Tag Archive for: Sambåndet

ÅRSOPPGJØR: sambåndet.no leses både på mobiltelefon, datamaskin og nettbrett. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mest lest i 2025 – og dette skjer i 2026

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Nettstedet sambåndet.no vil få hyppigere oppdateringer i 2026 enn det som har vært strategien så langt.

Nyhetsnettstedet til bladet Sambåndet hadde nesten 63.000 visninger (62.739) i 2025 (se faktaboks nederst) for hva de ulike måleenhetene betyr). Analyseverktøyet Google Analytics (GA, versjon GA4) presenterer det som en økning på nesten 61 prosent sammenlignet med hele året 2024 (39.023).

Alle sammenligninger med 2024 må imidlertid tas med en klype salt ettersom en omlegging av systemene til GA kan ha gjort at tallene for 2024 ikke er fullstendige.

Brukere

Antallet aktive brukere i 2025 er på nesten 33.000 (32.653). For å illustrere dette tallet, kan vi si at det er noe flere enn alle som bor i eksempelvis Hamar.

Med vekt på forbeholdet nevnt over, slår det ut som en økning på nesten 100 prosent fra 2024 (16.379).

Hendelser

GA er mer opptatt av hendelser enn visninger. Denne måleenheten viser hva brukerne gjør på nettsiden, så som å åpne enkeltartikler.

I 2025 var det litt over 219.000 hendelser (219.063) på sambåndet.no. Det rapporteres som en økning på 68,5 prosent fra 2024 (130.032).

Leser om folk

Fire av de mest leste artiklene i 2025 handler om personer knyttet til ansettelsesforhold. Aller mest lest er saken om innsettelsen av Jarle Haugland som generalsekretær (20.09.25).

Denne korte nyhetsartikkelen ble publisert bare minutter etter at forbønnshandlingen hadde funnet sted.

Noen få klikk etter følger den forutgående breaking news-saken om at Haugland var ansatt (31.03.25). Artikkelen hadde form av et lengre intervju med den da påtroppende generalen.

Og at folk liker å lese om folk, bærer også de neste plassene på listen preg av.

Ansettelser

Like bak sakene om ny generalsekretær kommer nyheten om at Johan Halsne hadde sagt opp som kretsleder i ImF Sunnmøre for å begynne i tilsvarende stilling i ImF Rogaland (29.01.25).

Ansettelsen av Nils Fredrik Rifsgård som misjonsleder følger et hundretalls klikk bak der igjen (17.03.25).

Foruten selve nyhetspoenget hadde også disse to artiklene intervju med henholdsvis Halsne og Rifsgård.

Arrangement

sambåndet.no direkte-rapporterte fra generalforsamlingen til ImF 20. september, og denne lange artikkelen inntar femteplassen blant de mest leste sakene i 2025. Det innbyr til gjentakelse av dette spesielle formatet.

Bare noen få klikk bak følger nyheten om at UL i 2026 legges til KVS Lyngdal (08.10.25), med konsekvenser også for Lyngdal bibelcamp.

Israel

Siden Hamas gikk til krig mot Israel 7. oktober 2023, har sambåndet.no publisert en rekke artikler om Israel.

Like bak nyheten om UL følger artikkelen om interne Hamas-dokumenter som påviste at terrororganisasjonen bruker sykehus på Gaza til militære formål (12.09.25).

Skoler

ImF og indremisjonsfamilien generelt er en stor skoleeier. Artikkelen om skolestarten i august 2025 følger like bak den meste leste Israel-saken.

Det er oppmuntrende, for det er mye arbeid å samle inn opplysninger fra de ulike skolene.

Vi merker oss ellers at leserne også finner det interessant å bli mer kjent med Sambåndet og skribentene. Om oss-seksjonen i sidemenyen avslutter ti-på-topp-lista for 2025.

Personvern

For at opplysninger som dette skal bli registrert, må brukerne ha gitt sin tillatelse til at deres bruk av en nettside blir målt (personverninnstillinger).

Hele 25,6 prosent av trafikken til sambåndet.no i 2025 rapporteres bare som «Sambåndet», uten at det er mulig å se hvilke artikler det gjelder. Denne anonyme gruppen er dermed den «aller mest leste artikkelen» i fjor (16.027 visninger).

Teknologi

GA registrerer også hvilken type skjerm brukerne anvender når de leser sambåndet.no. 52,5 prosent bruker mobiltelefon, 44,7 prosent datamaskin og bare 2,8 prosent nettbrett.

Geografi

Oslo holder stand som den byen der sambåndet.no leses mest (19,25 prosent), fulgt tettest av Bergen (12,25 prosent). Deretter kommer Stavanger, Trondheim, Ullensaker, Kristiansand, Ålesund, Øygarden og Sandnes.

Redusert frekvens

4. desember i fjor brakte sambåndet.no nyheten om at budsjettet for ImF i 2026 inneholdt betydelige kostnadskutt. Blant annet vedtok ImF-styret, som utgiver av Sambåndet, å kutte antall utgivelser av bladet i papirformat og som e-blad, ned til fire i 2026.

Til sammenligning kom bladet ut åtte ganger i 2023 og 2024. I fjor kom det åtte trykte utgaver og i tillegg én ren digital utgave (nr. 9/25).

Endret strategi

Fram til nå har redaksjonen, så langt de har vært mulig av konkurransehensyn, prioritert å publisere de beste nyhetssakene i bladet. Når vi i år bare skal ha fire utgivelser, må vi i større grad publisere nyheter direkte på sambåndet.no.

Vi vil se på hvordan innholdet i papir-/e-bladet skal tilpasses en situasjon med lavere utgivelsesfrekvens, men kan love at det fortsatt blir mye solid og aktuelt innhold.

Ny plattform

I tillegg vil vi jobbe med å utvikle et redaksjonelt nyhetsbrev som vil bli sendt ut til abonnenter minst én gang i måneden. Dette vil kunne innehold eksklusive artikler. Dette vil vi komme tilbake til.

Les også: Ny dag for Sambåndet? (07.01.26)

Måling

  • Visninger: Viser hvor mye trafikk en nettside har, altså hvor mange som gikk inn på siden.
  • Aktive brukere: Innebærer en person som blir værende på nettsiden i mer enn ti sekunder og/eller ser på mer enn én side eller artikkel.
  • Hendelser: Måler handlinger brukerne foretar seg når de er inne på nettsiden.

STOCKHOLM: Om lag 700 mennesker møtte opp i Filadelfiakyrkan søndag 9. november for å feire 80-årsdagen til den svenske kristenavisen Dagen. FOTO: TARJEI MØLLER GILJE, VÅRT LAND 

Ny dag for Sambåndet?

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR I en tid der Indremisjonsforbundets blad sliter i motbakke, både forbløffes og inspireres jeg av fortellingen om avisen som sprang ut av pinsebevegelsen i Sverige. 

På vl.no 10. november tar redaksjonssjef i Vårt Land, Tarjei Møller Gilje, leserne med på 80-årsfest i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Det var imidlertid ikke menigheten med over 5000 medlemmer som markerte jubileum, men den svenske avisen Dagen. 

Pinse-røtter

Avisen med samme navn som den noe eldre kristne avisen vi kjenner i Norge, hadde Lewi Pethrus som grunnlegger og første redaktør. Pethrus regnes også som grunnlegger av den svenske Pingströrelsen, og derav fulgte koblingen mellom avis og pinsebevegelse.

Siden 2010 er avisen eid av det nordiske medieforetaket Mentor Medier, som også eier Vårt Land. 

Galla 

Søndag kveld 9. november var over 700 mennesker samlet i det som kanskje er Europas største pinsemenighet, for å feire avisens åtte første tiår. 

Min yrkesbror Tarjei «ble rent inspirert»: «Den kollektive entusiasmen på avisens vegne fortalte om fellesskap blant de ansatte og en tilknytning på tvers av svensk kristenhet og samfunn», skriver han. 

Kåring

Den svenske regjeringen var representert på 80-årsfesten, og også toppsjefen i Sveriges Television (tilsvarende NRK) var til stede.  

Avisen arrangerer «Dagen-gallaen» jevnlig og på ulike steder i landet, årets galla ble bare ekstra stor på grunn av jubileet. 

Redaksjonssjefen ble vitne til at Dagen kåret årets medmenneske, meningsdanner og leder, noe han mener «bidrar til å styrke båndet mellom mediet og abonnentene». 

Predikant 

Sambåndet er i seg selv ment å være et bånd som knytter sammen indremisjonsbevegelsen langs den lange norskekysten. Også dette bladet hadde en predikant som sin første (med)redaktør, Paul Gerhard Sand. 

Før Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI, nå ImF) ble stiftet 19. oktober 1898, hadde det vært planer, særlig på Sunnmøre, om å gi ut et blad med utgangspunkt i det vestlandske kristenfolket. Planene ble lagt til side til fordel for forbundsbladet Sambåndet. 

Oppfordring

Bladet «kom med det heilt frå starten ut i rom sjø», står det i hundreårsskriftet «Ordets folk» – billedlig talt i åpent farvann med god plass til å manøvrere og uten fare for grunnstøting.  

Lørdag 7. januar 1899 kom første nummer ut. «… skal det lykkes, da maa indremissionsfolket ogsaa samle sig om bladet, holde det, læse det, udbrede det …), lød oppfordringen på førstesiden.

På mindre enn ett år var abonnementstallet oppe i 3300, og det nådde en topp i 1950 på 15.000 abonnenter.

Noe må ha skjedd med båndet mellom mediet og abonnentene. 

127 år etter oppstarten trykkes Sambåndet i et opplag på størrelse med oppstartsåret. Jeg tror ikke fallet bare handler om en rivende samfunns- og medieutvikling. Noe må også ha skjedd med «båndet mellom mediet og abonnentene», for å bruke Tarjei Møller Giljes uttrykk. 

Gjenkjennelig 

Selvsagt er det forskjeller på svenske Dagen og Sambåndet, men ut fra kommentarartikkelen i Vårt Land ser jeg at mye også er likt. I en egen sang som ble sunget på gallaen, ble avisen beskrevet som «en arena der ‘president og pastor møtes’», og som en avis som «ville gi plass til ‘både kritikk og vitnesbyrd’». 

På en mottakelse i forkant utdypet nåværende sjefredaktør Felicia Ferreira med at Dagen ønsker å være et sted der troen fortsatt kan få være del av den offentlige samtalen. Sjefredaktøren vil forene «journalistikkens frihet med tro på noe større».  

Som redaktør for Sambåndet kjenner jeg meg igjen i disse ordene.

Dersom det ikke også skal kunne sies om vår vesle redaksjon, mislykkes vi. 

Gilje observerte videre at Ferreira og de andre avisrepresentantene på gallaen «kjente sitt publikum og visste hvor de kom fra». Dersom det ikke også skal kunne sies om vår vesle redaksjon på to og et halvt årsverk, mislykkes vi. 

Spenn 

Redaksjonssjefen i Vårt Land beskriver også klokt noen utfordringer med det å drive en kristen publikasjon. Det handler om å «stå i spennet mellom kjernelesernes forventninger og storsamfunnets endringer». Det er en balansegang der man «kan havne i én grøft hvor man blir aktivist, eller i en annen grøft hvor man mister kontakten med grasroten». 

Det gjelder ifølge redaksjonssjefen om å «ta vare på sin egenart og samtidig snakke sant om virkeligheten».  

Igjen kan jeg identifisere meg med ordene. Og P. G. Sand skrev da også i det første nummeret at Sambåndet av og til ville «… komme til at trænge overbærenhed» fra leserne. Målet må være, slik Tarjei Møller Gilje avslutter med, «å holde samtalen om troen og tilværelsen levende».  

Annerledes 

I en ny ImF-undersøkelse (se Sambåndet nr. 9/25) ble Sambåndet tredje mest valgt (bak friskoler og Awana) på spørsmål om hva lokale enheter ønsker at ImF skal bidra med. Men vi sliter med fallende abonnementskurve, og 2026 blir starten på en annerledes tid for bladet.

2026 blir starten på en annerledes tid for bladet.

Det vil kunne oppleves både på godt og vondt av ulike lesergrupper. Men som det framtidsrettet het på førstesiden januarlørdagen i 1899, gjelder det om å «finne de virkemidler som svarer til tidens behov».  

Jeg har ingen forventning om at den norske regjering og NRK-ledelsen skal møte opp for å hylle redaksjonen, men jeg har et inderlig ønske om at både indremisjons- og kristenfolk ellers skal se seg tjent med å slutte opp om Sambåndets eksisterende og kommende produkter.

Jeg har et inderlig ønske om at både indremisjons- og kristenfolk ellers skal slutte opp om Sambåndet. 

Den gode nyheten er at det er «ledige abonnement»! Og bare da kan det fortsatt gry nye dager over bladet ditt. 

Først publisert i Sambåndet nr. 9/25, som kom ut 16. desember (i kun digital utgave).

Vil du støtte blad-arbeidet i ImF? Den beste måten å gjøre det på, er å abonnere på Sambåndet. Tegn abonnement (papirformat eller digitalt) her eller ring 56 31 42 40. Velkommen som abonnent!

Les også: Mest lest i 2025 – og dette skjer i 2026 (08.01.26)

MEDIER: Dagen og Vårt Land er store medieaktører i Kristen-Norge, men de utgjør ikke hele mediebildet, framholder Sambåndet-redaktøren. Bildet viser nyeste utgaver av Sambåndet (ImF), Utsyn (Misjonssambandet) og Agenda 3:16 (Normisjon). ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER 

Mangelfullt mediebilde

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Når man vurderer om kristne ledere er mindre til stede i offentligheten nå enn tidligere, kan man ikke bare forholde seg til Dagen og Vårt Land.

4. juli i fjor publiserte Dagen en episode av podkasten Tore og Tarjei som ikke har sluppet taket i meg. Utgangspunktet var at Tore Hjalmar Sævik hadde sett seg 25 år tilbake. Journalisten hadde inntrykk av at det da nærmest var en del av instruksen for eksempelvis generalsekretærer i de lutherske misjonsorganisasjonene å uttale seg og gi offentlig veiledning i mediene, og særlig de kristne. Det synes han det er lite av nå.

Spenninger

Når det gjelder generell samfunnsdebatt, finner podkast-vertene en forklaring i at samfunnet er blitt mer sekulært. Dermed er kristenledere ikke lenger herredømme-bærere, og man inntar en annen rolle.

Men Tarjei Gilje ser en tilleggsendring i at kristne ledere heller ikke ser ut til å ha behov for å oppsøke «den kristne offentligheten, i form av avisene eller mediene». Redaktøren tror de kanskje har nok med spenninger i egen sammenheng og ikke har overskudd til å «gå ut i Vårt Land eller Dagen eller hva det skulle være», for eller imot noe en brenner for.

Dette mener han forsterkes av at man i dag har mulighet for å bruke egne kanaler i form av sosiale medier. 

Offentlighet 

Når Sævik og Gilje samtaler om dette, er det mitt inntrykk at de definerer den kristne offentligheten som deres egen avis og hovedkonkurrenten Vårt Land. Påhenget «eller hva det skulle være» i sitatet ovenfor er det nærmeste de kommer til å åpne for at det finnes andre redaktørstyrte medier som kan utfylle bildet. 

Det er mitt inntrykk at de definerer den kristne offentligheten som deres egen avis og hovedkonkurrenten Vårt Land

Her kunne jeg eksempelvis ha sett på floraen av TV-kanaler med kristent innhold, men enhver er seg selv nærmest, så det er de kristne organisasjonsbladene jeg vil trekke fram. Tradisjonsrike utgivelser som Utsyn (Misjonssambandet), Agenda 3:16 (tidl. For fattig og rik, Normisjon) og Sambåndet – alle eldre enn de to dagsavisene – nevnes ikke med et ord i den interessante podkastdiskusjonen. 

Da jeg, via sosiale medier (!), forsøkte å påpeke dette, fikk jeg til svar at episoden kun var ment å omhandle kristne lederes debattdeltakelse «på arenaer utenfor egen sammenheng». Det er da jeg lurer på om det er oppstått en blindsone blant mine yrkesbrødre i den kristne dagspressen. Gir det et rett bilde av situasjonen når man utelukker organisasjonsbladene?

Jeg lurer på om det er oppstått en blindsone blant mine yrkesbrødre i den kristne dagspressen 

Kristelig presse 

Sævik og Gilje har nok rett i at kristne ledere er mindre til stede i det sekulære mediebildet nå enn for et par tiår siden. Men jeg tror altså at det finnes noen momenter som med fordel kunne ha vært med i analysen av deres offentlige tilstedeværelse. 

I bokhylla har jeg en gulnet bok fra 1947 med tittel «Den kristelige presse i Norge». Forfatter Ola Rudvin viser (s. 84–85) til en oversikt kalt «Innenrikske blad og tidsskrifter 1945» med tillegg fram til våren 1946. Da utgjorde kristne blad og tidsskrifter 24 prosent (over 300 stk.) av samlet antall (926). Menighetsbladene var da holdt utenom. 

Av disse over 300 var 42 landsorganer for blant annet indre og ytre misjon, og 73 var kretsorganer/foreningsblad o.l. for de samme organisasjonene. Per 1. januar 1946 hadde landsorganene et samlet opplag på 340.000 og kretsblad/foreningsblad om lag 150.000. Til sammenligning hadde kristelige dagblad et samlet opplag på 50.000. 

Ambisjoner 

Blad av Sambåndets type (landsorgan) har altså spilt en vesentlig rolle også i samfunnsdebatten. De ovennevnte tallene kan vi dessverre bare drømme om i dag, men mange av bladene eksisterer fremdeles, og redaksjonene har fagutdannede journalister og redaktører. Jeg tror podkast-vertene Sævik og Gilje undervurderer våre ambisjoner! 

Jeg tror podkast-vertene Sævik og Gilje undervurderer våre ambisjoner!

Som redaktør for Sambåndet er det min naturlige ambisjon at bladet, på papir og nett, skal være nyhetsledende på organisasjonen ImF i dens fulle engasjementsbredde. Når organisasjonens ledere ønsker å ytre seg om noe, er det mitt ønske at det først skal skje på Sambåndets plattformer. Om de lar det være med det eller tar initiativ til også å nå ut i andre medier, legger jeg meg selvsagt ikke opp i. Det undrer meg at Sævik og Gilje ikke finner det interessant å ta dette med i analysegrunnlaget sitt. 

Utsyn 

For ikke å bli for nærsynt, henter jeg fram et nylig eksempel fra Misjonssambandet (NLM) og deres landsorgan, Utsyn. 18.10.24 skrev Dagen om status for varselssaker i NLM, og at en varslingsportal er kommet på plass. Dagen oppgir at saken først ble omtalt av Utsyn, noe som skjedde 17.10.

Bråthen nøyer seg med å vise til at han har svart på kritikken på utsyn.no

Når ektefellen til en av varslerne rykker ut med kritikk av generalsekretær Gunnar Bråthens utsagn om at alle varsler nå er behandlet, skjer det først på utsyn.no (11.11.). Når dagen.no plukker opp saken (15.11.) og ber generalsekretæren om en kommentar, nøyer Bråthen seg med å vise til at han har svart på kritikken på utsyn.no (også 11.11.). Igjen; jeg uttaler meg ikke om Bråthens mediestrategi her, men konstaterer at han velger å uttale seg i Utsyn. 

Når generalsekretær Kjetil Vestel Haga i Normisjon skal gå ut med den viktige nyheten om at organisasjonen vil samarbeide med NLM og støttegruppen Sendt bort om erstatningsordninger for misjonærbarn, skjer det som del av en temaseksjon i bladet Agenda 3:16 (nr. 5/24). Haga siteres indirekte på at han er «glad for at Agenda 3:16 skriver om dette». I direkte sitat leser vi videre: «Jeg verdsetter virkelig at den vonde delen av historien også i vår organisasjon kommer frem.» Når Dagen omtaler saken (15.10.), henviser de blant annet til denne artikkelen. 

Mediebildet 

Her ser det altså ut til at organisasjonsblad og organisasjonsledere har hatt sammenfallende interesser. Bladene vil naturlig nok være først med nyheter og diskusjon om sitt primære dekningsområde, og generalsekretærene velger disse plattformene å ytre seg på. 

Mediebildet må tegnes med bredere pensel enn det som skjedde i Tore og Tarjei 4. juli i fjor

Når kristenledernes tilstedeværelse i den kristne offentligheten skal bedømmes, mener jeg at mediebildet må tegnes med bredere pensel enn det som skjedde i Tore og Tarjei 4. juli i fjor. 

Først publisert i Sambåndet nr. 1/25, som kom ut 22. januar 2025.

LYTT: 10. mars 2025 var Sambåndet-redaktøren gjest i podkasten Tore og Tarjei for å diskutere denne saken.

FORM: Grafisk designer Cathrine Rane og redaktør Petter Olsen har jobbet med ny layout. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sambåndet i ny drakt

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN I nummer 6/24 har Sambåndet fått ny layout. Det er den første store omleggingen av det grafiske uttrykket på snart 20 år.

Nr. 1/24 av bladet kom ut med endret forside for å markere at Sambåndet med det var 125 år og begynte på sin 126. årgang.  Det mest synlige grepet var å gå tilbake til det opprinnelige avishodet fra 1899.  

I en nyhetsartikkel i årets første nummer varslet vi at hele bladet ville bli redesignet. Sist det skjedde var nr. 7 i 2005. Siden januar i år har vi brukt tid på å gå gjennom det vi kan kalle «stofftypene» i bladet, det vil si nyheter, leder og Synspunkt, søndagstekst, temasider osv. Bortsett fra sidene til Bildøy bibelskole og ImF-Ung, som er «kundesider», har alle fått ny grafisk utforming. 

FRONT: Den nye forsiden er uten bakgrunnsfarge og har fått tilbake det opprinnelige avishodet. Forsiden har nå flere henvisninger til innsideinnhold enn den forrige hadde. Bibelordet blir nå det samme hver gang og er plassert oppe i avishodet.

Forsiden

Det er grafisk designer Cathrine Rane som har vært krumtapp i arbeidet. Med seg på laget har hun hatt tidligere Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy og undertegnede.   

Nytt på førstesiden fra dette nummeret av er at bibelverset øverst til høyre blir det samme fra gang til gang. 2. Kor 4,2 er blitt som en slags Vær varsom-plakat for redaksjonen. Også avisen Vårt Land har fast bibelvers på førstesiden (Fil 1,9), mens Dagen varierer fra dag til dag.   

NYHETER: Nyhetssidene er gjort mer fleksible ved at det ikke lenger er en fast strek under de to lange notisene («loft») øverst på side 2 og 3. Det gjør at vi kan gi større plass til hovedsaken på hver side dersom vi trenger det. Margspalten til venstre på side 2 blir ikke nødvendigvis fast hver gang.

 

S-en 

Et hovedgrep i den nye layouten er at hver stofftype innledes med en ny vignett øverst til venstre. Her kommer den karakteristiske S-en i det originale avishodet til sin rett, sammen med et «navn» som sier noe om innholdstype. Når det eksempelvis før sto «Leder» i vignetten, står det nå «Mening». Det dekker hele innholdet i dette oppslaget. Stofftypene har også fått sin egen farge i vignetten.

S-en vil også være en del av en nyutformet «byline», altså der navnet på skribenten står. For eksterne skribenter vil bruke en byline uten S-en.  

Fleksibelt 

Særlig nyhetssidene er gjort mer fleksible. Mens en marg med notiser til nå har vært del av malen for side 2, og både side to og tre har hatt et «loft», kan dette nå varieres etter behov. Ekstra gode bilder kan dermed få større oppslag uten at dette trenger å gå utover lengden på artikkelen. Når det er marg på side 2, får den en avdempet bakgrunnsfarge. 

MENING: Den største forandringen på sidene for meningsbærende stoff er at petitspalten Kort sagt går ut. Vi deler også opp kolofonen, altså opplysningene som står under lederartikkelen.

På de nye meningssidene er spalten Kort sagt gått over i historien. Det gir mer plass til Synspunkt, eller det åpner for en «Kort-mening». Leder-artikkelen får en «ruglete» bakgrunn for å skille den ut. I Sambåndet er lederen usignert, noe som indikerer at det er institusjonen Sambåndet som mener noe, ikke «kun» en enkeltperson.

Kolofonen under lederartikkelen, teksten som inneholder fakta om Sambåndet som blad og ImF som utgiver, er nå delt i to. Mer om det senere. 

SØNDAG OG INTRO: For dette oppslaget er endringene forholdsvis små. Introsiden, som fungerer som en forside til temaseksjonen, er også nå uten bakgrunnsfarge.

På temasidene har vi tyvstartet det nye designet. Det man kan merke seg fra og med dette nummeret, er at pagineringen – nummereringen av sidene – er flyttet fra nederst til øverst. 

TEMA: Temasidene er «indrefileten» i bladet. Vi har innført bakgrunnsfarge på ingressene (det uthevde avsnittet under overskriften), og en klamme har erstattet sitat-tegnet på de uthevde sitatene.

Tre sider 

Etter temasidene finner vi stofftypene som til nå har vært kalt Tenkeboksen, Postkassen og Fra felten. Her har vi flyttet litt rundt på innholdet, og det er også her det kommer inn et nytt innslag.

TEOLOGI: Stofftypen Tenkeboksen er sidene for oppbyggelig og også teologisk stoff. Til tro får nå to hele sider og en illustrasjon for å øke lesbarheten. Spalten Irenes kjøkkenkrok får nå sin rette plass i dette stoffmiljøet sammen med Mennesket nær. Nederst på den tredje siden har vi plassert opplysninger om abonnement og distribusjon av bladet.

Tenkeboksen vil fra nå av bestå av de kjente spaltene Til tro, Mennesket nær og Irenes kjøkkenkrok og utvides til tre sider. Målet med det er å øke lesbarheten, særlig ved at Til tro får en mer tilgjengelig presentasjon. Bønnespalten Lønnkammer kommer vi tilbake til. 

Adiafora

KRYSSORD: Oppslaget som tidligere het Postkassen, får nå navnet Mellomting. Den største endringen her er at Bibelquiz byttes ut med kryssord. På motstående side får vi samlet anmeldelsene som tidligere var spredt på tp ulike oppslag.

Oppslaget som tidligere het Postkassen, får nå navnet Mellomting. Det kommer av det greske orden «adiafora», og i kristen sammenheng brukes det gjerne om noe som Bibelen verken forbyr eller påbyr. Her samler vi de anmeldelsene av ulike kulturuttrykk som vi allerede har i bladet, men som har vært spredt rundt.  

Helt siden mars 2005 har Asle Hetlebakke levert Bibelquiz der svarene kunne finnes i Bibelen. Nå blir han avløst av Erik Furnes, som vil levere kryssord med bibelinspirert løsning. Vi takker hjerteligst Asle for stor innsats og håper leserne også vil sette pris på den nye «hjernetrimmen»! 

Hovedhensikten med Postkassen har vært å gi plass til innsendt stoff, som referater fra kretsårsmøter og lignende, men det har vi de siste årene mottatt svært lite av.   

Organisasjon 

IMF: Oppslaget som før het Fra felten, får nå navnet Organisasjon. Her vil vi gi plass til innspill fra ledere i ImF og jubileumsomtaler og minneord. Motstående side inneholder en kombinert reiserute og forbønnsspalte. Nederst finner du organisasjonsdelen av kolofonen.

Fra felten-sidene har representert overgangen i bladet mellom Sambåndet og kretsblad-delen. Dette oppslaget har de siste årene bestått av en artikkel, ofte tidligere publisert på sambåndet.no, som viser glimt fra arbeidet. I tillegg reiserute for forkynnerne og – litt tilfeldig plassert – en bokanmeldelse.

Om noen synes at Sambåndet nå likner enda mer på en avis enn tidligere, er det noe vi kjenner oss igjen i.  

Nå gir vi disse sidene navnet Organisasjon. Ledere i ImF gis anledning til å komme med en ytring – slik ImF-leder Runar Landro gjør i dette nummeret. Ukeavisen Korsets Seier, som kommer ut i Dagen, har et tilsvarende miljø for Pinsebevegelsen. På høyresiden blir det en ny-utformet bønnespalte. På disse sidene kommer også ImF-delen av kolofonen, hvor man altså kan lese fakta om organisasjonen. 

Om noen synes at Sambåndet nå likner enda mer på en avis enn tidligere, er det noe vi kjenner oss igjen i. Vi tar gjerne imot respons fra våre lesere! Bruk da e-postadressen sambaandet@imf.no  

Publisert 02. september 2024: Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd? (Israel-kommentar).

Har du lyst til å bli abonnent? Trykk her for å velge mellom bladet på papir eller i digital versjon.

FORDELER: Krinssekretær Sondre Orrestad ser fleire fordelar med at kretsbladet går inn i Sambåndet. FOTO: ImF Media arkiv

To nye kretsblad inn i Sambåndet

/0 Kommentarer/i /av

Både Sogn og Fjordane Indremisjons kretsblad Indremisjonsvarden og ImF Midthordlands kretsblad Vegen Fram går inn i Sambåndet.

«Indremisjonsvarden» har vore namnet på kretsbladet for Sogn og Fjordane Indremisjon i 20 år. Krinssekretær Sondre Orrestad fortel til Sambåndet at dei tidlegare hadde «Sognevarden» i Sogn Indremisjon, som ved fusjonen i 2002 gjekk saman med Dalsfjord og Bremanger Indremisjon. Frå og med februar 2023 går Indremisjonsvarden inn i Sambåndet og skiftar samstundes namn til Varden.

– No når bladet går inn i Sambåndet, som er Indremisjonsforbundets sitt organisasjonsblad, går me inn i ein «ny» fase med kretsbladet, difor gjer me også namnet enklare, seier Orrestad.

Heilskapleg
Også ImF Midthordland vil la sitt kretsblad, Vegen Fram, bli ein integrert del av Sambåndet frå og med juni. Når Sambåndet ringer kretsleiar Otto Dyrkolbotn, held dei på å senda Vegen Fram til trykking for siste gong.

– Kvifor går de inn i Sambåndet?

– Det vert ein del arbeid med produksjon og distribusjon av bladet, og så har vi hatt ein reduksjon i talet på abonnentar. I tillegg ligg det ein heilskapleg tanke bak. Ved å gå inn i Sambåndet når vi lengre ut med det som skjer i ImF Midthordland, og vi får meir informasjon om kva som skjer i resten av ImF. Det er ein måte å byggje identitet til ein større samanheng på og byggje fellesskap ved at ein veit meir om kvarandre, seier Dyrkolbotn.

KRETSLEIAR: Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland. FOTO: ImF MEDIA

Effektivisering
Noko av det same nemner Sondre Orrestad.

– Det er fleire grunnar for oss til å gå inn i Sambåndet. Dei siste åra, og i heile mi tid i Sogn og Fjordane Indremisjon, har me stått for heile produksjonen av bladet sjølv – både stoff, bilete, trykking, klargjering, abonnementslister og utsending. Forhåpentlegvis vil dette føre til ei effektivisering av arbeidet, seier han.

Indremisjonsvarden har jamt hatt fire utgåver i året, og ifølge Orrestad vil også Varden kome ut fire gonger i året i Sambåndet.

Einskap
– I tillegg, og kanskje det viktigaste, er at indremisjonsarbeidet og kallet til teneste er noko me står saman om. Å også få informasjonsblada våre på same plattform – i same format, samtidig, håpar eg skal føre til litt meir einskap oss i mellom. Samtidig har me hatt ein del mottakarar av Indremisjonsvarden som ikkje har motteke Sambåndet – og vise versa – no får mottakarane eit større blad, med informasjon frå også andre deler av arbeidet vårt, peikar Orrestad på.

Krinssekretæren ser også nokre ulemper med nyordninga, mellom anna at dei ikkje har gåvegiro  med i Sambåndet slik dei har hatt i kretsbladet, men at giroen framover blir sendt utanom bladet.

– Trass i det er det kostnadseffektivt å gjere det på denne måten, meiner Orrestad.

Innhald
– Tenkjer du annleis om innhaldet i bladet når det kjem i Sambåndet?

– Innhaldet blir det kanskje litt endringar på, men målet med Varden og kretsblad er tredelt: Å informere om ting og arrangement som har skjedd, å informere om ting og arrangement som skal skje og å gi inspirasjon og retning for det lokale arbeidet, seier Sondre Orrestad.

ENDRER BETALING: De drøye 6000 abonnentene av Sambåndet vil nå få ordinært abonnementskrav, ikke et spørsmål om en frivillig gave. – Dette har vi ønsket lenge, sier Petter Olsen. FOTO 

Kontingenten gjenoppstår

/0 Kommentarer/i , /av

Etter et tiår med frivillig kontingent og tilhørende inntektssvikt, har ImF-styret nå bestemt at Sambåndet skal bli et ordinært abonnementsprodukt.

 – Dette vedtaket ønskes velkommen av oss, sier redaktør Petter Olsen. 

Frivillig kontingent oppstod da fire kretsblad for ti år siden ble en integrert del av Sambåndet. De hadde frivillig kontingent som betaling for sine gamle produkt og ønsket å fortsette med dette. Et forsøk på å gjøre bladet «gratis» for noen kretser, men ikke for andre, var lite fruktbart. Dermed ble det bestemt, mot faglige råd fra medieavdelingen, at Sambåndet skulle distribueres kostnadsfritt til alle abonnenter mot en gjengave fra leserne.  

– Til tross for en umiddelbar opplagsøkning fra 5000 til 8000 abonnenter, gikk inntektene våre ned, påpeker Olsen.  

Krets-ja. 

Inntektene har tatt seg noe opp etter dette, men fortsatt ligger andelen abonnenter som betaler, på under 50 prosent. Det gir store budsjettunderskudd på medieavdelingen hvert år.  

– Kontingenten er vår desidert viktigste inntektskilde. Så lenge den har vært frivillig, har det vært en krevende jobb, også kommunikasjonsmessig, å hente inn bladpengene. På den ene siden er det frivillig, men så er det ikke det likevel. Vi får faktisk reaksjoner fra leserne på denne dobbelt-kommunikasjonen, som ofte oppfattes som samvittighets-gnag, sier Olsen.  

Vedtaket om å endre tilbake til ordinær kontingent skjer etter dialog med de aktuelle kretsbladene. To av dem har sagt et ubetinget «ja», de to andre har nølt seg fram til svaret.  

– Jeg er veldig glad for at kretsene blir med på endringen, sier Petter Olsen. 

Spent på antall. 

Redaktøren er nå spent på hvordan endringen vil slå ut på betalingsvilje og abonnementstallet. 

– Det er ingen hemmelighet at vi mister abonnenter hvert år når giroen kommer. En stor andel av disse er abonnenter som ikke husker å ha tinget bladet og som henger med fra gamle krets-lister og fra en tid da GDPR-direktivet ikke var slik som i dag. At vi mister en del av disse, og kanskje i litt større omfang på kort sikt, er ingen krise. Vi har uansett en begrenset hjemmel for å sende bladet til dem når de ikke gir respons på at de ønsker å motta det.  

– Men jeg er egentlig mest optimistisk. Vi får nå mulighet til å følge opp leserne både med betalingspåminning, men også på andre måter. For nå vet vi at abonnentene er reelle abonnenter som faktisk ønsker bladet. Det er et stort pluss, framholder Petter Olsen.

Avtalegiro. 

Bladgiroen vil bli sendt ut i løpet av de nærmeste månedene så fort påkrevde tekniske sorteringer i databasen er utført. De som allerede har avtalegiro, vil ikke merke noe til endringen. Det vil heller ikke de digitale abonnentene. De resterende vil først merke endringen dersom giroen ikke betales.  

– Med endringen har vi to sammenlignbare produkt: digitalt abonnement og fullt abonnement. Skulle noen ønske å endre abonnement, er det bare å kontakte oss på sambaandet@imf.no, sier redaktør Petter Olsen.

Roser ærlige vitnesbyrd

/0 Kommentarer/i /av

Forkynner Marit Andersen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har gjort seg tanker om Sambåndets sommermagasin.

– Jeg leste det og synes det var et veldig bra blad. Portrettintervjuer hvor en person forteller om sitt liv og sine erfaringer og på den måten kommer med et kristent vitnesbyrd på en god måte, er godt å lese. Personene klarte å få frem hvem Jesus er i livene deres, sier Andersen.

Sambåndets sommermagasin i 2016

Sambåndets sommermagasin i 2016

Det er særlig portrettintervjuet med Børge Salte som har gjort inntrykk på henne. Salte forteller om prosessen frem til han fikk frimodighet til å vitne for sine kolleger på Stavanger jernbanestasjon.

Ærlig om livet
– Han er ærlig i måten han beskriver hvordan kristendommen var på bedehuset før han fikk opplevelsen som endret livet hans. Det var en del av et system som jeg oppfatter at for ham ble dødt. Og når kristne i Europa utfordret ham på et kristent liv, klarer han ikke å ta det til seg og forstå, for han ser bare at de står der med et glass øl i hånden, resonnerer Andersen.

– Hvilke tanker gjør du deg om Børge Saltes vitnesbyrd?

– Jeg synes det er veldig bra at man forsøker å være ærlig om livet og kristenlivet. Han får frem hvordan Jesus kom inn og ga ham fast grunn. Så går det en grense mellom det personlige og det private. Jeg er ikke helt sikker på om det holdt seg innenfor grensen til det personlige.

Les mer: Sambåndet-redaktøren kommenterer grensen til det private

Misjonsbladene
– Hva slags betydning har misjonsbladene i misjonsarbeidet?

– Det er helt avhengig av at folk leser det. Historiene som fortelles, kan skape gjenkjennelse hvis ordene som brukes, ærlig beskriver erfaringene. Da kan det sette i gang en liknende prosess hos leseren som den som forteller, har vært igjennom.

Språket
Andersen er opptatt av språket kristne bruker, når de skal dele troen.

– I vår sammenhenger blir det brukt mye ord, men det er ikke alltid det når inn eller taler til folk. Det virker ikke ekte eller ærlig. Ta for eksempel uttrykket «Jesus betyr alt for meg». Folk klarer ikke alltid å relatere det til noe, eller vet ikke hva det betyr, sier Andersen.

– Professor Paul Otto Brunstad har sagt at ofte blir ordene våre som ubebodde hus. De blir uten innhold. Vi må bygge om husene eller ordene må være sånn at de bor der. Det synes jeg Sambåndets sommermagasin klarte. Det var veldig ærlige fortellinger, legger hun til.

Ulike historier
Hun synes også det er viktig å få frem hvor ulike folk og deres historier kan være.

– Sommermagasinet hadde forskjellige typer historier om forskjellige mennesker med ulik alder, bakgrunn, erfaringer og utgangspunkt. Da kan alle finne noe som de kan relatere til, og det skaper gjenkjennelse for store grupper, sier Marit Andersen.

På initiativ fra NLM-forkynneren selges sommermagasinet i disse dager i løssalg på en teltmøteaksjon på Giljagarden i Dirdal i rogalandskommunen Gjesdal.

Sambåndet – før og nå

/0 Kommentarer/i /av

Sambåndet var aldri ment å være et rent meldingsblad. Allerede i første årgang gikk samfunnsdebatten heftig i spaltene.

Sambåndet avishodeBladet Sambåndet ble besluttet utgitt allerede på stiftelsesmøtet for det som først het Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI), 19. oktober 1898. Planer på Sunnmøre om å utgi et blad, ble lagt til side. Første nummer av Sambåndet er datert 7. januar 1899, men ifølge 100-årsskriftet «Ordets folk» kom det i praksis ut i november 1898 som et prøvenummer.

Den rosenianske forkynneren P.G. Sand, som var ønsket som redaktør for det påtenkte bladet på Sunnmøre, og DVI-sekretær Andreas Lavik ble bladets to første redaktører, førstnevnte bare for to år grunnet helsemessige forhold.

Det ble gjort et bevisst valg av avisformat siden Sambåndet nettopp ikke skulle være et rent oppbyggelsesblad. Det skulle ha åpne spalter – «gjennom det skal brødre faa tale til brødre». Bladet skulle «hævde indremissionens selvstændige stilling, grundet på det almindelige prestedømme».

Christopher Bruun, norsk prest. Foto: Anders Beer Wilse/Galleri Nor/Wikipedia

Christopher Bruun, norsk prest. Foto: Anders Beer Wilse/Galleri Nor/Wikipedia

Sambåndet ga Andreas Lavik en talerstol som gjorde ham landskjent. Allerede i den første årgangen tok han opp en omfattende debatt med Christopher Bruun (1839-1920) om pietismen og den kritikken teologen og skolemannen hadde reist mot kristenfolket på Vestlandet. Bladet fulgte generelt en åpen linje som overrasket noen. Både kulturelle, menneskelige og nasjonale spørsmål fikk plass, selv om det oppbyggelige var tyngdepunktet.

Les også: «En forfærdelig kristendom» (blogginnlegg om pietismedebatt)

Sambåndet ble redigert på en frisk og aktuell måte og skal ha vært det første indremisjonsbladet som tok inn en artikkel på nynorsk. Redaktør Lavik kom fra Eksingedalen i Vaksdal i Hordaland, men sies å ha benyttet seg av nynorsk bare da han var syk (!) Han måtte tåle kritikk for å åpne spaltene for «målet», som av noen i samtiden ble satt i samme bås som fritenkeriet.

På det første årsmøtet i DVI ble det etterlyst mer allment stoff i bladet, og det ble vedtatt følgende: «Det henstilles til bladstyret at søge plads i bladet for korte meddelelser om, hvad der hænder eller rører seg i tiden paa forskjellige livsomraader».

Sambåndet har altså historisk hatt like stor karakter av et forum for aktualiteter og debatt som av et blad som bare refererer vedtatte og sanksjonerte sannheter. Dersom noen tenker at Sambåndet som nyhetsmedium er noe nytt, er det altså ikke tilfelle. Heller ikke nyheter er nytt. I Apgj 17,21 kan vi lese følgende situasjonsbeskrivelse fra Athen i det første århundre: «Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, gav seg ikke tid til annet enn å fortelle eller høre nytt». Dette er ikke nødvendigvis en rosende beskrivelse fra Lukas’ side, men forteller uansett at folk lenge har vært opptatt av å høre «siste nytt», som originalspråket her indikerer at det dreier seg som.

Et nyhetsmedium styres blant annet etter Vær varsom-plakaten (VVP). På Mediedagen i regi av bl.a. Familie & Medier i november i fjor, gjorde journalist Øyvind Gustavsen i VG rede for det han mener er flere fellestrekk mellom VVP og Bibelen. I punkt 1.4 står det blant annet følgende: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Dette holdt Gustavsen opp mot Efes 5,11-13, hvor det står (2011-overs.): «Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.»

I Sambåndet-redaksjonen har vi for egen del funnet 2. Kor 4,2 relevant også i en presseetisk sammenheng: «Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.» (2011-overs.)

Med andre ord: Vi skal ikke jukse med det vi forkynner, enten det er fra talerstol eller vi skriver det i Sambåndet.

Bladet har i de snart 120 år som er gått, hatt markante og prinsipielle redaktører som tok vervet sitt på alvor. Overfor statens pressesjef i Bergen i 1943 framhevet en uredd DVI-sekretær og redaktør, Gustav Ballestad, at hovedstyret hadde erklært Sambåndet for å være «et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis».

Les også: Sambåndet og krigen (lederartikkel)

Jens M. Rognsvåg var redaktør fra 1962-81. I «Ordets folk» står det at «Rognsvåg kom (…) til å setja sitt tydelege preg på bladet (…). Rognsvåg kunne til tider vera kontroversiell, men leiarartiklane hans vart lesne med stor interesse. Han kunne vera nokså kritisk mot kyrkja og prestane, men han retta ofte eit minst like sterkt og ransakande lys mot eigen organisasjon og mot bedehuset». Rognsvåg ble for øvrig fremhevet av Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle i Sambåndets desembernummer i 2014.

På en slik bakgrunn er det vi som utgjør Sambåndet-redaksjonen i dag, har gått inn i rekken. Det vi velger å bringe til torgs gjennom bladets spalter og på nettstedet sambåndet.no, vil følgelig av og til kunne være utfordrende og endatil ubehagelig for noen. Men kravet vi stiller til oss selv, er at vi alltid skal ha en aktverdig grunn for å sette det på trykk. Og ansvaret for det hviler til sjuende og sist på ansvarlig redaktør.

(Redigert versjon av innlegg på Arbeidermøtet i Indremisjonsforbundet 06.01.16.)

Les også: Journalistikk i kristne medier (Synspunkt-artikkel i nr. 09/14)

sambåndet.no passerte «drømmegrensen»

/0 Kommentarer/i /av

Nyhetsnettstedet sambåndet.no hadde i 2015 for første gang flere enn 100.000 sidevisninger i løpet av et år. Det er en femdobling sammenlignet med 2012.

101.028 er det nøyaktige antallet sider som ble vist på sambåndet.no i fjor – en økning på 55 prosent fra året før. 40.976 brukere var innom nettstedet minst en gang i fjor, og det er en økning på hele 86 prosent fra 2014. Totalt antall besøk på nettstedet (økter) var 66.210, en økning på 67 prosent. Det er tredje året på rad sambåndet.no kan vise til sterk vekst. Tallene vil blant annet være viktige med tanke på annonsører – og er et uttrykk for hvor mange vi faktisk når med det vi mener er et viktig innhold.

Sterk vekst

Fra og med 2013 har vi vi vært svært bevisst på å dele artiklene våre på nettsamfunnet Facebook. Særlig det siste halvannet året har vi også økt antall publiserte saker betydelig. Begge deler har gitt merkbare resultater for sambåndet.no, ikke minst dersom vi regner i prosent:

  • Antall sidevisninger har «tatt femgangeren» og vel så det, fra under 17.000 (16.668) i 2012
  • Antall brukere har åttedoblet seg, fra 4500 (4496) i 2012
  • Totalt antall besøk (økter) har mer enn seksdoblet seg, fra under 9000 (8780) i 2012

Den best besøkte dagen i 2015 var så seint som 1. juledag. Totalt antall besøk på nettstedet var da 2231, og det var intervjuet med Anne og Ståle Halsne som var det store trekkplasteret.

Gledelig er det også at andelen førstegangsbesøkende på sambåndet.no fortsatt øker. Fra 2014 til -15 steg andelen med 14 prosent – til 60 prosent, som riktignok er en noe svakere økning enn fra 2013 til -14.

Fortsatt korte økter

Antall sidevisninger for hver gang en bruker er inne, fortsetter dessverre å falle, siste år med 7,4 prosent. Det er til liten trøst at fallet er lavere siste år enn året før (12,7 prosent). Vi hadde gjerne sett at brukerne leste flere enn 1,53 artikkel hver gang de var inne. Gjennomsnittlig varighet per besøk faller med 17,4 prosent, til rett over minuttet. Også her er nedgangen mindre enn i 2014 (26,3 prosent), og det er å håpe at vi klarer å komme ned mot 0 prosent hva disse tallene angår.

Små skjermer

Det er også interessant å se på hvilket verktøy som brukes for å lese innholdet vårt. I 2014 var det en betydelig økning for mobil og nettbrett. Gledelig nok leses vi fortsatt mest på mobiltelefon (46 prosent av all lesing mot 41 prosent i 2014. At dette tallet øker viser at leserne våre hittil har sett gjennom fingrene med at vi ennå ikke har fått gjort nettstedet vårt mobil- eller skjermtilpasset. Forhåpentligvis får vi gjort noe med det i 2016. 32 prosent av lesingen skjer via datamaskin (uendret fra 2014). Da gjenstår nettbrett med 23 prosent (27 prosent i 2014). Apple Iphone styrker posisjonen ytterligere blant mobilleserne (38 prosent mot 34 prosent i 2014. På andre plass når det gjelder hvilke enheter som brukes, kommer fortsatt Apple Ipad, men har gått ned fra 35 til 29 prosent.

Hvor trafikken kommer fra

49 prosent av trafikken til sambåndet.no kom via sosiale medier (mot 30 prosent i 2014), 22 prosent kom via søk på nettet (23 prosent i 2014), 16 prosent kom direkte inn på siden (32 prosent i 2014) og 13 prosent ble henvist fra andre sider (15 prosent i 2014). Det største utslaget her er altså at vi er blitt enda mer avhengig av sosiale medier, og at færre enn i 2014 gikk inn på siden vår uten noen tilskyndelse. Det siste er ikke så kjekt å registrere. Facebook står for 99 prosent av trafikken via sosiale medier, noe som blant annet skyldes at dette er den eneste «deleknappen» vi har. Av nettsteder som henviser trafikk til sambåndet.no, er det naturlig nok fortsatt organisasjonsnettstedet imf.no som er klart størst (66 prosent mot 77 prosent i 2014). Nettstedet til Nordmøre og Romsdal Indremisjon, nri-imf.no, er nest størst – og øker (5 prosent mot 2 prosent i 2014).

Ser vi, for kuriositetens skyld, på hvilket nettverk leserne bruker, er det tydelig at de ImF-ansatte ikke bruke arbeidsdagen på å lese på sambåndet.no. Bare 2,8 prosent av trafikken kommer fra dette nettet (9. plass), mens Telenor er den klart dominerende blant leverandørene av nettverk til sambåndet-brukerne.

Geografi

Google Analytics har også en mengde tall for hvor sambåndet.no leses rent geografisk. Av land ligger Norge naturlig nok høyest med 94 prosent (uendret). Bryter vi det tallet ned på fylker, kommer Hordaland fortsatt høyest med 32 prosent, Rogaland på andre plass med 21 prosent og Oslo på tredje med 18 prosent. Rogaland og Oslo har dermed byttet plass sammenlignet med 2014. Deretter følger Vest-Agder (8 prosent) og Møre og Romsdal (7 prosent). (Se også faktaboks hva Norge angår.) Når det gjelder lesing i utlandet, er USA fortsatt størst (738 besøk), mens Danmark (387 besøk) har overtatt andreplassen fra Sverige, som faller til sjuende plass (231 besøk). Tredjeplassen innehas nå av besøk fra land som Google Analytics av en eller annen grunn ikke har kunne sette navn på (350 besøk). Israel på sjuendeplass øker mest av de navgitte landene, med 238 besøk.

Oslo er den byen/stedet i Norge der vi leses mest (se faktaboks), fulgt av Bergen. At Fjell kommune tar tredjeplassen er heller ikke overraskende ettersom både bibelskolen og ImF-administrasjonen holder til der. I fjor var det også betydelig oppmerksomhet rundt salget av ImFs administrasjonslokale, der sambåndet.no en periode nærmest fikk en (utilsiktet) lokalavisfunksjon. For undertegnede som er oppvokst på Karmøy og bor i Time, er det gledelig å se at nettopp disse to kommunene var de som økte mest i fjor hva lesing angår.

Les også: Slik gikk det i 2014

Sambåndet og krigen

/0 Kommentarer/i /av

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset fra okkupasjonsmakten på under krigen.

Når dette skrives, er det fem dager etter 75-årsdagen for krigens komme til Norge. Flere aviser har avlagt vitnesbyrd om sin krigshistorie (lenken er til Aftenposten). Hvordan forholdt Sambåndets ledelse seg til okkupasjonsmakten?

Problemene med det nazistiske Pressedirektoratet starter allerede i 1941, men topper seg i 1943. 12. februar 1943 får redaksjonen tilsendt to politiske propagandaartikler fra Statens pressesjef i Bergen, fru Ellen Schnitler, med krav om at de skal «tas inn i de to første nummere på god plass og med godt utstyr». Redaksjonen svarer ikke på følgeskrivet og tar ikke inn artiklene. DVI-sekretær og redaktør Gustav Ballestad innkalles til møte, men gir ikke etter, og 1. mars får Sambåndet stoppordre. Ballestad skriver brev og viser til at hovedstyret har erklært bladet for å være et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis. Brevet blir ikke besvart.

Ettersom ukene går blir det klart at Pressedirektoratet i Oslo har frafalt kravet mot de kristelige bladene om at tilsendt stoff skal tas inn, og at bladene får fortsette som før. Men Sambåndet får likevel beskjed om at det trenger spesiell tillatelse. 1. april krever fru Schnitler at en artikkel med kritikk av biskopene og prestene skal tas inn i Sambåndet for at bladet skal få komme ut igjen. Ballestad nekter igjen og blir innkalt til nytt møte uten å gi etter. I nytt skriv påpeker Ballestad forskjellsbehandlingen, og saken overføres til Oslo. Herfra skyldes det på «papirsituasjonen», men en ekspedisjonssjef foreslår et kompromiss om at Sambåndet skal sende en antikommunistisk brosjyre fra Norges kirkelige landslag ut til abonnentene. Ballestad nekter og returnerer de tilsendte kassene med brosjyrer til Oslo.

I november blander Statspolitiet i Bergen seg inn og forlanger å få tilsendt Sambåndets abonnementsliste på 15.000 navn. Både forretningsfører og redaktør nekter, og politiet tar beslag i listen. I starten av desember kommer det det likevel melding om at bladet var frigitt. Det hører med til historien at det trolig var Sambåndets utgivelse av romanen «Ben Hur» som føljetong som var hovedgrunnen til uviljen. Jøden Ben Hurs opprør mot romerne ble oppfattet som kritikk av den tyske okkupasjonsmakten.

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset på. De kunne ha latt prinsippene fare for å få bladet ut, men selv overfor det nazistiske Statspolitiet og en utvilsom trussel om å kunne bli arrestert, handlet de i tråd med redaktøransvaret. Det er til stor inspirasjon over 70 år senere – selv om «Ben Hur-føljetongen ikke ble gjenopptatt før i 1945 (!)

Kilder: Sambåndet nr. 19/1985 og «Ordets folk».

 

sambåndet.no doblet

/0 Kommentarer/i /av

Antall brukere av nyhetsnettstedet sambåndet.no økte med halvannen gang i fjor.

21.991 brukere var innom sambåndet.no minst en gang i løpet av 2014. Det er en økning på hele 145 prosent sammenlignet med 2013. Tallet forsterkes av at antall brukere i 2013 var dobbelt så høyt som for 2012.

Totalt antall besøk på nettsiden i 2014 var 39.614, som er dobbelt så høyt som i 2013. Antall sidevisninger var på 65.260, som er en økning på 75 prosent fra året før.

Beste dag

Ser vil på hvilken dag som var best, merker 30. juni seg ut. Det var dagen da vi publiserte intervjuet med Arne Opsahl Engen, samtidig som han og sønnen fortalte historien sin på Ung Landsmøte (UL) i Kongeparken. 2928 brukere var innom sambåndet.no denne sommerdagen. Det viser oss både at godt stoff blir lest, og at såkalt «timing» – at vi tenker over når vi publiserer ting – er viktig. Beste dag i 2014 hadde hele seks ganger flere brukere enn beste dag i 2013.

At andelen førstegangsbesøkende i 2014 er på 53 prosent er også gledelig, det er en økning på 22 prosent fra året før. Det betyr at stadig flere nye oppdager nettsiden vår.

Kort tid inne

Det som ikke er positivt, er at antall sidevisninger per besøk har falt til 1,65 i 2014, en nedgang på 12,7 prosent fra 2013. Det innebærer at mange bare leser en sak når de er inne. Det bekreftes av at den gjennomsnittlige varigheten på hvert besøk har gått ned med 26,3 prosent. En forklaring på kort tidsbruk per gang kan være at vi stort sett bare legger ut en ny sak per dag. De som allerede har lest saken fra dagen før, kan dermed fort oppleve seg ferdig og surfe videre til andre nettsider.

Mobil økning

Ser vi på hvilket verktøy leserne bruker for å lese oss, er det mobiltelefon og lesebrett som har størst økning fra 2013, med henholdsvis 198 og 125 prosent. Dette er særlig markant for nye brukere, og det forteller oss at vi nok bør gjøre noe med brukervennligheten vår på mobile skjermer, såkalt responsive design. Ellers er det artig å merke seg at det fortsatt er Apple-produkter som dominerer blant våre brukere. 35 prosent som leser oss på lesebrett, bruker Ipad, mens 34 prosent av mobiltelefonleserne bruker Ipone. De åtte neste på listen er ulike Samsung-produkter, men høyeste score er bare på 4 prosent.

Flere kommer direkte

Via hvilke kanaler kommer leserne inn på siden? Her er det veldig interessant å registrere at andelen som går rett inn på forsiden vår, har tatt fem-gangeren fra 2013 og nå er på 32 prosent. Nesten en tredjedel av brukerne våre i fjor gikk altså inn på siden helt av seg selv og visste hvor de skulle finne den. Det er oppløftende. Nest viktigste kanal er, ikke overraskende, sosiale medier med 30 prosent (26 prosent i 2013). 96,5 prosent av de som kom inn på siden vår via et sosialt medium, gjorde det på Facebook. Det er derfor alt annet enn tilfeldig at vi bruker våre profiler på dette nettsamfunnet til aktiv «markedsføring» av sakene våre. Den vesle restandelen kommer via Twitter. Tredje viktigste kanal er søk på internett. 23 prosent kom inn på denne måten, mot 12 året før. Så kommer henvisninger fra andre nettsider med 15 prosent, mot 17 prosent året før. Den dominerende blant disse (77 prosent) er naturlig nok organisasjonssiden imf.no, som lenker til en sak på sambåndet.no i høyremargen. Fra nettsidene til kretsene i ImF får vi flest lesere fra Nordmøre og Romsdal Indremisjon (nri-imf.no) med 2,25 prosent. ImF-Ung, som bruker en del av sakene våre, sender oss 1 prosent (halvering fra året før). Fra nettsiden til Bildøy bibelskole får vi overført 0,88 prosent, mot 2,33 året før. Ellers er det artig for meg å notere at hjemmesiden til en tidligere kollega, ordkunstner og filmanmelder Arild Abrahamsen, kommer på 8. plass på denne listen med 0,79 prosent henvsninger (arilabra.com).

Brasil kom sterkt

Hvor leses vi hen? Rimelig nok mest i Norge (93,8 prosent). Og bryter vi tallene ned på fylker, er det flest lesere av sambåndet.no i Hordaland (33 pst.), Oslo (19 pst.), og Rogaland (18 pst.). Sør-Trøndelag øker mest (opp fra 1,26 pst. til 2,52 pst), og det er også her andelen nye brukere er størst (opp fra 2,18 til 3,33 pst). (Vestfold har noen flere nye brukere i prosent, men de reelle tallene er lavere.) Ser vi på andre land, er USA størst med 1,15 prosent av leserne. Brasil på fjerdeplass utmerker seg med en voldsom vekst på 5175 prosent fra 2013, men reelle tall er lave. Japan, på 9. plass, er eneste land med nedgang (minus 61,58 prosent). (Se ellers faktaboks.) Tyskland og Australia, som fikk henholdsvis 8. og 9. plass i 2013, er helt ute av ti på topp-lista for 2014 og erstattet av Russland og voldsomt økende Brasil.

Egenvurdering

Kvantitet er vel og bra, men enda viktigere er det at vi jobber på en god måte og leverer stoff med kvalitet. For 2013 laget jeg et slags samfunnsregnskap for Sambåndet. I 2014 gjorde jeg det litt annerledes med månedlige blogger der jeg kommenterte mottakelsen av foregående blad og sa noe om hvordan vi hadde jobbet med det foreliggende nummeret. Disse kan leses på imf.no eller ved å følge disse lenkene (åpner seg i eget vindu):

Januar Februar Mars April  Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

Listen over de av sakene våre som ble delt flest ganger på Facoebook i 2014, finner du her (med lenke også til 2013-lista).