Utfordrer de etablerte

HUSNES: Utfordringen fra Habbestad kommer under lørdagens forhandlingsmøte på Indremisjonssamskipnaden (IMS) sitt jubileumsårsmøte på Husnes.

– En del steder får jeg inntrykk av at «det har vært sånn i 50 år, da kan det godt være sånn i 50 år til», sier han som første taler under samtalen om arbeidet.

Innlegget hans er på ingen måte en klagesang, han har derimot flere konkrete forslag til hvordan broer kan bygges.

– Inviter oss til dere, ikke bare si at det er kjekt å se oss når vi kommer, oppfordrer han.

Videre peker han på behovet for å bli engasjert.

– Spør oss og engasjer oss. Jeg har blitt spurt av Marit (Ådnanes, kretsleder, red.anm.) mange ganger, og hun har engasjert meg og sendt meg rundt på det ene og det andre. Det er noe av grunnen til at jeg er der jeg er i dag, sier han og kommer med enda et konkret råd.

– Få ungdommene inn i styrene deres. Det vil føre til at flere ungdommer engasjerer seg rundt disse, og det blir mye lettere med dialog, sier han – og får applaus av de drøyt hundre utsendingene.

– Begge veger.
Habbestad får spontan støtte fra en annen ungdom, Lars Magne Ådnanes.

– Jeg hadde ikke tenkt å si noe, men så banket det så veldig, sier han på godt bedehusvis.

– Jeg er helt enig, og så tror jeg dette må gå begge veger. Vi må også bli flinkere til å invitere dere eldre og vise dere hva vi driver med og hvordan vi liker å ha det.

Strategiplan
Utfordringen fra ungdommene er mye i tråd med deler av strategi- og handlingsplanen som ble vedtatt like før. Første punkt i denne er å skape varme inkluderende fellesskap.

– Det er grunnleggende viktig. Trives vi ikke selv i fellesskapene, vinner vi heller ikke nye, sa kretsleder Marit Harklau Ådnanes i sin presentasjon av planen, og hun delte også noen av de samme tankene som Habbestad.

– Det trengs fornying i arbeidet vårt, og vi trenger å engasjere de unge inn i arbeidet. Det er de voksne sitt ansvar å involvere og slippe de unge til.

Fikk respons
Og utfordringen fra ungdommen ble umiddelbart tatt imot av utsendingene.

– I fjor sommer var jeg på Framnes. Der var et fantastisk ungdomskor som deltok med sang. Jeg ble så velsignet at jeg nesten måtte grine. Jeg måtte dele denne opplevelsen med flokken på bedehuset hjemme. «De sang til og med på engelsk, men likevel ble jeg velsignet», sa jeg. Da reiste en eldre kar seg og sa: «jeg er enig i alt, men engelsk?», forteller Arnulf Norheim til humring fra salen.

– Dere unge; vi med grå hår, eller uten hår – vi ser dere selv om vi ikke forstår alt dere synger. Jeg tror vi trenger å komme hverandre i møte. Vi har noe å ta og gi fra begge sider, utfordret han.

Støtte fra formannen.
Nyvalgt formann Ingebrigt Sørfonn uttrykte glede over engasjementet og måten samtalen ble ført på da Sambåndet møtte ham like etter forhandlingsmøtet.

– Når jeg ser rundt meg her på årsmøtet, ser jeg mange ungdommer, og denne store bredden er noe av styrken i IMS. Det betyr ikke at alle skal tenke likt, men vi trenger et samspill, sier Sørfonn.

Nøkkelen er å snakke sammen på tvers.

– Og å snakke samme betyr også at vi ikke bare skal høre, men vi skal gjøre et forsøk på å forstå hverandre også. Det ser vi skjer i mange av forsamlingene våre, sier en optimistisk formann.

Vitnesbyrd
Også Habbestad opplevde responsen på innlegget sitt som god, for han hadde ventet mer motstand.

– Jeg håper de eldre tør å komme oss i møte og våger forandring. Her må også vi unge gi litt, for eksempel med tanke på sang og musikk. Kanskje kan vi få til det beste fra begge tradisjoner, sier han.

­– Og hva kan der unge bidra med inn i det etablerte?

– Vi kunne deltatt med litt ablegøyer og humør, sier han og avbryter seg selv.

– Spør oss om å ha andakter og vitnesbyrd. Gi oss oppgaver, sier han.

– Og hva kan de eldre bidra med i møte med dere unge?

– Kake er jo alltid godt, spøker han før han blir mer alvorlig.
– Det er alltid spennende å høre de gamle fortelle historier. Gi oss vitnesbyrd fra livene deres, ikke bare vitnesbyrd med mange bibelvers, ber han.