KOMMUNESTYRE: Torbjørn Hovland var en av KrFs våpendragere i saken. FOTO: SKJERMBILDE

Klepp stemte imot konservative kristne

Flertallet i Klepp kommunestyre vedtok mandag kveld kriterier for støtte til kulturarbeid som vil gjøre det umulig for bedehuskristne å søke.

Det omstridte kriteriet sier at alle medlemmer i lag og foreningen må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et bedehusstyre.

I avstemningen stemte 20 for dette og 11 imot.

Foreslo å utsette

Innledningsvis fremmet KrF forslag om å utsette saken for å innhente en juridisk vurdering på om vedtaket om å stille et slikt krav til valgbarhet, var holdbart. 13 stemte for å utsette, og 18 stemte imot.

KrF varslet like før den endelige avstemningen at de vil be om lovlighetskontroll av vedtaket.

Skarp ordbruk

Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) viste til det store engasjementet som har vært i saken. Han beklaget det han mente var skarp ordbruk i diskusjonen som ingen er tjent med.

– Selv jeg blitt tillagt meninger og holdninger jeg verken har gitt uttrykk for eller har, sa Rolfsen.

Ordføreren mente saken handlet om inkludering mot ekskludering og savnet et medmenneskelig aspekt i diskusjonen.

– Jeg er skeptisk til at offentlige penger skal gis til organisasjoner som ikke driver etter normale menneskerettighetsverdier, sa Rolfsen.

Diskriminering

Ordføreren mente saken ikke handler om religions- eller ytringsfrihet, og at det ikke er noen i Klepp som ønsker å begrense disse frihetene. Derimot mente han at diskriminering er relevant.

– Mange lag og foreninger er flinke til å bekjempe diskriminering og har tatt det inn i vedtektene sine. «Med blikk for alle» er visjonen til Klepp kommune, og da bør det være naturlig at vi forventer at alle viderefører denne visjonen. Generelt tror jeg at det er personer i Klepp som føler seg diskriminert, og slik vil vi ikke ha det. Jeg ønsker at alle skal se på mangfold som en positiv styrke, og at det ikke settes begrensninger for enkeltmennesker, sa Rolfsen.

Ordføreren vedgikk at et vedtak som inkluderte det omstridte kriteriet, kunne utfordre lovverket. Som kjent er det tillatt med det som kalles lovlig forskjellsbehandling i den hensikt å oppfylle formålet for en organisasjon.

– Kanskje Klepp blir den kommunen som får dette vurdert rettslig, sa Sigbjørn Rolfsen.

Kolbjørn Sandve (SV) fortalte om en farfar i DVI. FOTO: SKJERMBILDE

Vederstyggelighet

Kolbjørn Sandve (SV) refererte til sin farfar, som døde for 45 år siden og som ifølge Sandve var emissær i daværende DVI.

– Han var imot kvinnelige prester og mente at homofili var en vederstyggelighet. Jeg vil ikke påstå at de som vil ha bort kriteriet om valgbarhet, mener det samme, men denne saken viser at verden går framover. For 60–70 år siden ekskluderte en, i dag er det erstattet med inkludering, sa Sandve.

SV-politikeren viste til kong Haralds tale fra 2016 der majesteten viste til at i Norge tror folk på så mangt.

– Tenk om kong Olav hadde sagt det samme for 60 år siden, fremholdt Kolbjørn Sandve – uten å utdype.

Endre vedtekter

Også SV-politikeren avviste at saken var et angrep på trosfriheten og menneskerettigheter. Han ville heller ikke gå med på at det kunne gå utover aktivitetstilbudet som bedehusmiljøet tilbyr barn og unge: – Det er de voksne som kan endre vedtektene som så kan gi grunnlag for kommunal støtte, resonnerte Sandve.

Og skulle noen ta saken til retten, trodde SV-politikeren domstolen ville falle ned på likebehandling som det viktigste.

– Klepp kommune bør bli foregangskommune for toleranse. For at verden skal gå framover, må noen går foran, erklærte Kolbjørn Sandve.

Uønsket

Tore Bore (KrF) beklaget at kommunen, etter hans syn, hadde rotet seg inn i et verdidebatthjørne i denne saken, der det også var blitt brukt sterke ord og uttrykk fra politikere.

– Som politikere har vi et ekstra ansvar for å være saklige, sa Bore.

KrF-politikeren viste til at mens idretten fikk 83 prosent av kulturstøtten, mottok kristne lag og foreningen åtte prosent.

– Vi kan prøve å skjære bort noen lag og organisasjoner, men det vil neppe endre eller knekke disse. I stedet sender vi et signal om at de ikke er ønsket i fellesskapet i Klepp.

Skjemmes

Bore viste til at mange av de som er engasjert i kristne lag og foreninger, også er aktive i andre deler av frivilligheten i Klepp.

– Så her er det mulighet for mer luke-arbeid, sa KrF-politikeren og la til:

– Alle trenger ikke å mene det samme. Toleranse må prøves på vår vilje og evne til å tåle hverandre. Jeg skjemmes av å være medlem i Klepp kommunestyre i denne saken, avsluttet Tore Bore.

Likestilling

Kjetil Friestad (H) erkjente at trossamfunn har en lovfestet rett til lovlig forskjellsbehandling, men at lovverket ikke sier noe om kommunalt tilskudd.

– Vi har en rett og en plikt som kommune å være for likestilling og for de homofiles rettigheter. Kommunale kroner skal gavne alle, sa Friestad.

Else Hauge (Ap) mente det «ikke er inkluderende å ekskludere noen fra å bidra i arbeidet med ungene våre».

– Kristne lag og foreninger kan velge sin egen retning, men støtte til kultur er noe annet. Regler om likebehandling får foran trosfriheten og retten til å drive forskjellsbehandling, mente Hauge.

Feilvare

Thorbjørg Isafold Kristjansdottir (MDG) sa at hennes parti jobber for et samfunn der alle skal kunne være seg selv.

– Dersom en stenger noen ute fra ledende verv på bakgrunn av legning, sier vi at noen er «feilvare» og ikke likeverdige, mente Kristjansdottir.

Å støtte konservative kristne organisasjoner der ikke alle er valgbare, ville ifølge MDG-politikeren gi helt feil signaler til skeive barn og unge, som er en utsatt gruppe med tanke på mental helse.

Stolt

Geir Morten Øvestad (Ap) mente essensen i saken er at «noen hevder seg diskriminert fordi de ikke kan stenge folk ute».

– Jeg er stolt av å være medlem av dette kommunestyret, og av at vi bor i et land med uavhengige domstoler, sa Øvestad og la til:

– Religiøse organisasjoner i dette landet mottar over fem milliarder kroner i støtte, men dette er snakk om kulturarbeid på kommunalt nivå.

Selvmotsigelse

Torbjørn Hovland (KrF) gikk i rette med påstandene om at konservative kristne diskriminerer og påpekte at man har hjemmel for å velge dem man selv ønsker, til tillitsverv.

– Hva er kulturstøtte? Det er et håndslag fra kommunen for det arbeidet som blir gjort og de møteplassene som skapes, sa Hovland.

KrF-politikeren mente å kunne avsløre en selvmotsigelse fra flertallet i kommunestyresalen. – Dere mener at kirker og bedehus ikke er verdig kulturstøtte uten å endre syn, og så påstår dere at saken ikke handler om religionsfrihet, framholdt Hovland.

Juss

Han påpekte at kommunedirektøren, i sin innstilling, uttrykker tvil om hvorvidt det omstridte kriteriet vil stå seg rettslig.

– Kommunedirektøren har lyttet til de prinsipielle innvendingene, men flertallet i salen bryr seg verken om høringsuttalelser eller kommunedirektør eller de som sier at forslaget er på siden av norsk lov, sa Hovland.

KrF-politikeren mente at det var flertallet som diskriminerer. Han eksemplifiserte med at to helt like kor kunne få ulik behandling av kommunen avhengig av hvilket teologisk syn deres hjemmemenighet her.

– Man kan spørre om det skal være lov å være konservativ kristen i Klepp, mente Hovland.

Formål

Han understreket at kristendommen legger vekt på at vi er likeverdige, men at det ikke nødvendigvis betyr at alle skal inn i det samme styret.

– Formålet med organisasjonen danner grunnlag for hvem som kommer inn i styret. Det er et angrep på religionsfriheten å ikke akseptere et konservativt syn på ekteskapet, og det er også problematisk utfra en likhetstanke. Kommune og stat snevrer inn handlingsrommet til frivillige organisasjoner, særlig venstresiden er opptatt av det. Kommer det andre saker der stat og kommune vil snevre inn? Det må særlig høyresiden tenke på, sa Hovland og stilte flertallet et spørsmål til:

– Dere er opptatt av endring. Tror dere at endring skjer ved pisk, at det neste år kommer en bråte med søknader fra foreninger og lag som sier at de vil bøye seg? Jeg håper ikke det, sa Torbjørn Hovland.

Høyre delt

Morten Erga (H) gjorde oppmerksom på at han representerte et mindretall i Høyres gruppe. Han var imot å skulle ha strengere regler i Klepp enn på fylkeskommunalt og statlig nivå.

– De kristne miljøene fortjener respekt for å ha et tilbud som ikke bare handler om idrett. De er bærebjelker i samfunnet, sa Erga, som også viste til at flertallet av høringssvarene var imot det omstridte kriteriet.

Erkekonservativ

Marianne Øvregaard (Sp) fremstilte det som et paradoks at tidligere helseminister Bent Høie ikke vil være valgbar til bedehusstyret fordi han er homofilt samlevende.

– En slik erkekonservativ tolkning av kristendommen strider mot Norges lover, og vi kan ikke ha det slik i Klepp. I 2022 må bedehusmiljøet ta den samme verdidebatten som Den norske kirken har gjort. Her trengs det en skikkelig julevask i holdninger, hevdet Øvregaard.

Mye synd

Yvoinne Marie Gulbrandsen (H) beklaget at kriteriet knyttet til valgbarhet var blitt årsak til at «noen politikere blir uglesett av venner og ikke blir invitert på kaffe lenger».

– Noen mener at vi tar loven i egne hender, men det er helt feil. Alle må selv velge hvilke verdier de vil styre etter, men det vil ikke si at de som ikke ser på alle som likeverdige, har rett til kommunal støtte. Det er det man har under topplokket som bør bety noe i forbindelse med tillitsverv, og der er det mye syndig, anførte Høyre-politikeren.

Ungdomsarbeid

Kjersti O Salte (KrF) fortalte om hvordan ungdomsarbeidet på Kleppe bedehus blir drevet – et gratis og dermed inkluderende arbeid, som er uten drikkepress og med omsorgsfulle voksne til stede. Blant annet arrangeres det, i samarbeid med ungdomsforeningen på Bore, en rusfri nyttårsfest.

– Det kan være 150 ungdommer på Kleppe bedehus en lørdagskveld. Vis at dere støtter dette arbeidet på lik linje med annet arbeid, oppfordret Salte.

Overformynderi

Kjetil Maudal (Frp) påpekte at hans gruppe var stilt fritt i denne saken.

– Flertallet i Frps gruppe heier på friheten og retten til å bestemme over seg selv, sa Maudal.

Frp-politikeren mente kristne organisasjoner driver et «særdeles godt lavterskeltilbud», og han fant det underlig at dette nå ikke skulle kvalifisere til kommunal støtte.

– Hvor er vi på vei? Vi må kunne leve side om side selv om vi ikke er enig om alt, og visjonen om «Med blikk for alle» skal ikke bare gjelde når det passer. Vi ønsker ikke et offentlig overformynderi, da knebler vi og likebehandler ikke, sa Kjetil Maudal, som påpekte at loven åpner for lovlig forskjellsbehandling.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.