Tag Archive for: Tro & Medier

MÅLRETTET: - Man kan utrette mye for 200.000 hvis man er målrettet, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier. FOTO: STEIN GUDVANGEN, KPK

Tro & Medier har 200.000 å gi til gode prosjekter

31. mars er fristen for å søke Tro & Mediers produksjonsstipend og forskningsstipend. Daglig leder Jarle Haugland er klar for å støtte nye spennende medieprosjekter.

Han har ikke oversikt over hvor mange som har søkt på Tro & Mediers mediestipend i år, men daglig leder Jarle Haugland tror antall søknader er omtrent som vanlig.

– Vi ønsker alltid flere spennende og nye søknader, og vi er klar for nye spennende prosjekter. Det er i alle fall gode søknader som er kommet inn, sier Haugland.

Formål
Tro & Mediers mediestipend som blir utlyst en gang årlig, er delt opp i et produksjonsstipend og et forskningsstipend. Produksjonsstipendet skal medvirke til flere programmer på TV, radio eller nett som bidrar til kristen tro og gode verdier i mediehverdagen i tråd med Tro & Mediers formål, basis og strategi. En kan søke om stipend til idéutvikling, produksjon av piloter og til selve produksjonen.

Forskningsstipendet gis til forskning innen medier, kommunikasjon, journalistikk eller andre relevante fagområder. Personer som ønsker å fordype seg i temaer som barn/medier og medier/livssyn, blir særlig oppfordret til å søke.

Ideer
– Det fins fortsatt gode, nyskapende og kreative ideer som kunne sett dagens lys. Å utvikle medieproduksjon og forskning er ikke gjort over natten. Det er langsiktig prosjekt. Mediestipendet kan være starten på et slikt langsiktig prosjekt. Man må ikke ha alt på plass. Det er viktigste er at en har en god idé, og at en har gjennomføringsevne, sier Haugland.

Beløp
Hva tenker du om stipendbeløpet på 200.000 kr og om det betyr noe for hvor mange søknader dere får?

– Det er et godt spørsmål. Beløpet 200.000 kr kan utrette mye hvis en er målrettet, men vi kunne kommet lenger ved å øke beløpet. Skal vi øke beløpet, må vi rekruttere flere givere slik at vi får råd til det. Det er et økonomisk spørsmål.

– Dere skulle gjerne hatt flere søknader. Hvor godt kjent vil du si at mediestipendet er?

– Det er alltid mulig å nå lengre ut. Jeg vet ikke hvor godt kjent mediestipendet er, men det er nok feil å si at det er godt nok kjent.

Kriterier
Hva med kriteriene og deres betydning for antall søknader?

– Det viktigste for oss når det gjelder kriterier, er at en har en klar hensikt – at en vil gjøre Jesus synlig i mediene og bærer et misjonsengasjement. Vi gir til aktører med samme visjon som oss, sier Jarle Haugland.

Søknadsfristen for å søke mediestipendet er 31. mars, og styret i Tro & Medier kan ved spesielle tilfeller dele ut stipendmidler utenom ordinær søknadsfrist.

VIKTIG LÆRING: Dagleg leiar i Tro & Medier, Jarle Haugland, trur det er mykje kyrkja kan læra av erfaringane frå koronatida. – Skal vi gjera gode val må vi vita kva denne tida har gjort med oss som kyrkje, seier han. FOTO: Tro & Medier

‘- To grøfter å gå i når samfunnet opnar igjen

Tro & Medier vil undersøka kva små trusfellesskap har betydd gjennom pandemien, og korleis kristne forsamlingar kan bruka dei digitale erfaringane godt vidare.

I løpet av mai ønsker organisasjonen Tro & Medier å gjennomføra ei stor undersøking blant ulike aktørar i kristen-Norge for å gi kyrkjer og kristne organisasjonar kunnskap om kva det betyr for truande å møtast i små trusfellesskap.

– Vi er opptatt av kva som skjer etter koronatida. Skal vi gjera gode val, må vi vita kva denne tida har gjort med oss som kyrkje, med misjon og disippelgjøring, seier dagleg leiar i Tro & Medier, Jarle Haugland, til Kristelig Pressekontor.

Han håper funna frå undersøkinga òg kan hjelpa forsamlingane med å ta riktige vegval etter pandemien.

– Vi trur det er to store feil vi kan gjera som kyrkje når samfunnet opnar igjen. Det eine er å ukritisk gå tilbake til «slik det var før pandemien», utan å reflektera over om denne tida har lært oss noko viktig, både om kva det vil seia å vera kyrkje og kva arbeidsmetodar vi bruker. Då går vi glipp av viktig nyskapning, seier Haugland og held fram:

– Det andre er å ukritisk fortsetja med digital aktivitet, utan å reflektera over korleis det pregar det analoge fellesskapet av truande. Vi må spørja kvifor, kva vi vil oppnå, kva problem som må løysast, og korleis det digitale kan bidra til det på ein god måte.

Hybridkyrkje

Haugland meiner at digitale verktøy ber med seg ei kjempemoglegheit, men at det òg har store avgrensingar.

– Dette ønsker vi å få tak på i undersøkinga og det vidare arbeidet. Det digitale kan aldri fullt ut erstatta det analoge fellesskapet, men eg trur kyrkja i framtida vil bli ein hybrid av dette, seier Haugland.

Organisasjonen vil sjå på situasjonsbildet både før og under pandemien. Undersøkinga vil sjå på korleis deltaking i små grupper har bidrege i menneske si trusreise og kvardag, og kva det siste året har gitt av læring.

– Nokon har opplevd at dei små fellesskapa har fått ei ekstra tyding i denne tida når vi ikkje har kunna samlast så mange. I det digitale landskapet er det kanskje betre å oppleva tilhøyrsle gjennom ei mindre gruppe enn å berre vera tilskodar på ei streama gudsteneste, seier Haugland.

Den daglege leiaren påpeikar at han er open for at undersøkinga kan visa andre resultat.

– Vi kan bli overraska. Vi må alltid vera opne for at svara vi får, kan vera annleis enn det vi trur.

Framtidas disippelgjøring

Tro & Medier har eit håp om at svara som blir gitt i undersøkinga, kan føra til konkrete strategiar eller produkt som gjer at ein i framtida kan bruka digitale verktøy til misjon og disippelgjøring på nye måtar.

– Dette handlar om plassen til den kristne bodskapen i ei postkorona-tid, der digitale medieverktøy på kort tid har komme inn som ein del av kyrkjelivet. Korleis kan vi unngå å skusla bort moglegheita til å bruka dette på ein god måte og slik vera ei evangelisk kraft i samfunnet vårt, spør Haugland.

Vegskilje

Det har òg vore noko annan forsking på området som Haugland seier vil supplera heilskapsbildet. Ingen har til no gått så breitt ut til kristen-Norge som denne undersøkinga, som Tro & Medier vil senda ut til alle samarbeidspartnarane sine og òg legga ope ute på nett. Dei meiner undersøkinga vil gi eit godt grunnlag for vidare arbeid med korleis kyrkja i framtida kan kombinera digitale verktøy med analoge fellesskap.

– Vi trur at media og teknologien, når den blir brukt rett, kan vera ei velsigning for kyrkja, ikkje minst i misjonsoppdraget vårt. Derfor ser vi på dette som ansvaret vårt å komma med denne rapporten. Forhåpentleg vil kyrkje-Noreg oppleva dette som ei gåve inn i arbeidet deira, seier Haugland.

Tro & Medier-leiaren meiner koronapandemien har skapt eit potensielt vegskilje.

– Vi står framleis midt i det, men vi må byrja å spørja oss sjølv korleis vi kan bruka høvet til noko godt. Kvar krise ber med seg moglegheit til nyskaping. Vi ønsker å finna ut kva rolle det digitale kan ha i det bildet. På sitt beste kan det bringa evangeliet til naboen, seier Jarle Haugland. KPK

Daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier FOTO: ImF Media arkiv

Tro & Medier velger TBN Nordic som TV-partner

Både ImF og Tro & Medier har nå takket nei til å være med på Vårt Lands planer om en egen fjernsynskanal. Tro & Medier vil i stedet samarbeide med en svensk TV-kanal.

Nylig vedtok styret i Tro & Medier å bli med på et samarbeid med den svenske kristne TV-kanalen TBN Nordic. Kanalen har via paraplyorganisasjonen Trinity Broadcasting Network (TBN) tilgang til cirka 30 TV-kanaler rundt om i verden.

‒ Vi ser at det er behov for en sunn, samlende, seriøs og søkervennlig kristen aktør på TV-markedet som kan nå ut med evangeliet på TV-plattformen. Tro & Medier vil samarbeide med ulike aktører for at vi skal få det til. Etter vår vurdering er TBN Nordics satsing på TV-markedet spennende og verdt å gå inn i, forklarer daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier overfor sambåndet.no.

Ressursgruppe
‒ Hva vil Tro & Mediers rolle være i dette?

‒ Det er det for tidlig å si noe om. Vi går inn i en ressursgruppe som skal bidra med innspill til den norske satsingen.

ImF er en av Tro & Mediers medlemsorganisasjoner. Når det gjelder TV-produksjon, har ImF fått forespørsel om å bli med i Vårt Lands TV-satsing, men ImF-styret besluttet i møte 16. januar å takke nei.

ImF
‒ Når dette kom opp, opplevde vi at vi måtte ta det opp med kretslederne og i samråd med kretsene. Det er et tungt løft, og ImF sentralt kan ikke gjøre dette alene. Noen kretsleder sa absolutt nei, mens noen ville ha døra på gløtt om der kommer andre alternativ. Vi har verken mannskap eller økonomi til å begynne med TV-produksjon, sier generalsekretær Erik Furnes.

‒ Hva skjer videre i ImF i spørsmålet om TV-satsing?

‒ Det er viktig for oss å støtte oss til naturlige samarbeidspartnere som jobber med det. I koronapandemien har vi folk i ImF som har utviklet digital kompetanse som kan brukes. Det kan være Awana-sendinger, forkynnelse og debatt.

‒ Hva tenker du om at Tro & Medier blir en ressursgruppe for TBN Nordic?

‒ Jeg tenker at ImF vil følge med på hva organisasjoner vi samarbeider med, gjør på dette feltet, svarer Furnes.

Viktigst
Pr i dag sender TBN Nordic noen norske programmer fra Norea. Tro & Medier har ikke en egen TV-satsing, men Jarle Haugland nevner at de har nettkurs liggende ute på omgudnet.no.

‒ Hva vil det bety for Tro & Medier?

‒ Det er litt underordnet hva dette vil bety for oss. Det viktigste er hva vi kan bety for kristne og søkende mennesker gjennom at vi får en kristent TV-plattform, sier Haugland og føyer til:

‒ Vi håper kristne organisasjoner og medieaktører vil gå inn og stå sammen om denne medieplattformen. Det kristne evangeliet fortjener at kristne står sammen om et bedre programtilbud.

I Sambåndet 1/21, som gikk i trykken før møtet i ImF-styret, skrev vi også om planene til to andre kristne medieaktører når det gjelder TV-produksjon, Bladet Evangelisten AS og P7 Kristen Riksradio, der ImF også er medlemsorganisasjon. 

I adventstiden sendte Bladet Evangelisten programserien «Tanker i Advent». Men det er ikke bladets første fjernsynsproduksjon. I et år har redaktør Kurt Urhaug laget israelsprogrammet «Shofar».

– Evangelisten fyller 110 år i år og har som mål å forkynne evangeliet på så mange plattformer som mulig. En skriftlig publikasjon er ikke nok hvis en vil nå ut, og det er trange kår for slike publikasjoner. Vi har egne samlinger som bibelkonferanse og regionale konferanser, og vi har vært aktive på radio i mange år. I et halvt år nå har vi tenkt at vi må gjøre mer på TV, sier styreformann Johnn Hardang i Bladet Evangelisten.

P7
Hardang sluttet nylig som radio- og TV-pastor i P7. 

– P7 er glad for satsingen til Evangelisten. Flere gode konservative aktører som leverer god, bibelsk fundert TV-underholdning og TV-undervisning er bra, kommenterer daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

– Hvordan blir det fremover med P7s TV-satsing nå som både Johnn Hardang og Irene Krokeide Alnes går av som pensjonister?

– I P7 har vi planer om å utvide satsing på bildemedier. Det å ansette Ole Kristian Sameien er et viktig steg for å få høy kompetanse i stab. Vi tror det er et marked for – og et behov for – godt og bibelsk fundert TV-innhold også i årene fremover. Dette vil vi være en del av, svarer Hjortland.

PROSJEKTGRUPPE: Disse har jobbet med TV-prosjektet til Bladet Evangelisten: Kurt Urhaug, t.v., Kristoffer Algrøy, Geir Jensen og Johnn Hardang. FOTO: BLADET EVANGELISTEN

Handlingsfrihet
I lokaler på Knappskog har en prosjektgruppe i Evangelisten bygd et TV-studio og et teknikerrom, og de planlegger å bygge et studio til.

– Det er et intimstudio. Vi kan samtale opp til tre personer der, forteller Hardang.

Han framhever at det er en god medarbeider på Sørlandet som har gitt mye, som har gjort det økonomisk mulig for Evangelisten å bygge TV-studioet.

– Det som er veldig kjekt, er at vi har økonomisk handlingsfrihet slik at vi nå kan bruke tid og krefter på produksjon i stedet for på å få inn penger. Men vi er selvfølgelig avhengig av at folk ber for oss, støtter oss økonomisk og forteller om oss.

Planer
– Hva slags produksjonsplaner har dere?

– Vi har et programkonsept som vi vil kalle «Akkurat nå» med gjester og samtaler og musikk, og der vi vil være aktivt med på å støtte misjonen. Det blir ukentlige program. Det er uavklart hvilken plattform det vil bli sendt på, men vi vil antagelig begynne med Frikanalen. Så vil vi ha et mer forkynnende program, «Ved kilden», hvor det kan være bibelundervisning, eller opptak fra møter og forkynnelse.

Samarbeid
– Stemmer det at dere skal samarbeide med Gospel Channel?

 – Vi har vært i dialog med Gospel Channel. Der har vi åpne dører til å levere så mange programmer som vi kan, og der har vi mulighet til å få en fast sendetid. Men vi har ikke helt landet på hva vi vil.

Vårt Land TV

ImF og andre har frist fram til slutten av januar med å svare på om en ønsker å være en del av Vårt Land TV, som er ment å være en egen fjernsynskanal.

– Hva tenker dere i Bladet Evangelisten om Vårt Lands TV-planer opp mot deres prosjekt?

– Jeg kjenner ikke mye til hva Vårt Land tenker om sin tv-satsing. Men det er stor forskjell på hva avisen Vårt Land profilerer og det Evangelisten står for, så for oss er ikke Vårt Land TV en aktuell samarbeidspartner. Vi ønsker å være en evangelist, også på tv. Men folk er så forskjellige, så det er bra at der er forskjellige tilbud. Vi tenker ikke at vi er konkurrenter. Vi vil gå på TV med det vi selv har tro for, sier Johnn Hardang.

DELER UT: Jarle Haugland og Tro & Medier, der ImF er medlem, er blant dem som står bak stipendet. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Stipend-vinnere stemmes fram som på Stjernekamp

Mediekonferansen Melt er utsatt til neste år på grunn av korona. I år blir det i stedet livesending med utdeling av Melt Kickstart.

I fjor fikk Tro & Mediers Mediestipend to nye kategorier, produksjonsstipend og Melt-stipend. Fjorårets Melt-stipend er blitt til Melt Kickstart, et idéutviklingsstipend (se faktaboks).

Daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier opplyser til sambåndet.no at de hadde sju kandidater til Melt Kickstart.

‒ Vi hadde håpet på langt flere. Folk må være frimodige og sende inn sine ideer, sier Haugland.

Erstatning
Nå er tre av de syv kandidatene blitt plukket ut til å presentere sine ideer i en livesending fra Filadelfia Oslo den 5. november. Den kan ses på Melt-konferansens Facebookside. Det blir en erstatning for den fysiske konferansen Melt 2020 som ble utsatt på grunn av korona. Vinneren av Melt Kickstart vil få 50 000 kr i stipend. De tre bidragene er publisert på nett og i sosiale medier.

26. oktober åpnet stemmegivningen, og man kan stemme helt frem til livesendingen. Det koster 5 kr pr stemme.

Gode prosjekt
‒ Alle tre er gode kandidater, og det er tre ulike prosjekt. Hver på sitt vis passer de inn i Tro & Medier sitt konsept og fremmer våre verdier, som er godhet, sannhet og tro i mediene. I tillegg til stipendet inngår det også veiledning til å utvikle ideen videre. Slik kan premien bidra til at ideen blir gjennomført, sier Haugland.

De tre kandidatene er Føbe Edvardsen, som vil lage en bibelpodcast for barn, Karoline og Thomas Neteland, som vil lage et samtaleprogram om ekteskap og Ingrid Vatnar Eikje, som vil lage bygdefolkportretter på sosiale medier. Les mer om kandidatene her

Stemmegivning
Hvordan skal dere sikre at det blir rettferdig stemmegivning?

‒ Vi bruker en løsning som er utviklet og har vært brukt i talentprogrammer. Folk kan sende en sms, og en profesjonell aktør teller opp stemmene, svarer Haugland.

Hva tenker du om at man må betale for å kunne stemme?

‒ Betaling sikrer at folk ikke stemmer ubegrenset. Det er den samme måten NRK og TV2 gjør det på i sine konkurranser. Det bidrar også til å finansiere stipendet og vil gå inn i årets pott.

Haugland ønsker også å få frem at det er første gang de produserer et slikt liveshow.

‒ Det skal skape litt gøy rundt kandidatene. Vi ønsker å lage en produksjon det er verdt å se og som er nyskapende, sier Jarle Haugland.

PÅ NETT: Daniel Sæbjørnsen er prosjektleder for "Preach!"

Tro & Medier lanserer preach.no

Daniel Sæbjørnsen skal møte ungdommer på digitale plattformer, og han ønsker en dialog heller enn en monolog.

‒ Målsettingen er å møte ungdom på digitale plattformer der ungdom kan komme med spørsmål de har, om blant annet selvbilde, samfunn, samliv og Gud. Det legges opp til en dialog, heller enn en monolog, sier prosjektleder Daniel Sæbjørnsen i «Preach!», det nye medieevangeliseringskonseptet som ble lansert av Tro & Medier onsdag 18. september.

Sæbjørnsen som for tiden er pastor i kirken Passion Åsane, vil jobbe med «Preach!» i en 40 % stilling.

Dialog
‒ Hvordan skal du få til at det blir en dialog og ikke at det er du som kommer med fasiten?

‒ Det vil være mulighet for dialog gjennom å skrive til oss på de ulike medieplattformene vi er til stede på. Enten gjennom en personlig direktemelding eller ved å respondere i kommentarfeltene under våre publiseringer.  Når det er sagt, så er det klart at «Preach!» ikke er verdinøytralt. Vi er veldig frimodig med å fremme det vi oppfatter som sant, sier Sæbjørnsen til sambåndet.no.

På nett
På Instagram, Facebook, Youtube og nettsiden preach.no kan ungdommer og unge voksne sende inn spørsmål de ønsker personlig svar på, eller spørsmål de ønsker «Preach!» skal ta opp. Hver måned vil Preach ta opp et tema på video som senere vil bli behandlet i en podcast.

‒ Vi lanserer dette først og fremst fordi vi ønsker å nå den aldersgruppen med evangeliet. Det er en aldersgruppe som er mye på nettet og som er åpne og gjerne søker på nettet for å finne svar på vanskelige spørsmål, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.

Fortelling
Sæbjørnsen er opptatt av at fortellingen han kommer med, må være noe evig, sikkert og frigjørende, og at det kristne budskapet leder til svar som er med på å sette fri og ikke sette fast.

‒ Vi ønsker å være en stemme som kommer med en annen fortelling enn den de fleste kommer med. Heller en bedre fortelling enn den som ofte blir fortalt.

‒ Hvorfor går du inn i dette?

‒ Helt enkelt fordi jeg personlig har møtt Jesus og erfart hva den kristne troen og det kristne håpet betyr i mitt liv. Så har jeg en utrustning til å formidle og nå ut. Jeg er veldig glad i ungdom og har et veldig hjerte for ungdommene. Vi gleder oss til å komme i gang, sier Daniel Sæbjørnsen.

VIL NÅ UNGE: Då den forkynnande videoen hans tok av på Facebook fekk Daniel Sæbjørnsen auga opp for at dette var ein måte å nå ungdom med evangeliet på. No skal han gjere nettopp dette som ansatt i Tro & Medier. FOTO:Simen Søvik/Tro & Medier.

Lærer av «Skam» for å nå unge med evangeliet

Med korte, profesjonelle videoar på sosiale medium vil Tro & Medier nå yngre målgrupper med evangeliet.

Dei siste åra har Tro & Medier, der ImF er medlem, fått god respons på nettkursa sine retta mot folk i alderen 40 pluss og 60 pluss. På omGud.net har dei mellom anna brukt videoserien «Velkommen hjem» med Egil Svartdahl og «Veien» med Johnn Hardang for å formidla trua.

– No ønsker vi å fokusera på ei yngre målgruppe på 18 pluss og nå denne generasjonen med evangeliet. Vi ønsker å bruka sosiale medium og ulike plattformer, seier leiar for omGud.net, Kjetil Fyllingen, til Kristeleg Pressekontor.

Tro & Medier har tilsett Daniel Sæbjørnsen i ei deltidstilling for å jobba spesielt med denne målgruppa. Han trekker mellom anna fram NRK-serien Skam som eit forbilde i korleis ein kan nå ungdommen på nett.

– Skam vart populært mykje takka vera ein induktiv tilnærming (betyr å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenn, red.anm.) der ein er der ungdommane er, lyttar til dei og skaper gjenkjenning. Vi må ta utgangspunkt i dei unges opplevde behov og derfrå leia dei inn til evangeliet, seier Sæbjørnsen, som også skal jobba som kyrkjelydsplantar og forkynnar ved sida av jobben i omGud.net.

Video tok av

Sæbjørnsen er ikkje uerfaren når det gjeld å kommunisera på nett. Ein video han laga saman med Mathias Haughom i vinter, er vist over 36 000 gonger på Facebook og delt nesten 400 gonger.

– Videoen tok av meir enn vi hadde sett for oss. Det gjorde at eg fekk auga opp for at det her finst moglegheiter for å nå menneske i Norge, og at vi treng å komma på banen, seier 26-åringen til KPK.

Det var òg denne videoen som gjorde at Tro & Medier fekk auga opp for den unge forkynnaren.

– Daniel er ein ekstremt dugeleg og relativt ung kommunikator. Vi fann ut at det var ein god klaff mellom det han ønsker å jobba med og det vi prøver å få til, seier Fyllingen.

Avhengig av at kristne deler

I første omgang ønsker Sæbjørnsen å produsera fleire korte videoar som kan treffa målgruppa han skal jobba med. Den store utfordringa blir å nå ut til andre enn berre dei kristne.

– Det er nok uunngåeleg at videoane i byrjinga særleg vil ha ein appell for ungdommar som alt er truande, men det fantastiske med sosiale medium er at når nokon liker eller deler, så vekkjer det nysgjerrigheit. Vi er avhengige av at det har ein katalyserande effekt at kristne ungdommar liker og deler med nettverka sine av skulekameratar og -venninner, seier han.

Sæbjørnsen er opptatt av at videoane skal presenterast profesjonelt og ta ungdommen på alvor.

– Vi vil tenna eit håp i dei som dei ikkje finn andre stader, først og fremst gjennom sosiale medium. Deretter vil vi skapa nettkurs som kan ta dei meir i djupna og leia dei vidare i ein prosess frå søkande og nysgjerrige til å bli disiplar, seier han.

Kjetil Fyllingen stadfestar at det finst mykje bra stoff for denne målgruppa på nett allereie, men meiner det meste er retta mot ungdom som allereie er ein del av ein kristen samanheng.

– Vi ønsker å laga noko som kan treffa dei som ikkje trur enno. Kanskje vi om eit år kan sjå ein godt etablert Insta- eller Snapchat-pastor, seier han. KPK

Alexis Lundh er ny daglig leder for guttogjente.no. Foto: Brit Rønningen

Alexis Lundh skal lede guttogjente.no

Alexis Lundh er ikke redd for å fremme et klassisk verdisyn på seksualitet og samliv. Nå skal han gjøre det for guttogjente.no.

‒ Det er et fantastisk spennende og veldig viktig arbeid i den tiden vi lever i. Det er viktig å løfte frem et klassisk kristent verdisyn når det gjelder seksualitet og samliv, sier Alexis Lundh.

Han har overtatt som daglig leder i guttogjente.no etter Kristin Rudstaden, som skal over i nye oppgaver i livsvernorganisasjonen Menneskeverd.

Lundh fortsetter som leder for Heltfri.net, som er en del av Tro & Medier, samtidig som han skal lede guttogjente.no. Han ønsker å samkjøre dette arbeidet mer og tror det vil være hensiktsmessig. Heltfri.net har som oppgave å være oppdatert på og spre kunnskap om hvilke individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige skadevirkninger pornografi har.

Erfaring
‒ Det er min erfaring med arbeidet i Heltfri.net som er årsaken til at jeg har fått jobben i guttogjente.no. Dessuten gir det guttogjente.no muligheten til å jobb mer strategisk i måten vi på lengre sikt ønsker å utvide og styrke guttogjente.no på.

Lundh var styreleder i guttogjente.no frem til han ble daglig leder. Ledertreningskonsulent i ImF-Ung, Otto Dyrkolbotn, har overtatt som styreleder.

‒ Guttogjente.no trenger en modig og tydelig leder, og det er jeg, fortsetter Alexis Lundh.

Frimodig
‒ Du er ikke redd for å fronte et klassisk kristent verdisyn på dette området, selv om det ikke er så populært?

‒ Nei, det er noe jeg er frimodig med å fremme. Jeg tro at dette verdisynet er det beste for mennesket og for menneskeheten. Vi bør lokke det frem i samfunnet og i mediene. Det er ikke noe vi skal skamme oss over.

Ydmykhet
‒ Hvordan skal man gjøre det uten å virke som en mørkemann eller fordømmende?

‒ Det er et godt spørsmål. I møte med folk som tror på noe annet og står for noe annet, skal vi vise ydmykhet og varsomhet. Jesus var forbilledlig i måten han tok opp disse spørsmålene på, for eksempel i møte med kvinnen ved brønnen. Alltid handler det om å presentere en bedre historie om seksualitet som et alternativ til det som blir presentert i mediene og samfunnet som er veldig mørkt og skadelig for oss.

Fremoverlent
‒ Hva vil du som daglig leder i guttogjent.no?

Det er at guttogjente.no kan være med og utruste trygge ledere, og at det er en organisasjon som er mer fremoverlent og tar mer aktivt del i disse spørsmålene i mediene og samfunnet.

Igjen kommer Lundh inn på den gode historien.

‒ Vi må få frem det positive med å leve etter et slikt verdisyn – som trofasthet, stabilitet, trygghet, tillit, sårbarhet.

Fremtiden
‒ Hvordan ser du på fremtiden for guttogjente.no?

‒ Jeg ser lyst på den. Guttogjente.no er en viktig aktør, det er en tverrkirkelig organisasjon, og vi har et godt budskap og en god historie å fortelle om tro og håp.

Der tenker Lundh blant annet på unge som sliter psykisk med komplekser og skam.

‒ Vi kan komme med et fantastisk budskap om nåde og gjenopprettelse, sier Alexis Lundh.

Stipend for å fremme kristen tro i mediene

Tro & Medias mediestipend er i år utvidet med to nye kategorier.

– Det overordnede her er at vi som kristne må være mer proaktive (å handle på forhånd for å hindre at noe uønsket skal skje, red.anm.) i å prege mediebildet. Vi må ikke bare reagere når det er noen programmer vi synes er dårlig eller ikke bra, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.

For å være proaktiv deler organisasjonen årlig ut et mediestipend.

– Stipendene skal bidra til å realisere viktige og gode prosjekter. Det er strategiske stipend for å prege medieinnholdet, fortsetter Haugland.

Nytt av året er at Mediestipendet får to nye kategorier, produksjonsstipend og Melt-stipend i tillegg til forskningsstipend. Søknadsfristen for forskningsstipendet og produksjonsstipendet er 31. mars og 1. september for Melt-stipendet.

Flinke folk
– Vi opplever at der er mange flinke folk i kristen-Norge med gode ideer, men produksjon er dyrt. Mediekanaler finansierer i beste fall bare deler av produksjonen. Vi vil være på banen og være med og finansiere nye produksjoner, ikke minst der evangeliet og den kristne tro blir forkynt. Her kan mange søke. Vi er åpen for dem som kan bidra til å utvikle ideer. Vi ønsker mer produksjon som fremmer den kristne troen, forteller Haugland.

Produksjonsstipendet dreier seg produksjon for TV, radio, avis eller nett.

Melt
Melt-stipendet er på 50 000 kr og blir avgjort i en konkurranse på Mediekonferansen Melt. Det er en åpen kategori der man kan presentere en søknad om stipend til forskning, produksjon, gravejournalistikk, utstyr, reiser eller annet. En jury plukker ut tre kandidater som får muligheten til å presentere sin idé på fem minutter under Melt, som i år arrangeres 26. oktober. 

– Alle kan søke. De som søker, må presenterer ideen på en måte som juryen og deltagerne på konferansen vil ha tro på, fremholder Haugland.

Det er stemmer fra både publikum og en jury som avgjør hvem som fortjener å vinne.

Forskning
Når det gjelder forskningsstipendet, ser Haugland at det er mange ulike arenaer innen mediene det kan forskes på, som barn og medier, livsynsformidling, pornografiens virkning og den kristne troens plass i mediebildet.

– God forskning kan bidra til å sette agendaen i mediene. Søkere bør primært være tilknyttet en akademisk institusjon, enten som forsker eller student.

Økonomi
Utover de 50 000 kr til Melt-stipend har Tro & Medier 150 000 kr å dele ut som vil bli fordelt mellom forskningsstipendet og produksjonsstipendet avhengig av hvilke søknader som kommer inn.

– Vi ønsker å utfordre mennesker til å bidra økonomisk til at stipendet økes. Det er strategisk viktig å løfte stipendet, sier Jarle Haugland.

FLERE FORMATER: Videoserien og nettkurset "Velkommen hjem" med Egil Svartdahl er nå tilgjengelig på DVD. Foto: Kjetil Fyllingen

«Velkommen hjem» på DVD

Nettkurs med Egil Svartdahl kan nå bestilles gratis på DVD. Leder for omGud.net, Kjetil Fyllingen oppfordrer bedehus og menigheter til å ta DVD-en i bruk.

I fjor høst lanserte Tro & Medier videoserien «Velkommen hjem» med Egil Svartdahl og som er tilgjengelig som nettkurs. Nå er videoserien og nettkurset tilgjengelig på DVD. Det er Tro & Medier som stor bak DVD-en, og den er gratis.

Kristne som har lyst til å gi den til naboen, kan bestille den gratis hos Tro & Medier, forteller Ketil Fyllingen til sambåndet.no. Lederen for omgud.net nevner at noen har sendt e-post og bestilt 3-4 DVD-er.

Lettere
De har fått dialog med naboen og ønsker å gi ham en DVD. For noen kan det være lettere å sette på en DVD de har fått, enn å lete opp det samme på nettet, fortsetter Fyllingen.

Ifølge ham har flere menigheter begynt å bruke DVD-en. Innen Indremisjonsforbundet vet han at Molde Indremisjon har bestilt 30 eksemplarer.

− Hvis du mangler en taler en dag, kan du sette på «Velkommen hjem». Folk kan også bruke den i husgrupper og bibelgrupper. Eller man kan bruke den som et slags Alphakurs eller arrangere «Velkommen hjem»-kvelder der man inviterer folk på kveldsmat og setter på DVD-en og samtale etterpå.

Kommunikator
− Hva er det som gjøre «Velkommen hjem» så bra at dere ønsker at det skal bli brukt på denne måten?

Egil Svartdahl er en av Norges beste kommunikatorer. Han formidler et veldig klart og tydelig budskap og kommer med en viktig invitasjon til å komme hjem. Det er forståelig og godt kommunisert. De fleste godt voksne kjenner nok Svartdahl fra TV. Han når inn til mange. Jeg tror de fleste synes han er en OK fyr, sier Fyllingen.

Samtidig som han promoterer «Velkommen hjem», jobber han sammen med P7 med en ny videoproduksjon med radio- og TV-pastor i P7, Johnn Hardang, som skal publiseres på DVD og nett. Den skal etter planen lanseres til påske.

FAR OG SØNN: Menn i alle aldre samlet seg for å høre Alexis Lundh, som arbeider i organisasjonen Tro og medier, og sønnen Ruben (17) snakke sammen om hva lett tilgjengelig pornografi gjør med synet vårt på sex. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Gud har satt rammer for seksualitet

17 år gamle Ruben Lundh har erfart at det ikke alltid er like lett å stå fram med et bibelsk syn på seksualitet og samliv.

‘- Men hva står man for om man ikke tør å stå inne for noe som man virkelig bryr seg om, sier Ruben Lundh.

sambåndet.no har den siste tiden publisert to artikler om arbeidet som Alexis Lundh og Tro & Medier driver for å undervise om hvilke konsekvenser pornografi kan ha og hvordan både unge og foreldre kan møte det rådende synet i samfunnet på sex og samliv. Artiklene har tatt utgangspunkt i et seminar Alexis Lundh hadde i Betlehem i Bergen i regi av Bergens Indremisjon.

I forrige uke var Alexis Lundh i Misjonssalen i Ålesund sammen med sønnen Ruben. På «Guttekveld om det å være fri» snakket de om hvordan fedre, menn og ledere kan «modellere de viktigste tingene i livet» og stilte spørsmålet om hvem som «eier definisjonsmakten på kjærlighet». Det handlet også om pornografi og hva dette gjør med oss og verdiene våre.

Kristelig Pressekontor (KPK) var til stede og kan rapporter om at menn i alle aldre samlet seg for å høre Alexis Lundh og sønnen Ruben (17) snakke sammen om hva lett tilgjengelig pornografi gjør med synet vårt på sex.

Tilhørerne besto av fedre, noen sammen sine sønner helt ned i 13-årsalderen, det var unge voksne, godt voksne og eldre menn.

Bibelens seksualitet

Temaet som far og sønn tok opp, handlet blant annet om Barneombudets ferske rapport. Nakenbilder på mobil og uønsket seksuell oppmerksomhet blir stadig vanligere blant ungdom. Rapporten er basert på samtaler med 200 ungdommer i Norge på fire forskjellige steder – og viser at seksuelle krenkelser blir stadig mer vanlig blant norsk ungdom.

– Det er mye mer aktuelt å snakke om dette med barna sine i dag enn tidligere på grunn av tilgjengeligheten. Hva skal vi snakke med barna våre om, og hvordan skal vi videreføre det bibelske perspektivet på seksualitet, spør Alexis.

– Det er viktig at dette ikke blir et tabu-tema for fedre å ta opp med sønnene sine, svarer Ruben bekreftende på farens spørsmål.

– Tøft å skille seg ut

Ruben takker faren for at han hele veien har vært et godt forbilde for ham i oppveksten. Det har vært vanlig i familien å prate åpent og ærlig ut om ting. For ham er det naturlig å stå inne for det bibelske synet på seksualitet og samliv.

Det å være ungdom i dag er vanskelig. Alle sønner bør ha en slik far. Det har betydd utrolig mye for meg at han har valgt å bruke mye tid på meg i oppveksten, sier Ruben.

Hvordan er det å skille seg så tydelig ut blant ungdom der seksuell selvskryt og krenkelser er vanlig?

– Man møter mye motstand og føler seg ofte alene. 

Han tror også det er lettere å være et godt forbilde for andre dersom man står tydelig for det selv. Han har også en kjæreste, og de to er enige om at sex tilhører ekteskapet.

– Jeg tenker at Gud har satt sine rammer for en grunn, sier Ruben.

– Hvordan er det å stå på scenen sammen sin far og snakke om pornografi?

– Det er veldig kult. Det er et såpass viktig tema at det gjør jeg gjerne, sier Ruben.

Pornoens konsekvenser

Posisjonen om å snakke sant om pornografiens virkninger og konsekvenser, er ledig i Norge, mener Alexis Lundh. Det er en posisjon han ønsker å ta. I forrige uke var han også på Greveskogen videregående skole i Vestfold for å snakke om temaet som ren kunnskapsformidling.

– Jeg har en forventning om at tematikken vi bygger mye kompetanse om, vil bli etterspurt da vi som samfunn har store utfordringer knyttet til bevisst mediebruk og seksualitet.

Han mener den nye rapporten om seksuelle krenkelser blant ungdom viser at unge etterspør tydelige grenser, rammer og voksne som tør å prate om dette.

– Jeg skulle gjerne sett flere ledere og voksne som tar et større ansvar ovenfor den kommende generasjonen, sier han.

Ruben er enig med faren sin om dette.

– Mange barn lærer ikke om hva som er greit og ikke greit å si. Det starter gjerne med språkbruken, og man kaller hverandre for stygge ting allerede i 3. og 4. klasse, sier Ruben.

Tok med seg sønnen

Blant de fremmøtte denne fredagskvelden var Morten Reindal som kom med sin 13-år gamle sønn Mathias Reindal.

– Jeg var litt usikker på om Mathias var for ung for denne settingen, men nå syntes jeg overhodet ikke det. Undersøkelsen fra Barneombudet viser jo at det starter kanskje enda tidligere, sier Morten Reindal.

Han mener ungdom i dag blir bombardert med så mye lett tilgjengelig pornografi sammenlignet med hva som var tilfellet da han var ung.

– Det finnes i dag lite god og sann undervisning i skolene. Når det kommer ting som dette, så syntes jeg det er viktig at Mathias får høre noen som står for et annet synspunkt, sier Morten Reindal.

Mathias selv syntes det var flott at faren inviterte ham med på denne guttekvelden.

– Jeg syntes dette var spennende. Jeg kjenner meg igjen i mye av det som ble sagt her, sier Mathias. KPK