Innlegg

HAR SVART: Abid Q. Raja er nyutnevnt kultur- og likestillingsminister for Venstre. Foto: Sveinung Bråthen/flickr.com

Bekrefter at ImF kan stille verdikrav til skoleansatte

En stortingsrepresentant fra Ap stilte spørsmål til likestillings- og kulturministeren om hvorvidt ImFs verdidokument for skoler er i tråd med dagens lovverk. Svaret fra statsråden inneholder ingen overraskelser.

«Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig», skriver kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V).

Det var stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) som sendte inn spørsmålet til statsråden til skriftlig besvarelse. Henriksen viste til innslag på NRK1 Dagsrevyen og artikkel på nrk.no 29. januar. Fra artikkelen siterer Henriksen dette:

Verdidokument

«Rektor og alle lærarane ved skulane til Indremisjonsforbundet må skrive under på eit verdidokument der dei stiller seg bak strenge føringar i synet på ekteskapet. Ekteskapet skal ifølge dokumentet vere mellom mann og kvinne, monogamt og livslangt. Å vere skild, ha barn utanfor ekteskap eller leve i eit homofilt parforhold vil i dei fleste tilfelle føre til at du ikkje er kvalifisert til stillingane.» Denne framstillingen bærer preg av en sammenblanding av to verdidokumenter, ett som er for ansatte i ImF sentralt og ett som gjelder for skoleansatte.

Sistnevnte verdidokument inneholder ingen direkte henvisning til verken skilsmisse, barn utenfor ekteskap eller homofile parforhold, men fastslår at det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samlivet. Videre står det at det «forventes at alle lever i samsvar med dette». 

«Er slik og lignende praksis lovlig, jf. dagens lovverk?», lød spørsmålet fra stortingsrepresentanten.

Svaret fra statsråden bør ikke komme som noen overraskelse, aller minst på stortingsrepresentanten selv

Svaret fra statsråden bør ikke komme som noen overraskelse, aller minst på stortingsrepresentanten selv, som jo faktisk er lovgiver:

Legitime grunner

«Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig. Det er derfor en begrenset adgang til å forskjellsbehandle, dersom forskjellsbehandlingen kan anses saklig, nødvendig og forholdsmessig. Alle tre vilkår må oppfylles, det er for eksempel ikke tilstrekkelig å vise til at det er nødvendig å forskjellsbehandle», påpeker statsråden.

Abid A. Raja starter med å slå fast at «forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet, kan være saklig». Grensen mellom diskrimineringsvern og religionsfrihet er drøftet i forslaget fra 2016-17 som førte fram til likestillings- og diskrimineringsloven). Lovgiverne påpeker at religionsfriheten «gir trossamfunn og andre religiøse organisasjoner eller virksomheter rett til å påberope seg religiøst begrunnet forskjellsbehandling i bestemte tilfeller».

  • For at en handling skal være religiøst begrunnet og lovlig, må det for det første dreie seg om forhold som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen. Hva som skal anses som religionsutøvelse, må bedømmes ut fra det enkelte trossamfunns lære. 
  • For det andre må forskjellsbehandlingen være nødvendig for religionsutøvelsen. Likebehandling (av for eksempel gifte og samboende) må altså komme i konflikt med medlemmene i trossamfunnets religiøse overbevisning. Forskjellsbehandlingen må også bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen.
  • For det tredje skal virkning forskjellsbehandlingen får i form av ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis.

Religiøs funksjon

Når det så kommer til konkrete ansettelser, framholder statsråden at religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn være de enkleste å vurdere. Så påpeker Raja videre: «Lovens vilkår kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn, og i virksomheter som har et religiøst formål – dersom det godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold.»

Konkret vurdering

Til slutt presiserer kultur- og likestillingsministeren at trossamfunnene og virksomheter som drives av trossamfunnene, må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. «Likestillings- og diskrimineringslovens adgang til lovlig forskjellsbehandling åpner ikke for at det etableres et totalforbud mot ansettelse av homofile. Det må ved hver enkelt ansettelse foretas en konkret vurdering av hvorvidt det er saklig, nødvendig og forholdsmessig å forskjellsbehandle på religiøst grunnlag. I arbeidsforhold skal det i tillegg vurderes om seksuell orientering er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket,» understrekes det i svaret fra statsråden.

Når det gjelder hvorvidt en enkeltsak eller praksis er i strid med diskrimineringslovverket, må det vurderes av Diskrimineringsnemnda eller de alminnelige domstoler, konkluderer Abid Q. Raja.

Ingenting av dette representerer noe nytt for ImF eller andre som driver skoler med lignende verdidokumenter.

Les også: Må påvise åndelig funksjon. Les også: Det handlar om trusfridom.

– Dette handlar om trusfridom

Denne veka har ImFs verdidokumentet for skulane havna i søkjelyset, seinast i går kveld på NRK Dagsrevyen. ImF, ved generalsekretær Erik Furnes, har nå sendt ut ei klargjering om kva verdidokumentet seier og kvifor det finnes.

Om verdidokument i skulane våre

Eit oppslag i Bygdebladet, med oppfølging i NRK og andre lokalaviser, om verdidokument for Sjøholt Folkehøgskole har vakt sterke reaksjonar denne veka. Dette er eigentleg ikkje ei nyheit då slike verdidokument har eksistert for dei fleste lag og organisasjonar i fleire tiår, og dei vart til etter at det ein har halde som sjølvsagt, ikkje lenger vart rekna som sjølvsagt i samfunnet.

Det prinsipielle er dette: Kan ein arbeidsgjevar, spesielt i ein verdibasert verksemd, ha rett til å utforme forventningar ved tilsetting av medarbeidarar som skal formidle verdigrunnlaget til verksemda? I eit forsøk på å illustrere dette drog eg for journalisten ein parallell: Dersom FrP skulle tilsette ein person i partiapparatet som skulle fronte FrP sin politikk, ville dei då tilsette ein SV-ar? Eller vi kan tenkje oss at Humanetisk Forbund skulle tilsette ein som skulle formidle deira bodskap, ville dei gje jobben til ein frimodig kristen? Ville det vere godt nok at «det er greitt at du har slike haldningar privat, men på jobben skal du formidle noko anna?» Ein slik praksis vil ikkje vere fair og ærleg ovanfor nokon av partane.

Stortinget har lovfesta retten til å gjere slike vurderingar, og i alle stillingsannonsar gjer vi merksam på at ImF kjem under unntak i Arbeidsmiljølova §13-3. Vi har møtt i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og fått medhald i at vi kan stille slike krav iflg Diskrimineringslova § 9. Det underlege er at når sentrale politikarar skal kommentere slike saker, kjem dei med kritikk av verksemder som held seg innanfor dei lovene dei har gitt oss.

Det er å håpe at fleire vil ta seg bryet med å lese skuledokumentet på imf.no som no vert kritisert. Det einaste som seiast om samlivsetikk er dette: «Det livslange, monogame ekteskap mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samliv, og det forventes at alle lever i samsvar med dette». Dette er ein naturleg konsekvens av Jesu ord i Matteus 19:4-6. Det burde ikkje overraske at ImF og andre kristne organisasjonar er forplikta på slike klare ord frå Bibelen. Det som er overraskande er at dette ikkje skal få konsekvensar for kven vi tilset for å formidle desse verdiane.

Samlivsetikk, og etikk generelt, er eit krevjande felt å nedfelle konkrete køyrereglar for, og tabloide medieoppslag sperrer for den kommunikasjonen vi ønskjer å ha med tilsette og elevar. Konsekvensar ved brot på våre verdiar vil vi ha grundige samtalar med den det måtte gjelde, og dokumentet seier ikkje noko om kva utfallet vil vere i alle tilfelle.

Til alle våre skular kjem elevar og studentar med ulike livssyn og livshistorie. Det er særs viktig for oss at alle desse vert møtt med reell respekt og toleranse. Dokumentet har tydeleg ordlyd om det. Alle menneske skal få velje sin veg utan å bli utsett for press, og som aktør i eit ope og fritt samfunn ønskjer vi å bidra til meiningsmangfald og opne samtalar. Det er sunt at meiningar vert utfordra og formast i eit miljø der ulike oppfatningar kjem til orde. Det som er tankevekkjande er at vi er i ferd med å få eit samfunn der det ikkje lenger er mogleg å uttrykke at ein er glad i og har omsorg for ein person utan at ein samstundes støttar alle dei val som vedkomande tek. Denne saka handlar til sjuande og sist om det skal vere reell trusfridom i samfunnet, og det håpar eg framleis skal aktast høgt.

Erik Furnes
generalsekretær i ImF

————

Verdidokumentet kan lesast på imf.no

 

FRATAS IKKE TILSKUDD: – Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Jan Erik Sundby i KFF om når politikere vil frata friskoler støtte basert på verdidokumenter. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Kan få følger for framtidig skole-drift

Kunnskapsministeren mener det ikke kan stilles krav til samlivsform for personer som innehar rene administrative stillinger på en kristen friskole.

Bakgrunnen for saken er at rektoren ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole selv sa opp stillingen sin fordi han ville inngå likekjønnet ekteskap. En slik samlivsform er i strid med verdidokumentet fra skoleeieren. For øvrig pålegger lovverket at kristne friskoler skal synliggjøre livssyn.

Spørsmål til statsråd

At rektoren sa opp stillingen sin med denne begrunnelsen, vakte oppmerksomhet blant annet i Tønsbergs Blad og på NRK Vestfold. Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) tok 15. januar opp dette i et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren. Spørsmålet er besvart 24. januar. Det var etter at Jan Tore Sanner overtok ansvaret for blant annet videregående opplæring fra Torbjørn Røe Isaksen, men ifølge Stortingets hjemmeside er det Isaksen som har besvart det skriftlige spørsmålet fra Carl-Erik Grimstad.

I spørsmålet anfører Grimstad at «den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018. Etter denne loven er det forbudt å diskriminere på grunn av seksuell orientering, og paragraf 29 slår fast at dette gjelder alle sider av et arbeidsforhold». Venstre-representanten mener også det «ikke (er) åpenbart at arbeidsgiver etter loven har anledning til å kreve å regulere ansattes privatliv etter ansettelse gjennom verdidokumenter».

Selv om Grimstad mener rektorens egen oppsigelse «må respekteres», antar han at rektoren ville blitt oppsagt om han ikke gjorde det selv. «Etter undertegnedes syn må dette ha konsekvenser for denne og andre skoler hvis en slik praksis er i strid med loven», avslutter Grimstad det skriftlige spørsmålet sitt.

– Ikke administrative stillinger

I det skriftlige svaret framholder Torbjørn Røe Isaksen at «det er bare i noen få, helt spesielle tilfeller, at forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform i en virksomhet som drives av et trossamfunn eller har et religiøst formål, vil være lovlig. I skoler kan det bare stilles krav om samlivsform til stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen. Utestengning er ikke lov hvis det er andre i virksomheten som står for eller kan stå for (hoveddelen av) det religiøse pedagogiske opplegget. I rent administrative stillinger er det ikke adgang til å forskjellsbehandle på grunn av homofil samlivsform», heter det i svaret.

– Mer avgrensende

– Det ser ut til at statsråden er mer avgrensende enn slik vi har forstått det tidligere, kommenterer Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), overfor avisen Vårt Land.

Forbundet vil vurdere om de skal be om en avklaring, særlig hva departementet mener med «religionsundervisning».

– Skoleeiere som Normisjon bør ha lov til stille krav til samlivsform, og de bør omfatte alt pedagogisk personale så lenge de er involvert i det kristne arbeidet ved skolen. Det inkluderer også rektor som har ansvar for formålet med skolen, mener Sundby.

Konsekvenser

ALVORLIG: Svein Granerud i Normisjon, som eier Gjennestad videregående skole, mener statsrådens holdning kan få konsekvenser for framtidig drift av de kristne friskolene. Arkivfoto, KPK

– Nå skal vi sette oss ned sammen med KFF for å reflektere over svaret som er gitt. Det er viktig for oss å opptre sammen med andre kristne friskoleeiere, og at vi opptrer så samlet som mulig i en sånn situasjon, sier seniorrådgiver Svein Granerud i Normisjon. 

-Hvis statsrådens svar blir stående, hvilke konsekvenser vil det få for kristne friskoler?

– Dersom statsrådens svar blir gjeldende for ansettelser ved kristne friskoler, vil det få konsekvenser for fremtidig drift av kristne friskoler. Det er en utfordring hvis ikke ansatte er gode kristne rollemodeller for elevene. Der er alle ansatte viktige, men ikke minst undervisningspersonalet, og ikke minst er det viktig at rektor har det fremste ansvaet for å fremme skolens kristne verdier, svarer Granerud.

Les også: ImF stilte seg solidarisk med NLM i tidligere sak.

Menneskerettigheter

Også en annen Venstre-representant, partiets fylkesleder i Vestfold, Magdalena Lindtvedt, engasjerte seg i saken. I et leserinnlegg i Tønsbergs Blad hevder hun at skolen bør nektes statsstøtte. Overfor Kristelig Pressekontor (KPK) reagerer Jan Erik Sundby kraftig mot dette utspillet.

– Vi synes det er greit å minne om at retten til å drive friskole, basert på livssyn, er forankret i menneskerettighetene på linje med andre menneskeretter. En del politikere kjenner ikke friskolene og friskoleloven særlig godt, sier Sundby.

Friskolegeneralen påpeker at dette ikke er første gang enkeltpolitikere ønsker å frata en kristen friskole støtten fordi de ikke er enige i skolens verdier.

– Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Sundby.

Må synliggjøre livssyn

Friskoleloven legger til grunn at for å søke om å starte friskole må man ha et særskilt grunnlag, der livssyn er et av grunnlagene. For å bli godkjent krever myndighetene at skolene synliggjør sitt livssyn.

– Vi opplever at når enkelte politikere gjør seg kjent med dette godkjenningsgrunnlaget, oppfatter de at dette er fjernt fra deres eget verdigrunnlag og derfor vil frata skolen tilskudd, sier Sundby.

Friskolegeneralen legger til at friskoleloven ble støttet både av den rød-grønne regjeringen og nåværende regjering.

– Skvis

KFF opplever ofte at kravet til synliggjøring av livssynsgrunnlaget for en friskole og krav fra enkelte om å tilpasse seg det sekulære samfunnets verdier havner i en skvis.

– Det har skjedd at politikere har ønsket å frata skoler støtte basert på skolens vedtekter eller andre dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med kravet om synliggjøring, sier Sundby.

Han kjenner ikke til tilfeller der skoler faktisk har mistet statsstøtte på grunn av slike reaksjoner.

– Konservative ser behov for friskoler

Friskolegeneralen forteller at svært mange av deres medlemsskoler som eies av konservative kristne organisasjoner, har et verdidokument med et syn på ekteskapet som en del vil oppleve ikke er i takt med det sekulære samfunnet.

– Det er ikke overraskende at relativt mange friskoler har dette som en del av sitt verdisyn. Jeg er glad for at utdannings- og forskningskomiteen er veldig tydelig i sin innstilling til budsjettet i år at friskolekapitlet er der for å støtte opp om menneskerettene som gir foreldre rett til å velge skole.

Tar ikke stilling

Når det gjelder spørsmålet om lovlighet, skriver tidligere kunnskapsminister (nå næringsminster) Torbjørn Røe Isaksen i sitt svar til Carl-Erik Grimstad at han «har ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om saken innebærer lovbrudd eller ikke». Han viser til at Utdanningsdirektoratet som tilsynsmyndighet har hjemmel til å reagere ved eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.