Tirsdag 3. november var det førstegangsbehandling på Stortinget av et forslag fra Ap-representanter om at den såkalte rasismeparagrafen i straffeloven, paragraf 185, skulle utvides til å omfatte enda en enkeltgruppe, nemlig transpersoner. Konkret skjer det ved at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» kommer inn som tillegg til hva det skal være straffbart å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på grunnlag av. 

I en digital høring på Stortinget 17. september var ImF blant flere organisasjoner som satte spørsmålstegn ved om en slik lovendring ville ramme forkynne av Bibelens budskap om at Gud har skapet mennesket til mann og kvinne – at det altså bare finnes to kjønn. På lederplass i septembernummeret påpekte Sambåndet at et uttrykk som å «fremme ringeakt» er et tøyelig begrep som lett kan føre til anklager om hatytring.

– Ikke ment å ramme trossamfunn

Flertallet i Justiskomiteen (Ap, H, Sp, SV og V) har dette å si om denne bekymringen: «Flertallet viser til at personer som utfordrer samfunnets normer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, utgjør en utsatt gruppe når det gjelder diskriminering, trakassering og vold, og mener det er nødvendig og viktig å verne denne gruppen mot hatkriminalitet. Flertallet viser samtidig til at ytrings-, tros- og religionsfriheten står sterkt, og at bestemmelsen ikke er ment å innskrenke trossamfunnenes fortolkninger og ytringer av egne religiøse tekster. Flertallet viser til at diskrimineringsvernet ikke påvirker tros- og ytringsfriheten. Det er den rettsstridige diskriminering som skal straffes, og ikke religiøse ytringer. Flertallet viser til at hensynet til den religiøse forkynnelsesfriheten var sterkt framme da straffeloven § 135 a i 1981 ble utvidet til å gjelde hatefulle ytringer mot homofile. Det går klart frem av lovforarbeidene og rettspraksis at straffeloven § 185 bare rammer kvalifisert krenkende uttalelser. Utsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser overfor transpersoner, og utsagn som innebærer en grov nedvurdering av transpersoners menneskeverd, er eksempler på ytringer som, som følge av lovendringen, vil rammes av straffeloven § 185.»

– Lavere terskel

Mindretallet (Frp) i komiteen var urolig over mulige konsekvenser for ytringsfriheten og bemerket blant annet følgende: «Disse medlemmer er bekymret over at det de senere tiår har vært en utvikling som tyder på en rettspraksis der terskelen for å straffeforfølge ytringer etter straffeloven § 185 har blitt stadig lavere, og at ytringsfriheten således står svakere. Dette er en utvikling disse medlemmer er uenige i, og som disse medlemmer ikke vil akseptere. Disse medlemmer vil videre vise til hvordan anvendelse av straffeloven § 185 svekker forutberegneligheten, som skal være et av de mest grunnleggende prinsipper ved rettsanvendelsesprosessen i en rettsstat. Straffeloven § 185 inneholder en rekke subjektive elementer og overlater et betydelig skjønn til domstolene hva gjelder hvilke typer ytringer som ikke lenger skal være vernet av Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet.»

Da Justiskomiteen avga innstilling i saken 22. oktober, hadde Frp et mindretallsforslag i to punkt. For det første ville partiet oppheve paragraf 185 fra og med 1. januar 2021. For det andre foreslo Frp følgende: «Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning for å vurdere behovet for en ny straffebestemmelse som verner alle borgere mot særlig hatefulle ytringer, gitt en langt høyere terskel enn etter dagens straffelov § 185.»

Klart flertall

Da lovendringsforslaget ble behandlet i Stortinget 3. november, var det bare Frps egne representanter som stemte for disse forslagene. Alle andre partier stemte for ordlyden i det opprinnelige forslaget fra Ap. Ettersom flertallet var så klart, er det ingen grunn til å tro at resultatet blir annerledes ved andregangsvotering.