Oktober 2010, Vestbok sine aksjonærer ble kalt sammen til ekstraordinær generalforsamling. Årsaken er den økonomiske situasjon som er så krevende at det kan bety kroken på døren for den tradisjonsrike indremisjons-bokhandleren i Bergen sentrum.

9. januar 2013; historien gjentar seg. Nok en gang er det krisemøte. Nok en gang er framtiden usikker. I 2010 var det likvide utfordringer som holdt på å knekke bokryggen. Flere år med dårlige driftsresultat ble toppet med utgifter til ombygging som ble langt dyrere enn tenkt. Redningen ble et likviditetslån på 1,5 millioner fra hovedaksjonæren ImF. Nå er det dette redningslånet som har blitt en av hindringene for videre planer.

Ingen egenkapital.
Kort fortalt: ImF ønsker å selge sin andel i Vetrlidsallmenning 1 der Vestbok ligger i dag. Vestbok er enig i at flytting vil være gunstig for varesalget og har de siste årene lett etter bedre og mer egnede lokaler. Men flytting til nye lokaler kan bli dyrt. For lånet som ble gitt er aktivert i balansen med en forutsetning om 8-10 års avskrivning. Ved å flytte nå, må lånet avskrives i sin helhet siden investeringen ligger i bygget og ikke i driften.

– Dette følger av regnskapsloven og revisor vil ikke akseptere at vi drar lånet med ut av bygget midlene er investert i, melder styret i Vestbok.

Derfor har Vestbok sitt styre igjen fridd til hovedaksjonær ImF: kan de være villig til å ettergi lånet slik at Vestbok kan flytte uten å tømme balansen? Styret begrunner dette som rimelig siden pengene i hovedsak gikk med til å oppgradere huset.

Verdiøkning.
Svaret de har fått er nei.

– Vi var villige til å gi bedre lånevilkår, driftstilskudd i tre år og en garanti på 400.000. Da forventet vi en dialog, men fikk i stedet en generalforsamling der lånet ser ut til å bli tema, sier ImFs generalsekretær Erik Furnes.

Han er heller ikke enig i at utbedringen som ble gjort, har økt husets verdi i samme grad som styret mener.

– For oss handler det også om den totale situasjonen for ImF. Vi har flere økonomiske utfordringer i vår organisasjon og må strengt vurdere hvordan vi bruker våre midler, sier Furnes.

Et annet punkt på agendaen er ImFs aksjer i selve bygget. De ble i sin tid solgt til ImF fra Vestbok. Lånet som finansierte kjøpet, ble dekket inn gjennom husleie fra Vestbok.

– Dermed er det bare rimelig at ImF kan gi noe tilbake i form av å ettergi lån, argumenteres det.

Ingen fullmakt.
ImFs utsendinger er ikke enige.

– For meg er dette en omkamp på det som skjedde for to år siden. Da gav vi et lån for å sikre en akutt likvid situasjon. Forutsetningen da var at det skulle hentes inn ny kapital fra de andre aksjonærene og driften skulle komme i bedre gjenge. Jeg kan ikke se at dette har skjedd. I tillegg vurderer ImF-styret situasjonen slik at et lån fra en vennligsinnet långiver ikke bør være en belastning for virksomheten, sier økonomileder Ingebrigt S. Sørfonn.

Etter flere timers samtaler er ikke generalforsamlingen kommet noe videre. Vestbok står på sin agenda: for at driften skal være bærekraftig, trenger de at det ryddes i balansen. ImFs utsendinger har på sin side ingen fullmakt til å ettergi dette lånet. De er imidlertid villig til å gå nye runder med sitt forbundsstyre dersom andre aksjonærer kan garantere frisk kapital. Slike garantier finnes ikke.

Nytt eierskap.
En ekstraordinær generalforsamling skilles uten konkrete løsninger, men en ting står klart: En hovedeier med 53 prosent av aksjene er ikke gunstig. Det gir bare ansvar, men ikke nødvendig handlingsrom. Et nytt interimsstyre velges: Kenneth Hjortland. Helge Bjørkhaug, Willy Landro, Pål André Lauritzen, Trond Johansen og Øyvind Angelskår (1. vara).

Disse fem får et klart mandat: fram til ordinær generalforsamling i april skal det jobbes med to saker: plan for bærekraftig drift og ny plan for eierstruktur. Begge deler vil være nødvendig dersom ikke siste kapittel i Vestboks historie nå skal skrives.

– Jeg tror jammen dette lunsjrommet så likt ut da jeg hadde arbeidsuke her i 1987.
Journalistens utsagn får Catharina Wego Livden til å heve øyenbrynene en anelse. Det er akkurat mens hun geleider meg mot stolen på pauserommet at «deja vu»-følelsen sniker seg fram i mitt indre: Her har jeg vært før.
– Jo, men da er det vel sannelig på tide at her skjer en forandring: Planen er faktisk å gjøre dette rommet om til kontor for meg, parerer den nye Vestbok-sjefen raskt.

Mitt bilde av Gottfred Eriksen og Marta Veivåg som sitter på hver sin stol og åpner matpakken for 24 år siden bytter plass med fantasien om en nyoppusset, smått minimalistisk og moderne arbeidsplass med utsikt mot brosteinen i Vetrlidsalmenning, gaten like utenfor.
– Men det blir nok en stund til her blir oppussing. Foreløpig har jeg nok med å nøste i alle trådene jeg har fått plassert i hendene mine, bryter Catharina inn.

Vestbok reddet før jul.
Hun har jammen litt å skaffe seg oversikt over, den 39 år gamle tobarnsmoren som fra nyttår ble daglig leder i Vestbok.

– Jeg føler jeg har fått et garnnøste med masse løse ender. Nå først gjelder det å finne fram til disse endene og følge hver enkelt tråd og se hvor de leder. Så får kontorplass komme seinere.

Arnabuen har tatt på seg en krevende jobb. Sambåndet skrev før jul om en bokhandel i krise. Og at det manglet daglig leder. Krisen er ikke over, selv om ImF har lånt Vestbok den nødvendige akutt-kapitalen som sikrer videre drift.
– Joda, jeg vet at det blir utfordrende, men jeg har både håp og tro om at vi skal få det til. De ansatte, jeg – og kundene i fellesskap. For jeg håper virkelig folk nå viser at de vil ha en kristen bokhandel i Bergen sentrum. Om dere kommer hit og handler, så skal vi få det til, sier Catharina med adresse til alle kristne i bergensområdet.

Hjemmemisjon.
Catharina, de to barna og mannen kom for ikke lenge siden tilbake til Norge for godt etter to opphold på Hawaii som misjonærer. Eller disipler, som man gjerne sier i Ungdom i Oppdrag – organisasjonen de var tilknyttet. 39-åringen sier at nettopp dette oppholdet ga henne perspektiver som har vært med å lede frem til beslutningen om å ta jobben i Vestbok:
– Vi hadde blant annet en to måneders periode på øyen Samoa, hvor vi bodde i en 20 fots container, uten varmt vann og med alle slags insekter på oss og rundt oss. Dette gjorde vi for å bringe ut evangeliet til menneskene som bodde der. Det var – for å si det mildt – ganske langt utenfor vår komfortsone.

– Så, etter at vi kom hjem, har jeg tenkt på hvordan jeg kan gjøre en tjeneste for Gud her i Norge. Og er det ikke flott: Her får jeg muligheten til å være en slags misjonær i egen hjemby. For Bergen er også en misjonsmark, og å drive kristen bokhandel er også en tjeneste. Dette er jo egentlig formidling jeg skal drive med, sier kvinnen som har Arna Misjonsmenighet som sitt åndelige hjem.

Catharina understreker hun ikke ville vært oppholdet i Stillehavet foruten. Men at det for henne er godt å kunne tjene Gud uten å frykte for at barna skal få denguefeber eller andre skumle sykdommer.

Administrativ ballast.
Den nybakte butikklederen hadde før utreisen for Ungdom i Oppdrag stilling som kontorleder i organisasjonen Familie & Medier. 8 års administrativ erfaring derfra, samt annen butikkerfaring kommer godt med når hun skal lede de fire ansatte i Vestbok i Bergen, samt ha det overordnede ansvaret for filialene i Norheimsund og på Frekhaug.
– Vi har flinke ansatte som er motivert for å jobbe og har lyst til at vi skal få det til. For meg er det først og fremst viktig å ta vare på dem og arbeide sammen med dem. Ikke å drive soloutspill som leder, sier hun på spørsmål om hvordan hun vil utvikle butikken i Bergen, som er den avdelingen som har hatt flest utfordringer den siste tiden.
Catharina understreker også at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om valg av strategi etter så få uker i jobben som hun har foreløpig.

Saken fortsetter under bildet

Endringsledelse.
– Men samtidig er fornyelse alltid viktig for å overleve. Og det er et stort poeng at vi har et vareutvalg som treffer alle generasjoner. Disse tingene vil vi selvsagt jobbe med. Men foreløpig har jeg som sagt veldig mange tråder å nøste i. Dette er jo en tradisjonsrik bedrift med en lang historie, noe jeg vil vise respekt for.

Og akkurat Vestboks sekellange historie står særlig i fokus nå om dagen. For butikken fyller akkurat det nå; 100 år. Jubileumsarrangementet finner sted om få dager, nærmere bestemt 27. januar.

– Det blir markert med et arrangement, hovedsakelig for ansatte, aksjonærer og forretningsforbindelser, opplyser den ferske daglige lederen som søkte jobben etter tips fra bekjente.

Den gamle bokhandelen.
Utfordringene står i kø for Catharina. Vestbok har vært gjenstand for mange endringer den siste tiden. Blant annet er andre etasje og rekvisita-avdelingen lagt ned. Første etasje har gjennomgått oppussing og fremstår annerledes enn før. Og forandringene vil neppe stoppe opp med det første.

Om en stund står også 80-talls pauserommet med mine fjerne minner for tur. Da vil siste rest av Vestlandskes Bokhandel slik jeg husker den fra barndommen være borte. Men det er kanskje bare slik arven kan leve videre i fremtiden. Forandret, men forhåpentligvis til noe levedyktig. Det skal ikke stå på daglig leder i hvert fall, om vi lytter til Catharina:
– Norges nest største by må ha en kristen bokhandel i sentrum. Og jeg gleder meg til å ta fatt på jobben!