Innlegg

ENDRER BETALING: De drøye 6000 abonnentene av Sambåndet vil nå få ordinært abonnementskrav, ikke et spørsmål om en frivillig gave. – Dette har vi ønsket lenge, sier Petter Olsen. FOTO 

Kontingenten gjenoppstår

Etter et tiår med frivillig kontingent og tilhørende inntektssvikt, har ImF-styret nå bestemt at Sambåndet skal bli et ordinært abonnementsprodukt.

 – Dette vedtaket ønskes velkommen av oss, sier redaktør Petter Olsen. 

Frivillig kontingent oppstod da fire kretsblad for ti år siden ble en integrert del av Sambåndet. De hadde frivillig kontingent som betaling for sine gamle produkt og ønsket å fortsette med detteEt forsøk på å gjøre bladet «gratis» for noen kretser, men ikke for andre, var lite fruktbart. Dermed ble det bestemt, mot faglige råd fra medieavdelingen, at Sambåndet skulle distribueres kostnadsfritt til alle abonnenter mot en gjengave fra leserne 

– Til tross for en umiddelbar opplagsøkning fra 5000 til 8000 abonnenter, gikk inntektene våre ned, påpeker Olsen.  

Krets-ja. 

Inntektene har tatt seg noe opp etter dette, men fortsatt ligger andelen abonnenter som betaler, på under 50 prosent. Det gir store budsjettunderskudd på medieavdelingen hvert år.  

– Kontingenten er vår desidert viktigste inntektskilde. Så lenge den har vært frivillig, har det vært en krevende jobb, også kommunikasjonsmessig, å hente inn bladpengene. På den ene siden er det frivillig, men så er det ikke det likevelVi får faktisk reaksjoner fra leserne på denne dobbelt-kommunikasjonen, som ofte oppfattes som samvittighets-gnag, sier Olsen.  

Vedtaket om å endre tilbake til ordinær kontingent skjer etter dialog med de aktuelle kretsbladene. To av dem har sagt et ubetinget «ja», de to andre har nølt seg fram til svaret.  

– Jeg er veldig glad for at kretsene blir med på endringen, sier Petter Olsen. 

Spent på antall. 

Redaktøren er nå spent på hvordan endringen vil slå ut på betalingsvilje og abonnementstallet. 

– Det er ingen hemmelighet at vi mister abonnenter hvert år når giroen kommer. En stor andel av disse er abonnenter som ikke husker å ha tinget bladet og som henger med fra gamle krets-lister og fra en tid da GDPR-direktivet ikke var slik som i dag. At vi mister en del av disse, og kanskje i litt større omfang på kort sikter ingen krise. Vi har uansett en begrenset hjemmel for å sende bladet til dem når de ikke gir respons på at de ønsker å motta det 

– Men jeg er egentlig mest optimistisk. Vi får nå mulighet til å følge opp leserne både med betalingspåminning, men også på andre måter. For nå vet vi at abonnentene er reelle abonnenter som faktisk ønsker bladet. Det er et stort pluss, framholder Petter Olsen.

Avtalegiro. 

Bladgiroen vil bli sendt ut i løpet av de nærmeste månedene så fort påkrevde tekniske sorteringer i databasen er utført. De som allerede har avtalegiro, vil ikke merke noe til endringen. Det vil heller ikke de digitale abonnentene. De resterende vil først merke endringen dersom giroen ikke betales.  

 Med endringen har vi to sammenlignbare produkt: digitalt abonnement og fullt abonnement. Skulle noen ønske å endre abonnement, er det bare å kontakte oss på sambaandet@imf.no, sier redaktør Petter Olsen.

Roser ærlige vitnesbyrd

Forkynner Marit Andersen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har gjort seg tanker om Sambåndets sommermagasin.

– Jeg leste det og synes det var et veldig bra blad. Portrettintervjuer hvor en person forteller om sitt liv og sine erfaringer og på den måten kommer med et kristent vitnesbyrd på en god måte, er godt å lese. Personene klarte å få frem hvem Jesus er i livene deres, sier Andersen.

Sambåndets sommermagasin i 2016

Sambåndets sommermagasin i 2016

Det er særlig portrettintervjuet med Børge Salte som har gjort inntrykk på henne. Salte forteller om prosessen frem til han fikk frimodighet til å vitne for sine kolleger på Stavanger jernbanestasjon.

Ærlig om livet
– Han er ærlig i måten han beskriver hvordan kristendommen var på bedehuset før han fikk opplevelsen som endret livet hans. Det var en del av et system som jeg oppfatter at for ham ble dødt. Og når kristne i Europa utfordret ham på et kristent liv, klarer han ikke å ta det til seg og forstå, for han ser bare at de står der med et glass øl i hånden, resonnerer Andersen.

– Hvilke tanker gjør du deg om Børge Saltes vitnesbyrd?

– Jeg synes det er veldig bra at man forsøker å være ærlig om livet og kristenlivet. Han får frem hvordan Jesus kom inn og ga ham fast grunn. Så går det en grense mellom det personlige og det private. Jeg er ikke helt sikker på om det holdt seg innenfor grensen til det personlige.

Les mer: Sambåndet-redaktøren kommenterer grensen til det private

Misjonsbladene
– Hva slags betydning har misjonsbladene i misjonsarbeidet?

– Det er helt avhengig av at folk leser det. Historiene som fortelles, kan skape gjenkjennelse hvis ordene som brukes, ærlig beskriver erfaringene. Da kan det sette i gang en liknende prosess hos leseren som den som forteller, har vært igjennom.

Språket
Andersen er opptatt av språket kristne bruker, når de skal dele troen.

– I vår sammenhenger blir det brukt mye ord, men det er ikke alltid det når inn eller taler til folk. Det virker ikke ekte eller ærlig. Ta for eksempel uttrykket «Jesus betyr alt for meg». Folk klarer ikke alltid å relatere det til noe, eller vet ikke hva det betyr, sier Andersen.

– Professor Paul Otto Brunstad har sagt at ofte blir ordene våre som ubebodde hus. De blir uten innhold. Vi må bygge om husene eller ordene må være sånn at de bor der. Det synes jeg Sambåndets sommermagasin klarte. Det var veldig ærlige fortellinger, legger hun til.

Ulike historier
Hun synes også det er viktig å få frem hvor ulike folk og deres historier kan være.

– Sommermagasinet hadde forskjellige typer historier om forskjellige mennesker med ulik alder, bakgrunn, erfaringer og utgangspunkt. Da kan alle finne noe som de kan relatere til, og det skaper gjenkjennelse for store grupper, sier Marit Andersen.

På initiativ fra NLM-forkynneren selges sommermagasinet i disse dager i løssalg på en teltmøteaksjon på Giljagarden i Dirdal i rogalandskommunen Gjesdal.

Sambåndet – før og nå

Sambåndet var aldri ment å være et rent meldingsblad. Allerede i første årgang gikk samfunnsdebatten heftig i spaltene.

Sambåndet avishodeBladet Sambåndet ble besluttet utgitt allerede på stiftelsesmøtet for det som først het Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI), 19. oktober 1898. Planer på Sunnmøre om å utgi et blad, ble lagt til side. Første nummer av Sambåndet er datert 7. januar 1899, men ifølge 100-årsskriftet «Ordets folk» kom det i praksis ut i november 1898 som et prøvenummer.

Den rosenianske forkynneren P.G. Sand, som var ønsket som redaktør for det påtenkte bladet på Sunnmøre, og DVI-sekretær Andreas Lavik ble bladets to første redaktører, førstnevnte bare for to år grunnet helsemessige forhold.

Det ble gjort et bevisst valg av avisformat siden Sambåndet nettopp ikke skulle være et rent oppbyggelsesblad. Det skulle ha åpne spalter – «gjennom det skal brødre faa tale til brødre». Bladet skulle «hævde indremissionens selvstændige stilling, grundet på det almindelige prestedømme».

Christopher Bruun, norsk prest. Foto: Anders Beer Wilse/Galleri Nor/Wikipedia

Christopher Bruun, norsk prest. Foto: Anders Beer Wilse/Galleri Nor/Wikipedia

Sambåndet ga Andreas Lavik en talerstol som gjorde ham landskjent. Allerede i den første årgangen tok han opp en omfattende debatt med Christopher Bruun (1839-1920) om pietismen og den kritikken teologen og skolemannen hadde reist mot kristenfolket på Vestlandet. Bladet fulgte generelt en åpen linje som overrasket noen. Både kulturelle, menneskelige og nasjonale spørsmål fikk plass, selv om det oppbyggelige var tyngdepunktet.

Les også: «En forfærdelig kristendom» (blogginnlegg om pietismedebatt)

Sambåndet ble redigert på en frisk og aktuell måte og skal ha vært det første indremisjonsbladet som tok inn en artikkel på nynorsk. Redaktør Lavik kom fra Eksingedalen i Vaksdal i Hordaland, men sies å ha benyttet seg av nynorsk bare da han var syk (!) Han måtte tåle kritikk for å åpne spaltene for «målet», som av noen i samtiden ble satt i samme bås som fritenkeriet.

På det første årsmøtet i DVI ble det etterlyst mer allment stoff i bladet, og det ble vedtatt følgende: «Det henstilles til bladstyret at søge plads i bladet for korte meddelelser om, hvad der hænder eller rører seg i tiden paa forskjellige livsomraader».

Sambåndet har altså historisk hatt like stor karakter av et forum for aktualiteter og debatt som av et blad som bare refererer vedtatte og sanksjonerte sannheter. Dersom noen tenker at Sambåndet som nyhetsmedium er noe nytt, er det altså ikke tilfelle. Heller ikke nyheter er nytt. I Apgj 17,21 kan vi lese følgende situasjonsbeskrivelse fra Athen i det første århundre: «Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, gav seg ikke tid til annet enn å fortelle eller høre nytt». Dette er ikke nødvendigvis en rosende beskrivelse fra Lukas’ side, men forteller uansett at folk lenge har vært opptatt av å høre «siste nytt», som originalspråket her indikerer at det dreier seg som.

Et nyhetsmedium styres blant annet etter Vær varsom-plakaten (VVP). På Mediedagen i regi av bl.a. Familie & Medier i november i fjor, gjorde journalist Øyvind Gustavsen i VG rede for det han mener er flere fellestrekk mellom VVP og Bibelen. I punkt 1.4 står det blant annet følgende: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Dette holdt Gustavsen opp mot Efes 5,11-13, hvor det står (2011-overs.): «Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.»

I Sambåndet-redaksjonen har vi for egen del funnet 2. Kor 4,2 relevant også i en presseetisk sammenheng: «Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.» (2011-overs.)

Med andre ord: Vi skal ikke jukse med det vi forkynner, enten det er fra talerstol eller vi skriver det i Sambåndet.

Bladet har i de snart 120 år som er gått, hatt markante og prinsipielle redaktører som tok vervet sitt på alvor. Overfor statens pressesjef i Bergen i 1943 framhevet en uredd DVI-sekretær og redaktør, Gustav Ballestad, at hovedstyret hadde erklært Sambåndet for å være «et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis».

Les også: Sambåndet og krigen (lederartikkel)

Jens M. Rognsvåg var redaktør fra 1962-81. I «Ordets folk» står det at «Rognsvåg kom (…) til å setja sitt tydelege preg på bladet (…). Rognsvåg kunne til tider vera kontroversiell, men leiarartiklane hans vart lesne med stor interesse. Han kunne vera nokså kritisk mot kyrkja og prestane, men han retta ofte eit minst like sterkt og ransakande lys mot eigen organisasjon og mot bedehuset». Rognsvåg ble for øvrig fremhevet av Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle i Sambåndets desembernummer i 2014.

På en slik bakgrunn er det vi som utgjør Sambåndet-redaksjonen i dag, har gått inn i rekken. Det vi velger å bringe til torgs gjennom bladets spalter og på nettstedet sambåndet.no, vil følgelig av og til kunne være utfordrende og endatil ubehagelig for noen. Men kravet vi stiller til oss selv, er at vi alltid skal ha en aktverdig grunn for å sette det på trykk. Og ansvaret for det hviler til sjuende og sist på ansvarlig redaktør.

(Redigert versjon av innlegg på Arbeidermøtet i Indremisjonsforbundet 06.01.16.)

Les også: Journalistikk i kristne medier (Synspunkt-artikkel i nr. 09/14)

sambåndet.no passerte «drømmegrensen»

Nyhetsnettstedet sambåndet.no hadde i 2015 for første gang flere enn 100.000 sidevisninger i løpet av et år. Det er en femdobling sammenlignet med 2012.

101.028 er det nøyaktige antallet sider som ble vist på sambåndet.no i fjor – en økning på 55 prosent fra året før. 40.976 brukere var innom nettstedet minst en gang i fjor, og det er en økning på hele 86 prosent fra 2014. Totalt antall besøk på nettstedet (økter) var 66.210, en økning på 67 prosent. Det er tredje året på rad sambåndet.no kan vise til sterk vekst. Tallene vil blant annet være viktige med tanke på annonsører – og er et uttrykk for hvor mange vi faktisk når med det vi mener er et viktig innhold.

Sterk vekst

Fra og med 2013 har vi vi vært svært bevisst på å dele artiklene våre på nettsamfunnet Facebook. Særlig det siste halvannet året har vi også økt antall publiserte saker betydelig. Begge deler har gitt merkbare resultater for sambåndet.no, ikke minst dersom vi regner i prosent:

  • Antall sidevisninger har «tatt femgangeren» og vel så det, fra under 17.000 (16.668) i 2012
  • Antall brukere har åttedoblet seg, fra 4500 (4496) i 2012
  • Totalt antall besøk (økter) har mer enn seksdoblet seg, fra under 9000 (8780) i 2012

Den best besøkte dagen i 2015 var så seint som 1. juledag. Totalt antall besøk på nettstedet var da 2231, og det var intervjuet med Anne og Ståle Halsne som var det store trekkplasteret.

Gledelig er det også at andelen førstegangsbesøkende på sambåndet.no fortsatt øker. Fra 2014 til -15 steg andelen med 14 prosent – til 60 prosent, som riktignok er en noe svakere økning enn fra 2013 til -14.

Fortsatt korte økter

Antall sidevisninger for hver gang en bruker er inne, fortsetter dessverre å falle, siste år med 7,4 prosent. Det er til liten trøst at fallet er lavere siste år enn året før (12,7 prosent). Vi hadde gjerne sett at brukerne leste flere enn 1,53 artikkel hver gang de var inne. Gjennomsnittlig varighet per besøk faller med 17,4 prosent, til rett over minuttet. Også her er nedgangen mindre enn i 2014 (26,3 prosent), og det er å håpe at vi klarer å komme ned mot 0 prosent hva disse tallene angår.

Små skjermer

Det er også interessant å se på hvilket verktøy som brukes for å lese innholdet vårt. I 2014 var det en betydelig økning for mobil og nettbrett. Gledelig nok leses vi fortsatt mest på mobiltelefon (46 prosent av all lesing mot 41 prosent i 2014. At dette tallet øker viser at leserne våre hittil har sett gjennom fingrene med at vi ennå ikke har fått gjort nettstedet vårt mobil- eller skjermtilpasset. Forhåpentligvis får vi gjort noe med det i 2016. 32 prosent av lesingen skjer via datamaskin (uendret fra 2014). Da gjenstår nettbrett med 23 prosent (27 prosent i 2014). Apple Iphone styrker posisjonen ytterligere blant mobilleserne (38 prosent mot 34 prosent i 2014. På andre plass når det gjelder hvilke enheter som brukes, kommer fortsatt Apple Ipad, men har gått ned fra 35 til 29 prosent.

Hvor trafikken kommer fra

49 prosent av trafikken til sambåndet.no kom via sosiale medier (mot 30 prosent i 2014), 22 prosent kom via søk på nettet (23 prosent i 2014), 16 prosent kom direkte inn på siden (32 prosent i 2014) og 13 prosent ble henvist fra andre sider (15 prosent i 2014). Det største utslaget her er altså at vi er blitt enda mer avhengig av sosiale medier, og at færre enn i 2014 gikk inn på siden vår uten noen tilskyndelse. Det siste er ikke så kjekt å registrere. Facebook står for 99 prosent av trafikken via sosiale medier, noe som blant annet skyldes at dette er den eneste «deleknappen» vi har. Av nettsteder som henviser trafikk til sambåndet.no, er det naturlig nok fortsatt organisasjonsnettstedet imf.no som er klart størst (66 prosent mot 77 prosent i 2014). Nettstedet til Nordmøre og Romsdal Indremisjon, nri-imf.no, er nest størst – og øker (5 prosent mot 2 prosent i 2014).

Ser vi, for kuriositetens skyld, på hvilket nettverk leserne bruker, er det tydelig at de ImF-ansatte ikke bruke arbeidsdagen på å lese på sambåndet.no. Bare 2,8 prosent av trafikken kommer fra dette nettet (9. plass), mens Telenor er den klart dominerende blant leverandørene av nettverk til sambåndet-brukerne.

Geografi

Google Analytics har også en mengde tall for hvor sambåndet.no leses rent geografisk. Av land ligger Norge naturlig nok høyest med 94 prosent (uendret). Bryter vi det tallet ned på fylker, kommer Hordaland fortsatt høyest med 32 prosent, Rogaland på andre plass med 21 prosent og Oslo på tredje med 18 prosent. Rogaland og Oslo har dermed byttet plass sammenlignet med 2014. Deretter følger Vest-Agder (8 prosent) og Møre og Romsdal (7 prosent). (Se også faktaboks hva Norge angår.) Når det gjelder lesing i utlandet, er USA fortsatt størst (738 besøk), mens Danmark (387 besøk) har overtatt andreplassen fra Sverige, som faller til sjuende plass (231 besøk). Tredjeplassen innehas nå av besøk fra land som Google Analytics av en eller annen grunn ikke har kunne sette navn på (350 besøk). Israel på sjuendeplass øker mest av de navgitte landene, med 238 besøk.

Oslo er den byen/stedet i Norge der vi leses mest (se faktaboks), fulgt av Bergen. At Fjell kommune tar tredjeplassen er heller ikke overraskende ettersom både bibelskolen og ImF-administrasjonen holder til der. I fjor var det også betydelig oppmerksomhet rundt salget av ImFs administrasjonslokale, der sambåndet.no en periode nærmest fikk en (utilsiktet) lokalavisfunksjon. For undertegnede som er oppvokst på Karmøy og bor i Time, er det gledelig å se at nettopp disse to kommunene var de som økte mest i fjor hva lesing angår.

Les også: Slik gikk det i 2014

Sambåndet og krigen

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset fra okkupasjonsmakten på under krigen.

Når dette skrives, er det fem dager etter 75-årsdagen for krigens komme til Norge. Flere aviser har avlagt vitnesbyrd om sin krigshistorie (lenken er til Aftenposten). Hvordan forholdt Sambåndets ledelse seg til okkupasjonsmakten?

Problemene med det nazistiske Pressedirektoratet starter allerede i 1941, men topper seg i 1943. 12. februar 1943 får redaksjonen tilsendt to politiske propagandaartikler fra Statens pressesjef i Bergen, fru Ellen Schnitler, med krav om at de skal «tas inn i de to første nummere på god plass og med godt utstyr». Redaksjonen svarer ikke på følgeskrivet og tar ikke inn artiklene. DVI-sekretær og redaktør Gustav Ballestad innkalles til møte, men gir ikke etter, og 1. mars får Sambåndet stoppordre. Ballestad skriver brev og viser til at hovedstyret har erklært bladet for å være et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis. Brevet blir ikke besvart.

Ettersom ukene går blir det klart at Pressedirektoratet i Oslo har frafalt kravet mot de kristelige bladene om at tilsendt stoff skal tas inn, og at bladene får fortsette som før. Men Sambåndet får likevel beskjed om at det trenger spesiell tillatelse. 1. april krever fru Schnitler at en artikkel med kritikk av biskopene og prestene skal tas inn i Sambåndet for at bladet skal få komme ut igjen. Ballestad nekter igjen og blir innkalt til nytt møte uten å gi etter. I nytt skriv påpeker Ballestad forskjellsbehandlingen, og saken overføres til Oslo. Herfra skyldes det på «papirsituasjonen», men en ekspedisjonssjef foreslår et kompromiss om at Sambåndet skal sende en antikommunistisk brosjyre fra Norges kirkelige landslag ut til abonnentene. Ballestad nekter og returnerer de tilsendte kassene med brosjyrer til Oslo.

I november blander Statspolitiet i Bergen seg inn og forlanger å få tilsendt Sambåndets abonnementsliste på 15.000 navn. Både forretningsfører og redaktør nekter, og politiet tar beslag i listen. I starten av desember kommer det det likevel melding om at bladet var frigitt. Det hører med til historien at det trolig var Sambåndets utgivelse av romanen «Ben Hur» som føljetong som var hovedgrunnen til uviljen. Jøden Ben Hurs opprør mot romerne ble oppfattet som kritikk av den tyske okkupasjonsmakten.

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset på. De kunne ha latt prinsippene fare for å få bladet ut, men selv overfor det nazistiske Statspolitiet og en utvilsom trussel om å kunne bli arrestert, handlet de i tråd med redaktøransvaret. Det er til stor inspirasjon over 70 år senere – selv om «Ben Hur-føljetongen ikke ble gjenopptatt før i 1945 (!)

Kilder: Sambåndet nr. 19/1985 og «Ordets folk».

 

sambåndet.no doblet

Antall brukere av nyhetsnettstedet sambåndet.no økte med halvannen gang i fjor.

21.991 brukere var innom sambåndet.no minst en gang i løpet av 2014. Det er en økning på hele 145 prosent sammenlignet med 2013. Tallet forsterkes av at antall brukere i 2013 var dobbelt så høyt som for 2012.

Totalt antall besøk på nettsiden i 2014 var 39.614, som er dobbelt så høyt som i 2013. Antall sidevisninger var på 65.260, som er en økning på 75 prosent fra året før.

Beste dag

Ser vil på hvilken dag som var best, merker 30. juni seg ut. Det var dagen da vi publiserte intervjuet med Arne Opsahl Engen, samtidig som han og sønnen fortalte historien sin på Ung Landsmøte (UL) i Kongeparken. 2928 brukere var innom sambåndet.no denne sommerdagen. Det viser oss både at godt stoff blir lest, og at såkalt «timing» – at vi tenker over når vi publiserer ting – er viktig. Beste dag i 2014 hadde hele seks ganger flere brukere enn beste dag i 2013.

At andelen førstegangsbesøkende i 2014 er på 53 prosent er også gledelig, det er en økning på 22 prosent fra året før. Det betyr at stadig flere nye oppdager nettsiden vår.

Kort tid inne

Det som ikke er positivt, er at antall sidevisninger per besøk har falt til 1,65 i 2014, en nedgang på 12,7 prosent fra 2013. Det innebærer at mange bare leser en sak når de er inne. Det bekreftes av at den gjennomsnittlige varigheten på hvert besøk har gått ned med 26,3 prosent. En forklaring på kort tidsbruk per gang kan være at vi stort sett bare legger ut en ny sak per dag. De som allerede har lest saken fra dagen før, kan dermed fort oppleve seg ferdig og surfe videre til andre nettsider.

Mobil økning

Ser vi på hvilket verktøy leserne bruker for å lese oss, er det mobiltelefon og lesebrett som har størst økning fra 2013, med henholdsvis 198 og 125 prosent. Dette er særlig markant for nye brukere, og det forteller oss at vi nok bør gjøre noe med brukervennligheten vår på mobile skjermer, såkalt responsive design. Ellers er det artig å merke seg at det fortsatt er Apple-produkter som dominerer blant våre brukere. 35 prosent som leser oss på lesebrett, bruker Ipad, mens 34 prosent av mobiltelefonleserne bruker Ipone. De åtte neste på listen er ulike Samsung-produkter, men høyeste score er bare på 4 prosent.

Flere kommer direkte

Via hvilke kanaler kommer leserne inn på siden? Her er det veldig interessant å registrere at andelen som går rett inn på forsiden vår, har tatt fem-gangeren fra 2013 og nå er på 32 prosent. Nesten en tredjedel av brukerne våre i fjor gikk altså inn på siden helt av seg selv og visste hvor de skulle finne den. Det er oppløftende. Nest viktigste kanal er, ikke overraskende, sosiale medier med 30 prosent (26 prosent i 2013). 96,5 prosent av de som kom inn på siden vår via et sosialt medium, gjorde det på Facebook. Det er derfor alt annet enn tilfeldig at vi bruker våre profiler på dette nettsamfunnet til aktiv «markedsføring» av sakene våre. Den vesle restandelen kommer via Twitter. Tredje viktigste kanal er søk på internett. 23 prosent kom inn på denne måten, mot 12 året før. Så kommer henvisninger fra andre nettsider med 15 prosent, mot 17 prosent året før. Den dominerende blant disse (77 prosent) er naturlig nok organisasjonssiden imf.no, som lenker til en sak på sambåndet.no i høyremargen. Fra nettsidene til kretsene i ImF får vi flest lesere fra Nordmøre og Romsdal Indremisjon (nri-imf.no) med 2,25 prosent. ImF-Ung, som bruker en del av sakene våre, sender oss 1 prosent (halvering fra året før). Fra nettsiden til Bildøy bibelskole får vi overført 0,88 prosent, mot 2,33 året før. Ellers er det artig for meg å notere at hjemmesiden til en tidligere kollega, ordkunstner og filmanmelder Arild Abrahamsen, kommer på 8. plass på denne listen med 0,79 prosent henvsninger (arilabra.com).

Brasil kom sterkt

Hvor leses vi hen? Rimelig nok mest i Norge (93,8 prosent). Og bryter vi tallene ned på fylker, er det flest lesere av sambåndet.no i Hordaland (33 pst.), Oslo (19 pst.), og Rogaland (18 pst.). Sør-Trøndelag øker mest (opp fra 1,26 pst. til 2,52 pst), og det er også her andelen nye brukere er størst (opp fra 2,18 til 3,33 pst). (Vestfold har noen flere nye brukere i prosent, men de reelle tallene er lavere.) Ser vi på andre land, er USA størst med 1,15 prosent av leserne. Brasil på fjerdeplass utmerker seg med en voldsom vekst på 5175 prosent fra 2013, men reelle tall er lave. Japan, på 9. plass, er eneste land med nedgang (minus 61,58 prosent). (Se ellers faktaboks.) Tyskland og Australia, som fikk henholdsvis 8. og 9. plass i 2013, er helt ute av ti på topp-lista for 2014 og erstattet av Russland og voldsomt økende Brasil.

Egenvurdering

Kvantitet er vel og bra, men enda viktigere er det at vi jobber på en god måte og leverer stoff med kvalitet. For 2013 laget jeg et slags samfunnsregnskap for Sambåndet. I 2014 gjorde jeg det litt annerledes med månedlige blogger der jeg kommenterte mottakelsen av foregående blad og sa noe om hvordan vi hadde jobbet med det foreliggende nummeret. Disse kan leses på imf.no eller ved å følge disse lenkene (åpner seg i eget vindu):

Januar Februar Mars April  Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

Listen over de av sakene våre som ble delt flest ganger på Facoebook i 2014, finner du her (med lenke også til 2013-lista).

Sambåndet, nå også som e-blad

Alle som har betalt den frivillige kontingenten, får det nye produktet automatisk. I tillegg åpnes det for eget digitalt abonnement på Sambåndet.

– Med denne omleggingen forbereder vi oss på framtiden. En eller annen gang, uvisst når, vil papiraviser bli faset bort for godt. Da trenger vi å være på plass med en ny plattform vi kan distribuere journalistikken vår på, sier Sambåndet-redaktør Petter Olsen.

Nye lesere.
Det nye produktet er en digital versjon av bladet Sambåndet. Den kommer i tillegg til dagens papiravis og nettavisen på sambåndet.no. Et av målene er å nå nye lesergrupper.

– Vi tror og håper at et digitalt produkt vil gjøre Sambåndet attraktivt for nye lesergrupper. Da tenker vi særlig på unge lesere, men vi vet også at stadig flere i aldersgruppen 60 pluss leser aviser på nettbrett og smart-telefoner, sier Olsen, som opplyser at flere av dagens lesere, og potensielle abonnenter, har etterspurt et slikt produkt.

Gjør som Time.
Løsningen som er valgt, er levert av selskapet Issuu, et av de største innen digital distribuering av aviser og magasiner. Nærmere 20 millioner publikasjoner er distribuert gjennom disse, blant annet anerkjente Time Magazine og Newsweek.

– Det nye digitale produktet vil være identisk med papirutgaven av Sambåndet. Sidene vil ligge i oppslag, man kan zoome og bevege seg rundt, og man kan bla som i en avis. Det vil derfor være mer brukervennlig og lesbart enn vanlige pdf-filer for nedlasting, sier Petter Olsen.

Billigere.
Redaktøren legger ikke skjul på at også økonomiske motiver ligger til grunn for det nye tilbudet.

– En digital distribuering vil gi oss besparelser, for tilretteleggingen koster oss mindre enn trykke- og portokostnadene. Men trykk og porto er bare to av kostandene ved å gi ut Sambåndet. Vi vil fortsatt ha den samme jobben med tanke på journalistisk innhold og presentasjonen av dette, sier Olsen.

Derfor vil tilgangen til det digitale produktet være forbeholdt de som har betalt det frivillige abonnementet på Sambåndet.

– Vi ønsker på denne måten å gi noe ekstra til de som har betalt. I tillegg gir vi nå tilbud om et rent digitalt abonnement som vil være noe billigere, sier redaktør Olsen.

Epost.
Det nye abonnementet vil fra desembernummeret av distribueres via epost til de abonnentene som har betalt og som i tillegg har oppgitt sin epostadresse. Disse vil få en lenke som gir tilgang til siste nummeret av bladet. For alle andre vil digitalversjonen ligge skjult, og den vil ikke være søkbar i basen til Issuu.

– Løsningen har sine fordeler og ulemper, men den gir oss det vi trenger for å komme i gang. Så får responsen og tilbakemeldingene avgjøre hvordan dette blir i framtiden, sier redaktør Petter Olsen.

Gledesdag.
– Er det sant, dette er en drøm som går i oppfyllelse, sier Roald Evensen. ImF-forkynneren er en av dem som har etterspurt et digitalt produkt i mange år.

– Utviklingen er at det er «på nett» folk befinner seg. Det er der folk finner sin informasjon og flere og flere leser sine aviser og blad. Da er det klart at også Sambåndet må ha et digitalt tilbud, sier en glad Roald Evensen.

Et svar om framtiden til Sambåndet

Har Sambåndet livets rett, spurte nå avgått medieleder Torgeir Hauge i denne spalten i forrige nummer. Spørsmålet er utvilsomt på sin plass.

Hauge anfører at 115 års historie ikke er god nok grunn til å fortsette driften, og igjen må jeg – som hans etterfølger – si meg enig. Når noe har blitt drevet i lang tid, kan «sunk cost»-effekten inntreffe: Man vil nødig erkjenne at noe man har investert mye penger i, som det å gi ut Sambåndet på papir kan være et eksempel på, egentlig ikke burde fortsette.

Den avgåtte medielederen setter da også fingeren på økonomien. Ved inngangen til 2014 gjorde vi et dypdykk i en del tall. Vi ønsket blant annet å se hvordan ordningen med frivillig kontingent hadde slått ut. Etter at fire kretsblad ble integrert i Sambåndet løpet av 2009 og 2010, ble kontingenten på Sambåndet gjort frivillig for de som opprinnelig var abonnenter på disse kretsbladene. Sambåndet fikk en opplagsøkning på 60 prosent (fra ca. 5000 til ca. 8000), men samtidig økte trykke- og distribusjonskostnadene med totalt henholdsvis 155.000 og 200.000 i årene etter 2009. Fra 2011 ble kontingenten gjort frivillig for alle – og den anbefalte prisen satt betydelig lavere – med det resultat at innbetalingen falt dramatisk til et lavmål på 1,07 millioner kroner. Til sammenligning lå innbetalingen på mellom 1,7 og 1,5 millioner i årene 2007-09, da altså med langt færre abonnenter, men med «tvungen» kontingent.

– Frivillig kontingent er et trosprosjekt, uttalte daværende redaksjonsleder Egill J. Danielsen i januarnummeret i 2010. Nytilsatt medieleder Torgeir Hauge kalte det et «dristig prosjekt» ett år senere, men la til at han hadde «tillit til at leserne tar ansvar».

I likhet med min forgjenger må jeg konstatere at leserne ikke i tilstrekkelig grad har vedkjent seg et slikt ansvar. I årene etter bunnen i 2011 har kontingentinnbetalingen riktignok økt til i underkant av 1,3 millioner kroner, men det betyr altså at bare 45 prosent av dagens abonnenter velger å benytte seg av kontingentgiroen som sendes ut. Samtidig har Posten, eller Bring som det heter for bedrifter, de siste årene økt sine portokostnader dramatisk, noe som for øvrig gjør at vi fra nyttår bytter dem ut som distributør på størst mulig del av opplaget.

Mange abonnenter tenker nok at de gir til blad-utgiver ImF på andre måter, som i de årlige gaveaksjonene som giroen som følger nummeret du leser nå, er et eksempel på. Når kontingentgiroen i februar/mars ikke betales, er problemet imidlertid at misjonskroner må brukes til å subsidiere driften av ImF Media, som har Sambåndet som sitt hovedprodukt.

Skal vi så trosse sunk cost-effekten og slutte med underskuddsforetagendet Sambåndet? Så lenge kontingenten ikke kommer inn, må vi i alle fall stille oss spørsmålet om hvor lenge vi kan ta oss råd til å komme ut på papir. Jeg kan i dag «slippe» nyheten om at Sambåndet – etter planen – vil komme i digital versjon om kort tid, slik at bladet også kan leses på pc, mobil og nettbrett. I tillegg vil vi fortsette med det åpne nyhetsnettstedet sambåndet.no. E-bladet, som vi kan kalle det, vil kun bli gjort tilgjengelig for de som har betalt kontingenten, og vi er også avhengig av å ha en aktiv epostadresse til de som skal motta e-bladet. I tillegg vurderer vi å lansere et tilbud – med fast betaling – til de som eventuelt bare vil ha e-bladet.

Hvorfor ikke kutte ut det dyre papirproduktet helt? Fordi det, så sent som i fjor, var 400.000 nordmenn mellom 55 og 79 år som aldri brukte internett. Vi antar at en del Sambåndet-abonnenter er blant disse 400.000. Og ettersom både vi i redaksjonen og ledelsen i Indremisjonsforbundet mener at Sambåndet er viktig, må vi ta ett skritt av gangen. E-bladet vil derfor i første omgang være et supplement, men forhåpentligvis også noe som kan få flere av våre abonnenter til å bli nettbrukere.

Torgeir Hauge definerer i forrige nummer to hovedoppgaver for Sambåndet: å informere om arbeidet til ImF og inspirere misjonsfolket, og å være en kanal for giverglede til en gaveavhengig organisasjon. Jeg er ikke uenig i det heller, men vil betone ordet «journalistikk» sterkere enn «informasjon». Som jeg tidligere har skrevet i denne spalten, har redaksjonen som mål å jobbe journalistisk med det svært brede og spennende saksfeltet som ImF-familien er engasjert i. Og journalistikk er et fag og noe mer enn bare å formidle informasjon. Det siste kan eventuelt også gis i form av nyhetsbrev, som jeg forstår er det som skjuler seg bak Hauges antydning om at det finnes løsninger som «ikke bruker internett eller digitale medier».

Så har jeg da også de snart to årene jeg har vært ansatt som medieleder og redaktør, fått mange tilbakemeldinger fra lesere om at de finner mye interessant og viktig stoff i bladet. Det gleder og inspirerer hele redaksjonen. Men vi skulle så gjerne ønske, da, at langt flere så verdien av å betale giroen på 350 kroner som vi frimodig sender ut en gang i året. Er det din tur til å betale abonnementet i 2015?

Les også: Har Sambåndet livets rett?

PS: Kontonummer for innbetaling er 8220.02.80404 – og det er aldri for sent å betale!

Alle ledere og Synspunkt fra 2013 og 2014 finner du her. Velkommen til å lese, dele og kommentere.

Har Sambåndet livets rett?

115 års historie og tradisjon alene er ikke et godt nok argument for å fortsette driften. Vi må til enhver tid spørre oss om det vi holder på med - og har holdt på med i mange år - fremdeles er riktig i dag.

Årene mine som medieleder i Indremisjonsforbundet (ImF) kom med mange gode og lærerike erfaringer. Og én stor skuffelse. I etterkant har imidlertid skuffelsen vokst til tanker om utfordring og videreutvikling for mediearbeidet i organisasjonen.

Skuffelsen handler om svikten i abonnementsinntektene til Sambåndet, organisasjonens stemme ut til folket, med over 100 års historie på ryggen. Ved starten av min tid i medielederstolen stod bladet i et veikryss når det gjaldt abonnementshåndteringen. Vi hadde økt opplaget gjennom å innlemme flere av kretsbladene til organisasjonen. Løsningen skulle være en vinn-vinn-situasjon. En konsekvens av omleggingen var overgangen til frivillig kontingent. Et dristig, men, situasjonen tatt i betraktning, nødvendig grep.

Problemet var at vi aldri fikk leserne med oss. Vi lokket med premier og valgte ordene på fakturaene med omhu. Men uansett hvor mange ganger vi minnet om hvor nødvendig det er med inntekter for å kunne lage Sambåndet, fikk vi aldri mer enn rundt én tredjedel av leserne til å betale for seg (i dag er det litt under halvparten som betaler, men opplaget er lavere, slik at forholdstallet blir likt, red.anm.).

Det fikk meg til å tenke gjennom hvorfor vi egentlig lager et blad som Sambåndet. For 115 års historie og tradisjon alene er ikke et godt nok argument for å fortsette driften. Vi må til enhver tid spørre oss om det vi holder på med – og har holdt på med i mange år – fremdeles er riktig i dag. Er det slik vi best forvalter våre ressurser? Når vi gjennom arbeidet vårt de mål vi har satt oss?

Slik jeg ser det, har Sambåndet to hovedoppgaver. Det ene er å informere indremisjonsfolket om arbeidet som drives; inspirere, lære og bygge opp mennesker over hele landet. Inn under dette kommer også å kunne se med skråblikk på det som rører seg i organisasjonen, og stille spørsmål som kan være både vanskelige og provoserende. Den andre hovedoppgaven, som kommer i kjølvannet av informasjonen, er å være en kanal for giverglede til organisasjonen. Uten å gjøre indremisjonsfolket kjent med arbeidet som drives, vil det være vanskelig å få dem til å gi gaver. Og disse gavene er ImFs økonomi avhengige av, enkelt og greit.

Etter å ha kommet fram til disse hovedlinjene satt jeg igjen med et stort spørsmål: Hvis vi gjennom Sambåndet ikke en gang klarer å inspirere leserne våre til å betale for selve bladet, hvordan lykkes vi da med å få dem til å gi andre gaver til misjonen?

Bransjen for trykte produkter er i hardt vær generelt. Flere og flere papiraviser og -magasiner må gi tapt, og vi har sannsynligvis ikke sett slutten på det ennå. Av de som står igjen, er det to hovedkategorier: De som har pengesterke eiere i ryggen, og/eller de som vil nå ut med et budskap de tjener store penger på. Av sistnevnte kategori er Ikea-katalogen et stort eksempel. Det får meg til å undre: Skal en anstrengt og liten misjonsøkonomi virkelig klare å stå denne kampen ut?

For vi vet ikke hvor det ender. Noen mener avisene og bladene vil få sin renessanse – blomstre og øke igjen. Men ingen vet når. Ingen vet hvilke ruiner som blir liggende igjen langs traseen dit. Men bildet vil være endret, og det er lite trolig at vi ser de samme bladene og trykksakene vi er vant til fra avisenes gullalder.

Det er viktig å understreke at det ikke er noe i veien med produktet Sambåndet. Nei, tvert i mot. Bladet holder høy kvalitet, både på innhold og design, og det er på ingen måte med glede jeg tenker på at bladet kan forsvinne. Men skal man ikke heller prøve å videreføre denne gode arven og lage nye produkter som passer inn og fungerer bedre i vår tid?

ImF må være forberedt. For den dagen man ikke lenger finner pengene til å drive bladproduksjon på gamlemåten, da er det for sent å begynne arbeidet med å etablere alternativer.

For det finnes billigere og mer moderne måter å gi informasjon ut til folket. Løsninger som også tar på alvor de som ikke bruker internett eller digitale medier. Kanskje burde jeg selv satt i gang flere prosesser mens jeg hadde muligheten. Og jeg skal ikke sitte i etterkant og komme med konklusjonene. Men det er etter min mening viktig at ImF fremover gjør store grep for å klargjøre seg for nye tider, også innen medie- og informasjonsarbeidet.

Den nye medielederen svarer på samme plass (spalten Synspunkt) i novemberutgaven av bladet.

Ingen økning for kontingenten

Foreløpig har færre enn for to år siden betalt den frivillige kontingenten på bladet Sambåndet.

ImF Media har siden 2011 hatt en ordning med frivillig kontingent på bladet Sambåndet. Så langt i år har 3352 av 7685 abonnenter betalt kontingenten for 2014. 90 personer hadde respondert på oppfordringen om å betale dobbel kontingent. Totalt ligger den innbetalte kontingenten på 1.253.795 kroner så langt i år.

– Jeg er veldig takknemlig for at 90 abonnenter har betalt dobbel kontingent, 700 kroner eller mer, og de har nå fått tilsendt den flotte boken «Duale mæ steidn» fra Sambåndet Forlag, sier medieleder Petter Olsen til sambåndet.no.

ØKER IKKE NOK
Samtidig håper han inderlig at den totale kontingentinnbetalingen for 2014 ikke stopper på 1,25 millioner kroner.

– Det vil i så fall være likt som i 2013 (1,25 millioner) og lavere enn i 2012 (1,3 millioner). Det er fortsatt anledning til å betale giroen, selv om fristen på den, var 1. mars, sier Olsen.

I 2013 var det 3583 abonnenter som valgte å betale den frivillige kontingenten, altså 231 flere enn til nå i år.

Medielederen opplyser at det er budsjettert med i underkant av 1,5 millioner kroner i kontingentinntekt for 2014. Selv det er bare litt mer enn halvparten av hva beløpet ville ha vært dersom alle de 7685 abonnentene hadde betalt de 350 kronene. For å nå det budsjetterte målet må nesten 1000 personer betale kontingenten i tillegg til de 3352 som allerede har betalt (basert på at hver betaler 350 kroner).

KUTTER KOSTNADER
Som nevnt i februarnummeret av Sambåndet, jobber ImF Media med å kutte kostnader for trykk og distribusjon av bladet. Posten øker sin pris betydelig både for i år og neste år.

– Samtidig som vi gjør vårt ytterste for at leserne skal få det vi vurderer som et best mulig produkt både på papir og nett, gjør vi det vi kan på den siden av budsjettet vi har kontroll over – utgiftssiden. Vi har også inntekter fra eksterne, grafiske oppdrag. Men kontingenten er vårt klart største inntektspotensial, og vi er helt avhengig av at flere betaler for bladet for at det skal gå rundt, sier medieleder Petter Olsen.

Samfunnsregnskap for Sambåndet i 2013

Hvordan forvaltet bladet Sambåndet, på papir og nett, sitt oppdrag i året som gikk?

Det første nummeret av Sambåndet var datert lørdag 7. januar 1899. Under overskriften «Til Læserne» skrev den ene av bladets to første redaktører, P. G. Sand (bildet),

P G Sand Sambåndet

blant annet at Sambåndet skulle omhandle de troendes «arbeide i hjemmet og udenfor hjemmet» og være til «opbyggelse og belærelse» når det gjaldt Guds ord. Ifølge forfatterne av «Ordets folk – det Vestlandske Indremisjonsforbund 1898-1998» fulgte bladet helt fra starten av en åpen linje som overrasket noen. Både kulturelle, menneskelige og nasjonale spørsmål fikk plass, selv om det oppbyggelige var tyngdepunktet. Sambåndet ble redigert på en frisk og aktuell måte og skal ha vært det første indremisjonsbladet som tok inn en artikkel på nynorsk (i den tiden da nynorsk ble regnet som radikalt).

I 2013, Sambåndets 115. årgang, er det kommet ut 12 nummer av bladet. Det følgende er en subjektiv gjennomgang – et slags regnskap – over hvordan jeg som redaktør oppfatter at Sambåndet har forvaltet sitt samfunnsoppdrag det siste året. (Gjennomgangen omfatter bare selve Sambåndet, da redaksjonen ikke har redaktøransvar for de inntil fire kretsbladene som følger med.) Gjennomgangen vil være dominert av temaseksjonen. Det er disse (som oftest sju) sidene som setter tonen for hvert blad, og som vi også legger mest arbeid i. Jeg vil også ha et blikk rettet mot hva vi har gjort på nyhetsnettsiden sambåndet.no, særlig i perioden mellom bladutgivelsene.

Sambaandet1

Nummer 01/13, datert 26. januar

Årets første nummer var også mitt første som redaktør (jeg startet i jobben 14. januar 2013). 1. juledag 2012 hadde jeg lest, og latt meg fascinere av, Bjørn Stærks 55.000 tegn (på forsiden vår kom vi i skade for å skrive 55.000 ord!) lange essay på aftenposten.no med tittelen «Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge»: «Jeg tror konservative kristne har noe å lære oss andre, om det å leve omgitt av mennesker som har andre verdier enn oss selv», skrev Stærk blant annet. Jeg fant dette essayet så verdifullt at jeg ønsket å trykke det i Sambåndet. Generalsekretær Erik Furnes, i egenskap av ansvarlig redaktør, var enig, og jeg innhentet tillatelse fra både forfatteren selv og daværende debattredaktør i Aftenposten. (Lite ante jeg da at artikkelen også skulle komme til å dominere talen til forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes under åpningen av Arbeidermøtet i starten av januar.)

Siden det ikke var kretsbladsider i januar, kunne vi utvide temaseksjonen, og det trenges ti sider for å presentere artikkelen på en lesbar måte (bildet).

n-skjulte-minoriteten-2

I tillegg brukte vi en side på å forklare hvorfor vi valgte å trykke denne artikkelen. Via denne lenken kan du lese min begrunnelse og eventuelt gå videre til Bjørn Stærks essay. Oppsummeringen min var at «ved å lytte til stemmer utenfra, kan vi lære mye om hvem vi selv er». Vi oppfordret leserne til å komme med de reaksjoner de måtte ha, både på innholdet i essayet og vår avgjørelse om å trykke det. De reaksjonene som har kommet oss for øre, er nesten utelukkende positive (de som valgte å bruke kommentarfeltet på sambåndet.no, kan du lese ved å trykke på lenken over), og det er jeg glad for. En brevskriver undret seg riktignok over hvordan lesningen av disse 10-11 sidene kunne ha en saliggjørende effekt, og jeg forsøkte å forklare ham at det ikke var utgangspunktet vårt for akkurat denne artikkelen.

Jeg er den dag i dag både glad og litt stolt over at vi våget å slippe en tekst fra en selverklært ateist til i Sambåndet. Og jeg tenker at det er i tråd med den åpne, aktuelle og til dels overraskende linjen som forfatterne av «Ordets folk» bemerker at bladet ble redigert etter fra starten av. Selv lot jeg med inspirere av artikkelen under arbeidet med strategiplanen for Indremisjonsforbundet, og jeg har også trukket veksler på den i flere av mine egne kommentarartikler i Sambåndet.

I en slags selvangivelse (noe lignende denne du nå leser) gjennomgår Bjørn Stærk noen av de reaksjonene han har fått på artiklene han skrev i 2013. Her er det også kommentarer til «Den skjulte minoriteten».  I et interessant innlegg på Vårt Lands Verdidebatt kommenterer også Bjørn Stærks far, Dagfinn, sønnens artikkel. Dagfinn Stærk drøfter begrepene «konservativ», «minoritet» og «skjult».

Ellers i januarnummeret slo redaksjonen an tonen for det som har blitt en sterkere vektlegging av nyheter i bladet, såvel positive som negative: At Bildøy bibelskole måtte kutte i staben og at Vestbok (bildet)

Bok og Media, Vestbok

Vestbok i Bergen sentrum

var i trøbbel vakte interesse også utenfor ImF-sammenheng (lenke til avisen Dagen).

Sambaandet2

Nummer 02/13, datert 23. februar  

Fredag 4. janaur 2013 ble 12 år gamle Olav Hovda påkjørt av en bil på Lalandsvegen i Klepp. Bilføreren stoppet ikke, og Olav dør dagen etter. Påkjørselen berører en hel nasjon. Familien tilhører Fokus hverdagsmenighet på Klepp, og pastoren der, Aslak Tveita står fram som familiens talsmann. På bakgrunn av at Tveita både har vært student ved Bildøy bibelskole og forkynner i ImF, går redaksjonen inn i denne saken under stikkordet «omsorg». Hvordan kan Jesu ord om å elske hverandre bli mer enn fine ord for oss, spør vi i introduksjonsteksten til temaet. I tillegg til intervju med Aslak Tveita snakker vi med psykiater Hans Olav Tungesvik, og journalist Vilhelm Viksøy skriver en kommentar basert på sine erfaringer fra et besøk i Egypt noen måneder tidligere.Vi bringer også inn diakoni-punktet i det som da var forslag til strategiplan for ImF (nå vedtatt) og bedehusundersøkelsen Motstrømsfolket.

Vi får tilbakemelding om at dette var sterk lesing, og det blir etterlyst når sakene kommer ut på sambåndet.no (noe de normalt ikke gjør før bladet er kommet i postkassen). I dette tilfellet ble de imidlertid ikke lagt ut, noe som var en feilvurdering. ImF-UNG publiserer imidliertid intervjuet med pasto Aslak Tveita på sin nettside, etter avtale med redaksjonen, og det kan leses her.

Lederartikkelen i dette nummer var en aktuell kommentar til innstilling fra samlivsutvalget i Den norske kirke, som da nylig var blitt framlagt. Det er et eksempel på at vi forsøker å få med oss viktige ting i det nasjonale nyhetsbildet som berører kristentroen. Ettersom bladet bare kommer ut en gang i måneden, bruker vi ofte leder- eller kommentarplass til dette.

Sambaandet3

Nummer 03/13, datert 23. mars 

Av utenforliggende årsaker var dette dessverre en utgave som brakte få nyheter for de som hadde fulgt med på sambåndet.no. Alle de tre hovedsakene på nyhetssidene hadde vært publisert på nett før de kom i bladet. (En av sakene var nyheten om at Vestbok ble lagt ned. Denne saken måtte vi uansett ha lagt på nett først for å unngå å tape i konkurransen med dagsavisene.) Normalt ville vi da ha laget notiser av disse allerede publiserte sakene og latt andre saker få større plass i bladet, men denne gangen hadde vi ikke ressurser til det. Et litt komisk utsalg av ressurssituasjonen er at vi i farten trykket bilde av Ikea-gründer Ingvar Kamprad i stedet for andaktsskribent Ingvar Fløysvik. Det gikk ikke helt upåaktet hen!

Bladet kom i postkassen like før påske, og vi valgte derfor å gjøre høytiden til tema. Vinklingen ble hvordan påskebudskapet kunne gjøres til mer enn «bare» ord. Vi intervjuet blant andre et ektepar som i flere år hadde formidlet budskapet til egen og andre familier gjennom en påskevandring, og en ansatt i Israelsmisjonen som hadde laget sin versjon av det jødiske påskemåltidet. Spaltist Merete Å. Blindheim kom med eksempler på familieaktiviteter.

Sambaandet4

Nummer 04/13, datert 23. april

I aprilnummeret valgte vi ImF-UNGs preik.tv som tema. Bakgrunnen var i alle fall todelt: Andaktstjenesten hadde vært i funksjon i to år, og det var på tide med en statusrapport. I tillegg var andaktsboken «Dagens preik 2» klar fra Sambåndet Forlag, i samarbeid med ImF-UNG. Hovedhistorien er en reportasje der journalist Vilhelm Viksøy beskriver hvordan det var da han selv ble gjort opptak av til preik.tv. Dette bryter med et anerkjent prinsipp for journalistikk om at journalisten skal holde seg selv utenfor saken («keep yourself out of the story»), men i dette tilfellet velger vi å nærmest la journalisten være historien. I tillegg intervjuer vi nettkonsulent i ImF-UNG og preik.tvs «far», Kjetil Fyllingen. Vi får også en bruker av tjenesten i tale.

I dette nummeret gjør vi plass til en reportasje, ført i pennen av administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland (lenken er til ImF Rogalands nettside): Åse Bente Høivik Nielsen starter en innsamlingsaksjon for Bildøy bibelskole i takknemlighet for det skolen fikk bety for sønnen, Tor Ådne. Sammen med ektemannen vil hun gi 3000 kroner til skolen i 2013 og hvert av de neste fire årene. Dette inititativet blir utgangspunkt for 3000-klubben i forbindelse med det omfattende vedlikeholdsprosjektet ved skolen.

På nyhetsplass i dette nummeret skriver vi at generalsekretær Erik Furnes i ImF vil sykle til generalforsamlingen i Lyngdal i håp om at folk vil støtte bibelskolen med et pengebeløp dersom han når fram. Det hele er et initiativ fra IT-leder Øyvind Angelskår i ImF, som også skal sykle til GF med samme begrunnelse. Både Dagen og Vårt Land plukker opp dette i sine papirutgaver.

I dette nummeret innfører vi også QR-kode (ser ut som en kvadratisk boks) som en fast del av leder- og kommentarsidene. Ved å lese av denne koden med en applikasjon (program) på en smarttelefon, føres man til bloggsidene på imf.no. Poenget er både å skape en tettere kobling mellom Sambåndet på papir og nettjenestene til ImF, gjøre disse tjenestene mer kjent og brukt og å få fram at ImF-ansatte kommer med flere meningsytringer enn de månedlige lederartiklene.

Sambaandet5

Nummer 05/13, datert 18. mai

I maiutgaven bruker vi temaseksjonen til å rette blikket mot sommerens generalforsamling, med hovedvekt på forslagene til strategiplan for ImF og ImF-UNG. Vi lar Erik Furnes presentere de fire hovedpunktene i ImF-planen, og daglig leder Kenneth Foss i ImF-UNG redegjør for ungdomsorganisasjonens visjoner. Samtidig utfordrer vi en ekspert fra utsiden, professor Magne Supphellen ved Norges Handelshøyskole, til å komme med sitt syn på planene. Vi hadde også et håp om å lage et slags regnskap som sa noe om hvordan oppfølgingen av forrige strategiplan hadde vært, men dette fikk vi dessverre ikke tid til.

25. april, like etter at aprilutgaven av bladet var i postkassen, gikk Solveig Algrøy ut på sin Facebook-profil og fortalte at hun skulle gifte seg med en fraskilt mann. Dette ble blant annet omtalt i avisen Dagen 26. april og i VG 27. april og, særlig i VG, koblet opp mot at Algrøy hadde mistet lærerjobben ved Bildøy bibelskole. Rektors forklaring om at dette skjedde på grunn av de behov for nedskjæringer som Sambåndet hadde skrevet om i januarnummeret, ble trukket i tvil. Sambåndet-redaksjonen gjorde ikke noe eget på dette, men berører saken indirekte ved at generalsekretær og ansvarlig redaktør Erik Furnes skriver lederartikklen i mai-nummeret med ImFs syn på skilsmisse og gjengifte som tema. Det er et relevant spørsmål om vi burde ha laget noe redaksjonelt på dette.

I dette nummeret starter vi for øvrig gjengivelsen av Johannes Kleppas serie i avisen Dagen om «Den skjulte krisa i Kristen-Noreg», en serie som går resten av året.

På nyhetsplass bringer vi en sak om søkertall til noen av de skolene der ImF har eierinteresser. Dette følger vi opp med to saker på sambåndet.no henholdsvis 16. og 21. mai. Disse nettsakene inneholder blant annet tall fra langt flere skoler og utnytter dermed den ubegresende plassen på nettet. Dette er ledd i en strategi der nettsiden sambåndet.no og papirutgaven skal spille på lag og utnytte hverandres sterke sider.

En annen nyhetssak handler om avslag fra Kunnskapsdepartmentet på ImFs søknad om støtte til Ørskog folkehøyskole, en sak Sambåndet har fulgt siden sommeren 2011   Nyheten hadde vi publisert på sambåndet.no allerede 3. mai, fordi vi antok at andre kunne komme oss i forkjøpet. Dette er et eksempel på at det er viktig å holde fast i saker som er under utvikling. Dessverre klarer vi, på uforklarlig vis, å skrive «Borgund folkehøgskole» i stedet for Ørskog når vi omtaler saken på førstesiden. Dette bringer vi en rettelse om i juninummeret.

Som oftest er det konkurranse om plassen på nyhetssidene, og redaksjonen gjør en avveining mellom den viktige nyheten om salget av Vetrlidsalmenningen (der Vestbok holdt til) og forhåndsomtale av ImF-arrangementet Bibel og fellesskap 55 + (BOF), som starter 10. juni. For å balansere litt mellom «harde» og «myke» saker, velger vi å bruke mest plass på BOF og lar eiendomssalget bli en lang og godt synlig notis. Dette er også et eksempel på at vi ofte vil foretrekke å omtale et arrangement i forkant, da det kan ha en nyttefunksjon, heller enn i etterkant, da interessen kanskje vil begrense seg til de som var på arrangementet.

Sambaandet6

Nummer 06/13, datert 15. juni

Juninummeret er preget av at redaksjonen jobber parallelt med sommermagasinet og planleggingen av det første nummeret etter ferien. Avdelingen har også en rekke oppgaver i forbindelse med den forestående generalforsamlingen. Vi velger sommerens arrangement som tema. Når vi rutinemessig sjekker hvor mange delegater som er påmeldt generalforsamlingen, kommer det fram at tallet er svært lavt, og vi lager en sak på det der vi innhenter opplysninger og kommentarer fra en rekke kilder. Nyhetsdelen er preget av utbygging ved flere av skolene.

På «Fra felten»-sidene bakerst i bladet bringer vi et kart over hvilke løyper de to «GF-syklistene» har valgt, og vi informerer om at det vil være mulig å følge dem kilometer for kilometer på en egen nettside for GF. Dette er del av en strategi om å ta i bruk virkemidler digitalt som ikke er mulig på papir, slik at vi gir leserne en tilleggsopplevelse på nett.

I mai/juni er vi ellers ganske aktive på sambåndet.no. 24. mai legger vi ut en artig sak om at generalsekretæren får ny sykkel, 3. juni kommer reportasje fra avslutningsfesten på Bildøy bibelskole, dagen etter legger vi ut nyhet om store byggeplaner ved KVS-Lyngdal, og 6. juni kommer det reportasje fra Danielsen ungdomsskule Frekhaug, for å nevne noen. Flere av disse kommer ikke med i juniutgaven av bladet og er eksempler på at det er lurt å også følge med på sambåndet.no om en ønsker å holde seg oppdatert på alt som skjer i ImF. Nettside og blad skal ikke være like.

17. juni, kort tid etter at juniutgaven er i postkassen, legger vi ut en sak om han som skal «rydde vei for» Erik, Øyvind Angelskår. 24. juni publiserer vi den første av flere viktige personalnyheter dette året: personalleder Aud Karin Kjølvik er konstituert som rektor ved Bildøy bibelskole. Denne saken blir delt 107 ganger på Facebook. Vi er nå blitt mer bevisst på å «markedsføre» sakene våre på Facebook, og det fører helt klart til at vi når ut til flere.

Sambaandet7

Nummer 07/13, datert 20. juli

Juliutgaven, som vi kaller for Sommermagasinet, skiller seg ut både i form av glanset papir og innholdet. Bortsett fra lederartikler har alle faste spalter «ferie», og sidene fylles med reportasjer fra hver av de 11 kretsene.  Vi legger vekt på bilder og design. Flere av sakene omtaler arrangement som skal komme, og disse legger vi ut på sambåndet.no etter hvert. Reportasjen fra Sogn og Fjordane får en tilleggsverdi digitalt i form av flere bilder enn det var plass til i papir.

Vi får gledelig mange gode tilbakemeldinger på denne utgaven av bladet.

Ettersom sommermagasinet ikke inneholder nyhetssider, bruker vi sambåndet.no særlig aktivt i juli. Vi dekker turene til de to syklistene våre. Dette blir nærmest dramatisk når de som er inne og følger Erik Furnes’ GPS-signaler på lørdagen, kan se at han stopper utenfor sykehuset i Haugesund (bildet).

n-kart-sykkel-haugesund

Som kjent hadde han et uhell som gjorde at han brakk kragebeinet og måtte avbryte turen. Vi er først ute med nyheten om at Indremisjonssamskipnaden for første gang har ansatt en kvinne som daglig leder . Generalforsamlingen 24.-28. juli dekker vi også på sambåndet.no, se sakene her og se flere saker her , i kombinasjon med en mengde umiddelbare foto- og videoglimt på Facebook-siden til ImF (som ImF Media opprettet i slutten av april). Også ImFs nyetablerte profil på bildedelingstjenesten Instagram (søk på #imfmedia) brukes aktivt.

Sambaandet8

Nummer 08/13, datert 24. august

I det første nummeret etter sommerferien passer vi på å få med de viktigste sakene som har vært publisert på nett i løpet av sommeren, men da som notiser med henvisning til å lese mer på sambåndet.no. Vi er klar over at dette kan virke provoserende for lesere som ikke benytter seg av internett, men dette er altså en bevisst strategi med tanke på å kunne skrive om ting når det skjer. Nyhetssidene bruker vi i hovedsak til å oppsummere sykkelaksjon og generalforsamling, saker som da også inneholder opplysninger som ikke tidligere har vært publisert på sambåndet.no. Tanken er altså unngå dobbeltkjøring mellom nett og papir. I lederartikkelen fryder jeg meg over svært god respons gjennom sommeren fra brukerne av de digitale mediene våre.

Temasidene i august er preget av det forestående stortingsvalget. Utgangspunktet for sakene er, slik vi skriver i introduksjonsteksten, at partiet De Kristne har tatt mål av seg til å bli det nye partiet for kristenfolket. Ved hjelp av en frilanser intervjuer vi en representant for hvert parti, henholdsvis Trine Overå Hansen og Astrid Byrknes  . I ettertid får vi kritikk for at intervjet med Overå Hansen i for stor grad framstår som en kritikk av KrF, i stedet for å være en presentasjon av De Kristnes verdisyn. Det blir også hevdet at Sambåndet med dette framstår som en talsperson for De Kristne. Jeg skriver en nettleder der jeg forsøker å forklare forskjellen på hva vi skriver om og hva vi står for. I denne lederen, og tydeligere senere, har vi tatt selvkritikk på at vi ikke i større grad maktet å sette Overå Hansens uttalelelser i perspektiv, for eksempel i form av at en uavhengig kilde kommenterte dem.

Vi fikk også kritikk for at vi bare skrev om KrF og De Kristne, og ikke f.eks. Kristent Samlingsparti. Dette oppfattet vi imidlertid at berodde på en misforståelse om at vårt mål var å presentere de kristne partiene som helhet, noe det altså ikke var. Problemstillingen var at De Kristne hadde utfordret KrF. Fire år tidligere skrev Sambåndet tilsvarende om det som var aktuelt da, nemlig Frp versus KrF. Noen mente også at vi burde ha skrevet om de andre partiene, ettersom disse også har kristne medlemmer og velgere, men dette var altså utenfor det vi hadde satt oss fore.

Mindre kontroversielt fra denne temaseksjonen var Sambåndets egen velgerundersøkelse. På sidene som vi kaller «Postkassen», tok vi inn et referat fra arrangementet 55 +, prisverdig skrevet og fotografert av en av deltakerne. På «Fra felten»-sidene trykket vi en del av bildene som var publisert på Instagram-profilen i konkurransen «Ta bilde av et bedehus».

Like etter at augusnummeret var sendt til trykkeriet, fikk vi tilsendt brevet «Mitt møte med bedehuset». Vi valgte å publisere det på sambåndet.no. Det ble delt mange ganger på Facebook, og flere skrev gjennomtenkte svar i kommentarfeltet.

forside Sambåndet

Nummer 09/13, datert 28. september 

4. september, en god stund før septemberutgaven går i trykken, publiserer vi neste personalnyhet dette året, om at Glenn Nord-Varhaug blir ny forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, på sambåndet.no.  Denne saken blir så en notis i papirutgaven noen uker senere. Like før bladet går i trykken, publiserer vi også sak om at Nord-Varhaugs forgjenger, Gunnar Ferstad, er ansatt som permanent rektor på Bildøy bibelskole. Dette blir såpass ferskt også i bladet at saken får en helside.

Delvis som en oppfølging av valg-temaet i augustutgaven, følger vi opp valgresultatet på sambåndet.no, først med å konstatere at De Kristne ikke blir representert på Stortinget, og deretter for å følge med på hva KrF velger i regjeringsspørsmålet. Tanken vår er at også ImF-ere er samfunnsopptatte borgere av et jordisk hjemland. Tidligere generalsekretær i ImF Karl Johan Hallaråker, nå sentralstyremedlem i KrF, er hovedkilde. Jeg skriver også en nettleder. Etter at det er avklart at KrF ikke går i regjering, arrangerer vi historiens første nettmøte på sambåndet.no (bildet).

nettmøte bilde

Hovedhensikten med nettmøter som konsept, er å skape mer kontakt med leserne våre. «Valgdekningen» foregikk bare på nettet, og jeg er åpen for innspill på avgjørelsen om i det hele tatt å følge opp valget.

Septemberutgaven innleder det jeg vil mene er fjorårets beste periode for bladet (se bilde).

Sambaandetx3

I tillegg til saken om Ferstad, bringer vi den nasjonale nyheten om at ledere for 12 landsomfattende kristne kirker og organisasjoner, deriblant ImF, advarer Bispemøtet mot å gå inn for vigselsliturgi for homofile. Vi har også en nyhetssak om hva det betyr for skolene i ImF-sammenheng at elever ikke møter opp ved skolestart. Når vi presenterer denne problemstillingen på sambåndet.no, skjer det i form av tre saker, se under annonsen her, slik at vi altså gir leserne en tilleggsverdi. I tillegg bringer vi en reportasje fra et medlemsmøte om lederutfordringer i Bedehuskirken på Bryne.

Gode nyheter fra forkynnere på skolene får vi sneket inn en notis om rett før trykking, men følger opp med en større sak på sambåndet.no. Igjen en vekselvirkning mellom papir og nett. Bladet kommer ut like etter at Lev livet-konferansen om tro i hjemmet er avsluttet. Vi bruker temaseksjonen til å presentere utvalgte tall fra den store undersøkelsen om unges tro som ble lagt fram på konferansen. Selve konferansen dekker vi i første omgang på sambåndet.no, se fire saker nederst her. Vi live-twitret også en god del, under hashtaggen #LevLivet2013 (en god del av bildene lar seg dessverre ikke åpne, dette på grunn av en feil som oppsto ved overføring mellom twitter-profiler.)

Sambaandet10

Nummer 10/13, datert 26. oktober

Også i dette nummeret av bladet setter vi av temaseksjonen til Lev livet-konferansen. Hovedbolken er en fyldig artikkel der vi er innom det meste av det som hovedtaler George Barna bar fram på konferansen. Jeg skriver også en ganske så personlig kommentar der jeg forsøker å si litt om hvilket inntrykk Barnas budskap gjorde på meg som tenåringsfar. Vi følger opp temaet tro i hjemmet med et nettmøte på sambåndet.no (bildet)

Nettmøte Erik

noen dager etter at bladet er kommet ut.

I nyhetsdelen er vi glad for å være svært tidlig ute med saken om at Bergens Indremisjon drømmer om å lage et bo- og trosfellesskap for studenter i bedehuset Betania i Laksevåg. I tillegg bringer vi også nyheten om at Lyngdal bibelcamp møter strengere krav fra brannvesenet. På det vi kaller «Fra felten», er vi ute på reportasje på kinoen på Stord. Det er første visning av kinoreklamen for nettevangeliseringssiden omGud.net som ImF skal kjøre på Stord, Husnes og Bømlo fram til jul, sponset av lokale bedehus. Det artige er at Sambåndets utsendte er alene i salen…

Sambaandet11

Nummer 11/13, datert 16. november

Denne utgaven preges sterkt av konferansen som ble arrangert av Evangelisk luthersk nettverk om bibeltillit. Det ble sagt mye over to dager, og vi valgte å spisse hovedsaken til papir inn mot spørsmålet om hvor viktig spørsmålet om vigsel av homofile er for om konservative kristne vil forlate Den norske kirke eller ikke. Mye ble sagt i løpet av to dager, og det ble nødvendig med grundige vurderinger i redaksjonen før bladet gikk i trykken. En ung prest, Ola Ohm,

Forsiden nett

holdt et personlig innlegg som gjorde et sterkt inntrykk. Dette publiserte vi på sambåndet.no første kveld av konferansen (bildet over), og det ble en av våre mest delte saker i 2013. Likevel tror vi at det var nytt for mange av abonnentene når det samme innlegget kom på trykk i papirutgaven. Journalist Vilhelm Viksøy skrev en kommentar der han gjorde greie for ulike bibelsyn og sa noe om sitt eget. Denne kommentaren kom det gode tilbakemeldinger på. Layoutmessig forsøkte vi å myke opp litt med en tospalter med fargebakgrunn (raster) med enkeltsitater fra konferansen.

I spalten Postkassen brakte vi en egenprodusert sak som også var en nyhet – om den første gjenbruksbutikken i ImF-sammenheng.

På nyhetsplass trykket vi blant annet en spesiell sak om at Lev livet-konferansen i Sandnes var blitt rammet av om lag 30 falske påmeldinger. Denne saken ble plukket opp av både Vårt Land og Dagen.

150-årsjubileet til Bergens Indremisjon forhåndsomtalte vi i sommermagasinet (her i en oppdatert versjon med ferske bilder), og vi hadde en programomtale og en sak om en gaveutdeling i novemberutgaven. Selve jubileumshelgen, som inntraff rett etter at bladet var gått i trykken, hadde vi reportasje på sambåndet.no fra jubileumsfesten .

Vi lager en del saker til nettutgaven som vi ikke trykker i papir. I november har vi to saker som vi trolig var først ute med: At det kom reaksjoner fra instanser tilknyttet Israelsmisjonen i forbindelse med utsendelse av homofile misjonærer , var basert på et tips. Denne saken fattet en finsk avis interesse for. En sak om jordansk initiativ mot kristenforfølgelse var basert på et postliste-sak, og den ble i ettertid fanget opp av Dagen. Kom svært gjerne med synspunkter på at vi altså av og til, på sambåndet.no, skriver allmenne saker om kristenrelaterte emner.

Dekningen av debatten om bibelsynet på NLA dekket vi i 2013 med først en sak på sambåndet.no som oppsummerte første del av debatten, og deretter med en nettkommentar fra min side basert på fagdagen NLA arrangerte i starten av desember.

Nummer 12/13, datert 21. desember

Sambaandet12

Her er et sammendrag fra bloggen min, der jeg fra og med dette nummeret hadde kommet i gang med en månedlig vurdering:

Første gang du ser oppslagsbildet på forsiden, sier det deg kanskje ikke så mye (trolig vil du være mest interessert i å lese bilmerket). Men se bildet i sammenheng med tittelen (journalistspråk for »overskrift») og gå tilbake til det etter at du har lest temaseksjonen og sett de bildene som er brukt der, så forstår du kanskje mer av hvordan vi tenkte da vi valgte nettopp dette bildet til forsiden.

Om temaseksjonen: Tanken var å brette ut julemusikk, med case (journalistspråk for en reportasje som aktualiserer og gir ansikt til det vi skriver om), julemusikkens historie, redaksjonens juleplatefavoritter og noen julesangtekster. Men så kom vi i kontakt med kvinnen som skrev brevet «Mitt møte med bedehuset», som sambåndet.no publiserte 14. august og som kan leses her. Den gang valgte kvinnen å være anonym, men nå står hun fram  i full offentlighet. Jeg besøkte henne i hjemmet hennes på Kvitsøy. Hun har et sterkt budskap, et budskap som vil utforde, kanskje også skuffe og irritere noen, men som vi mener er både svært viktig og aktuelt. Vi mener dette er noe alle som går i en kristen sammenheng, bør tenke gjennom, ikke minst når vi næmer oss starten på et nytt semester. Det skal sies at vi har fått noen reaksjoner på denne saken, som går i retning av at dette opplevdes ubehagelig og til dels unødvendig, men det er vi rett og slett ikke enig i.

Da det ble klart at vi ville få dette intervjuet, hentet vi fram igjen et stikkord som vi også hadde tenkt på tidligere; sårbar. Reportasjen som var ment å være case til julemusikktemaet, handler om Vegard Schow som gir ut sin første plate. Tidligere har han hjulpet andre, nå kaster han seg ut på selv – og kjenner seg sårbar. Det samme stikkordet sier også noe om hun som forteller om sitt møte med bedehuset. Hun uttrykker selv at hun stiller seg laglig til for hogg, men velger å gjøre det likevel, fordi hun mener budskapet er viktig. Begge er de sårbare, på hver sin måte. Vi lar også Jens Bjørneboe få si noe om dette, og det er kanskje første gang antroposofen er sitert i Sambåndet. Vi mener at bladets temaseksjon denne gang innbyr til virkelig å sette seg ned og lese – og å glede seg over gode bilder og god og tjenlig layout.

Før juleferien var i gang, la vi opp en publiseringsplan som sikret at det i gjennomsnitt ble publisert en sak per dag de neste to ukene. En sak som ikke sto på denne planen, var nyheten om at ImF endelig hadde fått på plass ny økonomileder. En sak som var nevnt i planen, men da hemmelighetsfullt, var nyheten om at Carola gjestet Solvorn kyrkje i Sogn. Denne publiserte vi, etter avtale med kretsrådgiveren i Sogn, nærmest i det sangfuglen trådte inn i kirken, og saken fikk også bred deknig på NRK1 Kveldsnytt.

Oppsummering

Mye er nå nevnt, men svært mye er også utelatt. Har du fulgt med helt ned hit, gjennom nesten 5000 ord, håper jeg at du også har lyst til å skrive noen ord i kommentarfeltet om hva du synes om hvordan du har opplevd Sambåndet, på papir og/eller nett i 2013. Hva har gledet, og hva har skuffet? Hva gjorde vi bra og mindre bra? Var det noe vi skulle ha latt være ugjort eller noe vi skulle ha gjort som vi glippet på? Velkommen med ditt syn!

Bilde: Når lange økter blir nødvendig, er det godt med pizza (foto: Beate Augestad)1000528_10151683082296416_590566792_n