Innlegg

ImF-drift i minus i 2020, men arv og salg gir pluss

Driften viser stort underskudd, men bedehussalg og arv berger ImF-økonomien i koronaåret.

  – Vi visste at vi ville få et underskudd på driften, men det har blitt større enn vi forventet, sier Erik Furnes, generalsekretær i ImF.  

Underskuddet har jobbet seg opp over flere år på grunn av større vekst i utgifter enn i inntekter. I tillegg er det gjort store investeringer, blant annet etableringen av Awana-arbeidet for barn og unge og oppstart av Sjøholt folkehøgskole. 

– Dette har kostet, og det visste vi det ville gjøre. Men begge deler handler om framtiden vår, derfor har vi valgt å bruke penger på å etablere dem, sier Furnes.  

Hvor stort driftsunderskuddet i 2020 blir, er fortsatt usikkert, men det vil trolig lande et sted mellom 3 og 4 millioner kroner. Usikkerheten skyldes enkelte uavklarte poster som størrelsen på momskompensasjon og respons på Sambåndet-kontingent som på grunn av omleggingsarbeidet ikke ble sendt ut før utgangen av november. 

Covid-effekt. 

At driftsunderskuddet blir større enn forventet, kan også dels tilskrives koronapandemien. Nedstenging av Norge gikk utover aktiviteten i barne- og ungdomsarbeidet på lokalplan som igjen førte til færre startede lag og lavere salg av materiell enn forventet.  

– Awana brukte tiden til å intensivere og forsere utviklings- og oversettelsesarbeid og måtte utsette inntektsskapende arbeid. Omstillingen som var planlagt i 2020, ble dermed utsatt, og spriket mellom utgifter og inntekter økte i stedet for å minke, sier Furnes 

Også gaveinntektene led noe.  

– Vi hadde planer om en offensiv som skulle gi oss en million ekstra i gaveinntekter. Da nedstengingen kom, valgte vi å sette den på pause for ikke å konkurrere med kretsene som også fikk behov for alternative inntekter.  

Arrangementsinntekten som ble mest berørt, var knyttet til finnmarksarbeidet.  

– Noen basarer og messer har blitt avlyst, og dermed har vi mistet gode foreningsgaver. 

Testamente. 

Når året til slutt likevel går ut i pluss, skyldes det tre arveoppgjør og et bedehussalg.  

– Det er ikke så ofte vi blir tilgodesett med arv. Derfor budsjetterer vi ikke med dette, med mindre beløpene er kjent. Dette året har vi fått tre gaver som til sammen gir oss 3,6 millioner. I tillegg får vi en million etter salget av Godvik bedehus, sier Furnes.  

ImF har et ønske om at ekstraordinære inntekter ikke føres rett inn i driftsresultatet, men at de brukes til nysatsinger og andre ekspansive tiltak. At de i år føres på drift, rører ikke ved dette prinsippet. 

– Vi visste om noe av denne arven da vi la budsjettet for 2020. Det gjorde at vi kunne fortsette veksten og utviklingen av Awana-arbeidet. Dermed går ikke arven med til å dekke ordinære minustall, men brukes til å dekke opp for investeringene i Awana, sier Erik Furnes 

De ekstraordinære inntektene har også gitt mulighet til å holde trykket oppe for Sjøholt folkehøgskole, som etter planen skal starte høsten 2021. 

– Støtten til oppstart som er gitt over statsbudsjettet, dekker bare en liten del av utgiftene. Nå har vi kunnet bruke penger vi egentlig ikke hadde, til å styrke arbeidet med etableringen av skolen. 

Rødt 2021. 

 Når Furnes og staben nå arbeider med budsjett for 2021, ser det enda rødere ut enn i år 

– Men vi har jobbet veldig grundig med budsjettet, så selv om tallene er dårligere, er de mer realistiske og kvalitetssikret, sier han.  

Tallene indikerer også et ønske for både ham og styret om å opprettholde de satsingsområder som eksisterer i dag.  

– Vi vil ikke redusere forkynnerstabenVi har også ønske om å opprettholde satsingen på Awana, og dette arbeidet skal nå over fra etablering til drift med mer balanse i økonomien. 

Målrettet. 

Den store jobben for 2021 blir dermed å øke inntektene. 

– Omleggingen for Sambåndet håper vi skal gi resultater. Slik det er nå, går bladet med for mye minus. Vi trenger også å få på plass mer målrettet innsamlingsarbeid og har startet en jobb som vi håper å se resultat av allerede i 2021, sier Erik Furnes.

Selv om generalsekretæren ser rødt, har han foreløpig ikke mistet nattesøvnen helt.  

 Men situasjonen vi er i, preger jo dagene. Heldigvis har vi et styre som viser forståelse og som ser at mye av underskuddet skyldes offensive investeringer for framtiden.  

Det som smerter mest med dårlig økonomi, er at muligheter blir stående på vent. 

– Det dukker stadig opp både behov og muligheter. Når økonomien er stram, og som nå negativ, gir det ikke stort nok rom for å gjøre de satsinger som vi ser som nødvendige og mulige, sier Erik Furnes. 

I en episode av ImF-podcasten Lydbåndet kan du høre mer om ImF-økonomien.

– Her er det penger å hente

I desember i fjor fikk Indremisjonsforbundet (ImF) 4,7 millioner kroner i momsrefusjon. Økonomileder Trond Gjøvåg i ImF oppfordrer alle foreninger og lag til å søke om momskompensasjon.

Av de 4,7 millioner kronene som Indremisjonsforbundet (ImF) fikk i momsrefusjon i fjor, var 950.000 ImF sentralt sitt. Resten blir fordelt på kretser og foreninger og lag.

− I ImF er det cirka 1100 foreninger og lag. I fjor var det bare de ti kretsene og 20 lag som søkte om momsrefusjon. Så potensialet er stort. Men man må søke for å få det, sier økonomileder Trond Gjøvåg.

Gode penger

Frivillige organisasjoner har gjennom flere år klaget på en stadig utvidet moms på tjenester. Staten har kommet organisasjonene i møte og har en pott som de kan søke om momsrefusjon fra. Underliggende foreninger og lag i ImF må søke via ImF sentralt for å få refusjon. For å søke må de levere regnskap. Alle lag og foreninger med en omsetning under 5 millioner trenger ikke statsautorisert revisor for godkjenning av regnskap. I tillegg vil ImF sentralt cirka 1 måned før søknadsfristen sende ut et skjema som må fylles ut. Fristen for å søke om refusjon er 1. juni.

− Dette er gode penger som staten gir tilbake, og som kan gå til misjonsarbeidet. Jeg vil oppfordre foreninger og lag til å søke, sier Gjøvåg.

For lite kjent

− Hvor mye kan man søke om?

− Det går på driftskostnadene. Man kan få utbetalt maks 7 prosent av driftskostnadene i momsrefusjon. Hvis mange søker, blir det avkorting, svarer Gjøvåg og nevner Frekhaug Indremisjon som tilfeldig fikk vite om muligheten og søkte i år for første gang og har fått 23.000 i momskompensasjon.

− Hadde de ikke søkt, hadde de ikke fått pengene. Jeg håper det kan trigge lagene til å ta kontakt og søke.

− Hvorfor var det så få som søkte om refusjon i fjor?

− Det er kanskje for lite kjent, og vi har kanskje gitt for lite informasjon om det. Så har vi heller ikke kontaktinformasjon til alle foreninger og lag, sier Gjøvåg og oppfordrer foreninger og lag til å komme med oppdatert kontaktinformasjon.

 

Endelege regnskapstall klare

Testamentariske gåver og ein god gåveinnspurt gjev pluss i boka.

Dei siste tala frå rekneskapsåret 2012 fell nå på plass og tala er god lesing: økonomiåret 2012 endar med 400.000 i pluss. Ein av grunnane er testamentariske gåver på nærare 900.000, eit svært høgt tal for ImF.

– Me har ikkje tradisjon for å budsjettera med slike gåver. Me kjenner difor på ei stor glede og takksemd når menneske vel å dela av livsarva si på denne måten, seier økonomileiar Ingebrigt S. Sørfonn.

Svikt i FGS.
Dei ordinære gåveaksjonane har også gitt gode resultat. Budsjettmålet på 1,8 millionar vart nådd.

– Det såg litt stygt ut ei stund, men misjonsfolket stilte nok ein gong opp mot slutten av året, seier Sørfonn, som er litt meir uroleg for tala for FGS – fast gjevarteneste.

– Der manglar me 350.000 for å koma i mål i forhold til budsjett. Det uroar litt. Me skulle gjerne hatt langt fleire over på denne ordninga for det gjer alt så mykje lettare når me skal planlegga året vårt.

Men ikkje alt er positivt. På driftssida kom det ein stygg datasmell som ikkje var tatt høgde for.

– Me måtte skifta ein del utstyr og fekk i tillegg ein del driftsproblem der me måtte leiga inn ekstern kompetanse. I den bransjen går taksameteret fort, så det kosta dyrt, seier økonomileiaren.

– Medisinen virka.
Sjølv om året under eitt vert gjort opp med gode tal, er økonomileiaren svært forsiktig med å friskmelda økonomien
i Forbundet.

– Eg vil sei det slik: den sterke medisinen me var nøydd til å ta, smakte vondt. Heldigvis ser den ut til å ha virka. Men det er alltid slik at man skal væra forsiktig med å ila til med friskmelding etter ei tøff behandling, seier Sørfonn.

– Men me har funne eit nivå på utgiftssida som samsvarer med dei faktiske inntektene me har. Det viser årets tal. Ser me vekk frå både ekstragåver og it-utgiftene, har me truffe godt med budsjettet, seier Sørfonn.

Raude tal til slutt.
Men til tross for dei gode tala, dei som studerer rekneskapstala nøye, vil finna eit underskot likevel. I rekneskapslova heiter det at ein kan føra inn «vesentlege tap som vert kjent etter balansetidspunktet». Slike tal kjem i år får Vestbok etter at bokhandlaren vert lagt ned.

– Lånet me gav i 2010 og verdien på aksjane våre, vert ført som samla tap på 1, 4 millionar. På pluss-sida kan me føra inn ImF-UNG sitt overskot. Det gjer at samla resultat, slik det framkjem i ImF-reknskapen, vert eit underskot på 400.000, forklarer Sørfonn.

Ikkje vekst.
Det han likevel gler seg over, er at medisinen som vart tatt, har gitt betre kontroll over ordinær drift, men den har ikkje gitt større rom for handling. Stillingane som vart kutta eller vart ståande tomme, står framleis tomme. Slik vil det truleg bli også framover. Akkurat nå gler han seg likevel mest over dei gode tala for 2012

– Det fyller oss med takksemd og varme når misjonsfolket støttar arbeidet med sine gåver. Det inspirerer oss til å stå på saman med dei. Så er det vår jobb å forvalta desse gåvene på best mogleg måte, seier Sørfonn.