Innlegg

KRITISERER: Lærebokforfattar Tommy Moum meiner Bjørn Are Davidsen med rette kritiserer lærebøkene for å innehalde lausrivne sitat og ikkje sjå dei i ein større samanheng, men meiner Davidsen sjølv til dels gjer seg skuld i det same. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Lærebokforfattar kritiserer kritikar

Lærebokforfatter Tommy Moum meiner Bjørn Are Davidsen står i fare for å gå i den same grøfta han anklagar andre for.

Moum er medforfattar av nokre av lærebøkene som får juling i Davidsen si ferske bok Lurt av læreboken? Davidsen seier til Kristelig Pressekontor (KPK) at Moum sine bøker vert kritisert litt på eit par punkt, men at dei elles vert framheva som svært gode og omtrent er dei einaste lærebøkene som får ros.

Moum fekk lese nokre kapittel av førsteutkastet til Davidsen si bok og erkjenner at ein del lærebøker er for dårlege, sjølv om han óg har innvendingar til noko av kritikken.

Moum sine kommentarar står å lese lengst bak i boka. Her seier han mellom anna (retta til Davidsen, red.anm.):

– Pinlege blemmer

– Du har utvilsomt funne mange pinlege blemmer og misvisande påstandar. At slikt blir påpeika og synleggjort, er både legitimt og viktig. For oss som skriv lærebøker, er det berre å ta det til etterretning og så korrigera dei tabbane vi måtte ha begått. Samtidig meiner eg kritikken din nokre gonger blir urimeleg og på kanten til uetterrettelig. Enkelte stader kryssklipper du urelaterte sitat frå heilt ulike bøker slik at dei kan passa inn i det som er ditt narrativ (det ein vil fortelja, red.anm.). I iveren etter å avsløra tendensiøse og feilaktige lærebøker står du i fare for å gå i same grøfta sjølv. Du kritiserer med rette lærebokforfattarar for nokre gonger å plukka ut lausrivne sitat og ikkje sjå dei i ein større samanheng. Enkelte stader synest eg du delvis gjer deg skuldig i det same, seier Moum.

Davidsens respons var å endra sluttproduktet på ein del punkt.

– Ikkje bevisst negative

Moum svarer vidare:

– Eg fann sjølvsagt enkelte formuleringar som er klart negativt lada [når det gjeld kyrkja og dei kristne]. Men eg er nok ikkje heilt samd i at lærebøkene generelt sett har ein bevisst negativ tendens. At du finn enkelte setningar og avsnitt som stiller det religiøse i eit lite flatterande lys (smigrande, red.anm.), kan jo òg komma av det faktumet at kyrkja faktisk har bidratt til mykje død og fordervelse. Fortenesta di er å vise til mykje av det positive kyrkja har drive med, og sjølvsagt burde dette òg koma fram i bøkene. Men det ville bli like feil om bildet av kyrkja og kristendommen si historie ikkje òg gjenspeilte dei mørke sidene.

Moum erkjenner at ein lenge har kunna finne feil i lærebøker – slik som når det gjeld synet kyrkja har hatt på jorda kva form har. Davidsen skriv om dette som «Den mest typiske og langtlevende feilen» i lærebøkene. Den eldste referansen han har funne, er frå Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet utgitt av J.W. Cappelen forlag i 1863. Der blir det hevda at kyrkja i mellomalderen trudde jorda var flat, noko Davidsen viser at det ikkje finst belegg for i kjeldene.

Moum meiner framstillingane nokre gonger har vorte «meir svartkvite enn dei burde vera» og innrømmer at vekta ofte kan bli lagt på dei brota som oppstår i historia, og at lærebokforfattarar kan ha falle for freistinga til å kontrastera for sterkt mellom ulike epokar slik at nyansane vert vekk.

– Prisen å betala for ei slik kontrastering er naturlegvis ei kraftig forenkling. Ein del av dei misvisande framstillingane du peikar på, trur eg kan tilskrivast dette grepet meir enn noko ønske om til dømes å svartmåla den kristne mellomalderen og lovprisa den humanistiske renessansen, seier Tommy Moum. KPK

IKKE BRA NOK: – Elevene blir lurt hvis de godtar de feilene som står i lærebøkene om kirken og om kristen tro, mener forfatter Bjørn Are Davidsen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Foreslår å sende lærebøker på høring

Vi kan ikke være bekjent av hvordan kirken og den kristne tro framstilles i norske lærebøker, mener forfatter Bjørn Are Davidsen.

Han er i disse dager på markedet med utgivelsen Lurt av læreboken?, og han mener bøkene norske skoleelever trekker med seg i skolesekken, bare unntaksvis holder mål.

– Hva vil du si er tilstanden i feltet, og kan vi være bekjent av hvordan det står til?

– Nei, vi kan ikke være bekjent av dette. På tross av noen bøker som er bedre enn andre, er framstillingen av kirke og kristendom i beste fall ganske misvisende og i verste fall helt feil. Det er selvsagt ikke mulig å få alt 100 prosent riktig, og ting kan diskuteres, men på dette feltet er det en såpass grov formørking av middelalderen – og en så feilaktig framstilling av kristen tro og av kirken – at nivået er uakseptabelt dårlig. Dessuten er kristnes rolle i nyere tid nærmest glemt, sier Davidsen til Kristelig Pressekontor.

– Lett å misforstå

Bjørn Are Davidsen er ansvarlig for brorparten av innholdet i Lurt av læreboken? og står bak de over 200 sidene i bokas hoveddel. Der vurderer han hvordan lærebøker fremstiller kirke og kristen tro i ulike deler av historien – og ikke minst: Hvilket inntrykk får elevene gjennom nåtidens og fortidens lærebøker?

I del 2 bidrar gjesteskribentene Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro med hvert sitt kapittel. Erlandsen gjennomgår faktorer og tenkesett som kan ha påvirket lærebøkene, mens Landro trekker leseren inn i en øvelse i kritisk tenkning blant annet rundt «den svartmalte middelalderen».

Det er ikke første gang Davidsen behandler myter og forvrengninger i bokform. Det har han også gjort i Da kvinnen fikk sjel (1998) og Da jorden ble flat (2010). Lurt av læreboken? med undertittelen Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene er skrevet i samme tradisjon.

– En del av de samme temaene er berørt, selv om dette er en nyskrevet bok. Noen avsnitt bygger på tidligere bøker, men ikke mange. Denne gangen har jeg gått systematisk igjennom en rekke læremidler og sett på hvordan de framstiller en del temaer i historien, som kristen tro og tanke og kirkens rolle. Jeg har tatt for meg hva som sies, hva som ikke sies og hvilket inntrykk som etterlates. Hva sier man for eksempel om kristningen av Norge og om kirken i middelalderen? Ofte går man i bøkene glipp av sammenhengen noe står i, og hvis lærerne ikke er nøye med å oppklare dette, er det lett for elevene å misforstå, sier Davidsen.

– Og du mener elevene blir lurt?

– Ja, effektivt blir elevene lurt, hvis de godtar de feilene som står i lærebøkene.

Faktoider

Davidsen tar blant annet for seg såkalte faktoider, populære oppfatninger som tilsynelatende er faktabaserte, men ikke er det.

– Noen steder er det bare snakk om trykkfeil, mens påstanden om at man i middelalderen mente at jorden var flat, eller at kirken presset denne tanken på folk, er en typisk faktoid, sier Davidsen og legger til at det dessverre finnes mange slike.

Han mener at lærebokforfattere og -forlag legger lista altfor lavt når det gjelder det feltet han har gransket.

– Bør det gjeninnføres en statlig kontroll med lærebøkene?

– Ikke å dømme etter resultatet av den godkjenningsordningen vi hadde fram til år 2000. Det var vel så mange feil og mangler da, og jeg siterer jo fra lærebøker helt tilbake til 1863 på et av temaene. Det er veldig mye som ligger så tungt i bakhodet også på dem som godkjenner bøkene i forlagene at vi kanskje heller skulle hatt en høringsrunde på hver lærebok, for det er så mange ting man kan gjøre feil, sier Davidsen.

Han mener det må stilles noen klarer minimumskrav til bøkene:

– Det man sier om fakta, bør være sant. Men allerede der stryker man. Det neste er at man får med seg sammenhengen noe står i, slik at det ikke feiltolkes. Vi burde ta en runde med eksempler på myter og få lærere og elever til å skjerpe seg. Dette sier jeg ikke fordi jeg er en sur kristen kar, men fordi jeg er opptatt av kunnskap og at alt skal være riktig. Samtidig er det slik at hvis noe ikke er viktig eller eksistensielt for deg, reagerer du sjelden på slike feil. Som kristen legger man lettere merke til åpenbare feil om kristen tro og kristne miljøer. På samme måte vil en i Arbeiderpartiet reagere når noen sier rare ting om Stoltenberg eller Gerhardsen.

Dårlig stemning

Davidsen jobber delvis for tankesmien Skaperkraft og delvis for Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget). Boka si gir han ut på Veritas forlag, som Laget var med og starte. Bakgrunnen var blant annet bekymringsmeldinger om kristne studenter og skoleungdom som stadig opplevde feil og svartmaling av kirke og kristendom i lærebøkene.

– Hver for seg er ikke én og én feil så farlige, men når det er så mange av dem, kan de gi en slitasje og sårhet blant kristen ungdom, sier Davidsen og fortsetter:

– Det er ikke enkelt å vite hvordan man kan eller bør reagere når kristne stadig omtales som noe negativt i historien eller glemmes helt. Det er ikke uvanlig med feil og sterke meldinger i kommentarfeltene på nettet, men det bør være mer riktig og balansert i lærebøkene. Og ikke bare fordi vi har en skole med en formålsparagraf knyttet til kristne og humanistiske verdier.

Det etterlatte inntrykk

– Hva vil du skal være det etterlatte inntrykket hos dem som leser denne boka?

– Litt kort sagt at vi har flere myter i bakhodet enn vi innbiller oss. Det er vanskelig å avsløre feil på områder hvor vi tror at vi vet hvordan tingene henger sammen. Alt ser annerledes ut når vi leser primærkilder. Kristen tro er langt bedre enn ryktet de har fått i lærebøkene. Generaliseringer er alltid løgn.

– Og det gjelder også denne generaliseringen?

– Ja, knegger Bjørn Are Davidsen. KPK

BOK OM BØKER: Bjørn Are Davidsen har undersøkt hvordan kristen tro og kirken fremstilles i lærebøker. Foto: Kristelig Pressekontor

Vil påvirke nye lærebøker

Bjørn Are Davidsen har undersøkt hva slags bilde lærebøker i grunnskolen og videregående skole gir av kristendommen. Det er et utpreget mørkt bilde.

‒ Vi fikk bekymringsmeldinger fra foreldre som syntes at det sto mye rart i lærebøkene når det gjelder kristen tro og kirken, sier skribent og foredragsholder Bjørn Are Davidsen Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag NKSS til sambåndet.no.

Det er ikke bare foreldre som har reagert på lærebøkene.

‒ Laget har nær kontakt med mange unge, og vi møter kristen ungdom som reagerer på hvordan kristen tro og kirken blir fremstilt i lærebøker. De lurer på om det stemmer det som står, sier kommunikasjonsleder Daniel Joachim Kleiven i NKSS.

Troen bærer
Det førte til at NKSS ga Bjørn Are Davidsen i oppdrag å være redaktør for en bok som gjennomgår lærebøker i historie, samfunnsfag, KRLE og etikk og religion i grunnskolen og videregående skole. Boken som heter Lurt av læreboken?, skal publiseres i juni.

‒ Det er en veldig viktig del av arbeidet vårt å vise unge mennesker at troen kan bære livet, fornuften og vitenskapen, og at man kan være et tenkende menneske selv om man tror, sier Kleiven.

Karikert
‒ Hva viser gjennomgangen av lærebøkene?

‒ Det viser seg at bøkene har mange feil, og at kristen tro og kristne blir karikert fremstilt. Du sitter igjen med at der er en konflikt mellom kirken og vitenskapen og mellom tro og fornuft. Det finnes gode kilder som viser at bildet er mer nyansert, men i disse bøkene har forfatterne valgt ikke å bruke dem, og det blir en feilaktig fremstilling i bøkene, svarer Kleiven.

‒ Der er en tendens til å peke på de negative tingene, som en påstand om at kristningen av Norge var en mørk hendelse i historien. Det samme med reformasjonen, der det vektlegges at  den førte til en rekke påbud og forbud og vekkelseskristendommen da det ble forbudt å drikke og danse. Det går fra vondt til verre, sier Davidsen.

Myter
‒ Var det noe som overrasket deg i denne gjennomgangen av lærebøker?

‒ Det var mye som overrasket, blant annet hvor seiglivet disse mytene er, som at folk i middelalderen trodde at jorden var flat og det veldig mørke perspektivet. Det er ikke sikkert at det har vært bevisst. Det kan skyldes måten man har valgt å fortelle historien på og måten man deler opp på. Før var vi i mørket og trodde på mye rart. Nå derimot, vet vi bedre. Det er det moderne menneskets skapelsesmyte.

Bevisstgjøring
‒ Hva kan gjøres for å få et mer nyansert bilde av kristendommens historie og påvirkning?

‒ Det trengs tiltak og bevisstgjøring, det må inn i undervisningen på lærerhøgskoler og universitet, og det må inn i lærebøker og læreplaner. Man kan bruke noen av disse mytene som eksempel på feil og skjev fremstilling.

I et intervju med Dagen 20.05.19 nevner Davidsen særlig kristendommens vektlegging av tilgivelsens mulighet som en viktig faktor i utviklingen av vestlig og norsk kultur og lovverk og som erstattet en ættebasert ærekultur som var opptatt av hevn, som et eksempel på en positiv påvirkning fra kristendommen som blir oversett eller underslått av lærebokforfatterne.

Viktig
Bjørn Are Davidsen mener Lurt av læreboken? er en viktig bok.

‒ Skoler kan kjøpe inn klassesett. Boken er rettet inn mot ungdommer, voksne og studenter, alle som er interessert. Den kan fungere som en referansebok i dybdelæring som kan gi tips og perspektiver, også basert på oppgaver bak i boken.

Daniel Joachim Kleiven er klar på hva han håper boken vil føre til.

‒ Vi håper den kan få innvirkning på fremtidens lærebøker slik at de kan bli bedre.