Innlegg

ImF er til for deg

Vi i ImF-leiinga vil vere tilbakehaldande med å legge føringar for omstrukturering, men vi vil legge til rette for den opne samtalen i våre fora.

Punkt nummer ein i vår langsiktige strategiplan lyder slik: «Vi vil gjere medarbeidarar i indremisjonen bevisst på at vi alle skal vere misjonærar i Norge». Det er ikkje utan grunn at dette er punkt nummer ein. Når eg kvart år møter studentane ved Bibelskulen for å presentere ImF, vert vår kalls- og forsamlingsrett understreka, og Peters 1.brev 2:9 er grunngjevinga: «Men de er ei utvald ætt, eit kongeleg presteskap, eit heilagt folk, eit folk som Gud har vunne så de skal forkynna hans storverk, han som kalla dykk frå mørkret og inn i sitt underfulle lys». Du som er ein kristen, er eit sendebod for Kristus. Du er ein del av Guds kongelege presteskap. Du er ein misjonær, med alt det medfører av privilegium og ansvar. Når vi diskuterer strukturer og organisasjonsformer, vil alt stå og falle med ditt og mitt personlege gudsliv og misjonsengasjement i det lokale arbeidet. Alle leiarar, uansett kva organisasjon vi tilhøyrer, vil vere enige om det.

Då eg gjekk på Bibelskulen, fekk vi høyre at Pinserørsla si organisasjonsform låg tettast opp til det vi finn i Apostelgjerningane, fordi alt misjonsengasjement (både indre- og ytremisjon) då gjekk ut frå den lokale forsamlinga. Dei som vart sendt ut, hadde mandat, og oppfølging, frå det lokale fellesskapet. Kor bevisste ein var om dette prinsippet då indremisjonsrørsla vart forma for 100-150 år sidan, er det vel ikkje noko eintydig svar på, men den lokale styringsretten har i alle fall vore sterk og grunnleggjande. Likevel såg ein behov for å samle seg i eit større organisasjonsfellesskap, både på krins og forbundsplan. Leirstader, skular og andre fellestiltak har vore frukta av dette.

Bakgrunnen for strategiarbeidet vi gjorde fram mot GF i 2013, var å ta på alvor den måten vår organisasjon er oppbygd på: ImF sentralt ville lytte til kva forbund krinsane vil ha, og krinsane måtte lytte til kva krinsar dei lokale einingane ville ha. Prosessen førte ikkje til nokon endringar, verken med tanke på struktur eller fusjonstankar. Med avgrensa innflytelse over krinsar og forsamlingar, har det då vore viktig for oss å styrke relasjonar mellom leiarar, slik at vi byggjer ei lagånd – uavhengig av struktur og organisering. Det vi gjer, det gjer vi i lag.

Når nokre no målber andre tankar om organisasjonsstruktur, kan det tyde på at strategiarbeidet ikkje var grundig nok, men vi må i alle fall ta på alvor det resultatet som ligg føre. Vi i ImF-leiinga vil vere tilbakehaldande med å legge føringar for omstrukturering, men vi vil legge til rette for den opne samtalen i våre fora. Det er du, og det lokale indremisjonsfelleskapet, som må la røysta lyde i krinsårsmøte og generalforsamling. Vi er til for deg, og vi ønskjer å opptre på vegne av deg. Slik er det i ImF.

Større enn ImF

Vi er i sluttfasen med strategi- og handlingsplanen som skal leggast fram for generalforsamlinga i juli. Eit av hovudpunkta som vart lagt fram for Rådsmøtet i februar, men som vi fann rett å ta ut for å gjere planen mindre omfattande, var dette: «Vi vil vere ImF – og vi vil vere større enn ImF».

I det omfattande strategiarbeidet som ligg bak, har vi sjølvsagt samtalt om det vil vere tenleg å fusjonere med ein eller fleire andre organisasjonar i åra som kjem. Av ymse grunnar har det ikkje vore stor stemning for det.

Derfor må vi bygge ein tydeleg og sunn ImF-identitet mellom våre tilsette og frivillige over å vere ein del av ImF sitt misjonsarbeid, og vi må synleggjere kvifor det er viktig å støtte opp om indremisjonens arbeid på ulike plan. Vi trur at eit sterkt indremisjonsarbeid, der forkynninga får lyde til frelse, utrustning og sending, er nøkkelen til å vinne folket vårt for Gud, og grunnlaget for verdsmisjonen. Framover må vi derfor arbeide med visjon, profil og logo slik at det skaper engasjement og eigarskap til ImF.

Samstundes må vi la Jesu bøn i Johannes 17: 22-23 vere ei bøn som pregar alt vårt arbeid: «Og den herlegdomen du har gjeve meg, har eg gjeve dei, så dei skal vera eitt, likesom vi er eitt, eg i dei og du i meg, så dei skal vere fullkommeleg eitt, så verda kan kjenne at du har sendt meg og elska dei, liksom du har elska meg». Vi skal vere kjend som ein organisasjon med ei samarbeidsvillig haldning til andre organisasjonar og kyrkjesamfunn, på ein måte som gjer at Jesu bøn om einskap vert levd ut og Guds rike kan vekse.

Vi vil oppmode til ytremisjonsengasjement gjennom andre misjonsorganisasjonar på Bedehuset. Vi vil styrke samarbeidet med Opne Dører – fordi vi treng røysta frå dei forfølgde, og dei treng vår støtte. Vi vil vere aktive i Evangelisk Luthersk Nettverk, fordi vi vil stå saman med andre for klassisk kristen lære i Norge og globalt, og vere ei støtte og oppmuntring til prestar i Den Norske Kyrkja som vil stå og arbeide på same grunnvoll som oss. Vi vil oppmuntre til å bygge kristne fellesskap saman med andre lutherske organisasjonar, fordi å bygge fellesskap er enno viktigare enn å bygge organisasjon. Vi vil ha ei positiv innstilling til lokale medarbeidarar i Den Norske Kyrkja som ønskjer å samarbeide med Bedehuset, m.a. for å styrke barne- og ungdomsarbeidet der. Og vi vil vere aktive i deltaking i ulike fora saman med andre evangeliske kristne som vil vise truskap mot Guds ord.

Vi vil vere ImF – og vi vil tenkje større enn ImF. Blir du med på det?

Fremtidsmøte om det som har vært

Over hele ImF-land jobbes det i disse dager med strategiplaner. I kveld er det Bergens Indremisjon som samles, under temaet "Det vi var".

Bergens Indremisjon, selve vuggen for ImF, har med seg en lang historie. Og det er nettopp ved å se på denne historien de nå også ønsker å vende blikket framover.

– Vi tror det er viktig å ta et blikk bakover nå i starten av arbeidet med ny strategi, sier administrasjonsleder Kenneth Hjortland, før han fortsetter med aktuelle spørsmål:

– Hva har vi med oss som er verd å ta med videre? Hva har vi i historien som bør bli der og ikke med videre? Hvilke grunner var det til at de ulike arbeidsgrenene våre ble startet opp i sin tid? Hvilket hjertelag og hvilket bibelsyn har vært styrende i arbeidet vårt før? Skal vi bygge videre på noe, eller alt dette?

Og i tråd med en god, gammel tradisjon vil samværet i byforsamlingen Betlehem inneholde kaffe og «noe enkelt å bite i». Målet er at praten skal være åpen, ærlig og inkludere så mange av de fremmøtte som mulig.

– Først vil Johannes Kleppa ta oss med i et spennede tilbakeblikk før vi samtaler rundt temaet for kvelden, sier Hjortland, og legger til at han er spent på utfallet av kvelden.

– Jeg håper et bredt utvalg av forsamlingen kommer. Mange har jo meninger om dette, og folk skal få si sin mening. Vi kan ikke gjøre dette arbeidet kun på administrativt plan; det må komme fra misjonsfolket selv. Kanskje kan kvelden være med og skape ytterligere engasjement for arbeidet vi driver, sier Hjortland.