Et svar om framtiden til Sambåndet

Hauge anfører at 115 års historie ikke er god nok grunn til å fortsette driften, og igjen må jeg – som hans etterfølger – si meg enig. Når noe har blitt drevet i lang tid, kan «sunk cost»-effekten inntreffe: Man vil nødig erkjenne at noe man har investert mye penger i, som det å gi ut Sambåndet på papir kan være et eksempel på, egentlig ikke burde fortsette.

Den avgåtte medielederen setter da også fingeren på økonomien. Ved inngangen til 2014 gjorde vi et dypdykk i en del tall. Vi ønsket blant annet å se hvordan ordningen med frivillig kontingent hadde slått ut. Etter at fire kretsblad ble integrert i Sambåndet løpet av 2009 og 2010, ble kontingenten på Sambåndet gjort frivillig for de som opprinnelig var abonnenter på disse kretsbladene. Sambåndet fikk en opplagsøkning på 60 prosent (fra ca. 5000 til ca. 8000), men samtidig økte trykke- og distribusjonskostnadene med totalt henholdsvis 155.000 og 200.000 i årene etter 2009. Fra 2011 ble kontingenten gjort frivillig for alle – og den anbefalte prisen satt betydelig lavere – med det resultat at innbetalingen falt dramatisk til et lavmål på 1,07 millioner kroner. Til sammenligning lå innbetalingen på mellom 1,7 og 1,5 millioner i årene 2007-09, da altså med langt færre abonnenter, men med «tvungen» kontingent.

– Frivillig kontingent er et trosprosjekt, uttalte daværende redaksjonsleder Egill J. Danielsen i januarnummeret i 2010. Nytilsatt medieleder Torgeir Hauge kalte det et «dristig prosjekt» ett år senere, men la til at han hadde «tillit til at leserne tar ansvar».

I likhet med min forgjenger må jeg konstatere at leserne ikke i tilstrekkelig grad har vedkjent seg et slikt ansvar. I årene etter bunnen i 2011 har kontingentinnbetalingen riktignok økt til i underkant av 1,3 millioner kroner, men det betyr altså at bare 45 prosent av dagens abonnenter velger å benytte seg av kontingentgiroen som sendes ut. Samtidig har Posten, eller Bring som det heter for bedrifter, de siste årene økt sine portokostnader dramatisk, noe som for øvrig gjør at vi fra nyttår bytter dem ut som distributør på størst mulig del av opplaget.

Mange abonnenter tenker nok at de gir til blad-utgiver ImF på andre måter, som i de årlige gaveaksjonene som giroen som følger nummeret du leser nå, er et eksempel på. Når kontingentgiroen i februar/mars ikke betales, er problemet imidlertid at misjonskroner må brukes til å subsidiere driften av ImF Media, som har Sambåndet som sitt hovedprodukt.

Skal vi så trosse sunk cost-effekten og slutte med underskuddsforetagendet Sambåndet? Så lenge kontingenten ikke kommer inn, må vi i alle fall stille oss spørsmålet om hvor lenge vi kan ta oss råd til å komme ut på papir. Jeg kan i dag «slippe» nyheten om at Sambåndet – etter planen – vil komme i digital versjon om kort tid, slik at bladet også kan leses på pc, mobil og nettbrett. I tillegg vil vi fortsette med det åpne nyhetsnettstedet sambåndet.no. E-bladet, som vi kan kalle det, vil kun bli gjort tilgjengelig for de som har betalt kontingenten, og vi er også avhengig av å ha en aktiv epostadresse til de som skal motta e-bladet. I tillegg vurderer vi å lansere et tilbud – med fast betaling – til de som eventuelt bare vil ha e-bladet.

Hvorfor ikke kutte ut det dyre papirproduktet helt? Fordi det, så sent som i fjor, var 400.000 nordmenn mellom 55 og 79 år som aldri brukte internett. Vi antar at en del Sambåndet-abonnenter er blant disse 400.000. Og ettersom både vi i redaksjonen og ledelsen i Indremisjonsforbundet mener at Sambåndet er viktig, må vi ta ett skritt av gangen. E-bladet vil derfor i første omgang være et supplement, men forhåpentligvis også noe som kan få flere av våre abonnenter til å bli nettbrukere.

Torgeir Hauge definerer i forrige nummer to hovedoppgaver for Sambåndet: å informere om arbeidet til ImF og inspirere misjonsfolket, og å være en kanal for giverglede til en gaveavhengig organisasjon. Jeg er ikke uenig i det heller, men vil betone ordet «journalistikk» sterkere enn «informasjon». Som jeg tidligere har skrevet i denne spalten, har redaksjonen som mål å jobbe journalistisk med det svært brede og spennende saksfeltet som ImF-familien er engasjert i. Og journalistikk er et fag og noe mer enn bare å formidle informasjon. Det siste kan eventuelt også gis i form av nyhetsbrev, som jeg forstår er det som skjuler seg bak Hauges antydning om at det finnes løsninger som «ikke bruker internett eller digitale medier».

Så har jeg da også de snart to årene jeg har vært ansatt som medieleder og redaktør, fått mange tilbakemeldinger fra lesere om at de finner mye interessant og viktig stoff i bladet. Det gleder og inspirerer hele redaksjonen. Men vi skulle så gjerne ønske, da, at langt flere så verdien av å betale giroen på 350 kroner som vi frimodig sender ut en gang i året. Er det din tur til å betale abonnementet i 2015?

Les også: Har Sambåndet livets rett?

PS: Kontonummer for innbetaling er 8220.02.80404 – og det er aldri for sent å betale!

Alle ledere og Synspunkt fra 2013 og 2014 finner du her. Velkommen til å lese, dele og kommentere.