Innlegg

STORD: Nordbygda bedehus er solgt til St. Josephs Katolske menighet i Haugesund. FOTO: PRIVAT

Nordbygda bedehus solgt til katolsk menighet

St. Josephs katolske menighet i Haugesund har kjøpt Nordbygda bedehus for 1,7 millioner kroner.

Det er vemodig å måtte selge bedehuset, og det er mange tanker og følelser som kommer opp. Men det ble for mye arbeid og ansvar, sier Gunnar Birkeland til sambåndet.no om salget av Nordbygda bedehus på Stord.

Nordbygda Indremisjonsforening var eier av bedehuset, som er fra 1953. I mange år har det vært aktivt bedehusarbeid, men særlig fra 2007 og utover har arbeidet skrumpet inn. I fjor ble bedehuset overført til kretsen, Indremisjonssamskipnaden (IMS), som har jobbet med å få solgt bedehuset. Den 19. april i år ble salgskontrakten signert, og kjøperen, St. Josephs katolske menighet i Haugesund, har betalt 1,7 millioner kroner for bedehuset.

Ifølge siste nummer av kretsbladet Indremisjonsvenen vil St. Josephs katolske menighet foreløpig ha gudstjenetester 1-2 ganger i måneden på polsk og engelsk, og en håper at en etter hvert også vil ha gudstjenester på norsk. Det blir også undervisning for barn.

God løsning
Når det ikke er grunnlag for drift, er vi glade for at det blir solgt, og i dette tilfellet er vi glade for at det blir solgt til en kristen menighet. Vi har funnet en god løsning og har hatt et godt samarbeid med den lokale foreningen i prosessen, sier kretsstyreleder Ole Bernar Innvær.

Lokale behov
Er dette et enkelttilfelle, eller vil dere selge flere bedehus?

Nei, kretsen har ingen planer om å selge flere bedehus. Vi håper å få beholde flest mulig av bedehusene, men lokale behov og forhold må være avgjørende når det gjelder hva som skal skje med bedehus der det er lite aktivitet, svarer Innvær.

Forsamlinger
Ser du det i sammenheng med en trend hvor bedehusforeninger danner forsamlinger?

Det blir flere forsamlinger dersom forskjellige foreninger blir enige om å gå sammen om å danne forsamling. Men vi i kretsen har ingen planer om å ta initiativ til større forsamlinger. Det blir opp til de lokale foreningene. Det må skje ut fra et lokalt initiativ, sier Ole Bernar Innvær.

I år inviterer daglig leder Marit H. Ådnanes i IMS til digital forsamlingskonferanse og tjeneste- og lederkonferanse. FOTO: ImF Media arkiv

Anbefaler å følge digitale konferanser gruppevis

I år kjører Indremisjonssamskipnaden sin årlige forsamlingskonferanse og lederkonferanse digitalt. IMS-lederen oppfordrer deltakere til å samles lokalt i grupper på inntil ti, innenfor smittevernreglene.

‒ Å gjøre disse konferansene digitale er absolutt ikke noe ideelt, men alternativet er at det ikke blir noen konferanse, sier daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) til sambåndet.no.

Lørdag 13. februar vil IMS arrangere digital forsamlingskonferanse, og lørdag 20. februar går tjeneste- og lederkonferansen Kraft digitalt på Zoom. Ådnanes tror de ville fått flere med seg om konferansene hadde vært fysisk. Rundt 30 er nå påmeldt på Forsamlingskonferansen. Det kan være flere deltakere bak hver påmelding. Påmelding til Kraftkonferansen regner Ådnanes med vil ta mer av i neste uke.

Program
På forsamlingskonferansen vil ImFs generalsekretær Erik Furnes, Ung-leder Johannes Olsen i IMS og Ådnanes ha innlegg, i tillegg til lokale bidragsytere. Furnes vil snakke om åndelig lederskap, mens Olsen blant annet vil snakke om hvordan ta vare på barne- og ungdomsarbeidet i fellesskapet, og Ådnanes vil ta for seg smågrupper.

På Kraftkonferansen vil plantingsleder i ImF, John Torjus Eriksen, ha innlegg om smågrupper og nye fellesskap, mens Olsen og Ådnanes vil avslutte med hva vi kan gjøre for å ruste oss for fremtiden.

Aktuelt
‒ Hvorfor har dere valgt å sette akkurat disse temaene på dagsorden?

‒ Vi opplever det som svært aktuelle tema. I tillegg handler det om hvem vi får med på konferansen. Når Erik Furnes kunne bli med, er det naturlig at han snakker om åndelig lederskap og åndelig tilsyn, siden han har jobbet en del med det og det er noe som vi ikke har vært så flinke til å snakke om. Smågrupper som jeg skal snakke om, er noe jeg brenner for. Det er også noe vi kan få til i koronatiden. Jeg har stor tro på at smågrupper er sentrale som en vei til vekst og utrustning i det kristne fellesskapet. John Torjus Eriksen skal også snakke om smågrupper på Kraftkonferansen. Førstkommende lørdag skal Johannes Olsen snakke om hva vi kristne gjør når vi møtes og hva i mitt liv vil jeg at folk som ikke er kristne skal kople seg på. Det blir spennende, sier Ådnanes.

Anbefaling
‒ Hvordan har dere tenkt når dere gjennomfører disse konferansene digitalt?

Det er fordeler og ulemper med digitale konferanser. En fordel er at digitale konferanser er lettere tilgjengelig og man sparer tid. Et minus er at der er tekniske hindringer for mange, og mange er lei av digitale møter. Folk savner å møtes, svarer Ådnanes og kommer med en anbefaling:

Vi anbefaler folk å møtes lokalt, i alle fall de som kan det med tanke på smittevern. Slik gjorde vi det på Gilje bedehus under den digitale Awana-dagen. Man kan komme inntil ti personer sammen for å følge konferansen på storskjerm.

Konferansene er åpne for alle. Man melder seg på, og så får man link til Zoom.

Jeg tror vi trenger påfyll og inspirasjon i tiden vi er i, og motivasjon til å planlegge for fremtiden, sier Marit H. Ådnanes.

Spent på den første «Kjør igjønå-basaren»

Etter inspirasjon fra ImF Rogalands «Drive-in-basar» i april inviterer Indremisjonssamskipnaden til det samme på søndag, men med en litt annen vri.

‒ Vi ville gi det et norsk navn og bruke dialekt, sier daglig leder Marit Ådnanes Indremisjonssamskipnaden (IMS) til sambåndet.no og ler.

Kretsen har fornorsket engelske «Drive-in-basar» til «Kjør igjønå-basar».

Endring
Planen var å ha Storsamling for Indremisjonssamskipnaden på Framnes 19.-21. juni. Koranviruset har ført til endringer i planene. Som planlagt blir det utsendingsmøte lørdag 20. juni, men da på Leirvik bedehus, og søndag 21. juni blir det altså «Kjør igjønå-basar». Ådnanes innrømmer at de har blitt inspirert av ImF Rogalands «Drive-in-basar» i april. ImF Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Indremisjon hadde «Drive-in-basar» 6. juni (se nedenfor), og nå er det altså IMS’ tur.

https://www.facebook.com/1551456355121527/videos/284898599211391/?__xts__%5B0%5D=68.ARDnBDF7jhDkKtNPCuJyMhZJmGuadqi4AJDFf08muRBFSW46Q-t31hbCenNk73b-Oervgud86NDberB0gOiQi4GwYCuEi5e7szsU84Vx3NB7TBNKv_2b0kQJkD38DggK6DRWjtrns_kLHLC3oorseaqvuQfQ_x-NgWrguYReU9bFUtHphGDQ1ib3DeDbrsUJ8w3TCzOZB9nQ-Q3Vr60kkJKg2Y7NZW2GhM7fW19NwGSwpKlrL-ts1MYgSLYOMD3p1BdIwvCC2u4EZZk8By4MYH2CRX2tdNcYhIBgh_hVlASE8wFJyLRhGSdjqyA08Xoy4iabFZIcjp2eiTm92B3OsUnzZVrwY5Pvk0c&__tn__=-R

Nordmøre og Romsdal Indremisjon hadde live-dekning på sin Facebook-profil gjennom hele dagen (se et eksempel under), og kretsen opplyser at de fikk inn 57.000 kroner. 

https://www.facebook.com/124412447622717/videos/546248529397713/?__xts__%5B0%5D=68.ARD5qpOC9HZZBZJdzW_vxDsANnJbp_RaJo5M-7VCqxi5iUtUsYquBqempueQhqoS0Ifa3R21dgGv-1q-dK2-o2YFBrjdNr7EqyuTeiA6_xMK7pjR_O3VtapiIlHSXqClvvIo690xjwtnmD8Arw9uCPRly4W7FA2W6Fi73rTG6h8p–d04S1aF-2igCoCg2SydCjxQ3V0GhFpCJerWzkd_qxuFnfQljOANowd55-iTB8zRpLYFIY1Z-FlawlN4287JT8bDrNHI7FFNTY2s1UrcHfBpWPcG-3kYceNx39BDz6uYKzds9fbMk5HnCh3seCLjw2I2CcjgPILYIcWVaVX4zk1UZ86EwP3&__tn__=-R

 

 

Program
Syv bedehus skal besøkes i løpet av IMS-basaren som begynner på Uskedalen bedehus og avsluttes på Gilje bedehus. På hvert sted vil det bli satt opp en løype med ulike stasjoner folk kjører igjennom med bil. Det blir aktiviteter og konkurranser som går sammen med smittevernregler, lynlotteri, loddsalg til hovedlotteri, mat og drikke. Hovedtrekningen er kl. 19.00 på parkeringsplassen på Gilje bedehus. Den blir strømmet live på IMS sin Facebookside og nettside. Det blir også trukket et skiltnummer som vinner av en premie som blir kunngjort under livesendingen. De som ikke har mulighet til å komme, kan kjøpe lodd via Vipps eller kontonummer.

Spent
‒ Vi har aldri gjort det før. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå. Det kan hende det blir kaos noen steder. Så vi jobber med å ha nok vakter, sier Ådnanes.

Hva er målet for basaren?

‒ ImF Sunnmøre fikk inn 160 000 kr på sin basar. Får vi inn 80 000, er jeg godt fornøyd. Får vi inn 100 000, er jeg kjempefornøyd, sier Ådnanes og føyer til:

‒ Været har også mye å si for hvor mange som kommer.

‒ Du vil helst ha fint vær?

‒ Det er best med sånn passe fint vær, er Marit Ådnanes sin erfaring.

SPESIELL TID: Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene, sier daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden. FOTO: ARKIV

Bekymret for ansatte og leirsteder

(Korona) Indremisjonssamskipnaden er en av kretsene som har sett seg nødt til å permittere ansatte. Med avlyste arrangement og tapte inntekter går også leirplassene en utfordrende tid i møte.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er bekymret for kretsens ansatte og for kretsens økonomi og for fremtiden for kretsens to leirsteder Brandøy og Helgatun.

– Det er en utfordrende tid. Spesielt gjelder dette økonomisk, både for oss, men spesielt for leirplassene. Jeg håper fast givertjeneste blir opprettholdt i tiden vi står i, men det er klart at med avlyste arrangement og møter blir det mindre lagsgaver. Jeg er litt spent på hvordan det nå blir med støtte fra bedrifter til annonser, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Status
Status for kretsen er at 11 ansatte i kretsen og på leirstedene vil bli helt eller delvis permittert, de fleste fra mandag 30. mars, andre fra 14. april (se også egen sak om permitteringer). I mai regner Ådnanes med at det vil komme litt flere permitteringer. Kretsens konfirmantundervisning fortsetter på nett, men konfirmasjonsdagen er utsatt til høsten.

Leirplasser
På Brandøy er de i avslutningen av en stor oppussing som har kostet penger.

– Avlyste arrangement i lang tid framover er derfor ikke ideelt. Men misjonsfolket stiller opp. I en nystartet innsamlingsaksjon er halvparten av målet nådd om å få inn kr 500.000 i vår, forteller Ådnanes.

– Vi har to rom igjen å pusse opp, og det vil vi fullføre, men dugnadshelgen i begynnelsen av mai vil antagelig bli avlyst, sier daglig leder på Brandøy, Andreas Christensen Våge.

I Helgatunlia var de inne i en avgjørende fase med salg av leiligheter i travleste skisesong.

– Når skitrekket er midlertidig stoppet, er det klart det får konsekvenser for salg. Prosjektgruppen jobber med alternative og kreative løsninger for hvordan utviklingen kan se ut.

Pluss og minus
Kretslederen ser både pluss og minus med den nye situasjonen.

– Vi får nå et stopp i bakken og har mer stillhet og tid til å tenke. Det er utfordrende i et samfunn som er veldig aktivitetsfokusert. Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene.

Et pluss som Ådnanes ser med situasjonen, er at man kan møtes på nettet.

– Det er flere måter vi kan være sammen på, men jeg vil ikke hive meg på alt som er av muligheter på nettet. Jeg vil bruke tid med familien og være stille med Gud og ikke være på skjerm hele dagen, sier Marit H. Ådnanes.

Til kraft og inspirasjon

I helgen arrangerer Indremisjonssamskipnaden for andre gang lederkonferansen Kraft. Kretsleder Marit Hårklau Ådnanes håper konferansen vil sette i gang nye prosesser.

Når Sambåndet ringer er Marit H. Ådnanes opptatt med de siste detaljene som må på plass før Indremisjonssamskipnadens lederkonferanse Kraft begynner lørdag 28. september på Leirvik bedehus. Hun skulle gjerne hatt flere påmeldte. I skrivende stund – onsdag – er det 55 påmeldte. På fjorårets konferanse var det 90-100.

‒ Men det kan ennå komme flere, sier Ådnanes.

Nytt
Hun fremholder at Kraft ikke bare er en konferanse til inspirasjon.

‒ Kraft er fellesskap. Å bygge relasjoner er viktig. Så blir det mye bra undervisning som kan sette i gang nye tanker og prosesser.

Er det noe nytt i forhold til fjorårets konferanse?

‒ Vi har forandret litt. I fjor hadde vi speed learning hvor en kunne velge mellom to av fire presentasjoner av hva som foregår av arbeid rundt om i kretsen. Nå har vi i stedet Glimt til inspirasjon. Da får man med seg alle fire presentasjonene, men de får mindre tid, og det blir ikke tid til å stille spørsmål.

Program
Programmet er inspirert av ImFs lederkonferanse og består blant annet av fire nettverk; barneleiar, Ung-leiar, fellesskap og tenande liv. I en fellessesjon er temaet: Er det stengt for evangeliet i Norge anno 2020? som pastor i Bedehuskirken, Thomas Rake, vil snakke om.

Hva slags forventninger har du til Kraft?

‒ Jeg har en forventning til at det skal bli bra for de som er der, godt fellesskap og god undervisning, sier Marit H. Ådnanes.

Med varme vafler til russen

Liv Rolfsnes (67) skal bruke 16. mai til å dele ut gratis vafler til russ og andre i Odda.

Å dele ut vafler til russen i Odda 16. mai har områdesekretær for Odda/Ullensvang i Indremisjonssamskipnaden (IMS), Liv Rolfsnes, gjort mange ganger før. Men hun har hatt en lang pause og begynte igjen for tre år siden.

– Jeg spurte folk: «Skal jeg ta det opp igjen?», forteller Liv.

Hun fikk positiv respons fra bedehuset, kirken, Frelsesarmeen og pinsemenighet.

– Det er et felleskristent tiltak, understreker Liv.

Love Heart
I dag vil hun og cirka 15-20 andre frivillige være på plass igjen og klar med 15 liter vaffelrøre pluss noen ekstra poser med vaffelrøre hvis det blir for lite. For to år siden ble det for lite røre, og de måtte på bensinstasjonen for å kjøpe kanelgifflar.

– Jeg vasket bilen den dagen, og to russejenter kom forbi, forteller Liv videre.

Her må det skytes inn at Liv ikke bare deler ut vafler. Hun deler også ut peppermyntdrops som det står «Loveheart» på. Det har gitt henne mange gode samtaler og kontakter. Derfor er hun blitt kjent som «Love Heart»-Liv. Disse russejentene fikk også «Love Heart» og røde hjerter med Johannes 3,16.

– «Guds kjærlighet er lik for alle. Gud gjør ikke forskjell. Kjærligheten øker når vi deler, og så smaker det godt. Nå må dere la jungeltelegrafen gå og si at det er gratis vafler å få i natt», sa jeg til dem. Da vi begynte å dele ut vafler, kom jentene til meg og sa «Du, vi har lagt ut hjertet på Facebook!». Der var masse folk, ikke bare russ.

Felleskirkelig tiltak
– Hvordan er ungdomsmiljøet i Odda?

– Det er vel sånn som på andre plasser, men det er lite kristent ungdomsarbeid utenom konfirmantarbeidet.

– Hvorfor gjør du dette?

Her må Liv trekke de lange linjer. I 1997 begynte hun som områdesekretær for Odda/Ullensvang i Indremisjonssamskipnaden (IMS). Året etter spurte hun kristne i Odda om de kunne tenke seg å være med ut på gaten den 16. mai og dele ut vafler til russen og andre som var ute den natten. Ideen hadde hun fra da hun bodde i Leirvik. Der var det nemlig en gjeng som gikk ut og evangeliserte på gaten den 16. mai. Nå ville hun gjøre det samme i Odda. Hun fikk med seg folk, og det var et felleskirkelig tiltak, og ikke bare Odda Indremisjon som sto bak.

Nød for ungdommen
– Jeg fikk nød for ungdommen. Vi ligger i sengene våre, mens de unge er ute, og de sliter, sier Liv.

– På uteplassen ikke langt fra kirken hadde vi to langbord og strøm og 16 liter vaffelrøre. Vi var der sammen med politi og natteravner, og vi hadde samtaler med ungdommen. De var overrasket over at alt var gratis, fortsetter Liv.

– Noen spurte oss: «Kan dere komme igjen neste lørdag», husker Liv.

De kom igjen flere lørdager utover våren og noen ganger om høsten rundt skolestart. I flere år delte Liv ut vafler den 16. mai. Siste året hun gjorde det, før hun tok et langt opphold, opplevde hun at en bil med ungdommer ropte til henne: «Vi snakket med deg på lørdag!» mens hun fylte bensin.

God kontakt
– Hvordan har det vært å begynne med dette igjen?

– Det har vært veldig positivt. Ungdommene er så takknemlige og positive. De lurer på hvorfor vi gjør dette. Da svarer jeg at jeg vil gjøre det gode for dem. Det er Guds kjærlighet som driver meg og som ligger under. Og det er jo varme hjerter i dobbel forstand, svarer Liv.

Men hun var spent på om de ville få kontakt med ungdommene. Når man hører henne fortelle, er det ikke tvil om at hun har fått god kontakt. Og det er kanskje ikke så rart at russen vil snakke med henne når hun deler ut hjerter til dem hvor det står: «Kjære russ 2016! Må Gud velsigne deg. Alt godt for livet ditt». Hvem ville ikke like å få et slikt hjerte?

russ

Foto: ImF Media, arkiv

Mer revy-jubel i IMS

Jubileumsrevyen fra 2014 settes opp på nytt. Denne gang i Bømlo Kulturhus som en del av Indremisjonssamskipnaden sitt Haustmøte.

– Vi har fått flere spørsmål om å sette opp revyen enda en gang; «den er for god til å bli liggende uspilt», sier Jan-Ove Fagerheim. Han var en av ildsjelene bak, og en av dem som inntok scenen med stor trygghet, da Indremisjonssamskipnaden i 2014 feiret sitt 150-årsjubileum med revyen, eller det «historiske spelet», Glimt i auga og gløtt av himmel.

Revyen, som var skrevet av Tor Eivind Skeiseid og hans medarbeidere i Ryfylke livsgnist, samlet fullt hus og vakte stor begeistring på urfremføringen under årsmøtet på Husnes, så stor at det ble ekstraforestillinger samme høst på Stord og i Norheimsund.

BØMLO NESTE
Og nå er det altså på’an igjen med scenekunsten, omtalt av Sambåndet som «Humor, åndskraft, latter, tårer. Det er salig blanding når Ims feirer sin egen historie».

At det ble Bømlo, var litt tilfeldig. Spørsmålene har kommet fra flere hold, og det har vært gjort seriøse vurderinger om å sette revyen opp både i Haugesund og Sandnes. Det har også vært uformelle samtaler om å sette den opp på Lyngdal Bibelcamp og under GF, men av ulike årsaker har ikke det latt seg gjøre.

Arrangementet i Bømlo Kulturhus er om ettermiddagen 2. oktober, samme helg som det tradisjonsrike Haustmøtet i kretsen. Det avsluttes vanligvis med en serie små-møter i distriktet, men i år blir en del av disse flyttet til en senere helg for å gi rom for revyen.

– Vi har oppfordret de lokale bedehusene om å samle seg om revyen denne ettermiddagen og tilbudt dem en annen høstmøtesøndag i stedet for. Det har vi fått god respons på, forteller Marit Hårklau Ådnanes, daglig leder i IMS. Hun forteller også at ordene «Glimt i auga, gløtt av himmel» vil være å finne igjen på plakaten for Haustmøtet.

NYE GODBITER
Oppsetningen som kommer på Bømlo, er i hovedsak den samme som har vært spilt før. Men Jan-Ove Fagerheim kan også lokke med noen nye godbiter.

– Det blir tre nye scener av den mer revyaktige sorten som vi ikke fikk plass til under årsmøtet. Blant annet om reaksjoner etter «forferdelig spetakkel-musikk på årsmøtet».

Det store spenningsmomentet nå er om replikkene og timingen fortsatt sitter like godt to år etter premieren.

– Vi møttes nå like etter påske i «revyfamilien» og hadde en fornøyelig dag sammen. Veldig mye av stoffet sitter overraskende godt, men vi må øve en del fram mot høsten. Men det blir bare moro, sier Jan-Ove.

– Så du har ikke gått lei revyen ennå?

– Nei, men familiene våre er kanskje blitt ørlite mer lei enn oss, sier han med et smil.

– Og hva med bømlingene, er de modne for en revy som dette?

– Ja, det er vel heller vi som må heve oss. De er jo «bortskjemt» med Mostraspelet, så her må vi legge oss i selen for å innta rett nivå, sier Jan-Ove Fagerheim.

SE ET GLIMT FRA REVYEN HER:

Deler stand og stilling

Ekteparet Annbjørg Naterstad Våge (25) og Andreas Christensen Våge (26) er det nye styrerparet på Brandøy leirsted. De begynner i august.

Indremisjonssamskipnaden (IMS) har lenge vært på jakt etter nytt styrerpar til leirstedet Brandøy. Nå er Annbjørg Naterstad Våge og Andreas Christensen Våge klar til å gå inn i oppgaven.

− Vi fikk spørsmålet for et år siden om vi kunne tenke oss å bli det nye styrerparet, men da takket vi nei. Da passet det ikke. Det var mye som skjedde på en gang. Så fikk vi spørsmålet igjen, og nå takket vi ja, forteller Andreas.

Leirarbeid og misjon
Ekteparet jobber i dag ved Lundeneste videregående skole, Annbjørg som norsklærer og Andreas som administrasjonskonsulent. Skolen er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.

− Hva var det som gjorde at dere sa ja nå?

− Vi har lyst til å arbeide i misjonen, og leirarbeidet er en viktig del av misjonen. Så ligger leirstedet nært der vi bor. Og det er spennende arbeid, sier Våge.

Deltidsstillinger
Han og Annbjørg vil fortsette å jobbe på Lundeneset i delte stillinger og dele en 100 prosentstilling som daglig leder på Brandøy. Andreas vil ha det formelle ansvaret og ha hovedansvaret for rammene, mens Annbjørg vil ha ansvar for innholdet, for kjøkken og forpleining. For Andreas sin del blir det noe likt og noe ulikt når det gjelder arbeidsoppgavene han nå har på Lundeneset og som han vil få på Brandøy.

− Det er administrasjon i begge stillingene, bare at det er litt forskjell på administrasjon av en skole og av et leirsted.

En god leirplass
− Hva vil være viktig for dere som styrerpar på Brandøy?

− Vi ønsker at det skal være en god leirplass – et trivelig og godt sted hvor ungene gjestene kan komme på leir – en plass en har lyst til å komme til, og at det skal være en plass som er et redskap for misjonen. Og vi er opptatt av at det må bli mer brukt, ikke bare i helgene, men også i uken, svarer Våge som ikke tror det blir problem å dele stilling med kona.
− Det tror jeg kommer til å gå veldig godt, sier han.

Fra skoleskip til leirsted

Erlend Nilsen (31) ser frem til å ta fatt på nye utfordringer som daglig leder for Helgatun.

Den nye daglig leder på Indremisjonssamskipnadens (IMS) hotell og leirsted Helgatun, Erlend Nilsen, er fra Karmøy, ikke gift, men har en kjæreste i Bergen. Han kommer fra en jobb som styrmann og lærer på skoleskipet Gann. Gann eies av Unge Sjømenns Kristne Forening, så å jobbe for misjonen er ikke nytt for Nilsen.

Fristende stilling
− Jeg var på jakt etter noe nytt, men jeg var mer orientert mot noe innen maritim næring. Da jeg så annonsen, ringte jeg for å høre mer om stillingen. Det hørtes veldig fristende ut, så jeg søkte på jobben, forteller Nilsen til sambåndet.no. Han har vært innom Helgatun og Myrkdalen flere ganger.

− Jeg liker Voss og Myrkdalen. Har gått på ski der. Jeg er veldig glad i å gå på ski, sier Nilsen.

På jakt etter nestleder
− Hva er det som er fristende med denne jobben?

− Jeg ble trigget mest av å jobbe frem potensialet i leirplassen og starte med oppussing av stedet. Jeg vil jobbe for at det blir mer brukt. Det er en spennende jobb. Der er en del ting en ikke vet på forhånd hvordan det blir.

Som daglig leder vil Nilsen ha hovedansvar for driften, men han skal ikke utføre alle arbeidsoppgavene alene.

− Vi er på jakt etter en nestleder. Og så ønsker vi også å få tak i to ettåringer. Det har ikke Helgatun hatt før, så det er helt nytt, avslører Nilsen.

Leirsted og hotell
At Helgatun er både leirsted og hotell, ser ikke Nilsen på som et uløselig problem.

− Det kan være utfordrende at det er både hotell og leirsted. Men det betyr også at det har større nedslagsfelt. Jeg tenker vi må klare å organisere og koordinere virksomheten, for drive som begge deler.

− Hva er ditt mål for Helgatun?

− Målet er at stedet må fungere best mulig, at vi må få mest mulig ut av plassen og mest mulig belegg, at gjester opplever det som et godt sted å være og at det er et sted hvor en kan møte Jesus og få åndelig påfyll. Så må vi få pusset opp litt og få mer gjester inn. Men Helgatunstyret må være med å sette mål for stedet. Det kan ikke jeg gjøre alene. Heldigvis er mitt inntrykk at både Helgatunstyret og styret i IMS har et strekt engasjement for stedet, sier Nilsen.

Vil peke på Jesus

Den nye ungdomssekretæren i Indremisjonssamskipnaden, Jakob Saghaug (21), ønsker å vise at det går an å være kristen og ung i 2015.

Jakob Saghaug er fra Stord og har gått to år på Bildøy Bibelskole. Det siste året har han hatt praksis i Indremisjonssamskipnaden (IMS), og han fortsetter der som ungdomssekretær.

− Jeg har lenge hatt en drøm og et ønske om å jobbe med misjon. Bildøy Bibelskole er et bra sted å bli utrustet, og det siste året har jeg fått prøvd meg i misjonen, forteller Saghaug til sambåndet.no.

Viktig leirarbeid
I praksisåret har han prøvd å starte en bibelgruppe og har fokusert på Bibelen.

− Jeg vil vise at troen betyr mer enn bare møter i helgen. Jeg ønsker å se ungdom og bety en forskjell for dem. Det viktigste for meg er å peke på Jesus og vise at det går an å være kristen ungdom i 2015, sier Saghaug.

Hovedoppgaven i stillingen han skal inn i, vil være leirarbeid med fokus på ungdomsleirene og lagsbesøk.

− Så blir det litt kontorarbeid og å holde andakter. Leirarbeid er viktig. Der når en ungdom fra mange forskjellige bakgrunner, forteller Saghaug.

Trygg tro
− Hvilke tanker har du om kristent ungdomsarbeid?

− Det er veldig dumt at man mange steder ikke har kristent ungdomsarbeid. Ungdom er i en påvirkelig alder, og det er så mye som vil påvirke dem i mange forskjellige retninger. Mange vet ikke hva kristendom er eller hva det vil si å være en kristen. Kristendom er ikke bare noe som foregår i helgen. Jeg ønsker å påvirke, slik at unge kan finne en trygg tro, sier Saghaug og innrømmer at det ikke bestandig er lett å nå ungdom.

Lavterskeltilbud
− Du har mye bra ungdomsarbeid mange steder. Utfordringen er å få ungdom til å fortsette å komme, da troen gjerne ikke har noe grunnfeste. Det er viktig med relasjoner og disppelgjøring. Jeg er veldig for relasjonsbygging. Vi trenger lavterskeltilbud på bedehuset, slik at ikke-kristne kan komme og høre, og det er viktig å ha tilbud for de som har tatt et standpunkt, med grundig bibelundervisning, eller at de har en bibelgruppe der de kan komme sammen og få påfyll.

− Hvordan tror du det er for ikke-kristne ungdommer å komme på bedehuset?

− Kanskje det er vanskelig å kjenne seg velkommen på bedehuset, hvis man ikke er kristen. Det er trist at det er slik. Når det kommer nye, er det viktig at de blir tatt godt imot, sier Jakob Saghaug.

Etterlyser fusjonshjelp

– Me er fleire små bedehuskrinsar rundt om i bygdene som vurderer å slå oss saman. Eg vil utfordra konkret; kan krinsen utarbeida retningslinjer for ein slik prosess?

Denne utfordringa kom frå Øystein Hellesøy under forhandlingsmøtet på Indremisjonssamskipnaden (IMS) sitt årsmøte i vår. Til sambåndet.no utdjupar han no ønsket:

– For oss er dette ei aktuell problemstilling, for me har tre bedehus som ligg ganske tett. Me har allereie eit samarbeid, men me har i nokre år snakka om å formalisera dette. Til ein slik prosess hadde det vore godt med litt hjelp.

KORT BILTUR
Dei tre bedehusa er Rosendal, Omvikedalen og Guddal- og Seimsfoss indremisjon. Ifølgje googlemaps.no rekk ein innom alle tre i løpet av ein kvarters biltur. Hellesøy ser for seg ein felles foreining som har ansvar for innhaldet som aktivitetar og arrangement. På den måten kan dei få eit meir samordna arbeid og lettare få med fleire unge familiar. Men det betyr ikkje at dei flyttar alt til eitt hus og legg ned dei to andre.

– Nei, me vil behalda eit lite husstyre på kvar plass, kanskje vil det òg vera naturleg å spreie aktiviteten. Men ein felles foreining gjer at me kan tenkja meir heilhet og samordna kreftene, seier han.

Kva han treng hjelp til frå krinsen, veit han eigentleg ikkje.

– Nei, det er jo noko av utfordringa. Me som står midt i dette og ikkje har gjort det før, ser ikkje alltid alle sider i ein slik prosess. Difor hadde det vore til god hjelp med ei form for handbok, seier Hellesøy og meiner han ikkje er aleine om dette behovet.

– Fleire kom bort til meg etter forhandlingsmøtet og meinte ideen var god, for dei stod midt oppi same situasjon.

– SJÅ LIKT
Krinsformann i IMS, Ingebrigt S. Sørfonn, synest også ideen er god, for i ein slik prosess er det nødvendig «å trø forsiktig, og då kan det vera viktig med hjelp utanfrå». På eit generelt grunnlag peiker han på to forhold ein ber med seg når mindre einingar går saman til noko større:

– For det fyrste er det viktig å sjå framover; kvar vil me hen og kvifor gjer vi dette. I tillegg er det nødvendig å visa respekt for det som er gjort før. Dette vil vera ei utfordring heile tida.

Kva ein slik manual skal innehalda, har heller ikkje han tenkt så mykje på når sambåndet.no spør.

– Men eg trur noko av det viktigtaste er at den tør å seie noko om dei vanskelege områda ein vil møta på i ein samanslåingsprosess. Den må gje dei involverte hjelp til å sjå kva som bør tenkjast på – og ikkje berre peika på gevinsten, seier Sørfonn.

– LYTTA LOKALT

krinsleiar Marit H. Ådnanes

krinsleiar Marit H. Ådnanes

Førebels har ikkje krinsen gjort noko meir med ønsket, fortel krinsleiar Marit Hårklau Ådnanes.

– Det kan godt hende me vil det etter kvart, men det er den berømte prioriteringa. Det er mange saker som krev tida i ein krins, seier Ådnanes med eit smil.

Ho utelukkar på ingen måte at det kan skje, men peikar på at det er mange sider i ein slik  fusjonsprosess, og at dei lokale tilhøva kan vera svært ulike frå stad til stad.

– Difor treng me som krinsleiing sjølv å læra av dei som står midt i dette, og lytta til deira erfaringar, seier Ådnanes – som også peiker på at dette kunne vore ei god sak å få hjelp frå sentralleddet med.

Generalsekretær Erik Furnes erkjenner at det ikkje har vore i hans tankar til no med ein slik manual.

– Men det betyr på ingen måte at dette er ein dårleg ide, seier han og viser til setninga i strategiplanen om at “vi vil stimulere til samarbeid over bedehusgrensene, og samanslåing der det er naturleg”.

– Dette er i alle tilfelle ei sak der me treng spela tett på lag med krinsane, seier Furnes.

Les også: Kretsen i hendene på lokalforeningene

n-rosendal-foto-wikipedia-commend

Rosendal er administrasjonssenter i Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstaden har 768 innbyggjarar per 1. januar 2013. Foto: wikipedia.no – fri bruk.