Innlegg

Regenten sit enno

LEIAR Sjølv om gode rammevilkår frå styresmaktene er viktig, er det endå viktigare å be om å få arbeida etter Guds vilje, og at Han då fører si sak fram.

Så gjekk det slik dei fleste meiningsmålingane i tida før stortingsvalet tyda på – KrF kom ikkje over sperregrensa. Dermed mister partiet fem av dagens stortingsrepresentantar og går inn i ein ny fireårsperiode med berre tre. Det var nettopp det dei åtvara imot, generalsekretær og kretsleiarar i ImF, då dei i eit mykje diskutert avisinnlegg nyleg, oppmoda til å stemma på KrF.

Ikkje minst difor er det grunn òg for Sambåndet til å stilla spørsmålet om kva no. Ei viktig grunngjeving frå misjonsleiarane var at KrF har vore ein medspelar på Stortinget og i regjering med tanke på friskular. Fleire av partia som no ligg an til å ta regjeringsmakt, har andre haldningar til dei viktige misjonsstasjonane som dei kristne friskulane òg er.

Blir Gud redd, no, når til dømes Raudt, med den historisk religionsfiendtlege marxismen i prinsippprogrammet, kjem inn i den norske nasjonalforsamlinga med ei mangedobla gruppe?

Men så kan me spørja: Blir Gud redd, no, når til dømes Raudt, med den historisk religionsfiendtlege marxismen i prinsippprogrammet, kjem inn i den norske nasjonalforsamlinga med ei mangedobla gruppe? «Uansett hvilket resultat valget får, er det ingen krise. Vi kan leve med det Stortinget vi får», skreiv generalsekretær Erik Furnes i ImF på Facebook i den ilske debatten om den nemnde partipolitiske oppmodinga. Krise, heldt Furnes fram, blir det først om kristne sluttar med å forkynna evangeliet og driva misjon.

Sjølv om gode rammevilkår frå styresmaktene er viktig, er det endå viktigare å be om å få arbeida etter Guds vilje, og at Han då fører si sak fram. Martin Luther peikar på at Gud styrer gjennom det verdslege og det andelege regiment, der det verdslege handlar om lekamen og vert utøvd av styresmaktene i landet, medan det andelege rettar seg mot sjela og blir styrt av Ordet og forkynninga. Også det verdslege regimentet høyrer altså Gud til.

I 1715 utgav Petter Dass salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære». I det kanskje mest kjende verset skriv diktarpresten slik:

Gud er Gud, om alle land lå øde/

Gud er Gud, om alle mann var døde/

Om slekter svimler – blant stjernestimler/

i høye himler utallig vrimler/

Guds grøde.

Gud eksisterer – også uavhengig av det skapte. Det er ikkje feil av kristne å engasjera seg i politikken, heller tvert om. Men når me kan bli uroa av at det synest å gå oss imot i dette verdslege regimentet, er det på sin plass å minna kvarandre om at Gud framleis er regenten.

Leiarartikkelen blei skriven 14. september, dagen etter valet, og vart først publisert i Sambåndet datert 22. september.

Taust om KrFs valg

Bedehusfolkets samvittighet kan ikke bindes til et bestemt politisk parti, skriver Sambåndet på lederplass.

I fem uker i høst flommet både kristne og sekulære medier over av meningsytringer og reportasjer om Kristelig Folkepartis veivalg. Også redaksjonene selv satte retningen KrF skulle ta, øverst på agendaen dag etter dag. Fra ImF sentralt var det taust.

Indremisjonsforbundet som organisasjon – og Sambåndet som en viktig del av den kristne bladfloraen – er partipolitisk uavhengig. De som regner seg å tilhøre ImF, har ulike partipolitiske preferanser. De skal ikke miste tillit til ImFs kall ved at organisasjonen gjør partipolitiske valg for dem.

Folk skal ikke miste tillit til ImFs kall ved at organisasjonen gjør partipolitiske valg for dem

Det å engasjere seg i politisk og samfunnsnyttig arbeid ellers har vært en del av bedehusbevegelsen. Nettopp KrF ble stiftet i lokalene til daværende DVIs bibelskole i Bergen, og partiets første stortingsrepresentant – Nils Lavik – var samtidig leder for forbundsstyret i DVI. Poenget er likevel at bedehusfolkets samvittighet ikke kan bindes til et bestemt politisk parti.

Det er heller ikke slik at ImF er politisk nøytral. Ledelsen uttaler seg i høringsrunder i forbindelse med konkrete saker om eksempelvis skoler og trossamfunn. Det er både legitimt og nødvendig, men det skjer helt uavhengig av hvilke partier som har regjeringsmakt.

Heller ikke Sambåndet, som ImFs hovedorgan, er nøytralt. Vi er meningsbærende både på leder- og kommentarplass, men vi forbeholder oss retten til å kommentere alle partiers valg, og vi anbefaler ikke noe bestemt parti å stemme på. Bladets redaksjonelle medarbeidere er selvsagt frie til å stemme ved valg, men avstår fra partimedlemskap.

Derfor har heller ikke Sambåndet, verken ved redaktør eller andre, heist flagg i debatten om KrFs veivalg. Det gjelder så vel i egne spalter som i andre medier. I septembernummeret brakte vi en Synspunkt-artikkel om det forestående retningsvalget, skrevet av en ekstern kommentator. Dette var først og fremst en analyse av den politiske situasjonen. Likevel vakte det noen reaksjoner, noe vi mener tydeliggjør at også leserne er opptatt av at Sambåndet ikke skal ta partipolitisk stilling.

Luthers toregimentslære misbrukes når den anvendes til å sette vanntette skott mellom tro og politikk

Luthers toregimentslære misbrukes når den anvendes til å sette vanntette skott mellom tro og politikk. Begge regimenter er Guds, og noen ganger må og skal kristne lyde Gud mer enn mennesker – noe Sambåndets redaktør tydeliggjorde under tyskernes okkupasjon av Norge. Også det er uavhengig av hvem som sitter med regjeringsmakt.   

BRENNPUNKT: KrF-leiar Knut Arild Hareide har blitt avkrevd svar om retninga for KrF. FOTO: PETTER OLSEN

Kva skal KrF gjera?

KOMMENTAR Det lett å seia at KrF må stramma seg opp og ta eit tydeleg standpunkt. Men det er lettare sagt enn gjort. For det kan fort bli gale, kva ein gjer, skriv Tom Hetland på Synspunkt-plass i Sambåndet.

Verda er snudd på hovudet. I det super-sekulære Sverige har Kristdemokraterna fått 6,4 prosent av stemmene i det siste valet. Det er nesten dobbelt så mykje som norske Kristeleg Folkeparti får på enkelte målingar. Medan dei kristelege partia i andre nordiske land før var bleike kopiar av det mektige norske partiet og berre kunne drøyma om noko slikt som ein statsministerpost, er det i dag Lars Korvalds og Kjell Magne Bondeviks parti som kjempar mot sperregrensa.

Og nå nærmar det viktige vegvalet seg. Fredag 28. september kjem landsstyret i KrF saman for å drøfta regjeringsstrategien. Partileiar Knut Arild Hareide har lova ei avklaring av KrF sin posisjon seinast før jul.

Uvissa gneg på partiet

Det er på høg tid. Uvissa gneg på partiet. «Men du er lunka, ikkje varm og ikkje kald. Difor skal eg spytta deg ut av min munn», står det i Skrifta. Jamvel i Johannes’ openberring, sjølvaste Apokalypsen. Er også KrF på veg mot endetida?

Ideelt sett skulle vippeposisjonen gitt KrF maksimal utteljing for sin politikk. I staden framstår partiet som uklart og vinglete. I fleire saker fungerer KrF som ein bremsekloss mot at regjeringa skal driva politikken for langt mot høgre. Det kan vera populært i mange krinsar, men veg ikkje opp for at partiet i altfor liten grad maktar å setja ein sjølvstendig dagsorden, heller ikkje i ei tid der utviklinga innan bioteknologi og kunstig intelligens reiser nye og alvorlege utfordringar mot det kristne og humanistiske menneskeverdet.

(I parentes: Det gjer naturlegvis ikkje saka betre at KrF til tider er fullstendig tonedøv for kva som rører seg i folket. Når partiet har klart å bli både fødselshjelpar og garantist for regionreforma, det tåpelegaste og minst gjennomtenkte prosjektet i moderne norsk historie, kan ein i alle fall ikkje skulda på andre for at veljarane sviktar.  Ingen skal undrast over at Trygve Slagsvold Vedum ler både mykje og ofte når han får slike gåvepakker i fanget.)

Det kan fort bli gale, kva ein gjer

Så er det lett å seia at partiet må stramma seg opp og ta eit tydeleg standpunkt. Men det er lettare sagt enn gjort. For det kan fort bli gale, kva ein gjer.

For tilhengarane av at KrF skal følgja Venstre og gå inn i regjeringa, er resultatet i Sverige naturlegvis til stor inspirasjon. Kristdemokraterna har plassert seg klart og tydeleg på borgarleg side – og har tydelegvis vunne på det.

Men Sverige og Norge kan ikkje utan vidare samanliknast. KrF har lenge hatt ein meir venstreorientert profil enn søsterpartiet i Sverige, noko som truleg reflekterer haldningane til kjerneveljarane i dei to landa. Det svenske partiet har større tru på skattelette og marknadsløysingar, det vil ha ein tøffare kriminalpolitikk, vidare satsing på kjernekraft og seier klart ja til EU og meir frihandel.

Det er ingen tvil om at KrF-veljarane også i Norge lutar meir mot høgre enn mot venstre

Nå er det heller ingen tvil om at KrF-veljarane også i Norge lutar meir mot høgre enn mot venstre. Ei undersøking frå TV2 tyder på at tre av fire veljarar som har sagt farvel til KrF så langt i år, har gått til eitt av regjeringspartia. Flest går til Høgre (42 prosent).

Les òg: Slagside i KrF-havari.

Også ved dei fleste tidlegare vala har KrF tapt meir til høgre enn til venstre. Unntaket er dei store nedgangsåra i 2003 og 2005, då fråfallet var nokså likt til begge sider. Regjeringsperioden med Høgre og Venstre i 2001–2005 vart ein katastrofe for KrF, sjølv om Bondevik var statsminister. Den historiske framgangen frå 1990-talet vart nulla ut på få år. Medan partiet på 1990-talet hadde fotfeste over heile landet, vart det nå utradert i Nord-Norge og på Indre Austlandet. Slike spor skremmer også.

Eit vedtak om å gå inn i regjeringa kan hjelpa partiet på kort sikt

Det kan henda at KrF i dag ikkje har noko anna val enn å prøva å tetta igjen lekkasjane av borgarleg innstilte kjerneveljarar på Sør- og Vestlandet. I så fall kan eit vedtak om å gå inn i regjeringa hjelpa partiet på kort sikt. Meir usikkert er det om ein slik strategi legg grunnlaget for ny vekst på lengre sikt. Det er både avhengig av korleis KrF får profilera seg i regjering, og av utviklinga i andre parti, framfor alt Frp. Knut Arild Hareide og Sylvi Listhaug i same regjering blir ikkje enkelt.

KrF sitt dilemma handlar likevel ikkje berre om politisk strategi. Det avspeglar meir grunnleggjande at kristenfolket i Norge går i ulike retningar. Alt i 2003 slo Maktutgreiinga fast at kyrkjeleiarane er den mest radikale elitegruppa i landet. Den tendensen har berre forsterka seg sidan då. Oslo-biskop Kari Veiteberg snakkar om miljø, innvandring og fattigdom som ein radikal SV-ar. Samstundes går store delar av frikyrkjene og bedehus-Norge i amerikansk retning, der dei evangeliske kristne er ei mektig konservativ kraft i politikken. Dei intense debattane om homofili og islam forsterkar dette skismaet.

Knut Arild Hareide blir ståande i ein stadig breiare spagat

KrF har aldri samla heile kristenfolket, men det har likevel historisk hatt ein samlande sentrumsposisjon i Kristen-Norge. I vår polariserte tid forvitrar sentrumsposisjonane nær sagt over alt, og det råkar også KrF. Knut Arild Hareide blir ståande i ein stadig breiare spagat. Det er derfor tvilsamt om eit landsstyrevedtak – same kva veg det går – vil føra han og partiet med samla bein over på fast grunn.

Kommentaren blei først publisert i Sambåndet nr. 09/18, datert 22.09.18. 

Les òg: Jonas Gahr Støre mener det er bånd mellom arbeiderbevegelsen og den kristne lekmannsbevegelsen.

Frå redaksjonen: ImF og Sambåndet er partipolitisk nøytrale. Uavhengig av kva parti ein eventuelt røystar på, er det ei historisk kopling mellom dåverande DVI og KrF som kan gjera det interessant for Sambåndet sine lesarar kva som skjer med nettopp dette partiet. Nils Lavik var første stortingsmannen for KrF, samstundes som han var forbundsstyreleiar i DVI.  

Fra misjonen til rådhuset?

For Sunnmøre Indremisjon blir kommunevalget i Giske spennende. Administrasjonsrådgiver Harry Valderhaug kan bli ordfører, og det er en heltidsjobb.

− Jeg er nominert som Giske KrF sin ordførerkandidat til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Jeg har vært med i Giske kommunestyre de siste 20 årene. Valgoppslutningen og konstitueringen vil være avgjørende for om jeg fortsatt skal jobbe som i dag, eller som ordfører i Giske kommune de neste fire årene, sier Valderhaug til sambåndet.no.

I tillegg til å være kommunepolitiker og administrasjonsrådgiver i Sunnmøre Indremisjon, jobber Harry Valderhaug også i Møre Forsikring AS, et firma han er deleier i. Om han blir valgt og blir ordfører, må Sunnmøre Indremisjon lete etter ny administrasjonsrådgiver.

Tillit viktig
I dag har Giske KrF 8 av 23 medlemmer i kommunestyret. Valderhaug har vært gruppeleder for kommunestyregruppen de siste 12 årene. I samme periode har KrF hatt ordføreren, Knut Støbakk, som nå takker av. Da Valderhaug ble nominert som ordførerkandidat, var han skeptisk.

− Jeg var usikker på om jeg skulle stille opp som ordførerkandidat, siden jeg liker særs godt jobbene i Sunnmøre Indremisjon og eget firma. Det å være ordfører er minst en fulltidsjobb, og da får jeg ikke holde på med dagens spennende jobber. Så er det etter mitt syn andre gode lokale KrF kandidater som jeg tror kunne være gode ordførerkandidater. Men både nominasjonskomiteen og styret i Giske KrF ønsket meg som partiets ordførerkandidat. De hadde tillit til meg, og det var avgjørende for at jeg sa ja, forteller han.

Lokalt engasjement
Kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon vil ikke si så mye om hva som vil skje med Valderhaugs indremisjonsstilling om han blir ordfører.

− Det har vi ikke diskutert. Først må det bli valg, og så får vi vente på resultatet. Vi tar ikke sorgene på forskudd. Det er en krevende fulltidsjobb å være ordfører. Hvis situasjonen oppstår, må vi ta opp med ham hva han har kapasitet til og hva vi skal gjøre, sier Halsne.

Sjansen for å bli ordfører kommenterer Valderhaug på følgende måte:

− Det kommer an på valgresultatet. Kan hende jeg fortsetter business as usual. Det er flere ordførerkandidater som er veldig giret på jobben. Men når jeg nå har sagt ja til å stille som ordførerkandidat, vil jeg gjøre mitt beste for at KrF både gjør et godt lokalvalg, og at vi kan komme i best mulig posisjon for å få ordføreren i Giske.

− Hvorfor er du engasjert i lokalpolitikk?

− Det har vært lokal interesse og engasjement. Det gjelder jo alle som er med i lokalpolitikken. Jeg ønsker å være med i lokalmiljøet og bruke tid på å gjøre noe for andre, sier Harry Valderhaug.

Kristenliv på Stortinget

Olaug Bollestad har fått erfare at det ikke alltid er enkelt å være kristen politiker på Stortinget.

KrF-representanten for Rogaland på Stortinget sitter ved et bord på Nærbø bedehus i slutten av april sammen med en gruppe deltakere på ImF Rogalands Sammen-helg. Det er speed-learning, som betyr at Bollestad skal snakke om «Jesus på Stortinget» i sju minutter, etterfulgt av en spørsmålsrunde.

I løpet av disse minuttene er hun inne på:

– fundamentet for den politiske tenkningen

– forholdet til meningsmotstandere

– stortingsprestens rolle

– en forbønnsgruppe hjemme i Gjesdal

– forslag om gratis prevensjon og abort-saken

– politiske kompromisser

– Det er viktig for meg å stå for en politikk der verdisettet mitt er med. Og målet er at måten jeg lever på, skal skrive under det jeg tror på, sier Bollestad.

Skille mellom sak og person

Stortingsepresentanten, som også er KrFs helsepolitiske talskvinne, understreker at selv om en er uenige, kan en likevel bygge kontakter på det menneskelige planet. Hun forteller at hun kom i prat med Audun Lysbakken (SV) og Torgeir Micaelsen (Ap) på en tur til Edinburgh. Disse to var blant KrFs sterkeste kritikere i forbindelse med reservasjonsstriden (se faktaboks).

– Det kom fram at Micaelsens foreldre er med i Frelsesarmeen, og vi fikk en helt annen samtale enn det vi vanligvis har.

Martin Kolberg (Ap) kommer av og til inn på kontoret hennes.

– Han fant ut at jeg hadde dårlig lys der inne, forteller Bollestad.

Påtroppende biskop Per Arne Dahl har vært stortingsprest de siste årene.

– Han er en viktig brikke, for blant representantene er skilsmisseraten høy, og det er et stort alkoholforbruk. Stortingsrpresten har en god rolle som samtalepartner og veileder, og ingen partier er imot at det ansettes en ny person i denne funksjonen, sier Bollestad.

Abort-saken

KrF-representanten legger likevel ikke skjul på at det av og til kan være vanskelig å være kristen politiker, og det hender hun sender tekstmelding til noen hjemme i Gjesdal og ber om forbønn.

Saken om abortforebyggende tiltak er ett eksempel på en vanskelig sak. I avisen Vårt Land 8. mars tok Olaug Bollestad til orde for å tenke nytt og mer pragmatisk om abortsaken og anerkjenne at kvinnen bør ha siste ord: – Jeg tror ikke antallet aborter går ned om det er legene som bestemmer det. De har et mye mer radikalt syn på abort. Vi må ta en diskusjon om hvordan vi kan legge til rette for en politikk der tiltakene gjør at aborttallene går ned, og ikke hvem som bestemmer, ble hun sitert på i intervjuet med avisen.

– Uansett hvem som bestemmer om aborten, er livet like verdifullt. Det viktigste for meg er å få ned aborttallene, og vi må tenke på det hele veien, legger hun til på Nærbø bedehus.

Bollestads hovedhensikt med utspillet var å føre en politikk som kan få aborttallene ned, og i Stavanger Aftenblad 13. mars ble hun spurt hvilke tiltak hun ville foreslå. Da nevnte hun tidligere seksualundervisning i skolen, flere gode lavterskeltilbud innen seksualhelse på høgskoler og universitet og å utvide tilbudet om gratis prevensjon frem til 25 år.

Her kan du lese de ulike tiltaksforslagene i detalj. Denne tiltakspakken fikk imidlertid ikke støtte av flertallet da Helsekomiteen på Stortinget behandlet saken 12. juni.

Vi vender tilbake til speed-learningen på Nærbø bedehus  i slutten av april:

– Når det gjelder abort, står valget mellom å ta liv eller ikke, og vi trenger virkemidler for å få ned aborttallene. Vi må lage en politikk for dem som ikke tror på Jesus også, sier Bollestad til en lydhør gruppe rundt bordet.

Bollestad bekrefter at hun har fått spørsmålet om forslaget om gratisk prevensjon innebærer en aksept av sex før ekteskapet.

– Men det er ikke det saken dreier seg om. Poenget er om vi kan gjøre noe som får ned antallet aborter. Livet er like mye verd for den som blir gravid, som ikke tror på Jesus. Det nytter ikke bare å si at man ikke får ligge sammen, vi må ha tiltak for at jenter skal velge å bære fram barnet, framholder Bollestad.

Kompromiss

I spørsmålsrunden blir hun utfordret på om hun må legge begrensninger på sine egne meninger:

– Jeg er valgt inn på et program, og det er viktig for meg at det har et kristent ståsted. Det var da også grunnen til at jeg valgte KrF. Dette ståstedet kan en ta med inn i eksempelvis behandlingen av en reguleringsplan, for det handler om synet på mennesket.

Hva er så definisjonen på et menneskeliv? Er et foster en celleklump? Når begynner og slutter livet?

– Et menneskeliv spenner fra det tidspunkt cellen er befruktet til en naturlig død, understreker Olaug Bollestad.

Stortingspolitikeren blir også spurt om det å måtte inngå kompromiss:

– Spørsmålet er om vi skal tape alt ved bare å stemme imot, eller forsøke å få til et kompromiss og dermed kunne vinne noe. Men jeg vil aldri gå på kompromiss med mitt grunnleggende syn, sier Olaug Bollestad, idet den tilmålte tiden for speed learning på Nærbø bedehus renner ut.

Les også intervju med Olaug Bollestad om reservasjonssaken

Utvannet familiebegrep nedstemt

Så ble det likevel ikke flertall for å ta inn familiebegrepet i Grunnloven. Men slik saken etter hvert framstår, var det kanskje like greit.

Nettleder_PetterEn eneste stemme manglet da Stortinget behandlet saken i kveld. Den noe uvanlige alliansen mellom KrF Ap, SV, Miljøpartiet De Grønne, Frp og Sp samlet ikke to tredjedels flertall. Alliansen oppsto som kjent da KrF tirsdag 6. mai skiftet standpunkt i spørsmålet om modernisering av originalspråket i Grunnloven, mot at de nevnte partiene skulle støtte KrF på å få visse formuleringer inn i grunnlovsteksten. Partiet jublet over å ha vunnet en seier her, og Sambåndet ga det ros, men KrF gjorde altså opp regning uten vert hva familiebegrepet angikk. Høyre og Venstre satte seg imot å ta inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».

Umiddelbart kunne man være skuffet over at Høyre, som er et konservativt parti som ideologisk sett vil «forandre for å bevare», ikke kunne være med på det. Men som vi også påpekte i den nettlederen som nå er gjort til skamme (se lenken over), regnet vi med at det ville komme diskusjoner om hvordan familiebegrepet skulle defineres. Høyres våpendrager i saken, Michael Tetzschner, påpeker overfor Vårt Land at KrF etter hvert var villig til å definere «familien» så vidt at han mener selve begrepet ble «utvasket». Ifølge Vårt Land ville KrF inkludere både homofile og lesbiske foreldre i «familien», og KrFU-leder Emil Andre Erstad vurderer det slik: – Ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, foreldre med fosterbarn og enslige, aleneforeldre med mer kan ses på som en familie.

Med et så utvidet – og ikke-kommunisert – familiebegrep fra KrFs side forsvant det meste av hensikten med å ta uttrykket inn i Grunnloven, og man forstår mer av hvilke partier som var for og imot. At KrF nå ser på «familie» som svært mye mer enn mor, far og barn, er et tankekors.

Familien inn i Grunnloven

I går vedtok Stortinget å endre språkdrakten i Grunnloven til både moderne bokmål og nynorsk. Som del av et politisk kompromiss om dette, kommer det inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».

Nettleder_PetterSe ny utvikling i saken

Sambåndet er partipolitisk uavhengig, og derfor står vi aldeles fritt til å gi ros og ris til de partier vi måtte ønske. Dagen før dette skrives, vedtok Stortinget å endre språkdrakten i Grunnloven til en lett modernisering på bokmål og en helt ny versjon på nynorsk. Som del av et politisk kompromiss om dette, vil stortingsflertallet tirsdag i neste uke blant annet stemme inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».

Vi vil gi ros til Kristelig Folkeparti (KrF) for godt gangsyn i denne saken. Partiet var opprinnelig motstander av at originalspråket skulle endres, med bakgrunn i et vedtak på landsmøtet, men snudde på oppløpet. KrF ble først enig med de rød-grønne partiene, Miljøpartiet og Frp. Og i siste liten snudde også Høyres stortingsgruppe og bestemte seg for å stemme for språklig modernisering.

KrF satte som forutsetning for å stemme for språkendring at blant annet formuleringen om familien skulle inn i lovteksten. Formelt behandler ikke Stortinget dette før tirsdag 13. mai. Saksordfører for språksaken, Per Olaf Lundteigen (Sp), bekrefter imidlertid overfor Klassekampen i dag at avtalen står ved lag. Høyre og Venstre er per i dag ikke en del av flertallet bak endringene i selve innholdet, bare språkføringen.

«Somme er svært smarte – greia å få politisk utteljing for å røysta slik dei i utgangspunktet burde!» Slik lød en av de positive reaksjonene på nettsamfunnet Facebook da nyheten ble kjent tirsdag. Venstres stortingsrepresentant Abid Q. Raja var på den andre siden opprørt og hevdet, ifølge Aftenposten, at KrF hadde «solgt seg» for familieparagrafen, og at dette var en handlemåte som gir politikere et dårlig rykte.

Hvor mye taktikk det eventuelt lå i dette fra KrFs side, vet vi ikke, men i politikken gir man og får man. Da må saker veies opp mot hverandre. Og det er vanskelig for oss å se at det ville ha vært mer prinsipielt av KrF å stå på sitt opprinnelige vedtak – om å si nei til språklig modernisering – når partiet nå kunne få gjennomslag for et prinsipp som er langt viktigere – både for partiet og for samfunnet. Å få slått fast i landets mest sentrale lovtekst at «familien er en grunnleggende enhet», kan ikke kalles annet enn en politisk seier i en tid der presset mot tradisjonelle verdier er sterkt og fremgangsrikt. Så får vi heller ta den diskusjonen som måtte komme, om hvordan begrepet «familie» skal defineres.

I tillegg til familiebegrepet kommer det også inn i Grunnloven at et hvert menneske har rett til liv, og det blir fortsatt en bestemmelse om at Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Dette er selvsagt også viktigere rent prinsipielt for KrF enn hvor tung- eller lettleselig grunnlovsteksten skal være, og det er samlet sett et godt resultat i 200-årsjubileet for Grunnloven.

Ap og KrF fortviler over forfølgelse av kristne

– Martyrer er ikke historie, men nåtid, sier leder for KrF på Stortinget, Hans Olav Syversen.

Sambåndet.no kunne i går melde at forfølgelsen av kristne øker i omfang. Det blir verre for kristne i Midtøsten og nordlige deler av Afrika. Organisasjonen Åpne Dører er aktiv i informasjonsarbeidet.

– Forfølgelsen øker. Det er et belte med land, fra Senegal i vest til Somalia i øst, hvor forfølgelsen er kritisk høy, sier informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

KRF SETTER SØKELYS PÅ FORFULGTE KRISTNE
– Det er alarmerende tall som kommer frem, og vi ønsker å løfte dette politisk, sier Hans Olav Syversen til sambåndet.no. Syversen er fungerende parlamentarisk leder for KrF og leder av finanskomiteen på Stortinget.

Kristelig Folkeparti har nå invitert organisasjonen Åpne Dører til Stortinget for å presentere WWL (World Watch List 2014) for partiets stortingsrepresentanter.

KRF OG AP KRITISK TIL UTENRIKSMINISTEREN
– Det er all grunn til uro for alle religiøse som utsettes for forfølgelse. Kristnes situasjon i Syria, Nord-Afrika og i de okkuperte områdene av Palestina er urovekkende, sier Jonas Gahr Støre.

Den tidligere utenriksministeren viser overfor sambåndet.no til at han i sin tid satte søkelys på situasjonen for minoriteter, blant andre kristne i Midtøsten, som ledet til kontakt inn mot FN på temaet. Arbeiderpartipolitikeren fortviler også over muslimske minoriteter som blir forfulgt i den stadig pågående konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer.

Støres syn på forfølgelse får støtte i Kristelig Folkeparti.

– Trosfrihet står sterkt i KrFs arbeid, også internasjonalt, derfor har KrF løftet dette temaet til debatt i Stortinget, sier Syversen.

KrFs arbeid har ført til at Utenriksdepartementet (UD) har fått en egen «trosambassadør» som skal arbeide særskilt mot forfulgte.

– Vi følger dette arbeidet og vil møte våre samarbeidspartnere i Regjeringen for å se på oppfølgingen dette får etter regjeringsskiftet, sier Syversen.

Men Støre tviler på den nye regjeringens innsats på samme tema.

– Det er grunn til å tro at det ikke fortsetter, men det bør du spørre den nye UD-ledelsen om, sier Støre.

ARBEIDET MED TROS- OG LIVSSYNSFRIHET FORTSETTER
Utenriksminister Børge Brende fra Høyre var ikke tilgjengelig for kommentar da sambåndet.no tok kontakt, men Ingrid Skjøtskift, politisk rådgiver i UD, henviser til en appell han holdt på Fakkeltog for forfulgte kristne i Oslo i november. Utenriksministeren deler organisasjonen Åpne Dører sin bekymring for mennesker som blir forfulgt og diskriminert på grunn av sin tro. Utenriksministeren vil ha en dialog med enkeltland, i FN og i andre internasjonale organisasjoner for å fremheve situasjonen for forfulgte minoriteter.

– Jeg kan forsikre dere om at jeg vil videreføre UDs arbeid for tros- og livssynsfrihet og for alle minoriteter, sa Brende i sin tale til fakkeltog-deltakerne.

Usikkerheten rundt Kongshaug er avklart

Kongshaug Musikkgymnas har fått støtte til videre drift av skolen i statsbudsjettet for 2014. KrFU jubler.

Alle som har tilknytning til det kristne musikkgymnaset, kunne puste lettet ut da statsbudsjettet ble lagt fram mandag formiddag. Tilskuddet skolen får på 3,4 millioner, for å kunne tilby en unik musikklinje på norsk basis, er tilbake i statsbudsjettet. Skolen mistet denne støtten i statsbudsjettet i 2013, men etter massiv kritikk fra opposisjonen, så valgte den rødgrønne regjeringen å snu i denne saken.

GLEDELIG STATSBUDSJETT
Ifølge Kristne Friskolers Forbund (KFF) er det ikke dramatiske endringer for privatskolene i neste års budsjett. Avisen Dagen kan melde at private skoler fortsatt får et tilskudd på 85 prosent av tilskuddssatsen.

Påtroppende leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, Emil André Erstad, sier til Sambåndet.no at det er veldig gledelig at den rødgrønne regjeringen ser fornuften i å sikre en fornuftig økonomisk friskolepolitikk.

– KrFU vil kjempe for å opprettholde satsingene på friskolen inn mot den nye borgerlige regjeringen, og vi vil kjempe for at friskolene også skal få husleietilskudd på lik linje med de offentlige skolene, sier Erstad.

ENESTE AV SITT SLAG
Den NLM-eide skolen på Lepsøy i Os kommune er eneste skolen i Norge som kun har valgfaget musikk, dans og drama som studietilbud. Den store satsingen på musikk gjør at et ordinært skolebudsjett ikke strekker til, på grunn av de dyre investeringene i instrumenter og annet musikkutstyr. Skolen har i dag 90 elever fra hele landet, fordelt på tre klasser.

Nettmøte: Hva nå, KrF?

Tirsdag 1. oktober, mellom kl. 20 og 22, åpner det aller første nettmøtet på sambåndet.no. Det vil handle om den politiske situasjonen, og du kan stille spørsmål allerede nå.

Karl Johan Hallaråker (bildet), sentralstyremedlem i KrF og tidligere generalsekretær i ImF, har vært med på å fatte de viktige beslutningene om hvordan KrF skulle stille seg til en borgerlig regjering. Han svarer på spørsmål sammen med redaktør Tarjei Gilje i Dagen, som har kommentert valget og situasjonen etterpå.

DU KAN ALTSÅ SENDE INN SPØRSMÅL ALLEREDE NÅ VED Å FYLLE UT SKJEMAET NEDENFOR, og svarene vil komme «på direkten» tirsdag kveld fra kl. 20.

– Hvorfor ville ikke KrF gå i regjering? Hva har partiet oppnådd i samtalene de siste dagene? Vil partiet nå være åpent for «frieri» fra Ap? Hva ligger det i at det er inngått en samarbeidsavtale? Spørsmålene er mange, og nå har du sjansen til å få svar på dem!

 

[nettmote id=»24596″ template=»questions»]

Karl Johan Hallaråker

– Historisk samarbeidsavtale

Stopp av tidlig ultralyd og utvidet kontantstøtte er bare noen av de seirene Karl Johan Hallaråker mener KrF har oppnådd - selv om partiet ikke går i regjering.

– Dette er en historisk avtale som gjør at KrF kommer ut av samtalene som et samlet og offensivt parti, sier en andpusten Karl Johan Hallaråker mens han småspringer for å nå flytoget mandag kveld.

Sentralstyremedlemmet i KrF mener at KrF har oppnådd mye i samarbeidsavtalen med Høyre, Frp og Venstre:

– Vi fikk satt søkelys på familien, eldreomsorg og menneskeverd, og vi fikk stoppet sorteringsutviklingen i samfunnet og fastholdt en restriktiv alkoholpolitikk, sier Hallaråker til sambåndet.no. Også på miljøområdet fikk vi inn viktige poeng, og asylbarna vil få en helt annen behandling enn under den rød-grønne regjeringen, sier Hallaråker.

Mer konkret nevner han utivdet kontantstøtte, stopp av tidlig ultralyd og rettigheter for eldre til sykehjems- og omsorgsplass. Detaljene må han komme tilbake til.

Han forteller at beslutningen om likevel ikke å gå videre i regjeringsforhandlinger, var enstemmig i alle ledd, inkludert fra sonderingsgruppen.

– Vi har oppfylt løftet om å bidra til at landet får en ny regjering, og vi har oppnådd en samlende avtale som gir forutsigbar og setter et KrF-spor på regjeringen, sier Hallaråker.

– Når du sier at KrF vant mange seire i sonderingene, hvorfor kunne dere likevel ikke gå i regjering?

– Vi prøvde, vi holdt døra på gløtt, men helheten var likevel slik at det ikke ville holdt. Forskjellen mellom partiene er der, men vi er kommet nærmere hverandre gjennom disse samtalene, sier Hallaråker.

Les også: Nettmøte på sambåndet.no tirsdag 1. oktober fra kl. 20.

 

 

Oppdateringen 25. september:
-I øyeblikket er alt ope, seier sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker til sambåndet.no

en tidlegare generalsekretæren i Indremisjonsforbundet stadfestar at landsstyret i KrF, der han møter i kraft av plassen i sentralstyret, i kveld gav samtaledelegasjonen klarsignal om å fortsetja sonderingaene i morgon, torsdag.

– Me fekk ein god orientering av partileiaren og drøfta den grundig etterpå. Konklusjonen vart at samtalene skal halda fram, seier Hallaråker.

– Me må få avklara det som skal avklarast. Det vil mellom anna handla om distriktspolitikk og økonomi, og alt må summerast opp etterpå, utdjuper han.

– Kva inntrykk fekk de av stemninga i samtalane mellom partia dei siste dagane?

– Knut Arild Hareide gav oss ein ærleg og grei gjennomgang. Inntrykket mitt er at det har vore gode, ærlege og opne samtalar – utan at det borgar for nokon vurdering den eine eller andre veien frå mi side, svarar Hallaråker diplomatisk.

– Det står enno att vesentlege spørsmål som må på plass, understrekar Hallaråker.

Den tidlegare indremisjonsgeneralen opplyser at det ikke er sett nokon ny dato for nå partiet sine leiande organ skal samlast igjen.

– Den nye stortingsgruppa og sentralstyret blir viktige når ein skal oppsummera sonderingane, seier han.

Avisen Vårt Land  gjekk ved 18-tida onsdag kveld ut med at Knut Arild Hareide hadde gjeve landsstyret råd om ikkje å gå i regjering med bakgrunn i det sonderingingsresultatet som då låg føre. Kl. 18.45 kom Hareide ut frå landsstyremøtet og nyanserte dette.

Karl Johan Hallaråker humrar bak bilrattet når sambåndet.no viser til dette:

– Eg var vel den første som måtte gå frå landsstyremøtet, og då kom journalistane springaende mot meg. «Har du høyrt dette», spurte dei. «Nei, det har eg ikkje», svara eg, fortel Hallaråker.

Så må han bryta. Ein ny innkomande samtale blinkar på mobilskjermen.

Alle dei fire partia gav onsdag kveld samtaledelegasjonane løyve til å halda fram. Det kan dermed gå fleire dagar før det blir klårt kva for parti som går saman i regjering.

Les meir her (dagen.no)

—————————

Oppdatering 23. september her:

Etter det NRK har grunn til å tro, vil påtroppende statsminister Erna Solberg (H) forvente å få en avklaring fra KrF og Venstre denne uka.

I hele forrige uke drev de fire borgerlige partiene med det som kalles sonderinger og som går ut på å avklare vanskelige politikkområder.

NRK mener å vite at de fire partiene er gjennom hele sakslisten tidligst i dag, mandag 23. steptember. Etter at de ferdig med gjennomgangen, skal samtaledelegasjonene legge fram resultatet for sine repsektive partiorganer. For KrF sin del er det landsstyret som skal ta avgjørelsen om hvorvidt partiet har grunnlag for å gå i reelle regjeringsforhandlinger. Frp vil trolig kalle inn sitt sentralstyre, i Venstre er det stortingsgruppa som avgjør, mens Høyre tar regjeringsspørsmål opp i både stortingsgruppa og sentralstyret.

Den nye regjeringen skal etter alt å dømme være klar til statsbudsjettet legges fram 14. oktober.

Oppdatering mandag 16. september:

I dag starter sonderingene mellom delegasjonene fra Høyre, Venstre, KrF og Frp for å avklare om det er grunnlag for å forhandle om en firepartiregjering.

Tidligere nestleder i KrF, Einar Steensnæs, forklarer overfor Vårt Land at sonderinger er forhåndssamtaler partiene imellom om prinsipielle spørsmål, vanskelige saker og muligens fordeling av de viktigste statsrådspostene. Han kjenner prosessen fra forarbeidet til Bondevik 2-regjeringen.

– I sonderinger ligger det ingen prestisje i om samtalene lykkes, sier Steensnæs.

Det er slike sonderinger KrF har lovet velgerne å bli med på. Skulle det bli aktuelt for partiet å gå inn i reelle regjeringsforhandlinger, noe som tidsmessig trolig ikke vil skje før i neste uke, vil det kreve godkjenning fra øverste organg mellom landsmøtene, landsstyret. Landsstyret var for øvrig også samlet torsdag i forrige uke.

– De fire partiene har mange vanskelige avklaringer foran seg, er Einar Steensnæs’ vurdering av samtalene denne uken.

————————————

Oppdatering 2 torsdag 12. september: 

Etter ein lang dag med interne partimøte startar ein KrF-delegasjon samtalar med dei tre andre borgarlege partia. Det stadfestar sentralstyremedlem i KrF, Karl Johan Hallaråker, overfor sambåndet.no seint torsdag kveld:

– Basert på vårt gode program og med landsstyrevedtaket i ryggen, går vi med frimod inn i samtalane, seier den tidlegare generalsekretæren i Indremisjonsforbundet (ImF).

Torsdag hadde KrFs tre leiande organ mellom landsmøta, landsstyret, sentralstyret og stortingsgruppa, møter både saman og kvar for seg.

Ikkje sett nokon frist

– Men innhaldsmessige ting held vi tett til brystet no, seier Hallaråker.

Han opplyser at det ikkje er sett nokon frist for samtalane. Det er venta at dei vil pågå heile neste veke.

– Eg vonar det blir gode samtalar, og vi får avventa både kor lang tid det tar og ei eventuell avklaring, seier Karl Johan Hallaråker.

Det er Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen og Hans Olav Syversen som no skal føra samtalane på vegner av KrF. Det var ifølgje Hallaråker ikkje kontakt med dei andre partia i løpet av torsdagen.

———————————————–

Oppdateringen torsdag morgen 12. september:

Tidligere ImF-formann Kjell Furnes mener at KrFs forhold til Venstres politikk på enkelte områder ikke er lettere enn til Frps.- Venstre har liberale standpunkter som vi på ingen måte kan være med på. Det gjelder livsrett, menneskeverd og partnerskapslov, sier Furnes til avisen Dagen i dag, torsdag.

Kjell Furnes var medlem av Forbundsstyret i Indremisjonsforbundet (ImF) i perioden 1986-94 og formann fra 1990 til -94. Han var stortingsrepresentant for KrF fra 1985 til -89 og vararepresentant i fire år før det. Han er far til dagens generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

Enig og uenig med Frp

Også partileder Knut Arild Hareide viser til at KrF på enkelte områder har samarbeidet godt med Frp:

– For eksempel om familie, eldreomsorg og helse. På andre områder er det litt større forskjell. I noe av den økonomiske politikken drar Venstre og KrF inn mot sentrum, sier Hareide til Dagen.

Hareide presiserer at KrF er uenig med Frp om alkohol, bioteknologi og aktiv dødshjelp, men at det altså på enkelte områder kan være mer for KrF å hente hos Frp enn hos Venstre:

Eldreomsorg, for eksempel, utdyper Hareide.

Drøfter regjeringsspørsmålet i dag

KrFs partileder fastholder likevel at dialogen med Venstre etter valget er god, og at han «ikke kan se for seg at KrF går inn i regjering uten at Venstre gjør det, eller motsatt».

I dag, torsdag, møtes KrFs landsstyre, sentralstyre og nye og gamle stortingssrepresentanter for å drøfte hvordan partiet skal forholde seg til regjeringsspørsmålet.

———————————————————————————–

Oppdatering onsdag 11. september:

I et debattinnlegg i onsdagenens utgave av avisen Vårt Land stiller medieviter, KrF-er og teolog Geir Magnus Nyborg seg sterkt kritisk til måten han mener De Kristne har drevet valgkamp på.

Ifølge Nyborg har partiet, på stand i valgkampen, garantert stortings- og regjeringsdeltakelse med profetier som belegg, og han anklager De Kristne for også å ha gjort forsøk på å binde folks samvittighet med henvisning til Guds ord.

– Verden har sett nok av politikere og andre som manipulerer Gud inn i sine planer, skriver Nyborg.

Simonsen avviser

Partisekretær Terje Simonsen i De Kristne avviser overfor avisen disse anklagene. Han mener at verken han selv, partileder Erik Seller eller andre tillitsvalgte har sagt noe slikt.

– Selv fikk jeg en visjon om et parti, og den står jeg for. Det var visjonen om et nytt kristent politisk parti som kunne snu den sosialistiske flertallsblokken, sier Simonsen (les mer i lenken over).

Hanvold: – Må kunne be for et parti

Også TV-gründer Jan Hanvold i TV Visjon Norge kritiseres kraftig i Geir Magnus Nyborgs innlegg (se lenken helt øverst). «Var det Gud eller Hanvold som vant valget?», spør Nyborg som mener det var galt av kanalen å koble det å stemme på partiet med utsikten til å ‹være i Guds plan».

– På TV Visjon Norge og i andre miljøer brukes Guds ord og Guds navn på måter som vi som kristne må ta sterk avstand fra, skriver Nyborg.

Jan Hanvold sier til Vårt Land at han ikke kjenner seg igjen i at han skal ha gjort det å stemme på De Kristne til et salighetsspørsmål. Som eksempel på det motsatte, viser han til støtten han gav Rune Edvardsen da Troens Bevis-lederen i sommer havnet i storm for å støtte Arbeiderpartiet.

– Men det kan ikke være slik at man ikke skal kunne be for et bestemt parti, sier Hanvold.

– Uansett om det blir Stoltenberg eller noen andre, så ber vi for statsministeren og den sittende regjering. Jeg har ikke uttrykt at vi skal forbanne noen eller be mot den ene eller den andre.

De Kristne kommenterer valget

De Kristne gikk høyt på banen før valget og hadde ambisjoner om å bryte sperregrensen og komme i regjering. På prognosen mandag kveld fikk partiet 0,9 prosent, noe som ikke ville gitt plass på Stortinget. Det endelige resultatet ble 0,6 prosent. Kristent Samlingsparti havnet enda lavere med 0,1 prosent på prognosen kl. 21, og det ble også det endelige resultatet.

Overfor avisen Vårt Land onsdag skammer ikke partisekretær Terje Simonsen i De Kristne seg over ambisjonsnivået:

– Jeg er et konkurransemenneske som legger lista høyt. Det er ikke noen vits å gå i gang uten å ha tro på innflytelse, sier Simonsen.

Han og partiet er i tenkeboksen om hva som nå skal skje. 17.713 nordmenn la De Kristnes stemmeseddel i urnen, og partiet er nå størst i den såkalte «Andre»-gruppen. Simonsen tror det få ganger tidligere er gått så kort tid fra etableringen av et parti til en så stor oppslutning.

I Vårt Land kommenterer også partisekretæren i De Kristne valgresulatet til KrF:

– Jeg gratulerer KrF og ønsker lykke til, men jeg vil samtidig oppfordre dem til å gjøre noe med ekteskapsloven, sier Terje Simonsen til avisen.

Hanvold om valget

Jan Hanvold i TV Visjon Norge ser fortsatt ikke noe galt i at han gav sin støtte til et parti som andre medier forbigikk i stillhet, og mener de som anklaget De Kristne for å ta stemmer fra KrF, tok feil.

– KrF gikk opp samtidig som De Kristne har fått over 17.500 stemmer. Det jeg opplevde, var at vi måtte faste og be for at kristenfolket sammen skulle gjøre et godt valg, sier Hanvold.

Ett utjevningsmandat

Samfunnsredaktør Erling Rimehaug i Vårt Land påpeker på Twitter at dersom KrF hadde fått halvparten av stemmene til De Kristne, ville partiet hatt 5,9 prosent (likt med prognosen mandag kveld). Avisen Dagen skriver onsdag at stemmene til De Kristne kunne ha gitt KrF ett ekstra utjevningsmandat. Det bryr ikke De Kristne seg om:

– Det er helt feil å se det slik. Vi har demokrati i Norge, folk stemmer som de vil. Når KrF har tilbakegang kan ikke vi ta ansvar for det, sier partisekretær Terje Simonsen.

– Dette er velgernes dom, sier partileder Erik Selle. Les mer på dagen.no.

——————————————————————————————

Oppdatering tirsdag 10. september

KrF-leder Knut Arild Hareide var på valgkvelden mandag veldig klar på at KrF vil bidra til en ny regjering. Det er imidlertid ikke sikkert at partiet kommer til å innta regjeringskontorene. Høyre og Frp har til sammen 77 mandater (se flere tall i faktaboks) og «klarer seg» med støtte fra bare ett av sentrumspartiene for å få 85 mandater og flertall – altså KrF eller Venstre.

På spørsmål om det er aktuelt for KrF å gå i regjering uten at Venstre er med, svarer Hareide at «det virker uaktuelt», men legger til at «det er det politiske som avgjør».

Avtale kan være alternativ

Tidlig i neste uke starter trolig sonderingene om hvem som skal delta i en ny regjering. Men de rundene kan ifølge KrFs leder også få andre tema enn de kjente alternativene: Delta i regjering – eller stå utenfor som støtteparti. På spørsmål fra Vårt Land i onsdagens avis om det kan bli aktuelt å drøfte alternative avtaler mellom sentrum og Høyre/Frp, svarer Hareide slik:

– Det er helt sikket noe som blir tema i de samtalene som nå kommer. Det kan bli drøftet alternativer til det som til vanlig kalles «konstruktiv opposisjon». Jeg vil ikke avvise noe nå og det må være helt klart: Det er innholdet i politikken som avgjør for oss, sier KrF-lederen til Vårt Land.

Sentrum står samlet

Det ble spekulert utover valgnatten om Venstre var så ivrige på regjeringsmakt at partiet kunne tenke seg å gå inn i en ny regjering uten KrF. Onsdag morgen avviser Venstre-leder Trine Skei Grande dette:

– Sentrum er mest verdt når vi står samlet. Uansett hvilken vei vi finner i regjeringsforhandlingene, så er det sammen med Kristelig Folkeparti, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Slik NTB forstår det nå, frykter Venstre, med en oppslutning på 5,2 prosent, å bli fullstendig overkjørt av Frp og Høyre, som til sammenligning har over 43 prosent av stemmene i ryggen.

Råd fra Dagen

Sjefredaktørene i Dagen og Vårt Land gir forskjellig råd til KrF med tanke på regjeringsdeltakelse. Vebjørn Selbekk i Dagen skriver slik i lederen til onsdagsavisa: «Vårt råd til KrF er klart. Partiet bør si ja til å gå inn i den borgerlige regjeringen.

Man kan si mye om den rødgrønne regjeringen som vil være historie om en måneds tid. Men etter dens åtte år i regjeringskontorene har vi i hvert fall lært en viktig politisk lekse: Det er mulig å styre landet gjennom en flertallsregjering bestående av partier som politisk sett står langt fra hverandre.

Når det var mulig å bygge bro over motsetningene mellom agrarkapitalister i Senterpartiet og venstresosialister i SV, så må det da gå an for Erna, Siv, Trine og Knut Arild å bli enige også.»

Råd fra Vårt Land

I en nettleder tirsdag kommer sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land til en helt annen konklusjon. Han viser til at Frp er langt større enn KrF og Venstre til sammen: «Regjeringens politikk vil få en profil som sentrumspartiene – og særlig Kristelig Folkeparti – ikke kan ta ansvaret for. De vil måtte forholde seg til to store koalisjonspartnere, ikke bare en, slik SV har strevet med». Og han fortsetter: «Med dette valgresultatet må sentrumspartiene ikke gå sammen med Fremskrittspartiet i regjering. Høyre er ikke tjent med å regjere med bare Frp. Altså bør Høyre regjere alene.»

Refs til velgere av De Kristne

Lokallagsleder Celina Hagen i Vennesla KrF mener de ca. 17.700 som stemte på De Kristne, har bidratt til at det blir færre som kjemper for de kristne verdiene på Stortinget:

– Disse velgerne har ikke fått noe ut av stemmene i forhold til at KrF kunne ha fått en større posisjon på Stortinget, sier Hagen til NRK.

Hans Fredrik Grøvan, som ble innvalgt på Stortinget for Vest-Agder, følger opp: – Vi hadde håpet på et litt bedre resultat enn dette. Det må jeg være ærlig å innrømme. Vi må se resultatet i sammenheng med at De Kristne har fått større oppslutning enn jeg hadde trodd. Jeg tror de har tatt de fleste velgerne sine fra oss, sier Hans Fredrik Grøvan til tv-kanalen.

Tok også fra Frp

Erling Rimehaug opplyser på Twitter at en meningsmåling i hans avis tydet på at De Kristne tok ca 40 prosent av stemmene fra KrF, 50 prosent fra Frp og 10 prosent fra hjemmesittere.

De Kristne hentet flest stemmer i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, og de fylkesvise oversiktene viser da også en tilbakegang for KrF i de to førstnevnte fylkene med henholdsvis 1,7 og 0,6 prosentpoeng. Vest-Agder var fylket med størst tilbakegang for Frp, minus 9,1 prosentpoeng.

SV skapte spenning

SV vaket mandag kveld rundt sperregrensen på 4 prosent og var en av spenningsfaktorene utover natten. Falt partiet under, ville det sitte tilbake med 2 representanter. Men i løpet av natten stabiliserte SV seg på 4,1 prosent, noe som gir 7 mandater (tilbake 4).
– Når vi nå ser SV ligge og vippe akkurat på sperregrensen, blir det ekstra tydelig hvilket skifte det er som skjer i dag, skrev Dagens Tarjei Gilje i sin live-kommentar på valgkvelden.

Søker avskjed

Statsminister Jens Stoltenberg bekreftet litt over kl. 23 mandag at han vil søke avskjed for sin regjering ved framleggelsen av statsbudsjettet 14. oktober, og han gratulerte Høyres Erna Solberg med seieren.

Erna Solberg takket i sin tale for tilliten og lovet å gjøre seg tilliten verdig.

– Nå er det vår jobb å virkeliggjøre det vi har lovet, sier Erna Solberg til applaus fra de fremmøtte.

Nøkkelmann
KrF-leder Knut Arild Hareide hadde ett budskap på valgkvelden:

– Vi har nå en nøkkelrolle.

Dagene fremover vil vise hvordan han forvalter den.