Tag Archive for: Vigeland bedehus

BOKKLAR: Tor-Bjørn Nordgaard (til venstre) har skrive bok om vekkinga på Vigeland. Her er han utanfor bedehuset der det starta saman med styreleiar Geir Norum (i midten) og sangevangelisten Arthur Robertsen som det heile starta med. Foto: Verdinytt.

Fortel om vekkinga på Vigeland i bokform

/0 Kommentarer/i , /av

Det er halvtanna år sidan vekkinga på Vigeland braut ut. Predikanten det heile starta med, må klype seg sjølv i armen når han les om det han sto midt oppi.

Som om det ikkje var nok å starte ei ny kristen avis, har redaktør Tor-Bjørn Nordgaard i Verdinytt, parallelt med nettavisprosjektet sitt, jobba med å skrive bok.

Han skal vere den første journalisten som kom til Vigeland vest i Agder då det i fjor braut ut vekking på bedehuset i bygda. Om kort tid ligg produktet føre i bokhandlane, utgitt av Hermon Forlag.

Nordgaard har skrive historia på oppmoding frå dei som sto med begge føtene midt i det som hende då bedehuset på kort tid vart sprengfullt.

Til vanleg kom det 10-15 personar på møta, så det var godt om plassen i benkeradene. Då vekkinga braut laus, måtte bedehusstyret leige idrettshallen for å få plass til alle som ville ha med seg forkynninga.

– Fersk kyrkjehistorie

– Dette er eit stykke rykande fersk norsk kyrkjehistorie. Mitt mål er at boka skal vere ei lettlest inspirasjonsbok om korleis Gud kan gjere noko heilt uvanleg gjennom heilt vanlege menneske på ein heilt vanleg stad, seier forfattaren i ei pressemelding.

Historia startar eigentleg i november 2022. Arthur Robertsen er invitert til å tale og synge på eit møte, og forkynnaren har ei etterlysing: «Kvar er det vorte av gnisten?»

Når bedehuset arrangerer møtehelg i februar 2023, er det tydeleg at den etterlyste gnisten er tent. Folk strøymer til, og predikanten kan ikkje dra frå staden. Lokalet er fylt med folk, og i lange ettermøte søkjer mange forbøn, frelse og lækjedom.

Møta held fram utover våren og sommaren, og kapasiteten på bedehuset vert for liten. Derfor må dei leige idrettshallen. Også den vert full etter kvart.

Påvirka mange

Vekkinga har virka inn på mange, og boka fortel fleire enkeltmenneske sine historier.

– Eg er takksam for at så mange i miljøet rundt Vigeland bedehus har synt meg tillit og lete seg intervjue, seier redaktør Tor-Bjørn Nordgaard.

Vekkinga kom heilt uventa, og sjølv dei sentrale personane i ho meinte at det som hende, knapt var til å tru.

– Stort

Predikanten det starta med, Arthur Robertsen, talte og leia sangteamet i møta.

– Det er så ein må klype seg i armen, seier han etter å ha lese Nordgaard si bok om det han sjølv var så sentral i.

Geir Norum, styreleiar for bedehuset, seier seg einig.

– Det er stort å ha fått vere med på dette. Det er Jesus som har vore med oss heile vegen, og eg vert audmjuk når eg les om det. Det er veldig flott å ha fått historia oppsummert i ei bok, seier han. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

Les meir om vekkinga: Hvor to eller tre er samlet (12. juni 2023), Tror at Gud har en plan på Vigeland (11. mai 2023)

VIGELAND: 20. mai var om lag 1400 mennesker samlet til vekkelsesmøte i Lindesneshallen. FOTO: PETTER OLSEN

Hvor to eller tre er samlet

/0 Kommentarer/i , , /av

Det som skjer på Vigeland i Lindesnes kommune, er gledelig og gir grunn for refleksjon.

Fra et utgangspunkt på mellom ti og 15 personer på ett søndagsmøte i måneden, er normisjonsbedehuset på Vigeland blitt for lite til å romme alle som nå søker til møtehelgene. Da nettavisen Verdinytt var til stede fredag 14. april, hadde godt over 200 funnet veien. Fra og med 15. april ble møtene flyttet til Betania, tilhørende De frie evangeliske forsamlinger og med en kapasitet på 500. Som Verdinytt skriver, tilsvarer det nesten en tredel av innbyggertallet i sørlandsbygda. Helgen 19.-21. mai ble møtene flyttet enda en gang, nå til Lindesneshallen, med 1400 frammøtte.

Les også: Tror Gud har en plan på Vigeland.

Det som begynte med ett møte i november i fjor, har blitt til jevnlige møtehelger fra februar av. I lange ettermøter søker mennesker frelse og fornyelse, og folk forteller om helbredelser. Geir Norum fra bedehusstyret sier han ikke kan huske lignende tilstander på huset de siste 30 årene. 

Da jeg leste om utgangspunktet for vekkelsen på Vigeland, kunne jeg ikke unngå å sammenligne med en møteuke jeg selv fikk ha på fem bedehus i Sogn og Fjordane uken før Den stille uke. Min eldste sønn og jeg la jeg ut i bobilen fra Bryne i et overraskende snøvær.  Ut fra det vi kunne anta på forhånd, var møteflokkene små – akkurat slik som på Vigeland – og slik ble det da også. Vi kom til bedehus der det hadde gått måneder siden sist det var møte. I sørlandsbygda var de noe bedre stilt, men de hadde de ikke hatt møtehelg siden før koronaperioden. 

Vi fikk ha «tradisjonelle» møter på Brekke, Løland, Kalvåg, Bremanger og Holmedal. Det skjedde tilsynelatende ikke «noe spesielt» på møtene, men Guds ord ble forkynt i evangeliske sanger, tale og enkle vitnesbyrd, og vi samlet oss rundt bordet til kvelds- eller kaffemat etterpå. Et privilegium å få være Ordet nær og mennesket nær! 

LØLAND: Ordet vender ikke tomt tilbake, heller ikke når det forkynnes på små bedehus i dype fjordarmer på Vestlandet, skriver Sambåndet-redaktøren. FOTO: JOHN INGVE OLSEN

«Møtestilen» på Vigeland beskrives på samme måte å være enkel. I en bloggpost Dagen refererer til, skriver Terje Høyland fra normisjonsbaserte Imi-kirken blant annet: «Det er nydelig å være i et sterkt nærvær av Gud, men det er også krevende for noen av oss. Musikkstilen er annerledes og var mye utbredt for 40–50 år siden (…) Men Gud smiler og ler. Det er som han har gjort det med vilje slik at nettopp vi som tenker at vi forstår oss på Gud og kirkevekst, må lære det helt enkle rop som Gud kaller oss med gjennom et bedehus på Sørlandet: ‘Gi meg rom! Gi meg rom i ditt liv, gi meg rom i deres gudstjenester, gi meg rom til å være Gud.’ Og veldig fort om du er på møte på Vigeland bedehus, blir du klar over at Gud mener alvor når han sier Han vil bruke alt og alle!» 

Det er ikke nødvendigvis det velregisserte opplegget det kommer an på

Jeg fryder meg over dette, for det sier oss noe forskrekkelig viktig. Det er ikke nødvendigvis det velregisserte opplegget det kommer an på. Gud kan gjøre noe på et landsens bedehus med begrensede menneskelige og økonomiske ressurser. Det vi så ofte siterer som en trøst når mange stolrekker står tomme – Jesu ord om at «hvor to eller tre er samlet i midt navn, der er jeg midt iblant dem (Matt 18,29) – beskriver en virkelighet.  

For hvordan er det næringslivsleder og sangevangelist Arthur Robertsen forklarer det som skjer på Vigeland? «Vi merket med en gang at alle var samlet og ville oppleve mer av Jesus. Og det som skjer når du vil oppleve mer av Jesus, er at da kommer Han», sier Robertsen til Verdinytt.  

Jeg tror det blant annet handler om holdningen vi går til møter og gudstjenester med

Jeg tror det blant annet handler om holdningen vi går til møter og gudstjenester med. Tenker vi over at vi dypest sett går til et møte med Jesus? Lar vi det synke ned i oss at den treenige, allmektige Gud som har skapt oss, ønsker fortrolig samfunn med oss og har bruk for den som har bruk for Ham? Vår Gud er en Gud som har åpenbart seg, gjennom Jesus og gjennom Ordet. Ved Den hellige ånd er han til stede når vi låser opp bedehusdøra og slår på mikrofonen.  

Oppfordringen fra Jesaja (55,6–11) ringer i ørene: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! (…) Ja, likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt som jeg sender det til.»

I et av verdens mest sekulariserte land kan det fremdeles skje der hvor ryktet om Jesus holdes levende

Det er dette som nå skjer – synlig – på Vigeland, hvor de inntil nylig strevde med å opprettholde virksomheten. Og i et av verdens mest sekulariserte land kan det fremdeles skje der hvor ryktet om Jesus holdes levende. Midt i misjonsstrategiske beslutninger om hva som er riktig å videreføre av bedehus og virksomhet – for eksempel i dype fjordarmer på Vestlandet – er det altoverskyggende viktig å være oppmerksom på det.  

Dette er en oppdatert versjon av Synspunkt-artikkelen som først ble publisert i Sambåndet nr. 4/23.

Podkast: Hva er vekkelse, og hva gjør det med oss? (Lydbåndet)

          

LENGSEL: – Jeg tror folk har en lengsel etter å oppleve Gud i sitt liv, og folk vil ha mer av Jesus. Det sier Marianne Timenes Norum, som er med i arbeidet på Vigeland bedehus. FOTO: PRIVAT

Tror at Gud har en plan på Vigeland

/0 Kommentarer/i , /av

- Vi merker at vi blir vekket opp. Både kristne og ikke-kristne blir forandret, sier Marianne Timenes Norum fra Vigeland bedehus.

Marianne Timenes Norum er til daglig lærer på KVS Lyngdal og er med i arbeidet på Vigeland bedehus, som tilhører Normisjon. Til sambåndet.no forteller hun den etter hvert ganske kjente historien om det som startet med et vanlig søndagsmøte i november i fjor.

– Sangevangelist Arthur Robertsen talte om å få gnisten igjen, forteller Norum.

Møtet i november førte til at de begynte å snakke om å ha flere møter.

– Vi opplevde oppmuntring, og at dette er noe vi vil, å få gnisten tilbake. Forkynnelsen handlet om hva Gud kan gjøre gjennom hver enkelt av oss, og den var personlig, fortsetter Norum.

Det ble bestemt å ha en møtehelg februar, fra fredag til søndag, med Robertsen som taler. Bedehuset var nesten fullt den helgen.

Respons

– Det var mer enn dere hadde forventet?

– Vi hadde forventinger, men ikke at det kom så mange. Det var fine møter. Mange ble berørt av Gud, noen ble helbredet, og mange søkte forbønn.

Siden de fikk god respons og det kom henvendelser til ledelsen for møtehelgen, ble det bestemt å ha flere møter. Det ble nye møter i mars.

– Da var det enda mer respons. Vi måtte ta inn ekstra stoler for å få plass til alle. Vi hadde også video-overføring på Teams, og på en kafé kunne 60 personer følge møtene, sier Norum.

Måtte flytte

Den første helgen etter påske var det fullt en time før møtet. Møtet på lørdagskvelden ble flyttet til Betania Vigeland for å få plass til flere. Det kom bortimot 500 personer på møtene.

– Det hadde aldri vært plass på bedehuset, men nå var det plass.

De hadde en møtehelg til i Betania Vigeland, og da kom det enda flere, over 800 personer.

– Folk kom to og en halv time før møtet for å få plass, og de satt på gulvet og sto i gangen. Det var fantastisk. Det sprer seg blant folk. De som har vært på møtene, forteller om hva de har opplevd der, det sprer seg på sosiale medier, og aviser har skrevet om det.

FOR LITE: Vigeland bedehus er blitt for lite, og forsamlingen inviterer derfor til møtehelg i Lindesneshallen for å få plass til alle. FOTO: Marianne Timenes Norum

Hall

– Har dere jobbet mye med markedsføring av møtene?

– Vi har ikke det. Det trenger vi ikke, slår Norum fast.

Nå har de hatt møter med kommunen om å ha møtehelg i Lindesneshallen, og det skjer 19.–21. mai.

– Vi gleder oss veldig til dette. Kommunen har vært veldig positiv og møtt oss med velvilje. Vi er ydmyke og tror at Gud har en plan.

Lengsel

– Hvorfor tror du så mange kommer på møtene?

– Jeg tror folk har en lengsel etter å oppleve Gud i sitt liv, og folk vil ha mer av Jesus. Det prates mye om dette. Da sprer det seg, og folk blir nysgjerrige. Det er en enkel møtestil og ikke noe fancy. Det er bedehussanger, og Arthur Robertsen leder an sangen. Det er god og konkret forkynnelse som alle kan forstå. Han bruker hverdagslige eksempler. Guds nærvær er sterkt på møtene. Folk lengter etter det.

– Hvem er det som kommer på møtene?

– Det er aller flest voksne, men det kommer også mange ungdommer, og det er folk fra alle samfunnslag som har tatt imot Jesus. Det er både kristne som blir fornyet og satt i brann på nytt, og folk som tar imot Jesus.

På møtene har det ifølge Norum vært folk fra hele Sørlandet og til og med folk helt fra Bømlo og Østlandet, og hun har også fått telefon fra en dame fra Bergen som hadde lyst til å komme.

– Vi ønsker at det skal spre seg, og at kristne blir tent i brann og går inn i ferdiglagte gjerninger der de bor.

Oppfølging

– Hva med oppfølging av de som blir kristne?

– Vi har at forbeder-team. Der noterer de navn og telefonnummer hvis folk vil, for å kunne følge opp. Mange kommer sammen med kristne som har invitert dem, og det er naturlig at de blir med i deres fellesskap og følges opp der. De som er blitt frelst, er blitt tatt med av noen, men vi må følge med hvis det er noen som ikke har noen som kan følge dem opp.

Forandret

– Hva vil du kalle det som skjer, er det vekkelse?

– Det er ikke godt å si, og det er ikke så viktig hva vi kaller det. Vi merker at vi blir vekket opp. Både kristne og ikke-kristne blir forandret. Vi reklamerer ikke med vekkelsesmøter, men vi inviterer til møte, og så kommer folk, sier Marianne Timenes Norum.

Lytt: Hva ligger i begrepet «vekkelse», og hva gjør det med oss? Det er temaet for nyeste episode av ImF-podkasten Lydbåndet.