Tag Archive for: Thomas Vårlid

FOLKEHØGSKOLE: Andreas Melberg er daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonkontor for kristen folkehøgskole. Foto: Svein Finneide

Vil ha god tone med bibelskolene

Daglig leder Andreas Melberg i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole har ikke tenkt å konkurrere med bibelskolene for å få flere elever.

– Jeg tenker at kristne folkehøgskoler av og til kan inspirere elever til å gå på bibelskole. Vi driver vår egen markedsføring som vanlig og vil ikke lage noen front mot bibelskolene, sier daglig leder Andreas Melberg i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag til Sambåndet.

Målgruppe
Det er hans umiddelbare kommentar til utspillet fra Thomas Vårlid som er leder informasjonskontoret for bibelskolene og kommunikasjons- og rekrutteringsleder ved Ansgarskolen i en artikkel på sambåndet.no 24. februar. Til Kristelig Pressekontor uttaler Vårlid at kristne folkehøgskoleelever er en målgruppe i rekrutteringsarbeidet for bibelskolene, og at de vil konkurrere med folkehøgskolene for å øke elevtallet.

Forskjellig
– Der er noen likheter og noen ulikheter mellom kristne folkehøgskoler og bibelskoler siden vi har forskjellig regelverk og tradisjon som vi arbeider etter. Folkehøgskolene har allmenndanning og folkeopplysning som basis, og kristne folkehøgskolene bygger driften på kristne verdier. Men vi har god tone med våre venner bibelskolene og har ikke tenkt å konkurrere med dem ut over normal markedsføring mot generelt elevgrunnlag. Vi ønsker dem alt godt. Det kan godt hende at noen av våre elever vil velge bibelskole, fortsetter Melberg.

Når mange
Ifølge den daglige lederen er det flest 18-19-åringer blant elevene på kristne folkehøgskoler, og de har årskull på 67 000 elever som utgjør bredden i markedsføringen deres. I dag er det omtrent 3700 elever på de kristne folkehøgskolene.

– Det er mange nye grupper som kan være aktuelle søkere til kristne folkehøgskoler. Å nå disse er sentralt for at vi skal kunne vokse. Men i dag når vi fantastisk mange i forhold til hva vi gjorde for noen år siden, sier Andreas Melberg.

NEDGANG: Langt færre går på bibelskule denne vinteren enn forrige skuleår, truleg på grunn av ei ny forskrift i vaksenopplæringslova. Foto: Ansgarskolen.

Bibelskular vil konkurrere med folkehøgskular

Norske bibelskular fekk generelt mange færre søkjarar i 2019 enn året før. No vil dei konkurrere med folkehøgskulane for å auke elevtalet.

Ved informasjonskontoret for norske bibelskular trur dei den kraftige nedgangen i talet på bibelskuleelevar i fjor er mellombels. Samtidig blæs det opp til konkurranse om søkjarane.

– Framover blir det viktig å differensiere oss og vise skilnaden på bibelskular og kristne folkehøgskular, seier Thomas Vårlid.

Han leier informasjonskontoret og er kommunikasjons- og rekrutteringsleiar ved Ansgarskolen i Kristiansand. I tillegg til høgskuleutdanning har Ansgarskolen òg ein bibelskule.

– Vi trur bibelskular er mykje meir aktuelle for mange fleire enn for dei som sjølv tenkjer at det er aktuelt for dei, seier Vårlid til Kristelig Pressekontor.

Kraftig nedgang

Det er i dag 20 bibelskular som er offentleg godkjende og får tilskot etter vaksenopplæringslova. Til saman har desse skulane 877 elevar dette skuleåret. Førre skuleår hadde dei 981 elevar. Kvar fjerde av desse var frå utlandet. Nedgangen på 104 elevar vert omtalt som «kraftig» av Kristne Friskolers Forbund (KFF), som organiserer bibelskulane.

– Vi hadde nok frykta at nedgangen skulle bli endå større. I praksis har nokre bibelskular fått fleire norske elevar ved at ein har fått færre med internasjonal bakgrunn, seier Thomas Vårlid.

– Nedgangen kjem truleg av dei nye avgrensingane når det gjeld den delen av elevane som kan takast inn frå andre land, seier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

Reduksjonen Sundby viser til, kjem av endringar i forskriftene i vaksenopplæringslova. Dei tredde i kraft for utdanningsåret 2019/2020. Bakgrunnen var at ein del bibelskular har hatt ein svært høg del utanlandske elevar frå land utanfor EU. Ein kan tru at mange av dei har gått på bibelskule for å få forlenga opphald i Noreg. Etter den nye forskrifta kan maksimalt 10 prosent av elevane til bibelskulane kome frå land utanfor EU.

Nedbemanner

Ved Filadelfia Bibelskole i Oslo har dagleg leiar Ruben Færøy Knudsen tatt fram sparekniven som fylgje av at talet på utanlandske elevar må ned.

– For bibelskulen har dette store konsekvensar, seier Knudsen.

Dette studieåret mista han ein av to internasjonale klassar. I tillegg må skulen redusere talet på utanlandske elevar for å kome ned på 10 prosent til hausten. Nyleg fekk bibelskulen avslag på søknaden sin om dispensasjon frå det nye regelverket.

– Viss det ikkje skjer noko i den norske marknaden, må vi skjere ned talet på tilsette og kutte driftskostnadane. Den prosessen har allereie byrja, seier Knudsen til KPK.

Optimistisk

Thomas Vårlid er likevel optimistisk både på Filadelfia og andre bibelskular sine vegner.

– Folk ser nok at dette er ei endring som er komen for å bli, og eg trur bibelskulane har ei kjempeframtid viss vi greier å gjere oss sjølve aktuelle. I staden for nedskjeringer satsar vi på å få ti prosent vekst av norske elevar, seier han.

Vårlid har fleire grep på lur for å snu nedgongen. Eitt av dei er å jobbe for at bibelskuleåret skal gje to studiepoeng, på line med eit folkehøgskuleår. Han trur òg bibelskulane har mykje å hente på å tilpasse seg den norske marknaden i større grad. Derfor er kristne folkehøgskuleelevar ei målgruppe i rekrutteringsarbeidet.

– På ein del kristne folkehøgskular er det veldig få kristne. Bibelskulane har ei meir misjonerande vektlegging og ei inspirerande bibelundervisning, i tillegg til det gode sosiale miljøet. Dét må vi snakke opp no, seier Vårlid.

Han lover tettare samarbeid med kristne organisasjonar og festivalar for å sikre eit bibelskuletilbod som ein kan oppleve som relevant for potensielle elevar.

Mange Fjellhaug-elevar

Medan søkninga til bibelskulane generelt gjekk mykje ned i 2019, har einskiilde skular ein klar auke. Ved Bibelskolen Fjellhaug i Oslo, eigd av Norsk Luthersk Misjonssamband, starta det rekordmange elevar hausten 2018, medan det var ein liten nedgang dette skuleåret. Her vert det undervist på norsk, og dei har denne vinteren ingen elevar med ikkje-nordiske bakgrunn. I inntaksreglementet blir det stilt krav til norsk språkforståing. Bildøy bibelskule, eigd av ImF, hadde nesten 50 prosent auke frå 2018 til 2019.

– Vi har ikkje hatt veldig mange internasjonale studentar korkje før eller no, så for oss har forskriftsendringane hatt lite å bety, seier Fjellhaug-rektor Jørn Martinsen.

Løyndomen bak suksessen vil han ikkje seie noko sikkert om.

– Den direkte årsaka til det høge elevtalet er det vanskeleg å setje fingeren på. Men vi driv eit aktivt rekrutteringsarbeid, seier han. KPK

VIL NÅ FLERE: Thomas Vårlid, som er informasjonsleder ved Ansgarskolen og daglig leder i nyopprettede Informasjonskontoret for bibelskolene i Norge, sier at alle bibelskolene har et hjerte for å nå ut slik at flere kan få oppleve et år på bibelskole. FOTO: Privat

Vil at flere skal oppdage bibelskolene

14 bibelskoler har gått sammen om å opprette Informasjonskontor for bibelskolene i Norge for å fremme skoleslaget for potensielle elever.

I flere år har kommunikasjonsleder ved Ansgarskolen, Thomas Vårlid, drømt om å få til et samarbeid med de andre bibelskolene om informasjon og promotering.

– Da jeg begynte å jobbe på Ansgarskolen i 2012, stusset jeg over at bibelskolene ikke samlet seg mer om markedsopplegget. Jeg ønsket et samarbeid for at det skulle oppleves mer ryddig og oversiktlig for potensielle elever, sier Vårlid.

Gjennom skoleslagssamlingen i Kristne friskolers forbund (KFF) ble det i oktober 2017 etablert en prosjektgruppe med representanter fra Ansgarskolen, Fjellhaug bibelskole, Bildøy bibelskole og Bibelskolen i Grimstad.

Nå er Informasjonskontoret for bibelskolene i Norge (IFB) etablert som et samarbeid mellom 14 av Norges 19 godkjente bibelskoler og dekker ifølge Vårlid rundt 95 prosent av bibelskoleelevene i Norge.

– Vi ønsker å synliggjøre skoleslaget bibelskole, sier Vårlid, som er ansatt som daglig leder i en 20 prosent stilling.

Lavere terskel

Vårlid forteller at de har sett at færre velger å gå på bibelskole de siste årene.

– Samtidig er det stadig flere som velger et annerledes år, enten på folkehøgskole eller ut og reise og lignende. Vi tror det er et potensial for å øke andelen som går på bibelskole, sier han.

IFB ønsker å gjøre terskelen for å gå på bibelskole lavere.

– Jeg tror ikke bibelskolene har et dårlig rykte, men vi tror vi er aktuelle for flere enn de som velger bibelskole i dag, sier Vårlid.

– Ikke bare for nerder

– Jeg har sett gjennom mange år hvor mye et år på bibelskole gjør med folk og hvordan det kan være med å trygge troen deres livet ut, sier Vårlid.

Han vil gjerne avlive myten om at bibelskoler kun er for bibelnerder og dem som skal studere videre på teologi.

– Hvert år sier mange av våre elever at det er så mange flere som kunne likt å gå på bibelskole. Mange opplever at det er lettere å si at de går på folkehøgskole enn på bibelskole når de drar hjem til jul, sier Vårlid

Det ønsker han å endre på.

– Har du en kristen tro, eller bare ønsker å lære mer om troen din, er bibelskole absolutt innafor, sier han.

Ønsker studiepoeng

IFB ønsker også å kjempe for at bibelskolene skal gi like mange tilleggspoeng som folkehøgskoler, førstegangstjeneste eller siviltjeneste.

– Vi vil jobbe for at bibelskolene skal få gi to ekstra studiepoeng. Dette ligger til politisk behandling nå etter et forslag fra KrF, sier Vårlid.

Generalsekretær i Kristne friskolers forbund, Jan Erik Sundby, tror det vil være bra for bibelskolene å samarbeide om markedsføring.

– Bibelskolene er en liten aktør i et stort landskap, og at mange skoler som er ulike kan markedsføre seg samlet og nå bedre ut i samfunnet er kjempeflott. Vi ser jo at det fungerer bra for folkehøgskolene for eksempel, sier Sundby.

Han påpeker at KFF fortsatt vil kjempe for bibelskolenes vilkår.

– Vi vil fortsatt jobbe aktivt for de politiske rammebetingelsene for bibelskolene. Når folkehøgskolene gir studiepoeng, føles det jo som en forskjellsbehandling at ikke bibelskolene kan gi det samme, sier Sundby. KPK