttere til kretslederstillinger i misjonen?

– Det har vi tenkt på, ja. Vi opplever det slik at dette har med kall til ulike tjenester å gjøre. De som har et forkynnerkall, har ikke lyst til å ta på seg den administrative delen av en lederjobb – og omvendt for dem som opplever seg mer kallet til administrativt arbeid. Det er ikke enkelt å finne den riktige personen til en slik kombinert stilling. Noen opplever at det blir som å ha to jobber. At kretslederstillingen er høyere lønnet, ser ikke ut til å ha noen særlig betydning, sier Fidjeland.

Todelt.

Kretsstyret har et grovskisset bilde av hvordan kretslederstillingen skal se ut framover.

– Vi ønsker å dele stillingen i to, med 50 prosent til forkynnervirksomhet og besøk i lag og foreningen og 50 prosent til det administrative, sier Fidjeland.

John Fidjeland erkjenner altså at det nok ikke blir noen lett oppgave å finne Ommund Tveits etterfølger.

– Vi er glad for at Ommund Tveit ble såpass lenge i jobben, selv om han varslet fra starten av at han ikke kom til å bli så veldig lenge, sier John Fidjeland.

Grunnen til at John Fidjeland bare skal ha 20 prosent stilling som kretsleder, er at Birgitte Andersen – ifølge kretsbladet Indremisjonsrøsten – fortsetter i ett år til som administrasjonleder i 20 prosent. Det sammen med Martine Bentsen Nygård, som øker sin stilling som kontormedarbeider til 100 prosent. John Fidjeland skal hovedsakelig aksle personalansvarsdelen av kretslederstillingen.