Sambåndet

Onsdag 17. oktober 2018
RSS
ØKNING: Over 17 prosent flere enn i fjor har satt NLA Høgskolen opp på førsteplass. Rektor Erik Waaler er fornøyd. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Studenter strømmer til kristne læresteder

På tre år har søkningen til misjonseide NLA Høgskolen i Samordna opptak økt med 100 prosent.

Av Stein Gudvangen, KPK¨. Publisert 20. april 2018.

NLM: Fjellhaug internasjonale høgskole har doblet antall søkere siden i fjor. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Stadig flere vil studere ved universiteter og høgskoler, og kristne institusjoner ligger langt framme på statistikken. Ingen har større økning enn NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH).

Registreringen av nye søknader under Samordna Opptak ble avsluttet 15. april, og FIH har aldri hatt så mange søkere som denne våren. Søkertallene er doblet, en vekst ingen andre i utdannings-Norge prosentvis kan skilte med.

Fleksible studier

Sammenlignet med fjoråret ser FIH en dobling både i det samlede antallet søkere og når det gjelder søkere med FIH som førstevalg. FIH har denne våren 641 søkere, og av disse har 135 satt opp studiestedet som sitt førstevalg, ifølge en pressemelding fra høgskolen. Dette inkluderer også en bachelorutdanning i teologi.

– Vi gleder oss over rekordgode søkertall og ser en klar sammenheng mellom søkertall og fleksibiliteten FIH har fått gjennom institusjonsakkrediteringen som vi fikk i januar. Det har gitt oss større mulighet til å tilpasse studietilbudet vårt etter studentenes behov. Spesielt de nye nettstudiene ser ut til å være et populært alternativ, sier FIH-rektor Frank-Ole Thoresen.

NLA øker

 Også NLA Høgskolen melder om positive søkertall. Over 17 prosent flere enn i fjor har satt skolen opp på førsteplass.

– På tre år har NLA Høgskolen økt søkningen i Samordna opptak med 100 prosent, sier rektor Erik Waaler som er svært fornøyd med utviklingen.

Det totale antallet søknader gikk opp fra 8505 i fjor til 11.047 i år. NLA Høgskolen tilbyr bachelor- og masterstudium i teologi. Også til disse studiene har det vært en økning i søkertallet. Totalt søkte 497 på disse studietilbudene i fjor, mens tallet i år er 555. 86 søkere hadde dette som førsteprioritet i fjor, mens tallet i år er 97, opplyser prorektor for utdanning, Svenning Bjørke.

Fortsatt prestekrise

Det er også en markert økning i tallet på dem som vil studere teologi. Prestemangelen i Den norske kirke førte for noen år siden til varskorop og et bredt rekrutteringssamarbeid. Dette ser nå ut til å gi resultater – men uten at krisen på noen måte er avblåst.

På Menighetsfakultetet (MF) har antallet søkere til profesjonsstudiet i teologi gått opp fra 29 i fjor til 36 i år. Antallet søkere til lektorstudiet i teologi gikk opp fra 31 til 39 denne våren.

– Utviklingen ser ut til å gå i riktig retning, konstaterer Hilde Arnesen som er kommunikasjonsrådgiver og ansvarlig for studierekruttering ved MF.

Hun gir honnør til studenter og lærere som har vært ute på rekrutteringsoppdrag, og hun tror at gode anbefalinger fra studenter er en stor årsak til de gode tallene.

Rekordøkning

Tilsvarende signaler kommer fra andre institusjoner som utdanner prester i Norge. Til teologistudiet ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF) har de gått opp fra 19 søkere i fjor til 33 søkere som har satt opp dette studiet som sin førsteprioritet i år. Prosentvis er dette en rekordøkning, og det er første gang tallet overstiger 30.

Likevel finner kommunikasjonsansvarlig Mathias H. Eidberg all grunn til å dempe enhver feiring:

– De siste årene har vi i snitt hatt 23 søkere til prestestudiet, så 2018 er et toppår. Vi har økt, men det er likevel fortsatt sårbart, og vi kan på ingen måte avblåse prestekrisen, understreker Eidberg.

Han minner om at ikke alle som starter på et teologisk studium, nødvendigvis fullfører det.

– Det mest interessante tallet er derfor hvor mange som utdannes hvert år, ikke så mye hvor mange som søker, sier Eidberg til Kristelig Pressekontor.

– Vi har i flere år jobbet målrettet for å styrke rekrutteringen til profesjonsstudiet, og vi har stabilisert oss på et høyere nivå enn tidligere. Men vi har fremdeles behov for en mer robust søkning til programmet. Prestemangelen som vil tilta i årene fremover, gjør at kirken er avhengig av at flere tar presteutdanning, sier studiedekan Oddbjørn Leirvik og fortsetter:

– Vi trenger at alle institusjonene som utdanner prester, styrker sin rekruttering, både for å få nok prester, men også for å bidra til mangfoldet i kirka, sier han.

Studiedekanen er tilbakeholdende med å tolke årets søkertall som en ny trend.

– Men akkurat nå bør vi glede oss over det som kan se ut til å være en generell økning i interessen for teologistudier, mener Leirvik.

­– Ikke tilfredsstillende

Ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger kan de melde om en liten stigning i tallet på søkere til prestestudiet. Mens 20 stykker søkte på det teologiske studiet i fjor, er det 22 søkere i år. Av disse 22 har ti gitt til kjenne at de planlegger et studieløp som inkluderer praktikumsstudiet. Dette er en dobling fra året før. Likevel er optimismen betinget.

– Situasjonen er ikke tilfredsstillende, sier dekan Tomas Sundnes Drønen ved fakultetet for teologi, diakoni og ledelsesfag og fortsetter:

– Hvis vi er ærlige, så er det kritisk fortsatt. Hvis vi skulle komme dit at vi utdanner 40 prester i året ved MF, TF og hos oss, så er det likevel nærmere 100 prester som går av hvert år i Den norske kirke. Vi er glad for de studentene vi har, men jeg vil ikke pynte på situasjonen. Kirka står overfor en stor utfordring når vi ikke har flere prestestudenter enn dette.

Dekanen minner også om at flere av dem som utdannes, ikke går inn i prestetjeneste i Den norske kirke, men går til andre kirkesamfunn.

– Vi er på ingen måte på trygg grunn, og dette er en kjempeutfordring for utdanningsinstitusjonene og for kirka, sier Sundnes Drønen.

De teologistudentene ved NLA Høgskolen og FIH som eventuelt ønsker å bli prest, må ta den avsluttende praktikumsdelen av utdannelsen ved en annen institusjon. KPK

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Finansiering er på plass og grunnarbeidet i gang for den lenge planlagte ridehallen på KVS-Bygland.

Er til dømes saudiarar som har konvertert til kristendomen i løyndom, kristne, spør professor Berit Thorbjønrsrud.

Både KrF og Kristne Friskolers Forbund vil ta opp saken om kraftige kutt i statstilskuddet til naturbruksskoler.

Religiøse leiarar må slutta å seia at valdelege konfliktar ikkje har noko med religionen deira å gjera, meiner islam-forskar Martin Accad.

STATSBUDSJETTET Misjonseide KVS-Bygland og KVS-Lyngdal vil tape henholdsvis 600.000 og 2 millioner kroner i statstilskudd for 2019.

Copyright © Sambåndet 2018