Sambåndet

Onsdag 25. april 2018
RSS

Bare Gud er Gud

Har det noen hensikt å hevde at kristne og muslimer tror på samme gud, spør Sambåndet på lederplass.

Av Sambåndet LEDER . Publisert 18. januar 2018.

Spørsmålet om hvorvidt kristne og muslimer tror på samme gud ble debattert på Twitter helgen før denne lederen ble skrevet. Den ene på «ja»-siden argumenterte med at det bare finnes én Gud (med stor forbokstav). Dette måtte med nødvendighet bety at kristne og muslimer tror på samme guddom, selv om kristne og muslimer forholder seg til hver sin hellige bok og troslæren er motstridende.  

En annen «ja»-mann erklærte at «jeg tror Gud er annerledes enn muslimene tror. Men det er ikke det samme som å si at jeg tror på en annen Gud enn muslimene tror på. Det sistnevnte gir inntrykk av at det er to forskjellige begreper. Det mener jeg blir helt feil». 

Det kan høres fromt ut, men Bibelen formulerer seg annerledes. «Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud», heter det i Sal 81,10 (vår kursivering, jf. 2. Mos 20,3).  

Å svare «ja» på at kristne og muslimer tror på samme gud fordi de er enig om ideen at det finnes en guddom, blir for vår del lite mer enn ordkløveri

Å svare «ja» på spørsmålet ovenfor fordi både kristne og muslimer er enig om ideen at det finnes en guddom, blir for vår del lite mer enn ordkløveri – all den tid man innser at kristne og muslimer legger helt ulike ting inn i «gudskonseptet». Hvilken verdi har det å hevde det som for Sambåndet er åpenbart – at det bare finnes én Gud – dersom man ser bort fra hva og hvem denne guddommen gir seg ut for å være og gjøre? Vil ikke det bare bidra til å tilsløre og viske ut de fundamentale forskjellene, som for eksempel at Gud har en sønn, og at denne sønnen døde på et kors for menneskehetens synder? 

Det har den verdien, svarer «ja»-siden, at det kan bidra til forbedret dialog, sameksistens og forståelse ved at forskjellene ikke forstørres: «Vi tror begge på Gud, selv om jeg tror Gud er annerledes enn du tror».  

Spørsmålet for oss blir hvilken hensikt det har med dialog dersom det ulike trosinnholdet ikke skal ha betydning for samtalen

Spørsmålet for oss blir hvilken hensikt det har med dialog dersom det ulike trosinnholdet ikke skal ha betydning for samtalen. Det kan i alle fall ikke ha mye med misjon å gjøre. Både Den norske kirke og ImF har Den augsburgske trosbekjennelse (CA) som viktig del av sin basis. CA 1 slår fast at blant andre «muhammedanerne» farer med vranglære i og med at de bestrider treenigheten. Da kan de – utenfor skrivebordsteoriens verden – ikke tro på samme guddom som kristne gjør. Bare dersom dette legges til grunn, har dialogen en hensikt ut over seg selv. Som prestefiguren Johannes Krogh i «Herrens Veier» sier det om muslimene: «De fordømmer oss for treenigheten, men derfor kan vi vel likevel snakke sammen?»

Les også: Jeg tror på Gud (imf.no) 

4 Comments »

  • 1

    Rolf Are

    18. januar, 2018, kl. 13:47

    Problemet med å si at kristne og muslimer tror på forskjellige Guder, er todelt.

    For det første: ved å si at muslimer tror på en annen Gud, impliserer man at det finnes andre Guder (henoteisme). Ettersom kristendommen lærer at det finnes kun én Gud, tror nødvendigvis ikke muslimene på noen gud i det hele tatt. Så hele spørsmålet hvorvidt de tror på samme gud, blir absurd.

    For det andre: Hvis muslimer og kristne ikke tror på den samme Gud, betyr ikke det da at ulike konfesjoner av kristne heller ikke tror på den samme Gud? Noen tror for eksempel på predestinasjon. Andre tror vi har fri vilje. Disse dogmene er gjensidig utelukkende. Tror de da egentlig på samme Gud?

    Svar
    • 1.1

      Petter Olsen

      19. januar, 2018, kl. 17:11

      Takk for respons på lederen! Jeg svarer som ansvarlig redaktør.

      Lederen siterte et bibelvers der det framgår at det finnes flere guder – med liten forbokstav. Også andre bibelvers bruker flertallsbøyningen av «gud». Sambåndet forholder seg til det uten henblikk på hva dette måtte bli beskrevet som (din referanse til begrepet henoteisme). Vi mener det da ligger implisitt i Bibelen at guder med liten g er avguder eller falske guder.

      Vi mener det ikke fører fram å sammenligne to vidt forskjellige troslærer med ulike oppfatninger innenfor samme troslære.

      Svar
  • 2

    Egil Stenset

    31. januar, 2018, kl. 01:10

    De religionene som tror på Gud som den universelle skaperen, tror vel på samme Gud.

    MEN debatten bør vel heller dreie seg om veien til forsoning med Gud. Vi er alle avhengige av Kristi stedfortredende forsonende død og oppstandelse.

    Svar
    • 2.1

      Petter Olsen

      31. januar, 2018, kl. 10:01

      Takk for respons på lederen, jeg svarer som ansvarlig redaktør.

      Sambåndets poeng er at dersom man sier at man tror på – for å bruke ditt uttrykk – en universell skaper, men benekter vesentlige sider ved Bibelens utleggelse av denne guddommen, har man et bilde av denne guddommen som ikke er det rette. Da tror man i realiteten på en annen gud, med liten forbokstav.

      Ellers er jeg helt enig med deg i at «Kristi stedfortredende forsonende død og oppstandelse» er det viktigste, og det blir tema for Sambåndet i februar.

      Svar

Skriv en kommentar

Teologiske og strategiske årsaker ligger til grunn for at ImF-Ung ikke har gått inn i en ny forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid.

På tre år har søkningen til misjonseide NLA Høgskolen i Samordna opptak økt med 100 prosent.

Styret for Indremisjonsforbundet sender sine gratulasjoner på Israels nasjonaldag, som i år også markerer 70-årsdagen for gjenopprettelsen av staten Israel.

Kristne friskoler har ubevisst bidratt til redusert kristendomskunnskap, mener professor Njål Skrunes ved NLA Høgskolen Bergen.

Open Air Campaigners savner at flere går sammen med dem om gateevangelisering.

Copyright © Sambåndet 2018