Skatt sør overkjører tilsynsmann

Skatt sør valser over Stortingets tillitsmann og lener seg på Utdanningsdirektoratet når etaten nå krever at KVS-Bygland må tilbakebetale vel 600.000 i momskompensasjon.

Skatt sør har avvist argumentene fra KVS-Bygland som Sambåndet omtalte i februarnummeret. I et hemmeligstemplet brev fastholder etaten at utgifter til internatdrift ikke er berettiget til momskompensasjon. Dette fordi Skatt sør legger til grunn at elevene ved skolen i Setesdal ikke har rettskrav på å få bo på internat.

Den ImF-eide skolens hovedanførsel var en uttalelse fra Sivilombudsmannen – eller Stortingets ombudsmann for forvaltningen – som sier at et rettskrav ikke er avgjørende for momskompensasjon. I et notat til Kristne friskolers forbund (KFF) påpeker advokatfirmaet BDO at Sivilombudsmannen bygde sin uttalelse på «vurderinger av lovens ordlyd, uttalelser i lovforarbeidene og øvrige rettskilder».

Rettskilder

«Rettskilder» er definert som faktorer som kan tas i betraktning når det skal fastsettes hva en rettsregel går ut på. Den viktigste rettskilden er naturlig nok den skreven loven. Lovreglene er ofte ikke uttømmende, og ordene som er brukt, kan være tvetydige. Det er sikker rett at uttalelser i lovens forarbeider om det som er tilsiktet med loven eller den enkelte formulering, kan tillegges betydelig vekt.

Lovforarbeider er arbeid som er gjort i forkant av Stortingets vedtak av lovteksten, blant annet innstillingen fra fagkomiteen på Stortinget og forhandlingene i nasjonalforsamlingen. Forarbeidene kan kaste lys over hva som var lovgiverens – altså de folkevalgtes – hensikt med lovteksten.

Departement

Blant annet disse forarbeidene var det altså Sivilombudsmannen – for tiden høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger – la til grunn da han kom til sin konklusjon i januar 2015, noe også Skatt sør bekrefter i brevet til KVS-Bygland.

Men i motsetning til BDO på vegne av KVS-Bygland, er ikke Skatt sør så opptatt av lovforarbeider, som altså er den viktigste rettskilden når uklarheter i lovverket skal belyses. I stedet framholder Skatt sør at Finansdepartementet var uenig i lovtolkningen fra lovgivernes egen tillitsmann, og at Skattedirektoratet har holdt fast på at rettskrav er en forutsetning for momskompensasjon.

Direktorat

I et meget interessant avsnitt i brevet erkjenner Skatt sør at «friskolelova § 2-2 åpner for at den private skolen kan drive bl.a. internat innenfor rettssubjektet», det vil si innenfor sine rettigheter og plikter, men at Utdanningsdirektoratet «har lagt til grunn at innlosjering /internat her ikke er en lovpålagt plikt for skolen/rett elevene har». «I tråd med dette godkjenner heller ikke Utdanningsdirektoratet skolens internat, og verken statstilskuddet eller skolepengene kan brukes til å dekke kostnadene til internatdrift».

Når Skatt sør argumenterer om hva lovteksten innebærer, velger altså etaten å legge mer, ja, avgjørende, vekt på hva et direktorat mener enn hva Stortingets ombudsmann for blant annet Skatteetaten leser ut av den viktigste rettskilden til å forstå lovteksten.

Saken om momskompensasjon for internatdrift er tema i forhandlingene på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett. Det gjenstår å se om de folkevalgte vil ta tilbake initiativet fra byråkratene.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.