Innlegg

BYGLAND: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over høyeste antall ja-svar fra elever på ti år. FOTO: PRIVAT

ImF-skoler trenger flere rom i herberget

/0 Kommentarer/i , /av

Både KVS Bygland og KVS Lyngdal opplever rekord i antall elever som har takket ja til plass neste skoleår, og de må utvide internatkapasiteten.

– Det er veldig gøy at elever ønsker å gå hos oss. Det er nødvendig for oss at elevtallet går opp, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland til Sambåndet.

74 søkere har takket ja til skoleplass hos dem til høsten. I år har de hatt 57 elever. Ifølge Røykenes er det ti år siden de har hatt så mange elever som de vil få neste skoleår.

Elevtallet ved skolen har ligget på rundt 60. Av de 74 søkerne er det 45 som vil gå på naturbruk, og 29 som vil gå på bygg. Samtidig påpeker Røykenes at økningen i søkertall ikke nødvendigvis betyr at skolen vil gå i pluss økonomisk.

Elevtilskudd
– Elevtilskuddet har gått ned i år. På grunn av det sliter vi med å gå i pluss selv med 74 elever. Men det er et bra tall, og vi gleder oss over det.

– Hvordan er det med kapasiteten til å ta imot flere elever?

– Når det gjelder internat, må vi ta det gamle internatet i bruk og oppgradere rommene.
Bygget har ikke vært i bruk på mange år.

 

Rekord

FULLT: KVS Lyngdal må sette opp enda et modulbygg for å få plass til alle elevene som ønsker å bo på internatet til høsten. Bildet er fra 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Også KVS Lyngdal har en økning i søkertall. Hele 393 søkere har takket ja til skoleplass.  – Det er det høyeste tallet vi har hatt. Vi er veldig fornøyde med det, sier rektor Ståle Andersen.

Til sammenligning har skolen 370 elever i år.

Internat
– Hvorfor tror du at så mange vil gå hos dere?

– Det virker som det er populært å bo på internat, og det er kanskje en effekt av koronapandemien. På internat bor man sammen med sine venner. Vi får 30 flere elever som skal bo på internat, forteller Andersen.

For å få plass til disse elevene, skal de rive den gamle rektorboligen for å sette opp et nytt modulbygg.

Framnes
For Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er søkertallene stabile. Der har 292 elever sagt ja til skoleplass.

– Men erfaringsmessig blir det ikke så mange elever hos oss. Flere kommer ikke til å møte opp når vi starter til høsten, sier rektor Harald Voster.

I fjor var det 323 som sa ja til elevplass ved skolen, men 278 som møtte frem ved skolestart.

PÅTROPPENDE: Steffen Røykenes tar fatt på sin andre periode som rektor ved KVS Bygland. FOTO: ImF MEDIA ARKVI

Steffen Røykenes tilbake som rektor på Bygland

/0 Kommentarer/i , /av

Mandag tar Steffen Røykenes igjen plass i rektorstolen ved den ImF-eide videregående skolen KVS Bygland.

Røykenes har akkurat tatt farvel med fotografen som skal lage en ny promoteringsvideo for skolen, når sambåndet.no er på tråden.

– Jeg gleder meg, dette er en flott arbeidsplass, sier den påtroppende rektoren.

Tillitserklæring

I oktobernummeret av Sambåndet fikk vi med at staben ved skolen var informert om at et enstemmig skolestyre hadde tilbudt Steffen Røykenes jobben som rektor. På personalmøtet mandag denne uka gjorde Steffen Røykenes det kjent at han hadde takket ja til tilbudet om en andre rektorperiode. Elevene ble så informert på en fellessamling dagen etter.

– Jeg ser på dette som en tillitserklæring fra styret. De fleste av de ansatte og flere av elevene har jo også opplevd meg i rektorrollen tidligere, sier Røykenes.

Hallvard Nessa overtok som rektor 1. november 2019 etter at Røykenes sa opp stillingen. Forutsetningen fra Nessas side var at han ville ta et prøveår i rektorstolen. Han går nå tilbake til de arbeidsgiverne han hadde permisjon fra.

På hugget

Røykenes opplyser at han fikk signaler fra styret om at han fra deres side var en aktuell kandidat da det ble klart at Nessa ville tre av. Røykenes har hatt ulike oppgaver ved skolen i det året som er gått. Fram mot styrevedtaket i starten av oktober har det vært en prosess der også de ansattes tillitsvalgte var involvert og kom med en innstilling til styret.

– Jeg var tydelig på at jeg ikke kunne gå inn som rektor dersom jeg ikke hadde støtte i staben, sier Røykenes.

Den påtroppende rektoren sier han opplever det slik at ImF som eier viser en tydelig vilje til å satse på skolen og lykkes med driften.

– Jeg opplever det slik at ImF er mer på hugget, sier Røykenes.

Ansvar

SETESDAL: KVS Bygland er en av to videregående skoler som er heleid av ImF. FOTO: KVS Bygland

Økonomiansvaret og den sammensatte driften som karakteriserer en internatskole som KVS Bygland, var noe av det som har vært mest utfordrende for avtroppende rektor Hallvard Nessa.

 ‒ Bakgrunnen for at jeg slutter, er min livssituasjon hvor jeg har to små barn, og at det i jobben som rektor er oppgaver jeg ikke kjenner meg helt kompetent i. Jeg har sett at jeg har mine begrensninger. Det er en krevende stilling, særlig når du i tillegg har små barn, uttalte Nessa i papirutgaven av Sambåndet for oktober.

‒ Hva slags oppgaver snakker du om?

‒ Blant annet ansvar for økonomi. Så er KVS Bygland samtidig internat, skoledrift og undervisningsoppgaver. Det er mye nytt.

Forsamling

Han er utdannet lærer og har hatt forskjellige lærervikariater, men har ikke hatt fast jobb som lærer. Nå går han tilbake til sine tidligere jobber som forsamlingsarbeider i Evje og omegn ImF-forsamling i 50% stilling og i Intersport Evje i 50% stilling.

‒ Det er den foreløpige planen, men det kan bli aktuelt å gå inn i en lærerjobb senere.

Utfordrende

‒ Hvordan har det vært å være rektor på KVS Bygland?

‒ Det har vært utfordrende siden jeg ikke har erfaring som rektor, og det har vært spennende og en bratt læringskurve. Jeg har fått mange nye erfaringer og lært mye nytt her. Det har vært mye positivt og et fint år med godt samarbeid med de ansatte. Jeg har fått tillit fra ansatte og styret. Når du er rektor på internatskole, betyr det at du som rektor har en ekstra oppgave, og du kommer også tettere på elevene, og jeg trives godt med det, svarer Nessa.

Koronaviruset har også gitt ekstra arbeid som rektor. Hans konklusjon er:

‒ Jeg opplever at det er en krevende jobb og ansvar og har stor respekt for dem som står i en slik jobb.

Elevtall

‒ Hvordan ser du på fremtiden for KVS Bygland?

‒ KVS Bygland har fortsatt en jobb å gjøre for få opp elevtallet og utvikle skolen og driften, men jeg har tro på skolen. Der er ikke noen videregående skoler i nærheten, så jeg tror skolen har et potensial.

‒ Hva vil du savne fra KVS Bygland?

‒ Jeg vil savne de ansatte og de flotte elevene på skolen, og jeg vil save fellesskapet og muligheten til å peke på Jesus for ungdommer. Men i jobben som forsamlingsarbeider kommer jeg tett på unge gjennom konfirmantarbeidet, sier Hallvard Nessa og legger til:

‒ Jeg ønsker å signalisere at jeg er takknemlig for erfaringen jeg har gjort, alt jeg har lært, og tilliten jeg har fått.

55 elever

Steffen Røykenes er enig med Hallvard Nessa i at KVS Bygland har en jobb å gjøre.

– Av ulike årsaker er økonomien tålig bra i år, men hovedutfordringen er at vi trenger flere elever, sier Røykenes.

Skolen har i dag 55 elever og har som mål å nå opp i 60.

Markedsføring

KVS Bygland har satset mye på utdanningsmesser og skolebesøk for å få markedsført tilbudet sitt, men koronasituasjonen gjør at messene er avlyst eller digitalisert, og at det blir langt færre skolebesøk. 

– Derfor har vi en kjempejobb å gjøre med digital markedsføring, påpeker Røykenes.

De nevnte filmopptakene som ble gjort torsdag, skal rettes inn mot byggfag.

– Dette skoleåret har det vært en nedgang i elevtallet på VG1 byggfag, og det får jo også betydning for VG2 skoleåret 2021/-22, sier Røykenes.

Kristne møter

Arbeidet med å rekrutter elever starter allerede etter høstferien i inneværende skoleår og pågår fram til søknadsfristen 1. mars.

Onsdag kveld kom Bildøyteamet til Bygland og skal være der til søndag. 

– De har kveldssamlinger og andre aktiviteter, og det setter vi pris på, sier Steffen Røykenes.

NORHEIMSUND: 355 elever har ført opp misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule på søknadsskjemaet for kommende skoleår. Foto: ImF Media arkiv

Skoleledere fornøyd med søkertall

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonsforbundets videregående skoler har stabile søkertall.

− Vi har for så vidt greie søkertall. På naturbruk og vg1 bygg har vi en økning, mens vi har en nedgang på vg2 bygg og vg2 skogbruk. Så er det er en positiv økning på vg3 naturforvaltning, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland.

Skolen har totalt har 107 søkere, og ifølge Røykenes satser de på å få cirka 60 elever til neste skoleår. I år har de 44 elever.  

− Men det er litt vanskelig å komme med noen prognoser siden elevtallene svinger sånn, sier Røykenes.

Færre søkere totalt sett
Etter at fristen for å søke videregående utdanning gikk ut den 1. mars, viser tall fra Utdanningsdirektoratet (Udir) at det i år er 207 000 søker til videregående opplæring i offentlige skoler, noe som er 1500 færre enn i fjor. Udir forklarer det med at hele nedgangen skjer i Vg2 og skyldes nedgangen i antall elever på Vg1 i fjor. Studiespesialisering er det utdanningsprogrammet med klart flest søkere ved alle trinn. Samtidig er det dette utdanningsprogrammet som har størst nedgang i antall søkere. I år er det totalt 74 382 søkere til studiespesialisering mot 76 755 søkere i fjor.

Økning
− Vi har nesten 50 flere søkere nå enn i fjor på studiespesialisering. I fjor hadde vi en nedgang. På yrkesfag er det stabile søkertall. God innsøkning til yrkesfag er en del av en nasjonal trend. Vi håper på flere elever enn de 460 vi har inneværende skoleår, sier rektor Birger Danielsen ved Danielsen videregående skole.

Fornøyd
− Vi har 355 søkere. Søkertallene varierer år til år. I fjor var det 30 flere søkere. Da var det et stort årskull. Så får vi se hva som blir resultatet i år når det gjelder antall elever, sier sekretær Norunn Repål Løyte ved Framnes kvgs.

På KVS-Lyngdal har de 486 søkere i år mot 475 søkere i fjor.

− Det er vi godt fornøyd med. Vi har mest økning på naturbruk, men flest søkere på idrettsfaget, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

Ut fra tallene regner han med at skolen skal klare å fylle opp plasser.

− I høst har vi 310 elever. Vi regner med 320 elever neste skoleår, sier Andersen.

KVS-Bygland får tredje år på naturbruk

/0 Kommentarer/i /av

KVS-Bygland merker at det er økt interesse for naturbruk. Rektor Steffen Røykenes forventer økt søkning til skolen.

KVS-Bygland tilbyr naturbruk som en av sine studieretninger. I januar i år fikk skolen godkjenning for tredje år på naturbruk og starter opp med tredjeåret til høsten. Sambåndet.no meldte 15. oktober 2015 at den misjonseide skolen arbeidet med søknad om å få tredje år. 

Landbruksfag populært

Ifølge en NTB-sak som Vårt Land brakte 17. august 2016, har interessen for landbruksfag økt i videregående utdanning. Skoleåret 2016/17 var det 15 prosent flere søkere til programfag naturbruk i de fylkeskommunale skolene enn skoleåret før. Dette viser også igjen når det gjelder høyere utdanning. For skoleåret 2016/17 var det 20 prosent flere med landbruksfag som sitt førstevalg enn det var i 2015, viser tall fra Samordna opptak. Tallene viser også at skogfag er det mest ettertraktede landbruksrelaterte skolefaget.

Økt interesse
− Vi merker økt interesse for naturbruk. For vår del er det viktig at elevene kan ta tre år og få studiekompetanse, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland til sambåndet.no.

− Jeg har ikke noen konkrete tall, men vi regner med en økning i søkningen til høsten, siden elevene nå kan gå tre år på naturbruk. Jeg tror vi blir mer attraktive. Nå vil søkertallene frem mot søknadsfristen 1. mars vise hvordan det blir, fortsetter Røykenes.

Grønn tankegang
− Hvorfor tror du det er økt interesse for naturbruk?

− Det har kanskje med den grønne tankegangen som det er mye snakk om. Det er mye snakk om muligheten i en utdanning innen naturbruk.

− Hvordan vil dere utvikle det tredje året på naturbruk?

Detaljplanlegging er vi så vidt begynt med. Hovedmålet for oss er å øke elevmassen på naturbruk. Et av fagene på tredje året vil være naturforvaltning. Vi ønsker å fremme det vi er gode på, jakt og friluftsliv. Det vil bli sentralt, sier Steffen Røykenes.

Gode tilbakemeldinger til KVS-Bygland

/0 Kommentarer/i /av

Staben ved KVS-Bygland har fått gode tilbakemeldinger for måten de tok vare på elevene etter knivstikkingen før jul.

Undervisningen ved den indremisjonseide videregående skolen KVS-Bygland startet opp igjen tirsdag 3. januar etter juleferie. Som kjent ble det en dramatisk avslutning på første halvdel av skoleåret. På skolens internat om morgenen 12. desember ble en 17-årig jente stukket med kniv av en jevnaldrende gutt. Begge var elever ved skolen. Samme formiddag ble det opplyst at jenta ikke ble livstruende skadet. 

Fortsatt fengslet

Gutten erkjente ugjerningen og ble dagen etter varetektsfengslet, siktet for drapsforsøk. Sjef for felles kriminalenhet i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar, opplyser til sambåndet.no at siktelsen er uendret, og at vareteksfengslingen foreløpig er forlenget fram til 10. januar.

– Det er sannsynlig at den vil bli forlenget ytterligere, sier Skaar.

Tilbake på skolen

Rektor Steffen Røykenes opplyser at jenta som ble skadet, er på plass igjen på skolen ved oppstart etter ferien.

– Hun ble utskrevet fra sykehuset fredag 16. desember. Jeg fikk da opplyst at hun ikke ville få varige fysiske mén, sier Røykenes.

Gode ord

Rektoren kan fortelle at skolen har fått gode tilbakemeldinger på hvordan staben taklet situasjonen i resten av den uka knivstikkingen skjedde, og i tiden fram mot feriestart 21. desember.

– Vi har fått sms-er og blomster fra foreldre. Foreldrene som har meldt tilbake, har gitt uttrykk for at de er glade for at vi tar godt vare på elevene, sier Røykenes.

Rektor bekrefter at skolen har en beredskapsplan som har vært til hjelp. I perioden fram mot ferien ble det satt inn ekstra folk fra staben på kveldstid.

– I tillegg kom forkynner Tor Ingvald Lauvrak den første helgen. Også en del ungdommer fra bedehusmiljøet i Byglandsfjord og Evje var her, forteller rektor.

Julefesten tirsdagen før avreise gikk som planlagt og ble godt mottatt av elevene.

– Innsatsen fra Bygland kommune var også veldig bra. Kriseteamet møtte fram på skolen bare et par timer etter at knvistikkingen hadde skjedd, og de snakket med elever og ansatte, sier rektor.

Kan bli utvist

Hva som skjer med skoleplassen til eleven som har erkjent knivstikkingen, er det opp til Aust-Agder fylkeskommunen å avgjøre. Det bekrefter utdanningssjef Bernt Skutlaberg i fylkeskommunen.

– Vanlig prosedyre i slike saker er at vi tar en samtale med den det gjelder og trolig også med rektor. Så må vi få allle aktuelle papirer i saken. Deretter er det fylkesrådmannen, ved meg som utdanningssjef, som tar beslutningen om hvorvidt en elev skal utvises fra skolen, sier Skutlaberg til sambåndet.no.

Den aktuelle eleven har anledning til å klage på et eventuelt utvisningsvedtak.