Innlegg

Et svar om framtiden til Sambåndet

Har Sambåndet livets rett, spurte nå avgått medieleder Torgeir Hauge i denne spalten i forrige nummer. Spørsmålet er utvilsomt på sin plass.

Hauge anfører at 115 års historie ikke er god nok grunn til å fortsette driften, og igjen må jeg – som hans etterfølger – si meg enig. Når noe har blitt drevet i lang tid, kan «sunk cost»-effekten inntreffe: Man vil nødig erkjenne at noe man har investert mye penger i, som det å gi ut Sambåndet på papir kan være et eksempel på, egentlig ikke burde fortsette.

Den avgåtte medielederen setter da også fingeren på økonomien. Ved inngangen til 2014 gjorde vi et dypdykk i en del tall. Vi ønsket blant annet å se hvordan ordningen med frivillig kontingent hadde slått ut. Etter at fire kretsblad ble integrert i Sambåndet løpet av 2009 og 2010, ble kontingenten på Sambåndet gjort frivillig for de som opprinnelig var abonnenter på disse kretsbladene. Sambåndet fikk en opplagsøkning på 60 prosent (fra ca. 5000 til ca. 8000), men samtidig økte trykke- og distribusjonskostnadene med totalt henholdsvis 155.000 og 200.000 i årene etter 2009. Fra 2011 ble kontingenten gjort frivillig for alle – og den anbefalte prisen satt betydelig lavere – med det resultat at innbetalingen falt dramatisk til et lavmål på 1,07 millioner kroner. Til sammenligning lå innbetalingen på mellom 1,7 og 1,5 millioner i årene 2007-09, da altså med langt færre abonnenter, men med «tvungen» kontingent.

– Frivillig kontingent er et trosprosjekt, uttalte daværende redaksjonsleder Egill J. Danielsen i januarnummeret i 2010. Nytilsatt medieleder Torgeir Hauge kalte det et «dristig prosjekt» ett år senere, men la til at han hadde «tillit til at leserne tar ansvar».

I likhet med min forgjenger må jeg konstatere at leserne ikke i tilstrekkelig grad har vedkjent seg et slikt ansvar. I årene etter bunnen i 2011 har kontingentinnbetalingen riktignok økt til i underkant av 1,3 millioner kroner, men det betyr altså at bare 45 prosent av dagens abonnenter velger å benytte seg av kontingentgiroen som sendes ut. Samtidig har Posten, eller Bring som det heter for bedrifter, de siste årene økt sine portokostnader dramatisk, noe som for øvrig gjør at vi fra nyttår bytter dem ut som distributør på størst mulig del av opplaget.

Mange abonnenter tenker nok at de gir til blad-utgiver ImF på andre måter, som i de årlige gaveaksjonene som giroen som følger nummeret du leser nå, er et eksempel på. Når kontingentgiroen i februar/mars ikke betales, er problemet imidlertid at misjonskroner må brukes til å subsidiere driften av ImF Media, som har Sambåndet som sitt hovedprodukt.

Skal vi så trosse sunk cost-effekten og slutte med underskuddsforetagendet Sambåndet? Så lenge kontingenten ikke kommer inn, må vi i alle fall stille oss spørsmålet om hvor lenge vi kan ta oss råd til å komme ut på papir. Jeg kan i dag «slippe» nyheten om at Sambåndet – etter planen – vil komme i digital versjon om kort tid, slik at bladet også kan leses på pc, mobil og nettbrett. I tillegg vil vi fortsette med det åpne nyhetsnettstedet sambåndet.no. E-bladet, som vi kan kalle det, vil kun bli gjort tilgjengelig for de som har betalt kontingenten, og vi er også avhengig av å ha en aktiv epostadresse til de som skal motta e-bladet. I tillegg vurderer vi å lansere et tilbud – med fast betaling – til de som eventuelt bare vil ha e-bladet.

Hvorfor ikke kutte ut det dyre papirproduktet helt? Fordi det, så sent som i fjor, var 400.000 nordmenn mellom 55 og 79 år som aldri brukte internett. Vi antar at en del Sambåndet-abonnenter er blant disse 400.000. Og ettersom både vi i redaksjonen og ledelsen i Indremisjonsforbundet mener at Sambåndet er viktig, må vi ta ett skritt av gangen. E-bladet vil derfor i første omgang være et supplement, men forhåpentligvis også noe som kan få flere av våre abonnenter til å bli nettbrukere.

Torgeir Hauge definerer i forrige nummer to hovedoppgaver for Sambåndet: å informere om arbeidet til ImF og inspirere misjonsfolket, og å være en kanal for giverglede til en gaveavhengig organisasjon. Jeg er ikke uenig i det heller, men vil betone ordet «journalistikk» sterkere enn «informasjon». Som jeg tidligere har skrevet i denne spalten, har redaksjonen som mål å jobbe journalistisk med det svært brede og spennende saksfeltet som ImF-familien er engasjert i. Og journalistikk er et fag og noe mer enn bare å formidle informasjon. Det siste kan eventuelt også gis i form av nyhetsbrev, som jeg forstår er det som skjuler seg bak Hauges antydning om at det finnes løsninger som «ikke bruker internett eller digitale medier».

Så har jeg da også de snart to årene jeg har vært ansatt som medieleder og redaktør, fått mange tilbakemeldinger fra lesere om at de finner mye interessant og viktig stoff i bladet. Det gleder og inspirerer hele redaksjonen. Men vi skulle så gjerne ønske, da, at langt flere så verdien av å betale giroen på 350 kroner som vi frimodig sender ut en gang i året. Er det din tur til å betale abonnementet i 2015?

Les også: Har Sambåndet livets rett?

PS: Kontonummer for innbetaling er 8220.02.80404 – og det er aldri for sent å betale!

Alle ledere og Synspunkt fra 2013 og 2014 finner du her. Velkommen til å lese, dele og kommentere.

Har Sambåndet livets rett?

115 års historie og tradisjon alene er ikke et godt nok argument for å fortsette driften. Vi må til enhver tid spørre oss om det vi holder på med - og har holdt på med i mange år - fremdeles er riktig i dag.

Årene mine som medieleder i Indremisjonsforbundet (ImF) kom med mange gode og lærerike erfaringer. Og én stor skuffelse. I etterkant har imidlertid skuffelsen vokst til tanker om utfordring og videreutvikling for mediearbeidet i organisasjonen.

Skuffelsen handler om svikten i abonnementsinntektene til Sambåndet, organisasjonens stemme ut til folket, med over 100 års historie på ryggen. Ved starten av min tid i medielederstolen stod bladet i et veikryss når det gjaldt abonnementshåndteringen. Vi hadde økt opplaget gjennom å innlemme flere av kretsbladene til organisasjonen. Løsningen skulle være en vinn-vinn-situasjon. En konsekvens av omleggingen var overgangen til frivillig kontingent. Et dristig, men, situasjonen tatt i betraktning, nødvendig grep.

Problemet var at vi aldri fikk leserne med oss. Vi lokket med premier og valgte ordene på fakturaene med omhu. Men uansett hvor mange ganger vi minnet om hvor nødvendig det er med inntekter for å kunne lage Sambåndet, fikk vi aldri mer enn rundt én tredjedel av leserne til å betale for seg (i dag er det litt under halvparten som betaler, men opplaget er lavere, slik at forholdstallet blir likt, red.anm.).

Det fikk meg til å tenke gjennom hvorfor vi egentlig lager et blad som Sambåndet. For 115 års historie og tradisjon alene er ikke et godt nok argument for å fortsette driften. Vi må til enhver tid spørre oss om det vi holder på med – og har holdt på med i mange år – fremdeles er riktig i dag. Er det slik vi best forvalter våre ressurser? Når vi gjennom arbeidet vårt de mål vi har satt oss?

Slik jeg ser det, har Sambåndet to hovedoppgaver. Det ene er å informere indremisjonsfolket om arbeidet som drives; inspirere, lære og bygge opp mennesker over hele landet. Inn under dette kommer også å kunne se med skråblikk på det som rører seg i organisasjonen, og stille spørsmål som kan være både vanskelige og provoserende. Den andre hovedoppgaven, som kommer i kjølvannet av informasjonen, er å være en kanal for giverglede til organisasjonen. Uten å gjøre indremisjonsfolket kjent med arbeidet som drives, vil det være vanskelig å få dem til å gi gaver. Og disse gavene er ImFs økonomi avhengige av, enkelt og greit.

Etter å ha kommet fram til disse hovedlinjene satt jeg igjen med et stort spørsmål: Hvis vi gjennom Sambåndet ikke en gang klarer å inspirere leserne våre til å betale for selve bladet, hvordan lykkes vi da med å få dem til å gi andre gaver til misjonen?

Bransjen for trykte produkter er i hardt vær generelt. Flere og flere papiraviser og -magasiner må gi tapt, og vi har sannsynligvis ikke sett slutten på det ennå. Av de som står igjen, er det to hovedkategorier: De som har pengesterke eiere i ryggen, og/eller de som vil nå ut med et budskap de tjener store penger på. Av sistnevnte kategori er Ikea-katalogen et stort eksempel. Det får meg til å undre: Skal en anstrengt og liten misjonsøkonomi virkelig klare å stå denne kampen ut?

For vi vet ikke hvor det ender. Noen mener avisene og bladene vil få sin renessanse – blomstre og øke igjen. Men ingen vet når. Ingen vet hvilke ruiner som blir liggende igjen langs traseen dit. Men bildet vil være endret, og det er lite trolig at vi ser de samme bladene og trykksakene vi er vant til fra avisenes gullalder.

Det er viktig å understreke at det ikke er noe i veien med produktet Sambåndet. Nei, tvert i mot. Bladet holder høy kvalitet, både på innhold og design, og det er på ingen måte med glede jeg tenker på at bladet kan forsvinne. Men skal man ikke heller prøve å videreføre denne gode arven og lage nye produkter som passer inn og fungerer bedre i vår tid?

ImF må være forberedt. For den dagen man ikke lenger finner pengene til å drive bladproduksjon på gamlemåten, da er det for sent å begynne arbeidet med å etablere alternativer.

For det finnes billigere og mer moderne måter å gi informasjon ut til folket. Løsninger som også tar på alvor de som ikke bruker internett eller digitale medier. Kanskje burde jeg selv satt i gang flere prosesser mens jeg hadde muligheten. Og jeg skal ikke sitte i etterkant og komme med konklusjonene. Men det er etter min mening viktig at ImF fremover gjør store grep for å klargjøre seg for nye tider, også innen medie- og informasjonsarbeidet.

Den nye medielederen svarer på samme plass (spalten Synspunkt) i novemberutgaven av bladet.

Ingen økning for kontingenten

Foreløpig har færre enn for to år siden betalt den frivillige kontingenten på bladet Sambåndet.

ImF Media har siden 2011 hatt en ordning med frivillig kontingent på bladet Sambåndet. Så langt i år har 3352 av 7685 abonnenter betalt kontingenten for 2014. 90 personer hadde respondert på oppfordringen om å betale dobbel kontingent. Totalt ligger den innbetalte kontingenten på 1.253.795 kroner så langt i år.

– Jeg er veldig takknemlig for at 90 abonnenter har betalt dobbel kontingent, 700 kroner eller mer, og de har nå fått tilsendt den flotte boken «Duale mæ steidn» fra Sambåndet Forlag, sier medieleder Petter Olsen til sambåndet.no.

ØKER IKKE NOK
Samtidig håper han inderlig at den totale kontingentinnbetalingen for 2014 ikke stopper på 1,25 millioner kroner.

– Det vil i så fall være likt som i 2013 (1,25 millioner) og lavere enn i 2012 (1,3 millioner). Det er fortsatt anledning til å betale giroen, selv om fristen på den, var 1. mars, sier Olsen.

I 2013 var det 3583 abonnenter som valgte å betale den frivillige kontingenten, altså 231 flere enn til nå i år.

Medielederen opplyser at det er budsjettert med i underkant av 1,5 millioner kroner i kontingentinntekt for 2014. Selv det er bare litt mer enn halvparten av hva beløpet ville ha vært dersom alle de 7685 abonnentene hadde betalt de 350 kronene. For å nå det budsjetterte målet må nesten 1000 personer betale kontingenten i tillegg til de 3352 som allerede har betalt (basert på at hver betaler 350 kroner).

KUTTER KOSTNADER
Som nevnt i februarnummeret av Sambåndet, jobber ImF Media med å kutte kostnader for trykk og distribusjon av bladet. Posten øker sin pris betydelig både for i år og neste år.

– Samtidig som vi gjør vårt ytterste for at leserne skal få det vi vurderer som et best mulig produkt både på papir og nett, gjør vi det vi kan på den siden av budsjettet vi har kontroll over – utgiftssiden. Vi har også inntekter fra eksterne, grafiske oppdrag. Men kontingenten er vårt klart største inntektspotensial, og vi er helt avhengig av at flere betaler for bladet for at det skal gå rundt, sier medieleder Petter Olsen.

Kontingenten bak budsjettet

Mangler 750 betalere for å nå budsjettet.

Ved inngangen til april var det kommet inn 1.159.300 kroner via den frivillige kontingenten i Sambåndet. Dette er drøye hundre tusen dårligere enn i fjor, og godt bak budsjettet på 1,4 millioner.

– Vi er veldig takknemlige for alle som velger å betale kontingenten, og vi skulle så gjerne hatt noen til. Kontingenten er den viktigste inntektskilden vi har, sier medieleder Petter Olsen.

3420 av Sambåndets vel 8000 abonnenter har valgt å bruke giroen til nå. De fleste har betalt den foreslåtte summen. Noen få har betalt mindre, og 400 har økt summen.
For å komme i balanse må 750 flere betale det foreslåtte beløpet.

– Alle summer hjelper oss, så hvis det er noen som hadde tenkt å betale, men ikke fikk gjort det, er det fortsatt mulighet, sier Petter Olsen.

Vinneren kåret.
Også i år var det satt opp en liten premiemulighet for de som valgte å betale inne fristen. Og da kalenderen passerte 1. mars, var det 2457 abonnenter som hadde betalt. Like før aprilnummeret av Sambåndet gikk i trykken, ble årets vinner trukket, og da trekningsprogrammet til IT-leder Øyvind Angelskår hadde gjort jobben, stod navnet til Kristin Svendsen fra Sogndal alene igjen på skjermen. Gratulerer! En studiebibel er på veg.

Vekst for Sambånd-kontingenten –
flere trengs

3000 har betalt og inntektene har passert millionen.

– Jeg trakk et lettelsens sukk da jeg så vi passerte millionen for det er betydelig fram i forhold til i fjor, sier Torger Hauge. Den gang stoppet første runde på 700.000. Årets resultat er dermed betydelig bedre.

– Men vi har likevel en tøff jobb foran oss, sier Hauge.

For budsjettet var mer optimistisk – selv om det var nøkternt.

– Der står det 1,4 millioner. I praksis betyr dette at vi trenger tusen til som betaler den frivillige kontingenten for å nå målet vi satte oss.

LES OGSÅ: To kontingent-vinnere er trukket ut og får hver sin bibel – se faktaboksen

Mindre fra krets
Sambåndet har i dag snaut 8500 abonnenter. Drøye 5000 av dem er abonnenter knyttet til de fire kretsbladene som har kretssider i bladet. De resterende er abonnenter fra andre deler av landet. Mønsteret viser at ca 1/3 av de som har bladet via samkjøringskretsene har betalt, mens litt over halvparten av de øvrige Sambåndet-leserne betaler. Dette er ikke så overraskende.

– Da vi gikk over til kretssamkjøring fikk vi også med oss en del lesere som fra før hadde kretsblad, men ikke Sambåndet. Dermed må vi forvente at andelen som betaler i denne gruppen er lavere, sier Hauge.

Ikke purring
Medielederen erkjenner at det er en krevende balanse å kommunisere budskapet om frivillig kontingent. På den ene siden skal det være mulig å holde bladet for alle som vil uten at økonomien skal være et hinder. På den andre siden så er abonnements-inntektene viktige for å kunne gi ut bladet.

– Så noen må ta ansvar. Dersom ingen betaler blir det heller ikke blad.

Derfor gleder han seg nå over de som har betalt og registrerer med begeistring at noen har økt summen og betalt mangedobbelt. Oppfordringen går samtidig til de øvrige om å gjøre en ny vurdering.

– Av erfaring så vet vi at mange rett og slett har glemt det ut eller ikke registrert giroen. Er du blant dem, så ta gjerne kontakt slik at vi kan sende giroen på nytt – for vi sender ikke ut purring, sier Hauge.

Utsetter trekningen
For å gi etternølerne en liten gulrot så har han også bestemt å holde litt igjen på trekning av bibler.

– Vi skal trekke ut tre personer blant de som har betalt som får hver sin utgave av Bibelen 2011. Den ene bibelen holder vi tilbake noen uker slik at også etternølerne får være med i trekningen om denne, sier han.

Tid for ny kontingent

– Vi håper og tror at flere enn i fjor velger å betale, sier Torgeir Hauge.

Årets utgave av Sambåndet var første årgang med frivillig abonnement. «Et trosprosjekt» ble det kalt, og ikke alle troshåp ble oppfylt. Budsjettet sa 1,5 millioner, de faktiske gavetallene bikket så vidt millionen.
– Jeg legger ikke skjul på at jeg er skuffet over responsen. Jeg hadde håpet og trodd vi skulle få inn mer, sier medieleder Torgeir Hauge.

Lav oppslutning
Men etter mer enn hundre år med fast abonnementspris innrømmer han at det var vanskelig å budsjettere med hvor mye ny-ordningen ville gi av inntekter.
– Vi budsjetterte med at 60 prosent av de gamle abonnentene ville betale et visst beløp hver. Der bommet vi for bare 2/3 av disse valgte å betale, sier han.

Til tross for dette; Sambåndet velger å fortsette ordningen med frivillig abonnement også for 2012 – men med noen endringer.

– Tilbakemeldingen fra flere lesere i fjor, var at de ikke hadde registrert giroen. Derfor har vi gjort den litt tydeligere i år og ført på både sum og betalingsfrist. På den måten er det vanskeligere å forveksle den med et vanlig gavebrev. Den kommer også nå i desember slik abonnements-brevet gjorde tidligere, sier Hauge.

Endret giro
Summen som er foreslått på giroen er 320 kroner, men det er fullt mulig å gi mer, eller mindre. Torgeir Hauge erkjenner at det er krevende å kommunisere at abonnementet er frivillig, og samtidig forvente at folk betaler likevel.
– Det er fullt mulig å la være å betale, men dersom alle gjør det, vil vi ikke kunne overleve som blad. Vi må være ærlige og si at fjorårets oppslutning kan vi ikke leve med i lengden, sier han.

–320 kroner er 27 kroner per blad. Jeg håper bladet vårt oppleves så bra at leserne synes det er greit å betale denne summen.

Mer lesestoff
På pulten til medielederen ligger det tre eksemplar av Bibelen 2011 – den nye oversettelsen som kom nå i høst. To vanlige, og en i skinn. Disse skal få nye eiere i løpet av vinteren.
– Som i fjor har vi lagt inn en liten gulrot til leserne våre. Blant de som betaler før fristen trekker vi tre vinnere som får hver sin bibel. Den er fin å bla i når Sambåndet er utlest, sier han med et smil.

Sambåndet vil også i 2012 komme ut med 12 nummer, de fleste av disse med kretsvedlegg som i år.