Kristenliv på Stortinget

Olaug Bollestad har fått erfare at det ikke alltid er enkelt å være kristen politiker på Stortinget.

KrF-representanten for Rogaland på Stortinget sitter ved et bord på Nærbø bedehus i slutten av april sammen med en gruppe deltakere på ImF Rogalands Sammen-helg. Det er speed-learning, som betyr at Bollestad skal snakke om «Jesus på Stortinget» i sju minutter, etterfulgt av en spørsmålsrunde.

I løpet av disse minuttene er hun inne på:

– fundamentet for den politiske tenkningen

– forholdet til meningsmotstandere

– stortingsprestens rolle

– en forbønnsgruppe hjemme i Gjesdal

– forslag om gratis prevensjon og abort-saken

– politiske kompromisser

– Det er viktig for meg å stå for en politikk der verdisettet mitt er med. Og målet er at måten jeg lever på, skal skrive under det jeg tror på, sier Bollestad.

Skille mellom sak og person

Stortingsepresentanten, som også er KrFs helsepolitiske talskvinne, understreker at selv om en er uenige, kan en likevel bygge kontakter på det menneskelige planet. Hun forteller at hun kom i prat med Audun Lysbakken (SV) og Torgeir Micaelsen (Ap) på en tur til Edinburgh. Disse to var blant KrFs sterkeste kritikere i forbindelse med reservasjonsstriden (se faktaboks).

– Det kom fram at Micaelsens foreldre er med i Frelsesarmeen, og vi fikk en helt annen samtale enn det vi vanligvis har.

Martin Kolberg (Ap) kommer av og til inn på kontoret hennes.

– Han fant ut at jeg hadde dårlig lys der inne, forteller Bollestad.

Påtroppende biskop Per Arne Dahl har vært stortingsprest de siste årene.

– Han er en viktig brikke, for blant representantene er skilsmisseraten høy, og det er et stort alkoholforbruk. Stortingsrpresten har en god rolle som samtalepartner og veileder, og ingen partier er imot at det ansettes en ny person i denne funksjonen, sier Bollestad.

Abort-saken

KrF-representanten legger likevel ikke skjul på at det av og til kan være vanskelig å være kristen politiker, og det hender hun sender tekstmelding til noen hjemme i Gjesdal og ber om forbønn.

Saken om abortforebyggende tiltak er ett eksempel på en vanskelig sak. I avisen Vårt Land 8. mars tok Olaug Bollestad til orde for å tenke nytt og mer pragmatisk om abortsaken og anerkjenne at kvinnen bør ha siste ord: – Jeg tror ikke antallet aborter går ned om det er legene som bestemmer det. De har et mye mer radikalt syn på abort. Vi må ta en diskusjon om hvordan vi kan legge til rette for en politikk der tiltakene gjør at aborttallene går ned, og ikke hvem som bestemmer, ble hun sitert på i intervjuet med avisen.

– Uansett hvem som bestemmer om aborten, er livet like verdifullt. Det viktigste for meg er å få ned aborttallene, og vi må tenke på det hele veien, legger hun til på Nærbø bedehus.

Bollestads hovedhensikt med utspillet var å føre en politikk som kan få aborttallene ned, og i Stavanger Aftenblad 13. mars ble hun spurt hvilke tiltak hun ville foreslå. Da nevnte hun tidligere seksualundervisning i skolen, flere gode lavterskeltilbud innen seksualhelse på høgskoler og universitet og å utvide tilbudet om gratis prevensjon frem til 25 år.

Her kan du lese de ulike tiltaksforslagene i detalj. Denne tiltakspakken fikk imidlertid ikke støtte av flertallet da Helsekomiteen på Stortinget behandlet saken 12. juni.

Vi vender tilbake til speed-learningen på Nærbø bedehus  i slutten av april:

– Når det gjelder abort, står valget mellom å ta liv eller ikke, og vi trenger virkemidler for å få ned aborttallene. Vi må lage en politikk for dem som ikke tror på Jesus også, sier Bollestad til en lydhør gruppe rundt bordet.

Bollestad bekrefter at hun har fått spørsmålet om forslaget om gratisk prevensjon innebærer en aksept av sex før ekteskapet.

– Men det er ikke det saken dreier seg om. Poenget er om vi kan gjøre noe som får ned antallet aborter. Livet er like mye verd for den som blir gravid, som ikke tror på Jesus. Det nytter ikke bare å si at man ikke får ligge sammen, vi må ha tiltak for at jenter skal velge å bære fram barnet, framholder Bollestad.

Kompromiss

I spørsmålsrunden blir hun utfordret på om hun må legge begrensninger på sine egne meninger:

– Jeg er valgt inn på et program, og det er viktig for meg at det har et kristent ståsted. Det var da også grunnen til at jeg valgte KrF. Dette ståstedet kan en ta med inn i eksempelvis behandlingen av en reguleringsplan, for det handler om synet på mennesket.

Hva er så definisjonen på et menneskeliv? Er et foster en celleklump? Når begynner og slutter livet?

– Et menneskeliv spenner fra det tidspunkt cellen er befruktet til en naturlig død, understreker Olaug Bollestad.

Stortingspolitikeren blir også spurt om det å måtte inngå kompromiss:

– Spørsmålet er om vi skal tape alt ved bare å stemme imot, eller forsøke å få til et kompromiss og dermed kunne vinne noe. Men jeg vil aldri gå på kompromiss med mitt grunnleggende syn, sier Olaug Bollestad, idet den tilmålte tiden for speed learning på Nærbø bedehus renner ut.

Les også intervju med Olaug Bollestad om reservasjonssaken

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.