Sambåndet

Søndag 23. september 2018
RSS
VEDTEKTER: Leder for arbeidsgruppa som nå er blitt interimstyre, Eirik Pettersen, orienterer om vedtektene som har skapt strid i sekulær presse. Foto: Petter Olsen

Taus om religionsfrihet

Høyre-politiker og medlem i Time kommunestyre, Andreas Vollsund, kritiserer stiftelsen av bedehusforsamlingen Inn-kyrkja på Lye.

Av Brit Rønningen og Petter Olsen. Publisert 15. februar 2018.

Vollsund har lest vedtektene til Inn-kyrkja, og han reagerer på at bare menn kan være med i eldsterådet. Han reagerer også på at interimstyret i forsamlingen uttalte til Jærbladet at det rådende bibelsynet i Den norske kirke, hvor man har åpnet for likekjønnet vigsel, har vært vanskelig å forholde seg til.

– Splittelse

Andreas Vollsund representerer Høyre i Time kommunestyre. Foto: Privat

«Eg reagerte sterkt då eg las om det. Dei skaper splitting på Lye. Eg trudde me kunne halda saman sjølv om me er ueinige», sier Vollsund til lokalavisen Jærbladet etter stiftelsesmøtet den 28. januar for den nye forsamlingen Inn-kyrkja i Lye forsamlingshus på Lyefjell i Time kommune. Inn-kyrkja vil melde seg inn i Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon. 

Videre uttaler Vollsund til Jærbladet: «Skal ein leva ordrett etter Bibelen, må ein også opna for at andre skal leva ordrett etter andre religiøse tekstar. Eg trudde med var komne lengre enn dette.»

Jarle Mong er en av de mest leste bloggerne på Jæren og er selv med i Bedehuskirken på Saron, Bryne. Han skriver blant annet følgende i en fersk bloggpost: «Andreas Vollsund representerer partiet Høyre som i all sin tid har vært et liberalt parti. Partiets grunnverdier stammer fra opplysningstidens filosofer. Locke, Voltaire og Rousseau for å nevne noen var opptatt av menneskets frihet, de snakket om individ og grunnleggende rettigheter. Disse herrene var katalysatorer for ytringsfrihet og religionsfrihet. Partiet Høyre springer ut av denne tradisjonen og har i alle år vært forsvarere av individets overbevisning, valgfrihet og samvittighet. Det er en grunn til at leger i Norge kan reservere seg mot å utføre aborter. Vollsunds tirader er for meg paradoksale. Av alle ting i verden etterlyser Høyre-politikeren takhøyde.»

En menneskerett
Sambåndet ringte Vollsund for å be ham utdype uttalelsene til Jærbladet. Før vi kom så langt i telefonsamtalen at vi fikk stilt spørsmålet, ble vi imidlertid henvist til det han hadde skrevet på Facebook-profilen sin. Der sto det ikke noe om det vi ville spørre ham om, og vi sendte Høyre-politikeren følgende spørsmål i form av en melding på Facebook-profilen hans:

Religionsfrihet er en menneskerett som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Artikkel 18 sier: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Lov om likestilling og forbud mot diskriminering gir i enkelte tilfeller trossamfunn lov til å forskjellsbehandle, som i § 9 om «Lovlig forskjellsbehandling»: Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet (…) når den a) har et saklig formål b) er nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Hva tenker du om religionsfrihet og lovlig forskjellsbehandling?

Flaut
I sitt svar skriver Høyre-politiker Vollsund at han ikke ønsker å si noe mer enn det han har uttalt i Jærbladet og på Facebook.

På Facebook-profilen skriver han blant annet:

«Eg har sjølv vokst opp på Lye der vi har hatt eit forsamlingshus med stor takhøyde og der alle var velkomne… Ekteskap for homofile har blitt dagens «korstog» for enkelte. Det kan virka som det er viktigare enn alt anna som står i Bibelen. Skal dei følgja Bibelen bokstaveleg er eg spent på korleis den nye Inn-Kyrkja på Lye skal bli dreven. At vesle Lye ikkje skal kunna holda saman er flaut…Eg ønskjer heller eit samfunn der me viser toleranse. Der me kan vera uenige, men allikevel holda saman og vera einige om at me er uenige.»

4 Comments »

  • 1

    Geir Inge Fuglestad

    16. februar, 2018, kl. 09:18

    Jeg er enig med Vollsund. Å etablere en ny menighet i 2018 med krav om at kun menn kan sitte i eldsterådet, er ganske enkelt flaut. Hvis argumentet er at Inn-Kyrkja skal være bokstavtro, vil de møte seg selv i døra i første sving.

    Flott med nye menigheter, men premissene blir helt feil. Eneste de oppnår, er polarisering av kristne på en liten plass. Hold heller sammen og vær rause! Dette minner veldig om noen skriftlærde jeg har lest om….

    (og Sambåndet er i kjent stil ensporet og ukritisk.)

    Svar
    • 1.1

      Petter Olsen

      16. februar, 2018, kl. 11:08

      Hei, Geir Inge Fuglestad, og takk for respons! Jeg svarer som ansvarlig redaktør.

      Dette handler om det å ha en differensiert presse som dekker nyhetsbildet ut fra litt ulike vinklinger. En «nyhet» er vanligvis noe som bryter med normalen. For Jærbladet og Aftenbladet (og mange flere) var dette en nyhetssak fordi de mener det å si at noen funksjoner er tillagt egnede menn, bryter med normalen.

      Sambåndet har et annerledes utgangspunkt. For oss er det ikke en nyhet at en forsamling har et eldsteråd – med lære- og tilsynsansvar – som kun har menn som medlemmer. For oss ville det derimot vært en stor nyhet dersom det var åpnet for kvinner i eldsterådet.

      Du skriver at Sambåndet i denne saken er «ensporet og ukritisk». Jeg vil kunne si det samme om Jærbladets artikkel, der Vollsund ikke ble stilt kritiske spørsmål om den holdningen han bar til torgs. Det gjorde dette til en sak for Sambåndet, for ellers ville ikke disse spørsmålene ha blitt stilt. Det viser at Sambåndet både har – og tar – en rolle i mediebildet.

      Alarmen går ofte i offentligheten dersom noen setter spørsmålstegn ved menneskerettighetene, men den delen av menneskerettighetene som handler om religionsfrihet, synes det ikke å være så nøye med. Norsk diskrimineringslovgivning tar hensyn til religionsfriheten med bestemmelsene om «lovlig forskjellsbehandling». Vollsund var ikke blitt utfordret på dette, og det gjorde dette til en sak for oss. Vi syntes det var ganske talende at han ikke ville svare på spørsmålene våre.

      Så snakker du om polarisering og raushet. Men hvem er det som har skapt polariseringen? Er det ikke dem som har brukt alle tilgjengelige midler for å presse fram et læresyn i Den norske kirke som bryter med Bibelen og den verdensvide kirke? Hva er raust med dette, og mener du virkelig at man bare skal gi etter for det?

      Svar
      • Geir Inge Fuglestad

        18. februar, 2018, kl. 23:18

        Det å holde sammen som menighet er ikke det samme som å «gi etter». Selv om man er uenig i vedtak i DNK, kan man drive sitt bedehus som før.

        Den splittelsen som skjer på Lye, burde vært unngått. Tror ikke det apellerer særlig til kirkefremmede, snarere tvert imot. Dette, i tillegg til kvinnesynet, gir den nye menigheten et dårlig omdømme.

        Sambåndet kan gjerne være en meningsbærende avis i medielandskapet, men dere er ubalanserte. Sambåndet fremstår som et mikrofonstativ for konservative kristne, i praksis et menighetsblad for ImF. Den delen av ImF sin medlemsmasse som ikke er like konservative, blir dysset ned. Det svekker troverdigheten.

        Svar
        • Petter Olsen

          19. februar, 2018, kl. 20:01

          Med hvilken rett snakker man egentlig om en «splittelse» på Lye? Så vidt jeg har forstått det, er det ingen av organisasjonene på Lye forsamlingshus som er imot forsamlingsdannelsen. Inn-kyrkja er ikke et trossamfunn, og medlemskap der forutsetter ikke utmelding av Den norske kirke.

          Så snakker du om «kvinnesyn». Jeg vil påstå at det å ha et eldreråd bestående av menn, handler om bibelsyn. Det handler ikke om likestilling, men om funksjonsdeling basert på bibelske anvisninger.

          Så kommer du med en rekke udokumenterte påstander om Sambåndet. Jeg vil påstå at det ikke handler om ubalanse når vi får fram synspunkter som sekulær presse ikke får fram, slik som i Lye-saken. Tvert imot bidrar vi da til balanse i det samlede mediebildet.

          Du hevder at vi er «et menighetsblad» for ImF. Om du med dette mener at vi tegner et glansbilde av indremisjonsfamilien, tror jeg du vil få delte meninger om det dersom du spør deg for. Om du mener at vi har ImF som utgiver, har du helt rett, og noe av det vi har med oss «fra fedrene», er at Sambåndet skal «hevde Indremisjonsforbundets selvstendige stilling».

          Du påstår at vi «dysser ned» den delen av misjonsfolket som «ikke er like konservative». Det er en ganske alvorlig – og igjen udokumentert – anklage, men det er ikke vanskelig å tilbakevise den. La meg nevne følgende eksempler:

          – De vi skrev om ImFs ressursdokument om menn og kvinners tjeneste, ga vi bred plass til dere på Fredheim som er uenig i tjenestedelingsprinsippet
          – Da vi skrev om dokumentet om skilsmisse og gjengifte, intervjuet vi ledende misjonsfolk med et noe annet syn enn det som kom fram i dokumentet
          – Da vi presenterte det rådgivende dokumentet om kirkesituasjonen, la vi vekt på å innhente kommentar fra folk med ulike syn på forholdet til Dnk, og vi åpnet «bestestua» – leder- og kommentarsidene – til et kritisk innlegg fra en gruppe på Fredheim.

          I tillegg kan vi vise til en rekke andre eksempler i temaseksjonene våre der vi slipper til synspunkter og stemmer som vi på lederplass er uenig i – fordi vi ønsker å belyse en sak bredt.

          Jeg tror folk, kirkefremmede inkludert, ser på om noen er villig til å stå for noe, eller om man bare lar seg føre med strømmen.

          Svar

Skriv en kommentar

En møtehelg på Frikstad bedehus ble plutselig til seks, snart syv møtehelger.

Det smalt i helgen, ikke av skudd eller fyrverkeri, men av påmeldinger til ImFs Lederkonferanse.

Rolv Egelandsdal har et engasjement for det gode lydbildet, og det vil han dele på ImFs lederkonferanse.

Paul Otto Brunstads første møte med NLA var et sjokk. I dag er han professor der og ser på skolens fortid og fremtid i anledning at den fyller 50 år.

Lørdag åpner dørene til jubileumsfeiring på Nesttun bedehus.

Copyright © Sambåndet 2018