skam - Sambåndet

Rus, seksualitet og nettvett er tema for færre enn halvparten av kirker og organisasjoner som driver med arbeid for aldersgruppen 9 til 13 år.

Livsmestring for barn i alderen 9 til 13 år, også kalt tweens, var tema da Blå Kors inviterte til den nordiske konferansen Skam denne uka.

– Det er viktig at vi som voksne er «først på ballen» og snakker om tema som rus, seksualitet og nettvett i et forebyggingsperspektiv. Hvilke verdier barna tilegner seg som tweens, har mye å si for hvilke valg de tar senere, sier Ingeborg Ørjasæter, som er rådgiver i forebyggingsavdelingen i Blå Kors.

Blå kors er opptatt av at å snakke om disse temaene tidlig kan forebygge skam rundt og avhengighet av rusmidler, pornografi og dataspill.

Ørjasæter tror tweens er en aldersgruppe det er lettere å nå enn de eldre ungdommene.

– Dette er en gruppe som er lydhør og fortsatt er mye hjemme. De blir fortsatt med på det foreldre inviterer til og synes det de voksne sier er interessant, sier hun til Kristelig pressekontor (KPK).

Vil gjøre barna trygge på seg selv

På initiativ fra Blå Kors har Kifo Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning laget en rapport kalt “Bra nok som du er” om formidling til tweens i kirker og kristne organisasjoner, som ble lansert under Skam-konferansen.

– Rapporten viser at det å gjøre barna trygge på seg selv er noe som oppfattes som viktig i tweens-arbeid, sier Kifo-forsker Ann Kristin Gresaker til KPK.

Rapporten ble laget på bakgrunn av rapporten «Vi hjelper dem til å ta egne, gode valg» fra 2015 om kristent ungdomsarbeid på rus- og seksualitetsfeltet.

– I denne rapporten, som omhandlet ungdom i konfirmasjonsalder, ble det av mange respondenter nevnt at man burde undervise barn om rus og seksualitet tidligere. Det er ikke gjort mye forskning på hva som gjøres ovenfor tweens-gruppen før, sier Gresaker som står bak begge rapportene sammen med blant andre Pål Ketil Botvar.

Prosjektet baserer seg på intervjuer med og en spørreundersøkelse blant ledere eller personer som jobber med formidling rettet mot tweens i utvalgte kristne trossamfunn og organisasjoner.

Under halvparten

KIFO-rapporten viser at når det gjelder både rus, seksualitet og gaming er det henholdsvis 63, 57 og 53 prosent som aldri snakker om det.

– Vi synes likevel det er bra at nesten halvparten faktisk tar opp disse temaene så tidlig, men vi håper flere vil følge etter, sier Amund Gillebo, leder for forebyggingsavdelingen i Blå Kors.

Ifølge Gresaker forteller noen av informantene i rapporten at disse temaene sjelden var en del av planen, men først ble tatt opp etter spesifikke hendelser eller at barna selv tok det opp.

– De fleste mente likevel at dette var viktige temaer å ta opp. Kun 5 prosent mente at dette ikke var kirken eller organisasjonens oppgave, sier forskeren.

– Man kan ikke skille mellom den åndelige siden til barna og resten av livet. De kommer inn i menigheten med hele seg, sier Gillebo om hvorfor han mener det også er kirkens oppgave å snakke om disse temaene.

Vil utruste

Skam-konferansen er et samarbeid mellom Blå Kors, Kirkerådet/ Den norske Kirke, KFUK-KFUM, IKO – Kirkelig pedagogisk senter og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep gjennom ROK- nettverket (Rus – oppvekst – kirke).

Blå Kors ønsker gjennom konferansen og andre kurs å utruste dem som jobber med tweens til å ta opp temaene og tilby materiell for å gjøre det enklere.

– Mange sier at det er mangel på kunnskap som gjør at de ikke tar opp disse temaene i tweens-arbeidet. Det gir oss en ekstra motivasjon til å spre denne kunnskapen, sier Ørjasæter.

Hun sier at man må slutte å tenke at det må komme en ekspert for å ta opp disse temaene.

– Alle voksne har nok i seg til å snakke om dette. Det handler om å løfte opp tematikken.

På nettsiden velgselv.no har Blå Kors samlet materiell og filmer som kan hjelpe tweens-ledere å ta opp blant annet grensesetting, gruppepress og livsmestring rundt disse temaene.

– Vi løfter særlig opp samtalen. Det trenger ikke være et stort foredrag. Vi har samtaleopplegg som kan gi deg en kunnskapsbasert refleksjon som gjør det mindre fryktstyrt å skulle ta opp disse temaene, sier Ørjasæter. KPK

Det kan være sunt å kjenne på moralsk skam, og denne positive siden av skam kommer ikke fram i NRK-serien med samme navn, mener fagfolk.

Både Metoo-bevegelsen og NRK-serien «Skam» har satt begrepene skam og skamfølelse på dagsordenen de siste årene. 8. mars arrangerte studiet Kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen fagdagen «De unge og skamfølelsen – hvordan gi hjelp?» i samarbeid med Agder og Telemark bispedømme og Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, Avdeling Sør.

– Metoo-kampanjen har vært veldig viktig. Utfra sjelesorgsvinkelen og en kirkelig kontekst er det viktig å få skam på dagsorden, sier Arne Tord Sveinall, som er førstelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og leder av Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, Avdeling Sør.

Sveinall ser særlige utfordringer i kirkelig sammenheng når man blander sammen skyld og skam i forbindelse med skriftemål.

– Skriftemål er i utgangspunktet en god foreteelse der man kan bekjenne sin synd og få syndene tilgitt på Guds vegne. Men i det øyeblikket den skambelagte, utfra en misforståelse om skyld, bekjenner sin skam som skyld, kan man idet man formidler en tilgivelse, samtidig bekrefte og øke skammen, sier han.

Tidligere instituttprest ved Institutt for Sjelesorg, Berit Okkenhaug, ga i 2009 ut boken «Når jeg skjuler mitt ansikt» som handler om skam.

– Tradisjonelt har man snakket mye om synd og skyld, men lite om skam. Så har man gjort dem til synonymer, men egentlig har de veldig forskjellige røtter. Skam handler om identitet og verdi, mens skyld handler om ting vi gjør og det er viktig å kunne sjeldne, sier hun.

Den gode skammen

Berit Okkenhaug er opptatt av at vi også må skille mellom den vonde, påførte skamfølelsen og den sunne skammen.

– Skammen som oppstår når vi gjør noe galt, hjelper oss å utvikle empati for andre mennesker. Den sunne, gode skammen gjør at vi intuitivt skjønner hvor den andres grenser går, sier hun.

Skam er noe universelt ifølge forskere, forteller Okkenhaug. Allerede som 1-åringer ser man at mennesker snur seg bort fra sitt eget speilbilde.

Førstelektor og leder for Kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Margunn Serigstad Dahle, har sett på hvordan skam kommer til uttrykk i NRK-serien «Skam».

– Her ser vi en fare for at det som er det positive med skammen, ikke får komme til. «Humor i seg selv fjerner skam», uttaler en av serieskaperne. «Skam» speiler da også noe av det grenseoverskridende og dette at alt kan lages humor av, som vi ser i populærkulturen ellers. Vi skal ikke føle skam på noe vis, heller ikke den positive som hjelper oss i våre relasjoner og i møte med selvbildet og opplevelsen av identitet, sier hun.

– Som kirke og som voksne i møte med ungdommen kan vi kjenne på det at vi kan være et motstykke og vise at det kan være sunt å kjenne på den moralske skammen, den som gjør at du kan kjenne empati overfor andre. Men ikke den som blir overført og gir den vonde følelsen i magen, sier undervisningsrådgiver i Agder og Telemark bispedømme, Maren Ingvaldsen.

Ikke god nok for Gud

– Kristen tro er noe som favner identiteten din, og hvis noen knytter troen og identiteten sin opp mot skam, er det viktig å ha et språk for det slik at ikke skammen former troen eller eventuelt fravær av tro, sier Ingvaldsen.

Okkenhaug tror det i kirkelig sammenheng er viktig å være oppmerksom på at veldig mange mennesker kan ha en skamfølelse.

– Skamfølelsen kan gjøre at de tenker at de ikke er gode nok for Gud eller passer inn i en kristen sammenheng. Det er viktig å fokusere på evangeliets tilbud om å oppreise mennesket, om å være elsket og tatt imot og høre til i et fellesskap, sier hun.

– Hva kan folk som jobber med ungdom i kristne sammenhenger, gjøre for å hjelpe dem med skamfølelsen?

– De må lytte til hva de sier, skape det rommet som gjør det trygt å fortelle hva de skammer seg over eller synes er vanskelig, og gi dem et godt blikk og en god oppmerksomhet, svarer Okkenhaug.

Nyoppdaget ord

POPULÆR FAGDAG: Fagdagen om skam og sjelesorg trakk folk både blant ansatte i bispedømmet og fra andre kristne sammenhenger. Her svarer (f.v.) Lars Ivar Bratsberg, Solveig Omland, Margunn Serigstad Dahle, Berit Okkenhaug og Arne Tord Sveinall på spørsmål fra salen og fra ordstyrer Lars Dahle (t.h). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Ifølge Sveinall er skam er et relativt nyoppdaget ord i sjelesørgerisk utfordring.

– Vi er vant til å snakke om skyld, det kan vi alt om, det henger sammen med rettferdiggjørelsen. Skam har å gjøre med at en del mennesker som opplever seg skyldbelagte, egentlig er skamfulle fordi man ikke har sett sin verdi eller er blitt påført skam av andre, sier han og fortsetter:

– Utfra den sjelesørgeriske grunnsetning om at «intet menneskelig skal være oss ukjent», er vi nødt å gripe fatt i hva som er skammen og hva er skylden.

Både Okkenhaug og Sveinall er opptatt av at man ikke må tvinge fram erkjennelsen av skam.

– Ting tar tid. Hvis vi forsøker å presse det fram på en usunn måte, risikerer vi å øke skammen. Sjelesorg har lært noe av psykoterapien som heter timing. Alt til sin tid. Det som teller fremfor alt, er tillit, trygghet og god atmosfære og bli hørt, sier Sveinall.

– Å avsløre at noen for eksempel blir forlegne, kan være med på å øke skammen. Da kan man heller gi et vennlig blikk. Det gode blikket bygger skammen ned, sier Okkenhaug. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Innlegg

‘- Kan ikke skille mellom det åndelige og resten

‘- Kristne kan vise fram sunn skam