Tag Archive for: skolegudstjenester

HØRING: Forslaget som nå er sendt på høring, er oppfølging av vedtak i Stortinget. FOTO: KPK

Regjeringen vil presisere at skolegudstjenester er lovlige

/0 Kommentarer/i , /av

Regjeringen sender på høring forslag til nytt punkt i opplæringsloven om at skolene kan tilby elevene å være med på "gudstenester og andre sermoniar knytte til religionar og livssyn".

Publisert onsdag 30. september 2026 kl. 14.45. Sist oppdatert 15.56.

Forslaget kommer som en oppfølging av et såkalt anmodningsvedtak (nr. 527) fra Stortinget.

Regjeringen foreslår at den presiserende setningen tas inn som nytt punkt to i opplæringslovens paragraf 14-5, slik at den skal lyde slik:

§ 14-5. Forbod mot forkynning
Opplæringa skal ikkje vere forkynnande (nåværende tekst). Skulane kan tilby elevane å vere med på gudstenester og andre seremoniar knytte til religionar og livssyn (nytt punkt 2).

Unødvendig

Departementet mener at presiseringen egentlig var unødvendig:

«Departementet vil understreke at skolene allerede, etter dagens regler, kan tilby elever å være med på seremonier knyttet til ulike religioner og livssyn, som for eksempel
gudstjenester.»

Diskusjon

Forklaringen på at de likevel vil presisere, er den gjentakende diskusjonen om lovligheten av skolegudstjenester: «For å unngå videre misforståelser og uklarheter, foreslår departementet likevel å innføre et nytt annet punktum i opplæringslova § 14-5 som tydeliggjør dette.

Endringen er med andre ord kun en presisering av gjeldende rettstilstand, og innebærer ingen realitetsendring i forhold til dagens regler.»

Forbudt

Forbudet mot forkynnelse, i punkt 1, gjelder fortsatt:

«Forslaget til nytt annet punktum er kun ment som en presisering av innholdet i dagens første punktum. Departementet mener at denne tydeliggjøringen av innholdet i forkynningsforbudet vil kunne bidra til å unngå misforståelser rundt adgangen til å tilby elever å være med på seremonier knyttet til ulike religioner og livssyn, som for
eksempel gudstjenester.»

Fra KrF

Departementet har også gjort en innledende vurdering av et annet anmodningsvedtak (nr. 528), der Stortinget ber regjeringen om «å sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, så lenge lokale kirker har ønske om å invitere».

Det var representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø fra KrF som førte til begge disse anmodningsvedtakene.

Må utrede mer

I høringsnotatet står det om nr. 528:

«Å sørge for at alle elever får et slikt tilbud, kan etter departementets vurdering kun skje gjennom regulering. Andre tiltak, som for eksempel anbefalinger, vil kunne påvirke praksis, men vil ikke sørge for at alle får tilbud.

Departementet vurderer at en regulering som vil oppfylle vedtak 528, er heftet med flere utfordringer og spørsmål som eventuelt må utredes nærmere før det kan avklares om, og i så fall på hvilken måte, vedtaket kan følges opp videre.»

Grunnloven

Konkret viser regjeringen til Grunnloven § 16 og generelle menneskerettslige forpliktelser til likebehandling og ikke-diskriminering av alle tros- og livssynssamfunn. Departementet mener anmodningsforslaget fra KrF også berer tros- og livssynsfriheten generelt og barns rettigheter.

– Det må utredes om et pålegg om å tilby kristne skolegudstjenester vil være i tråd med menneskerettighetene (EMK), framholder departementet.

Domstol

Regjeringen viser også til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD): «Krav om nøytralitet og upartiskhet etter EMK art. 9 og forenlig EMD‑praksis innebærer at staten plikter å unngå å fremstå som om den favoriserer eller støtter en bestemt religion. Dette har vært aktualisert i tidligere prosesser med KRLE-faget og ført til at regelverk og praksis har blitt endret som konsekvens av EMDs rettslige avgjørelser, påpekes det i høringsnotatet.

Spørsmål

Departementet mener det er flere uklarheter i anmodningsforslaget som krever avklaring:

        • Hva menes med «lokale kirker»? En avgrensing til Den norske kirke vil kunne innebære usaklig forskjellsbehandling av andre kristne kirkesamfunn. Og må skolene takke ja til alle kirker som inviterer?
        • For det andre mener departementet at «Et påbud om å tilby skolegudstjenester vil innebære et brudd med prinsippet om at
          skolene selv vurderer hvilke aktiviteter de skal gjennomføre i opplæringen.»
        • For det tredje mener departementet at «skolen må kunne si nei til et tilbud dersom den mener at innretningen eller innholdet i det lokale opplegget ikke oppleves som
          hensiktsmessig for å nå målene i læreplanverket. Skolene må selv kunne ta den konkrete beslutningen om hvem som skal gis adgang til å møte elevene i skoletiden.»

      Høringsfristen er 6. januar 2027.

Bredt flertall vil ha skolegudstjenester

/0 Kommentarer/i /av

Et stort flertall av nordmenn er for skolegudstjenester før jul, viser ny undersøkelse.

Sju av ti ber rektorer si ja til skolegudstjenester. Det viser en ny spørreundersøkelse som InFact Norge AS har gjort for avisen Dagen.

– Det er rent flertall for skolegudstjenester i alle aldersgrupper, i alle regioner og blant begge kjønn. Ifølge tallene er det ingen dissens i det norske folk, sier fagsjef Knut Weberg i Infact til avisen.

Undersøkelsen viser at mellom 60 og 80 prosent i alle gruppene bortsett fra én er for skolegudstjenester før jul. I gruppen fra 18 til 29 år er 50,4 prosent positive, mens 30,3 prosent sier nei.

– Oppslutningen om julegudstjenester strekker seg langt ut over de som anser seg som personlig kristne. Dette griper inn i kulturbegrepet: Dette er en del av vår kulturbakgrunn og er noe skoleelever bør få oppleve i forbindelse med jula, sier Weberg.

Ventet motstand

Pressesjef i Human-Etisk Forbund (HEF), Jens Brun-Pedersen, sier at han hadde ventet større motstand i folket

– Det er åpenbart at dette er et nokså emosjonelt tema og er nært knyttet til jul, det kan nok spille inn her. Vi har vel ikke vært så flinke til å få fram at dette har mindre å gjøre med skolegudstjenester som sådan og mer å gjøre med hva slags offentlig fellesskole vi skal ha for våre barn, sier han til Dagen.

Sterke reaksjoner

Nylig ble det kjent at rektorene på Voss bestemte at ingen elever skal sendes på julegudstjeneste fra og med i år. Nyheten har vært omtalt i samtlige nasjonale medier og fikk blant andre Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug og statsminister Erna Solberg til å reagere.

– Jeg mener det blir rart og en liten unnlatelsessynd hvis vi skal tilpasse oss så mye at vi unnlater å ta med den viktigste delen av hvorfor vi feirer jul, sa Solberg etter at KrF-leder Knut Arild Hareide utfordret henne på saken i Stortingets spørretime.

KrF-lederen skrev selv på Facebook at det er «historieløst» å si nei til skolegudstjenester.

Siste nytt her er at kirken og rektorene på Voss er blitt enig om en obligatorisk julesamling for alle elever som «ikke vil inneholde forkynnelse, bønn eller annen religiøs utøvelse».

Les også: Bomskudd om religionsfrihet

KPK

– Kristendom bør inn i flere skolefag

/0 Kommentarer/i /av

– Som kulturarv hører kristendommen så å si til skolens sjel, mener tidligere biskop Finn Wagle.

TROSPLLÆRING: Wagle holdt en tale under 70-årsjubileet til IKO – Kirkelig pedagogisk senter (se faktaboks) nylig. I sin tale trakk Wagle også frem at det i skjæringspunktet mellom kirke og samfunn foregår en ideologisk kamp.

– Samfunnet ikke nøytralt

– Slik er det også i dag, selv om vi forledes til å tro at ideologiene er døde. Men samfunnet er ikke noe verdimessig nøytralt rom. Det er ikke bare i kirken det forkynnes. Samfunnet er et rom for forkynnelse. Kultur er forkynnelse, fordi all kultur – direkte eller indirekte – formidler et menneskesyn og et syn på livet, sier Wagle.

Han mener at det budskap kulturen i dag forkynner, i virkeligheten er meget sammensatt.

– Aller sterkest er det markedskreftene som forkynner. De forvalter et budskap som nærmest umerkelig sniker seg under huden på oss alle. Ikke minst gjelder det neste generasjon, de mest forsvarsløse blant oss, sier Wagle.

– Forkynne Guds vilje

Han holder frem at IKO, i skjæringspunktet mellom kirke og samfunn, må stå opp mot markedskreftenes budskap og forkynne Guds gode vilje for livet.

– IKO må gjøre det for neste generasjons skyld, for skaperverkets skyld, for livets egen skyld.

Skole og barnehage

IKO-leder Marianne Uri Øverland sier seg enig i at det er IKOs oppdrag å forkynne Guds gode vilje, å være en motkraft mot markedskreftene når dette er nødvendig.

– IKO jobber for et samfunn hvor det skal være rom og åpenhet for kristen tro, håp og undring. IKOs samfunnsfokus har i alle år vært rettet spesielt mot skole og barnehage, sier hun.

Trosopplæring

Uri Øverland sier IKO nå vil arbeide sterkere inn mot kirke-skole-samarbeidet, da gjennomføringsfasen av trosopplæringen snart er gjennomført. 

– Skolen er et meget viktig område der vi fra kirkelig side kan tilby skole og barnehagene faglig hjelp til å oppfylle kompetansemålene. Dette gjelder KRLE-faget, men også alle de andre fagene der kristen arv og kultur har sin naturlige plass. Vi tilsetter i disse dager en ny rådgiver som vi ha skole-kirke-samarbeidet som en av sine hovedoppgaver.

Uri Øverland sier også at IKO også vil arbeide med skolegudstjenesten, å gi hjelp til å lage gode opplegg slik at en kan skape konstruktivt samarbeid mellom kirke og skole.

Kulturarv

Wagle mener at IKO i sitt arbeid bør være opptatt av kristendommen som religion og som kulturarv, med betydning for hele skolens virksomhet. Han mener også at IKO bør arbeide for å sikre denne kulturarven en selvfølgelig plass i grunnutdanningen for alle lærere og førskolelærere i landet vårt.

– Som kulturarv hører kristendommen så å si til skolens sjel. Som kulturarv bør den derfor naturlig komme til uttrykk i flere av skolens fag, som norsk, samfunnsfag og musikk. IKO må insistere på dette, ikke minst i kontakt og samarbeid med barnehage og skole og landets utdanningsinstitusjoner.  KPK

Les også: – Kristne skoler utbrer åndsfriheten

Sverige: Skoleavslutninger i kirken tillates

/0 Kommentarer/i /av

Regjeringen i Sverige vil snart sende på høring et forslag som tydeliggjør at det er tillatt å ha skoleavslutninger i kirken.

Ifølge det svenske Utdanningsdepartmentet vil regjeringen endre skoleloven slik at den ikke lenger skal kunne tolkes dithen at skoleavslutninger i kirken er ulovlig. Flere skoler har vært usikre og valgt å ha avslutningene i egne lokaler.

Diskusjon

I flere år har forholdet mellom tradisjoner og prinsippet om religionsfrihet blitt diskutert i Sverige, på samme måte som i Norge. I Sverige har diskusjonen blant annet gått på om det er mulig å markere skoleavslutninger i kirken, og – i så fall – om hvilke innslag som kan godtas.

– I forslaget gjør regjeringen det tydelig i lovteksten at for eksempel skoleavslutninger i kirken ikke er forbudt, og det blir tydeligere for skolene hva som gjelder i formidlingen av tradisjoner, sier utdanningsminister Jan Björklund i en pressemelding.

Fritak

Når det gjelder innholdet, skal det ifølge utdanningsministeren være tillatt å synge salmer, og presten skal eksempelvis kunne fortelle hvorfor man feirer jul. Björklund nevner eksempelvis den svenske korklassikeren «Den blomstertid nu kommer«, som har et tydelig kristent innhold.

– Elevene bør imidlertid ikke oppfordres til aktivt å delta i bønn og trosbekjennelse, og de skal kunne avstå fra å delta i hele den delen som har et konfesjonelt preg, presiserer utdanningsministeren.

«Bråk»

Utdanningsministeren har følgende vurderingen av debatten:

– Mange innvandrere er skuffet over hvor dårlige vi er til å feire våre tradisjoner.Det er sjelden innvandrere som kritiserer avsluntinger i kirken. Det er den svenske venstresiden som bråker om det.

I Norge er det tillatt med skolegudstjenester, men de skal ikke ha form av en semesteravslutning. Her vil altså norske og svenske retningslinjer skille lag.

Les mer:

Også i Norge har spørsmålet om skolegudstjenester vakt stor debatt, og også Sambåndets redaktlør har engasjert seg i denne på kommentarplass:

Myten om den nøytrale stat (Sambåndet)

Offentlig kristendom (Vårt Land)