Innlegg

ØKNING: Studenttallet ved Bildøy bibelskole til høsten er tilbake til de gode årene i 2009 og 2010. ARKIVFOTO: PETTER OLSEN

Studentoppsving for Bildøy bibelskole

Noen uker før skolestart har 96 studenter takket ja til studieplass. Det er nesten 50 prosent vekst fra i fjor, og skolen er tilbake til student-tallene de hadde for ti år siden.

– Vi kan glede oss over veldig gode studenttall for kommende skoleår, og vi har så godt som fullt belegg, sier rektor Gunnar Ferstad i en pressemelding sendt til sambåndet.no

De 96 studentene som ved utgangen av juli har «takket ja» til plass, fordeler seg med 70 studenter på førsteåret og 26 på andreåret. Med det er studenttallene tilbake til de gode årene i 2009 og 2010 da skolen hadde henholdsvis 96 og 98 studenter.

Tilsvarende tall i 2018 var 66 studenter totalt, et av de laveste tallene de siste tiårene. Fordelingen da var 55 og 15. Årets tall er dermed et markert oppsving.

Den totale søkermassen har naturlig nok også økt. Årets tall viser 222 søkere mot 201 i fjor. Det tilsvarer en vekst på 10 prosent. Ja-prosenten er også økt betydelig, fra 43 prosent mot 33 prosent i 2018.

SAMMENSATT ÅRSAK
– Jeg tror kombinasjonen av bønn og arbeid er mye av svaret på hvorfor vi nå har så gode søkertall. Det er bedt mye gjennom året, og spesielt utover våren, om at skolen måtte fylles opp. Samtidig har vi satset tyngre på PR-siden den siste tiden, sier Ferstad og utdyper:

– Vi har hatt en egen stilling på markedsføring i 50 prosent. Fra 1. august øker vi den til 100. Bildøyteamet vårt har gjort en viktig jobb med å legge igjen spor som fører til Bildøy. Vi er synlige og til stede på de ulike kristne festivalene, sier rektor Gunnar Ferstad.

RELASJONER
Den jobben handler ikke bare om rekruttering, men også om å etablere relasjoner.

– Gjennom regelmessige møtepunkt knyttes og styrkes også kontakten med søkere som allerede har takket ja til plass. Møtepunkt med markedsansvarlig, team og andre som representerer skolen på stand, knytter relasjoner og er med på å skape nærhet og forventning til skoleåret.

PR-satsingen omfatter også ny nettside og økt bevissthet, igjen, på oppfølging av søkere. Deltakelse i den nye felles markedsføringen av bibelskoler gjennom bibelskolene.no som startet før jul i fjor, kan også være noe av forklaringen.

– Vi vet ikke nøyaktig hva som har gitt utslaget på årets gode søkning, men summen av flere elementer har gitt oss gode tall for kommende skoleår. Så tror vi også at Bildøy er en god merkevare. studenter trives på skolen, noe som kommende 2. årskull bekrefter ved at vi har 26 studenter her 2019/20, sier Ferstad.

ØNSKER Å BEHOLDE ALLE
Nå håper skolen de skal få beholde alle ja-studentene helt fram til studiestart. Høsten 2013 falt hele syv studenter av lasset på oppløpet i august. Det håper ikke rektor Gunnar Ferstad skal skje dette året.

– Det er ikke uvanlig at det detter av noen søkere i løpet av sommeren, og særlig i forbindelse med samordnet opptak ved høyskolene, men i år har vi ikke mistet noen etter at samordnet opptak ble kjent. Av erfaring vet vi at det fortsatt kan falle av noen i løpet av august, og de fleste år er det studenter som ikke dukker opp til studiestart. Den usikkerheten må vi leve med, men uansett kan vi nå ønske velkommen et stort kull til åpningen lørdag 17. august, sier rektor Gunnar Ferstad.

BERGEN: Danielsen videregående skole er i rute. FOTO: PETTER OLSEN

Stabile elevtall for ImF-skoler

Ledelsen ved de misjonseide videregående skolene er fornøyd med antall søkere som har sagt ja til elevplass til høsten.

Ved KVS-Bygland har 65 søkere har takket ja til elevplass og betalt innmeldingspenger. I år har skolen hatt 44 elever.

− Det er en fin økning, og det er veldig gledelig og positivt. Hvis vi klarer å holde det tallet til høsten, ser det bra ut, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

Han forklarer økningen med at de starter med vg3 Naturbruk.

− Vi har fått ni elever til den nye linjen. Det er egne elever som har gått to år hos oss, sier han.

Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal melder om 320 søkere som har sagt ja til skoleplass. Skolen har hatt cirka 310 elever i år.

− Vi er godt fornøyd med det tallet. Det er helt som vi har budsjettert med, sier Andersen.

KVS-Lyngdal har søkt om utvidelse på studiespesialisering, men har fått avslag.

− Vi har klaget på avslaget og venter nå på svar på klagen, forteller Andersen.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) ser ut til å få omtrent samme antall elever til neste år som i år.

− Cirka 250 søkere har sagt ja til elevplass. I år har vi hatt 252 elever. Det er veldig stabilt, og vi er godt fornøyd med det. Vi har noen få ledige plasser på 1. klasse. Det er mindre kull, noe vi merker på ungdomsskolen, sier fungerende rektor Jostein Moldsvor ved Framnes kvgs.

På Danielsen vgs er det totalt 315 søkere som har sagt ja til elevplass. På 1. klasse er det en økning på 30 elever sammenlignet med i fjor.

‒ Det ser bra ut for oss, sier studieinspektør Dag Mathiassen.

NORHEIMSUND: 355 elever har ført opp misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule på søknadsskjemaet for kommende skoleår. Foto: ImF Media arkiv

Skoleledere fornøyd med søkertall

Indremisjonsforbundets videregående skoler har stabile søkertall.

− Vi har for så vidt greie søkertall. På naturbruk og vg1 bygg har vi en økning, mens vi har en nedgang på vg2 bygg og vg2 skogbruk. Så er det er en positiv økning på vg3 naturforvaltning, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland.

Skolen har totalt har 107 søkere, og ifølge Røykenes satser de på å få cirka 60 elever til neste skoleår. I år har de 44 elever.  

− Men det er litt vanskelig å komme med noen prognoser siden elevtallene svinger sånn, sier Røykenes.

Færre søkere totalt sett
Etter at fristen for å søke videregående utdanning gikk ut den 1. mars, viser tall fra Utdanningsdirektoratet (Udir) at det i år er 207 000 søker til videregående opplæring i offentlige skoler, noe som er 1500 færre enn i fjor. Udir forklarer det med at hele nedgangen skjer i Vg2 og skyldes nedgangen i antall elever på Vg1 i fjor. Studiespesialisering er det utdanningsprogrammet med klart flest søkere ved alle trinn. Samtidig er det dette utdanningsprogrammet som har størst nedgang i antall søkere. I år er det totalt 74 382 søkere til studiespesialisering mot 76 755 søkere i fjor.

Økning
− Vi har nesten 50 flere søkere nå enn i fjor på studiespesialisering. I fjor hadde vi en nedgang. På yrkesfag er det stabile søkertall. God innsøkning til yrkesfag er en del av en nasjonal trend. Vi håper på flere elever enn de 460 vi har inneværende skoleår, sier rektor Birger Danielsen ved Danielsen videregående skole.

Fornøyd
− Vi har 355 søkere. Søkertallene varierer år til år. I fjor var det 30 flere søkere. Da var det et stort årskull. Så får vi se hva som blir resultatet i år når det gjelder antall elever, sier sekretær Norunn Repål Løyte ved Framnes kvgs.

På KVS-Lyngdal har de 486 søkere i år mot 475 søkere i fjor.

− Det er vi godt fornøyd med. Vi har mest økning på naturbruk, men flest søkere på idrettsfaget, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

Ut fra tallene regner han med at skolen skal klare å fylle opp plasser.

− I høst har vi 310 elever. Vi regner med 320 elever neste skoleår, sier Andersen.

Rekordår for folkehøgskolene

Indremisjonsforbundets folkehøgskoler har gode søkertall. Unntaket er Øytun, som får en nedgang. Det samme gjør Bildøy Bibelskole.

Molde folkehøgskole får et nytt rekordår, opplyser rektor Helge Kjøll jr. i en pressmelding. I høst tar skolen imot 127 nye elever. Skolens nye studietilbud «Idrett/Global/Sør-Afrika» har fått full klasse. Denne linjen drar blant annet på en studietur til Sør-Afrika i november.

De siste ti årene har det vært jevn vekst i elevtallet på norske folkehøgskoler. Siden 2005 har det steget med nesten 20 prosent, ifølge Informasjonskontoret for folkehøgskolen. Nesten halvparten av elevene går på kristne skoler.

– Vi tror flere har fått øynene opp for hva et folkehøgskoleår innebærer. Det dreier seg ikke om «et friår på statens regning», men et viktig år som gir både læringsglede, økt samarbeidskompetanse og faglig utvikling, sier Kjøll jr. i pressmeldingen.

Karakter- og eksamenspress

Han tror at noe av forklaringen på framgangen for folkehøgskolene ligger i at elvene velger fag ut fra interesse og fravær av karakter- og eksamenspress, og at det til sammen gir et trygt og stimulerende læringsmiljø.

Noe av det samme nevner også rektor Sven Wågen Sæther ved Borgund folkehøgskole.

– Jeg tror karakterpresset i videregående skole gjør at 19-20-åringer ønsker et annerledes år. De trenger et avbrekk hvor de fokuserer på andre verdier som relasjonsbygging og det å bygge vennskap, sier Wågen Sæther til Sambåndet.

Borgund folkehøgskole har også gode søkertall.

– Det ser veldig bra ut. Jeg tror det blir ny rekord i år igjen. Vi lander på 115-117 elever. I fjor var det 108 elever. Vi regner begge tall som full skole, forteller Wågen Sæther.

Full skole

– Vi har hatt fullt i 20 år og har hatt mange søkere i flere år. Det har vært bra søkning hos oss, sier inspektør Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

I år har skolen hatt 600 søkere til 185 plasser.

Rektor Gunnar Birkeland ved Sørlandet folkehøgskole opplever også å ha full skole. De har 135 elever og rundt 480 søkere i år.

– Jeg tror at det kommer av at vi gjør noe riktig. Måten vi møter elevene på, med respekt, gode lærere og gode opplevelser. Hele personalet er opptatt av å se og møte elevene. Vi er litt innbilske og tror at vi betyr en forskjell i elevenes liv. De gir oss veldig gode skussmål, sier Birkeland.

Opplever ikke oppgangen

– Vi har ikke den oppgangen som det står at flere og flere folkehøgskoler opplever, melder rektor Helge Ludvigsen ved Øytun folkehøgskole i Alta.

Der er 76 søkere som har bekreftet at de tar plassen de har fått. Skolen har plass til 110 elever og har hatt 210-15 søkere i år.

– Søkertallet går ned. Vi har gjort en kartlegging, og det får fram en viktig forklaring. 70 prosent av de som sier nei til en plass hos oss, gjør det blant annet på grunn av lokaliseringen. Men det er bare 1 ½ med fly fra Oslo til Alta. Samtidig er også hovedgrunnen til at noen sier ja, at vi ligger der vi ligger.

Nedgang på Bibelskolen

Også Bildøy Bibelskole opplever en nedgang i søkertall.

– Vi har litt ledig kapasitet, sier rektor Gunnar Ferstad.

Bibelskolen har 78 studenter som har sagt at de kommer. Det er en liten nedgang fra i fjor, da den hadde 84 studenter. Totalt har Bibelskolen 196 søkere i år.

– Hovednedgangen ligger på T2-linjen, fra 19 studenter i fjor til 12 i år. På KRIK er det venteliste. Det er ledig på musikk, Disippel og T2, forteller Ferstad.

Tallene i denne artikkelen er innhentet like før skolestart.

Bildøy i «skuddet»

Jaktar hjort i jakta på nye studentar. Nå ønskjer dei seg meir jaktterreng.

– Når eg ser at det kjem studentar hit som er jegerar, så tenkjer eg: kan eg bidra til at året skal bli endå kjekkare, seier Håkon Hauge, vaktmeister på Bildøy Bibelskole.

Han er sjølv ivrig jeger og dette året har han fått selskap. Studentar med jegerprøve og godkjent storviltkort har fått tilbod om å vera med han på jakt. Responsen har vore god.

– Dette er organisert på fritida og i helgene slik at også denne tida kan bli best mogleg, fortel Håkon.

Fyrste hjort
Ein av dei som takka ja til jaktlivet er Petter Halsne frå Halsnøy i Ryfylke. Han hadde fersk storviltprøve med seg i bagasjen, men hadde berre hatt gleda av å skyta ein rådyrbukk før skuleåret starta. Hjorten levde framleis trygt.

– Rifla var pussa og sett i skapet for å venta på meg fram til haustferien. Men då eg fekk sjansen til å bli med på jakt på Bildøy, var eg klar med ein gong, seier Petter.

Det angrar han neppe, for det skulle gje han sjansen til å få sin første hjort. Han nærast hoppar i stolen når han fortel om hendinga. Ein regntung laurdag på post, og plutseleg var den der. Og før han rakk å fyra av, kunne han velje mellom tre dyr.

– Det var heilt vilt. Eg kjende berre korleis adrenalinet pumpa i årene. Det var ei ekstrem oppleving, fortel han begeistra.

Valde vekk
Då Petter valde Bildøy visste han ikkje om jakt-tilbodet. Hadde han visst det, ville valet vore enda lettare.

– Eg var sterkt i tvil, for jakt har blitt ein stor hobby for meg. Difor vurderte eg folkehøgskule, men til slutt valde eg trua framfor jakt, fortel han.

– Så at dette skulle bli året der eg også fekk skyta min fyrste hjort, var berre midt i blinken.

Men ikkje alle vel som Petter. Ein far fortel: «Min sønn kunne tenkt seg å gått på bibelskole, men der er ingen bibelskoler som har jakt som alternativ, derfor valgte han folkehøgskole. Jeg ønsker at han skulle gått på bibelskole, men jakten var avgjørende for ham.»

Nye søkarar
– Når Bildøy det siste året har slitt litt med søkartala, kan eit jakttilbod vera ein gyllen anledning til å henta inn nye studentar, seier Håkon Hauge, som personleg drøymer om at jakt på Bildøy kan bli meir enn berre eit fritidstilbod.

– Dersom dette skulle vise seg å gå så godt og gje oss både nye studentar og sørgja for eit meiningsfullt år, er ikkje eg framand for at dette kunne bli eit eige linjetilbod. Men målet og ønsket mitt er fyrst og fremst å nå nokon av dei mange som vel bort bibelskulen til fordel for ein folkehøgskule med jaktlinje.

Treng terreng
For at jaktmålet skal nås, ber Håkon nå om hjelp. Han treng rett og slett terreng der han kan jakta.

– Så viss det er nokon der ute som har jaktterreng eller kjenner nokon som har slikt terreng med ledig kapasitet, så gje oss ein lyd, seier Håkon som ønskjer seg terreng for storvilt, småvilt, ryper og ender. Også predator som mår og rev, kan vera av interesse.

– Her ber eg ikkje om ei misjonsgåve i den forstand at me skal ha dette gratis. Me betalar på lik linje med andre aktørar. Men det er ei misjonsgjerning på den måten at det kan skaffa studentar til skulen, seier Håkon Hauge.

LES OGSÅ: Traktorspor på Bildøy

LES OGSÅ: Store vedlikeholdsutfodringer