Innlegg

HAR TATT STILLING: Departementet til Anette Trettebergstuen (Ap) skal nå gi råd om lovligheten av vedtaket som hindrer kristne med et klassisk samlivssyn, å motta kulturstøtte. FOTO: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Klepp-saken til Trettebergstuen

Lovligheten av de omstridte retningslinjene for tildeling av kulturstøtte i Klepp kommune, skal nå vurderes av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Publisert 13. juli kl. 10.23.

Som kjent har kommunestyret i Klepp vedtatt retningslinjer som krever at lag og foreninger eksempelvis må gjøre homofilt samlevende eller heterofile samboere valgbare til tillitsverv. Denne regelen utelukker i praksis kristne med et klassisk kristent samlivssyn, fra å søke om kulturstøtte.

Kommunestyrerepresentanter i Klepp krevde lovlighetskontroll av vedtaket, og saken ble i vår sendt over til Statsforvalteren i Rogaland. Statsforvalteren ba om råd fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

Sendt videre

I et brev av 30. juni, som sambåndet.no har fått innsyn i, sender dette departementet saken over til Kultur- og likestillingsdepartement for at de skal rådgi Statsforvalteren.

«Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer at de materielle
spørsmålene i saken faller inn under sektoransvaret til Kultur- og likestillingsdepartementet,
og at Kultur- og likestillingsdepartementet står nærmest til å veilede statsforvalteren om dette regelverket.» Slik lyder begrunnelsen fra avdelingsdirektør Siri Halvorsen i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Har uttalt seg

Dermed havner altså saken i departementet til Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsministeren har tidligere uttalt seg om saken. Til lokalavisa Jærbladet 29. november i fjor ga statsråden klart uttrykk for støtte til den aktuelle delen av retningslinjene i Klepp kommune.

– Vi vet for eksempel at mange lhbtiq-personer opplever at det er utfordrende å delta i trossamfunn på like vilkår. Sånn bør det ikke være, og derfor er det positivt at kommuner iverksetter tiltak for å forhindre dette, slik Klepp nå foreslår, sa Anette Trettebergstuen blant annet til Jærbladet.

At statsråden for departementet som nå skal gi råd om hvorvidt retningslinjene er lovlige, allerede har tatt stilling i saken, er ikke kommentert i oversendelsesbrevet fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

 

TRUMFKORT: I Klepp kommunestyre 14. februar holdt Kolbjørn Sandve (SV) fram fylkespolitikerne som et forbilde i forsøk på å begrense konservative kristne fra å få offentlig støtte. FOTO: SKJERMBILDE

Når loven ikke faller i smak

KOMMENTAR Er det greit at politikere ber byråkrater vurdere hvordan man kan omgå loven? Spørsmålet må stilles med bakgrunn i en sak fra Rogaland fylkeskommune.

I Klepp kommunestyre 14. februar ble det klart at saken om retningslinjer for støtte til kulturarbeid går til lovlighetskontroll i staten. Stridens kjerne er setningen om at «Organisasjonar må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Det innebærer i praksis at bedehuskristne i kommunen vil få avslag om de søker om støtte. Med 20 mot 11 stemmer vedtok kommunestyret 13. desember i fjor, i strid med kommunedirektørens innstilling, å ta med dette vilkåret.

Unntak

Fra talerstolen i Klepp rådhus 14. februar kunne Kolbjørn Sandve (SV) triumferende opplyse om en tilsvarende sak i Rogaland fylkeskommune.  Her handler det om tilskudd til regionale frivillige organisasjoner innen kulturfeltet.

Også i fylkeskommunen er det et vilkår for støtte at «Organisasjonen må være åpen for deltakelse (…) uavhengig av kjønn (…) eller seksuell orientering» (punkt 3). Kjønn og seksuell orientering kan ikke diskvalifisere fra tillitsverv (punkt 4).

I motsetning til Klepp kommunes retningslinjer tar imidlertid det fylkeskommunale regelverket hensyn til likestillings- og diskrimineringslovens skille mellom ulovlig diskriminering og lovlig forskjellsbehandling. I punkt fem i retningslinjene står det slik: «Det kan gis unntak (…) for forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende (…)»

Diskriminering?

I regional-, kultur- og næringsutvalget (RKNU) 3. februar satte Unni Fuglestad (V) fram et forslag som ble enstemmig vedtatt, det vil si også med stemmene til KrF. Fylkesrådmannen skal «sjå på korleis retningslinjene skal unngå framtidige tilskot til frivillige lag og organisasjonar som diskriminerer». I framtiden må organisasjoner som søker om tilskudd, gjøre det klart at de ikke diskriminerer. Søker de om unntak etter punkt 5, må de grunngi dette. Neste møte i utvalget er 24. mars.

I et notat som fylkesrådmannen hadde lagt fram, var han opptatt av kjønn. Uttalelser i Aftenbladet tydeliggjør at politikerne er minst like opptatt av seksuell orientering. Daniel Bøhn Rayner (Ap) sa 3. februar at «Det Norske Misjonsselskap har i sine retningslinjer at homofile som lever i par, ikke kan ha ledende stillinger». Han hevdet at dette var eksempel på diskriminering.

– Vi ønsker klarhet i hva som gjør at noen organisasjoner kan diskriminere og likevel motta støtte fra fylkeskommunen. I fortsettelsen vil vi vite hvem som søker om unntak, slik at vi kan ta stilling til om de skal få tilskudd eller ei, sa Rayner til Aftenbladet.

Likevel …

Kolbjørn Sandves tolkning i Klepp kommunestyre av den fylkeskommunale saken var interessant:

– Det har vist seg at unntaksbestemmelsen (punkt 5, min anm.) kan innebære at organisasjoner som diskriminerer, får støtte. Et samlet fylkesutvalg har vedtatt å revurdere dette. Fylkesutvalget stiller seg altså spørrende til om noen kan diskriminere og likevel få støtte, sa Sandve.

Ber fylkespolitikerne i realiteten fylkesrådmannen om å fortelle dem hvordan de kan komme utenom loven?

Klepp-politikeren tolket med andre ord fylkessaken rett inn i Klepp kommunes sak, som først og fremst handler om seksuell orientering. Jeg forstår fylkespolitikerne på samme måte. Det synes klart at politikerne ønsker å begrense adgangen til å få støtte etter punkt fem. Jeg spør meg da om det fylkespolitikerne i realiteten gjør, er å be fylkesrådmannen fortelle dem hvordan de kan komme utenom den menneskerettighetsbegrunnede regelen om lovlig forskjellsbehandling. For det andre viser den igjen manglende evne til å skille mellom hva som er diskriminering etter loven og hva som ikke er det. Begge deler er trist.

POLITIKK: Klepp kommune har lagt et opplegg for mulig omkjøring i saken om støtte til kulturarbeid. FOTO: PETTER OLSEN

Klepp tar høyde for rundkjøring om kulturstøtte

Hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp kommune garderer seg med tanke på at de omstridte retningslinjene om kulturstøtte kan bli omgjort.

14. februar ble det mye omtalte vedtaket som i praksis hindrer bedehuskristne i kommunen i å få støtte til kulturarbeid, sendt til Statsforvalteren i Rogaland for lovlighetskontroll. Det var en gruppe på seks kommunestyrepolitikere som krevde slik kontroll.

Som kjent sier retningslinjene at alle medlemmer i lag og foreninger må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed kunne velges til styret for et lag som har arbeid på bedehuset. Kommunedirektøren i Klepp var imot å ta dette inn i retningslinjene.

Kan fremdeles søke

8. mars la kommunedirektøren fram en sak for hovedutvalget for samfunn og kultur om hvordan tildelingen av kulturstøtte for 2022 kan skje. Søknadsfristen er 1. april. Kommunedirektøren antar at «ein del lag anten ikkje vil søkja i år eller ikkje vil oppfylla alle krav i dei nye retningslinene», begrenset til området musikk og lagsarbeid.

For å ta høyde for at lovlighetskontrollen kan vende tommelen ned for den omstridte delen av retningslinjene, foreslo kommunedirektøren en todelt tildelingsprosess. En del av tilskuddssummen bør holdes tilbake til høsten i påvente av resultatet av lovlighetskontrollen. De resterende pengene blir så enten fordelt til de som søkte innen fristen 1. april og oppfyller alle krav, eller – om lovlighetskontrollen går imot Klepp kommune – fordelt etter en ny søknadsrunde fra lag som ikke oppfyller vilkårene slik de ble vedtatt.

Ny søknadsrunde

– Dersom det siste blir aktuelt, bør kommunen kontakte de aktuelle lagene som ikke har søkt eller ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, og holde en ny søknadsrunde for disse, tilrår kommunedirektøren.

I hoveduvalgsmøtet 8. mars ble dette opplegget enstemmig vedtatt.

KULTURSTØTTE: Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) fikk flertall for forslaget sitt. FOTO: SKJERMBILDE

Klepp-politikerne står fast på kulturstøtte-vedtak

Statsforvalteren i Rogaland skal nå undersøke om vedtaket som hindrer bedehuskristne i å søke om kulturstøtte, er lovlig fattet.

Publisert 14. februar kl. 19.21.

Det er klart etter at flertallet i Klepp kommunestyre mandag kveld avviste kravet om å oppheve vedtaket fra 13. desember. Vedtaket ble gjort med 20 mot 11 stemmer og var i tråd med forslag til vedtak fra ordfører Sigmund Rolfsen (Ap).

– Jeg forutsetter at flertallet i saken ikke har endret seg. Kommunestyret må opprettholde vedtaket for at det kan bli sendt til lovlighetskontroll. Kommuneloven er klar på det, og det er bakgrunnen for mitt forslag. Jeg håper at alle våre vedtak skal være fattet i henhold til lovverk. Derfor ønsker jeg at forslaget skal sendes til lovlighetskontroll, sa ordfører Sigmund Rolfsen.

Måtte til kommunestyret

Kravet om lovlighetskontroll ble fremmet av tre politikere fra Frp, to fra KrF og én fra Høyre (les om begrunnelsen i lenken over).

– Jeg tok kontakt med Statsforvalteren og spurte om vi kunne sende vedtaket direkte inn til lovlighetskontroll. Men et krav om slik kontroll skal først fremmes for organet som har gjort vedtaket, og organet kan gjøre om sitt tidligere vedtak, sa Hovland.

Foreslo å oppheve

Torbjørn Hovland (KrF) foreslo mandag kveld at kommunestyret skulle oppheve vedtaket fra 13. desember og heller gå inn for kommunedirektørens innstilling til desember-møtet. Kommunedirektøren foreslo i desember at man ikke skulle ta med følgende vilkår for valgbarhet til styrer i de lag og foreningen som søker om støtte: alle medlemmer i lag og foreninger må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering.

Hovlands forslag om å gjøre et nytt vedtak som tok ut dette kriteriet, fikk 11 stemmer og falt, og dermed blir vedtaket fra 13. desember sendt til lovlighetskontroll i staten.

LOVLIG: Ordfører Sigmund Rolfsen i Klepp ser ikke noe galt i vedtaket som gjør det umulig for bedehuskristne å søke støtte til kulturarbeid. FOTO: SKJERMBILDE

Klepp-ordfører avviser lovlighetskontroll

Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) ber Klepp kommunestyre stemme nei til kravet om lovlighetskontroll av vedtaket som rammer bedehuskristne.

Publisert 04.02.22 kl. 14.49, sist oppdatert kl. 15.55.

Det går fram av sakspapirene til møtet i kommunestyret 14. februar. Dersom ordførerens forslag får flertall, går saken til Statsforvalteren i Rogaland for videre behandling. De som har krevd lovlighetskontroll, ber i så fall om at det innklagede vedtaket oppheves.

13. desember i fjor vedtok flertallet i Klepp kommunestyre – 20 mot 11 – retningslinjer for støtte til kulturarbeid. Inkludert i vedtaket var et krav om at alle medlemmer i lag og foreninger må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et foreningsstyre på bedehuset. Dette ble vurdert til å gjøre det umulig for bedehuskristne å søke om støtte.

Frp, KrF og H

sambåndet.no meldte allerede 13. desember at Klepp KrF ville kreve lovlighetskontroll. 31.12. 2021 mottok kommunen et slikt krav. Det ble fremmet av
kommunestyrerepresentantene Kjetil Maudal (varaordfører, Frp), Geir A. Pollestad (Frp), Elisabeth M. Bellamey (Frp), Siri Bloch Lindtveit (KrF), Torbjørn Hovland (KrF) og Morten Erga (H).

– Har vi gjort et ulovlig vedtak, har jeg ingen problemer med å forholde meg til at vi må endre på dette, sa ordfører Sigmund Rolfsen til lokalavisa Jærbladet 5. januar i år.

Innstilling

I denne saken er det ordføreren som er saksbehandler, og hans innstilling går ut på å opprettholde vedtaket fra 13. desember i fjor, inkludert det omstridte kravet til valgbarhet. Dersom dette blir resultatet, oversendes saken til Statsforvalteren. De seks underskriverne anmoder da om at vedtaket fra 13.12.21 blir opphevet.

DELT: Klepp Høyre er delt i saken. Morten Erga argumenterte imot det omstridte kravet til valgbarhet og er en av de seks som har underskrevet kravet om lovlighetskontroll. FOTO: SKJERMBILDE

Politikerne som har fremmet kravet om lovlighetskontroll, representerer tre partier. Nærmere bestemt tre av sju tilhørende Frp, to av fire fra KrF og én av sju fra Høyre. Det var tilstrekkelig at tre kommunestyrerepresentanter underskrev kravet.

– Etter vårt syn setter en med dette vedtaket ikke barn og unge i første rekke, samt at en kan avgrense deltakelsen i religiøse organisasjoner ved å gi disse mindre gunstige rammevilkår. Det er også et vedtak som splitter fremfor å inkludere i lokalsamfunnet, skriver de seks i kravet om lovlighetskontroll.

Diskriminering kontra forskjellsbehandling

De mener kravet til valgbarhet kan være diskriminering på religiøst grunnlag og dermed rammes av likestillings- og diskrimineringsloven. En menighet som har et teologisk begrunnet syn på ekteskap og samliv, vil ikke få kulturstøtte, selv om aktiviteten er den samme som i andre menigheter.

Representantene viser også til at at kommunestyreflertallet la til grunn at det å avgrense deltakelse i styreverv på bakgrunn av samliv, er diskriminerende. Dette må kunne sies å komme inn under det loven sier om lovlig forskjellsbehandling, innvender de seks.

Saksbehandling

Kravet om lovlighetskontroll inneholder også en anførsel om at saken ikke var så godt opplyst som mulig da det ble gjort vedtak 13. desember i fjor. Forslag til retningslinjer om støtte til kulturarbeid ble sendt på høring «uten noen form for begrunnelse eller saksforberedende arbeid» når det gjaldt «det svært radikale forslaget om å nekte enkelte grupper støtte». 13. desember avviste flertallet – 18 mot 13 – et utsettelsesforslag for å kunne innhente en juridisk vurdering.

De seks representantene framholder også at menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser gir religiøse organisasjoner rett til å stille egne krav til tillitsvalgte og andre ledere.

– Krav om teologisk endring av standpunkt for å kunne motta kulturstøtte er etter vårt syn problematisk med tanke på organisasjons- og trosfrihet, skriver de seks kommunestyrerepresentantene.

KLEPP: - Ryggmargsrefleksen vår er å holde fred, og derfor er denne saken et dilemma, sier pastor i Fokus hverdagsmenighet, Aslak Tveita. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Klepp-saken kan få etterspill

Lovlighetskontroll av vedtaket i Klepp kommunestyre og klage til Diskrimineringsnemnda er to mulige veier videre for konservative kristne i kulturstøtte-saken i jærkommunen.

Publisert kl. 11.31, 21.12.21

– Foreløpig er det ikke aktuelt med rettssak fra vår side. Vi har ikke noe ønske om det, og det er kanskje heller ikke nødvendig, sier pastor i Fokus hverdagsmenighet i Kleppe bedehus, Aslak Tveita, til sambåndet.no. Han legger til at han «ikke kan snakke for andre».

13. desember vedtok Klepp kommunestyre, med et flertall på 20 mot 11, et omstridt kriterium for kommunal kulturstøtte.  Kriteriet sier at alle medlemmer i lag og foreningen må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et bedehusstyre. Dette vil gjøre det umulig for bedehuskristne å søke om slik støtte, og mange har ment at det er et angrep på trosfriheten.

Jussen

Likestillings- og diskrimineringsombudet uttalte 3. desember til Vårt Land at et slik vedtak kunne være problematisk «sett opp mot både nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettsforpliktelser». 15. desember sa Aslak Tveita til lokalavisa Jærbladet at det kristne miljøet i Klepp kommune ønsket hjelp til å gjennomgå de juridiske sidene ved saken. Norges kristne råd (NKR), som også hadde engasjert seg i saken før kommunestyret fattet sitt flertallsvedtak, tilbød et samarbeid.

– Mandag denne uka hadde vi et møte som NKR inviterte til. Det var bred representasjon fra kristenlivet i hele kommunen, sier Tveita.

Det var på dette møtet man ble enig om å forfølge de to sporene med lovlighetskontroll og Diskrimineringsnemnda.

Dilemma

– Som kristne har vi hatt tradisjon for å unngå konflikter med det offentlige. Dilemmaet i denne saken er hva det egentlig er som skjer. Om det handlet om kulturstøtte isolert sett, kunne vi latt saken gå, men spørsmålet er hva som blir neste skritt i denne samfunnsutviklingen, påpeker Tveita og fortsetter:

– Ungdommene på bedehusene er blitt brukt i andres verdikrasj, og det er viktig at ikke barn og unge skal bli berørt av dette.

Når det gjelder lovlighetskontroll av vedtaket, kan det bli aktuelt at mindretallet i kommunestyret stiller seg bak et slik krav. Det er ikke avklart hvem som eventuelt bringer saken inn for Diskrimineringsnemnda. Det er gratis å få saker behandlet i denne nemnda.

KOMMUNESTYRE: Torbjørn Hovland var en av KrFs våpendragere i saken. FOTO: SKJERMBILDE

Klepp stemte imot konservative kristne

Flertallet i Klepp kommunestyre vedtok mandag kveld kriterier for støtte til kulturarbeid som vil gjøre det umulig for bedehuskristne å søke.

Det omstridte kriteriet sier at alle medlemmer i lag og foreningen må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et bedehusstyre.

I avstemningen stemte 20 for dette og 11 imot.

Foreslo å utsette

Innledningsvis fremmet KrF forslag om å utsette saken for å innhente en juridisk vurdering på om vedtaket om å stille et slikt krav til valgbarhet, var holdbart. 13 stemte for å utsette, og 18 stemte imot.

KrF varslet like før den endelige avstemningen at de vil be om lovlighetskontroll av vedtaket.

Skarp ordbruk

Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) viste til det store engasjementet som har vært i saken. Han beklaget det han mente var skarp ordbruk i diskusjonen som ingen er tjent med.

– Selv jeg blitt tillagt meninger og holdninger jeg verken har gitt uttrykk for eller har, sa Rolfsen.

Ordføreren mente saken handlet om inkludering mot ekskludering og savnet et medmenneskelig aspekt i diskusjonen.

– Jeg er skeptisk til at offentlige penger skal gis til organisasjoner som ikke driver etter normale menneskerettighetsverdier, sa Rolfsen.

Diskriminering

Ordføreren mente saken ikke handler om religions- eller ytringsfrihet, og at det ikke er noen i Klepp som ønsker å begrense disse frihetene. Derimot mente han at diskriminering er relevant.

– Mange lag og foreninger er flinke til å bekjempe diskriminering og har tatt det inn i vedtektene sine. «Med blikk for alle» er visjonen til Klepp kommune, og da bør det være naturlig at vi forventer at alle viderefører denne visjonen. Generelt tror jeg at det er personer i Klepp som føler seg diskriminert, og slik vil vi ikke ha det. Jeg ønsker at alle skal se på mangfold som en positiv styrke, og at det ikke settes begrensninger for enkeltmennesker, sa Rolfsen.

Ordføreren vedgikk at et vedtak som inkluderte det omstridte kriteriet, kunne utfordre lovverket. Som kjent er det tillatt med det som kalles lovlig forskjellsbehandling i den hensikt å oppfylle formålet for en organisasjon.

– Kanskje Klepp blir den kommunen som får dette vurdert rettslig, sa Sigbjørn Rolfsen.

Kolbjørn Sandve (SV) fortalte om en farfar i DVI. FOTO: SKJERMBILDE

Vederstyggelighet

Kolbjørn Sandve (SV) refererte til sin farfar, som døde for 45 år siden og som ifølge Sandve var emissær i daværende DVI.

– Han var imot kvinnelige prester og mente at homofili var en vederstyggelighet. Jeg vil ikke påstå at de som vil ha bort kriteriet om valgbarhet, mener det samme, men denne saken viser at verden går framover. For 60–70 år siden ekskluderte en, i dag er det erstattet med inkludering, sa Sandve.

SV-politikeren viste til kong Haralds tale fra 2016 der majesteten viste til at i Norge tror folk på så mangt.

– Tenk om kong Olav hadde sagt det samme for 60 år siden, fremholdt Kolbjørn Sandve – uten å utdype.

Endre vedtekter

Også SV-politikeren avviste at saken var et angrep på trosfriheten og menneskerettigheter. Han ville heller ikke gå med på at det kunne gå utover aktivitetstilbudet som bedehusmiljøet tilbyr barn og unge: – Det er de voksne som kan endre vedtektene som så kan gi grunnlag for kommunal støtte, resonnerte Sandve.

Og skulle noen ta saken til retten, trodde SV-politikeren domstolen ville falle ned på likebehandling som det viktigste.

– Klepp kommune bør bli foregangskommune for toleranse. For at verden skal gå framover, må noen går foran, erklærte Kolbjørn Sandve.

Uønsket

Tore Bore (KrF) beklaget at kommunen, etter hans syn, hadde rotet seg inn i et verdidebatthjørne i denne saken, der det også var blitt brukt sterke ord og uttrykk fra politikere.

– Som politikere har vi et ekstra ansvar for å være saklige, sa Bore.

KrF-politikeren viste til at mens idretten fikk 83 prosent av kulturstøtten, mottok kristne lag og foreningen åtte prosent.

– Vi kan prøve å skjære bort noen lag og organisasjoner, men det vil neppe endre eller knekke disse. I stedet sender vi et signal om at de ikke er ønsket i fellesskapet i Klepp.

Skjemmes

Bore viste til at mange av de som er engasjert i kristne lag og foreninger, også er aktive i andre deler av frivilligheten i Klepp.

– Så her er det mulighet for mer luke-arbeid, sa KrF-politikeren og la til:

– Alle trenger ikke å mene det samme. Toleranse må prøves på vår vilje og evne til å tåle hverandre. Jeg skjemmes av å være medlem i Klepp kommunestyre i denne saken, avsluttet Tore Bore.

Likestilling

Kjetil Friestad (H) erkjente at trossamfunn har en lovfestet rett til lovlig forskjellsbehandling, men at lovverket ikke sier noe om kommunalt tilskudd.

– Vi har en rett og en plikt som kommune å være for likestilling og for de homofiles rettigheter. Kommunale kroner skal gavne alle, sa Friestad.

Else Hauge (Ap) mente det «ikke er inkluderende å ekskludere noen fra å bidra i arbeidet med ungene våre».

– Kristne lag og foreninger kan velge sin egen retning, men støtte til kultur er noe annet. Regler om likebehandling får foran trosfriheten og retten til å drive forskjellsbehandling, mente Hauge.

Feilvare

Thorbjørg Isafold Kristjansdottir (MDG) sa at hennes parti jobber for et samfunn der alle skal kunne være seg selv.

– Dersom en stenger noen ute fra ledende verv på bakgrunn av legning, sier vi at noen er «feilvare» og ikke likeverdige, mente Kristjansdottir.

Å støtte konservative kristne organisasjoner der ikke alle er valgbare, ville ifølge MDG-politikeren gi helt feil signaler til skeive barn og unge, som er en utsatt gruppe med tanke på mental helse.

Stolt

Geir Morten Øvestad (Ap) mente essensen i saken er at «noen hevder seg diskriminert fordi de ikke kan stenge folk ute».

– Jeg er stolt av å være medlem av dette kommunestyret, og av at vi bor i et land med uavhengige domstoler, sa Øvestad og la til:

– Religiøse organisasjoner i dette landet mottar over fem milliarder kroner i støtte, men dette er snakk om kulturarbeid på kommunalt nivå.

Selvmotsigelse

Torbjørn Hovland (KrF) gikk i rette med påstandene om at konservative kristne diskriminerer og påpekte at man har hjemmel for å velge dem man selv ønsker, til tillitsverv.

– Hva er kulturstøtte? Det er et håndslag fra kommunen for det arbeidet som blir gjort og de møteplassene som skapes, sa Hovland.

KrF-politikeren mente å kunne avsløre en selvmotsigelse fra flertallet i kommunestyresalen. – Dere mener at kirker og bedehus ikke er verdig kulturstøtte uten å endre syn, og så påstår dere at saken ikke handler om religionsfrihet, framholdt Hovland.

Juss

Han påpekte at kommunedirektøren, i sin innstilling, uttrykker tvil om hvorvidt det omstridte kriteriet vil stå seg rettslig.

– Kommunedirektøren har lyttet til de prinsipielle innvendingene, men flertallet i salen bryr seg verken om høringsuttalelser eller kommunedirektør eller de som sier at forslaget er på siden av norsk lov, sa Hovland.

KrF-politikeren mente at det var flertallet som diskriminerer. Han eksemplifiserte med at to helt like kor kunne få ulik behandling av kommunen avhengig av hvilket teologisk syn deres hjemmemenighet her.

– Man kan spørre om det skal være lov å være konservativ kristen i Klepp, mente Hovland.

Formål

Han understreket at kristendommen legger vekt på at vi er likeverdige, men at det ikke nødvendigvis betyr at alle skal inn i det samme styret.

– Formålet med organisasjonen danner grunnlag for hvem som kommer inn i styret. Det er et angrep på religionsfriheten å ikke akseptere et konservativt syn på ekteskapet, og det er også problematisk utfra en likhetstanke. Kommune og stat snevrer inn handlingsrommet til frivillige organisasjoner, særlig venstresiden er opptatt av det. Kommer det andre saker der stat og kommune vil snevre inn? Det må særlig høyresiden tenke på, sa Hovland og stilte flertallet et spørsmål til:

– Dere er opptatt av endring. Tror dere at endring skjer ved pisk, at det neste år kommer en bråte med søknader fra foreninger og lag som sier at de vil bøye seg? Jeg håper ikke det, sa Torbjørn Hovland.

Høyre delt

Morten Erga (H) gjorde oppmerksom på at han representerte et mindretall i Høyres gruppe. Han var imot å skulle ha strengere regler i Klepp enn på fylkeskommunalt og statlig nivå.

– De kristne miljøene fortjener respekt for å ha et tilbud som ikke bare handler om idrett. De er bærebjelker i samfunnet, sa Erga, som også viste til at flertallet av høringssvarene var imot det omstridte kriteriet.

Erkekonservativ

Marianne Øvregaard (Sp) fremstilte det som et paradoks at tidligere helseminister Bent Høie ikke vil være valgbar til bedehusstyret fordi han er homofilt samlevende.

– En slik erkekonservativ tolkning av kristendommen strider mot Norges lover, og vi kan ikke ha det slik i Klepp. I 2022 må bedehusmiljøet ta den samme verdidebatten som Den norske kirken har gjort. Her trengs det en skikkelig julevask i holdninger, hevdet Øvregaard.

Mye synd

Yvoinne Marie Gulbrandsen (H) beklaget at kriteriet knyttet til valgbarhet var blitt årsak til at «noen politikere blir uglesett av venner og ikke blir invitert på kaffe lenger».

– Noen mener at vi tar loven i egne hender, men det er helt feil. Alle må selv velge hvilke verdier de vil styre etter, men det vil ikke si at de som ikke ser på alle som likeverdige, har rett til kommunal støtte. Det er det man har under topplokket som bør bety noe i forbindelse med tillitsverv, og der er det mye syndig, anførte Høyre-politikeren.

Ungdomsarbeid

Kjersti O Salte (KrF) fortalte om hvordan ungdomsarbeidet på Kleppe bedehus blir drevet – et gratis og dermed inkluderende arbeid, som er uten drikkepress og med omsorgsfulle voksne til stede. Blant annet arrangeres det, i samarbeid med ungdomsforeningen på Bore, en rusfri nyttårsfest.

– Det kan være 150 ungdommer på Kleppe bedehus en lørdagskveld. Vis at dere støtter dette arbeidet på lik linje med annet arbeid, oppfordret Salte.

Overformynderi

Kjetil Maudal (Frp) påpekte at hans gruppe var stilt fritt i denne saken.

– Flertallet i Frps gruppe heier på friheten og retten til å bestemme over seg selv, sa Maudal.

Frp-politikeren mente kristne organisasjoner driver et «særdeles godt lavterskeltilbud», og han fant det underlig at dette nå ikke skulle kvalifisere til kommunal støtte.

– Hvor er vi på vei? Vi må kunne leve side om side selv om vi ikke er enig om alt, og visjonen om «Med blikk for alle» skal ikke bare gjelde når det passer. Vi ønsker ikke et offentlig overformynderi, da knebler vi og likebehandler ikke, sa Kjetil Maudal, som påpekte at loven åpner for lovlig forskjellsbehandling.

KLEPP: Sju av ni politikere i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp har her tatt plass rundt bordet. FOTO: PETTER OLSEN

Hvordan kom vi dit Klepp-politikerne er?

KOMMENTAR Det er mulig å se elementer i en tankegang som i praksis ekskluderer konservative kristne fra å få offentlig støtte. Samtidig må en kunne spørre om disse argumentene er prinsipielt holdbare.

Hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp behandlet tirsdag 23. november sak om retningslinjer for støtte til kulturarbeid i kommunen. Som sambåndet.no meldte like etter at vedtaket ble gjort, stemte sju av ni for å ta inn et kriterium som i praksis vil gjøre det umulig for bedehuskristne i Klepp å søke om slik støtte. Representanter for KrF og Frp stemte imot. Kommunestyret får siste ord 13. desember.

Mot kommunedirektørens innstilling ble følgende formulering tatt inn i retningslinjene: «Organisasjonar må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». Dette handler altså om valgbarhet – hvem som skal kunne velges.

Utvalgsmedlemmene var klare på at dersom eksempelvis klassisk kristen samlivsetikk hindret noen fra å kunne velges inn i et styre, ville det føre til avslag på søknad om kommunal støtte.

Samliv

Det er normalt at kristne lag, foreninger, forsamlinger og organisasjoner har et punkt i sine vedtekteker eller basisdokumenter om samlivsetikk, fordi det er en viktig del av menneskelivet. Mange, mer eller mindre konservative, vil da legge til grunn det klassiske og fremdeles verdensvidt kristne synet på ekteskap. Det er fordi tenkningen om én mann og én kvinne i et livslangt fellesskap avbilder Guds forhold til mennesket og går som en rød tråd gjennom både Det gamle og Det nye testamente i Bibelen.

Et slikt syn på menneskelig samliv fungerer nå som en rød klut på flertallet i det norske samfunnet.

Vi må konstatere at et slikt syn på menneskelig samliv nå fungerer som en rød klut på flertallet i det norske samfunnet, noe hovedutvalgsmøtet i Klepp var et slående eksempel på.

Helt siden jeg lyttet til politikerne i Klepp rådhus, har jeg tenkt på hva det er som har brakt oss til et slikt punkt. Én del av det kan være at det å ha et syn på hva et ekteskap er, signaliserer at man har en norm – en rettesnor eller målestokk – som man innretter seg etter, noe man holder for sant og holdbart over tid. Mange har åpenbart et problem med det i dagens samfunn, fordi man tenker at det ikke finnes noen allmenne sannheter lenger.

Rammer

Problemet med en slik tenkning er jo at samfunnet bokstavelig talt vil gå i oppløsning, dersom det altså ikke lenger er noe man har funnet sammen og kan stå sammen om. I sin nyttårstale i 1996 viste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland til de mange inntrykkene vi i dagens samfunn bombarderes med, og behovet for å «sile informasjonen og vurdere den ut fra hva vi mener er riktig og galt». Med referanse til Anne Holts «nabokjerringer» konstaterte landsmoderen at «Den nære familien har aldri vært alene om å sette grenser og skape trygghet. Slekt, venner, naboer, skole og fritidsaktiviteter danner rammer rundt oss enten vi er barn eller voksne. Slik kan vi alle være med og støtte opp om foreldreansvaret.»

Samfunnet vil gå i oppløsning dersom det ikke lenger er noe man har funnet sammen og kan stå sammen om.

Gro Harlem Brundtland tok til orde for å «gi våre barn et trygt fundament de kan stå på når forskjellige budskap, livsstiler og holdninger bys fram». Hun snakket altså om et samfunn som danner gode rammer, setter grenser og skaper trygghet. 25 år senere synes det å være lite igjen av en slik tenkning, enten vi snakker om Arbeiderpartiet eller Høyre. I 2021 synes idealet heller å være at hvert menneske utvikler sin egen sannhet og krever uinnskrenket respekt og aksept for den. Den «nabokjerring» som våger å snakke om normer og rammer, fryses nå ut av det gode, støtteberettigede selskap. (NB Unntaket her er de nye moralistene, så som klima- og kjønnsaktivister.)

Identitet

Et annet moment kan være at man tenker at det seksuelle samlivet er det som definerer oss og gir mennesket verdi. Når kristne holder fram at det seksuelle samlivet hører til innenfor rammen av et livslangt ekteskap mellom én mann og én kvinne, opplever man at det degraderer likeverdet til mennesker som tenker og innretter seg annerledes.

Men dersom mennesket først og fremst anses som et seksuelt vesen, at det er seksuallivet som definerer menneskets verdi, hva da med de som av ulike årsaker ikke vil eller kan ha sex? Hva skal da de grunne sitt menneskeverd og identitet på?

Menneskets verdi, likeverd og identitet ligger i at vi alle er skapt av Gud og elsket av ham.

Som kristne vil vi fastholde at menneskets verdi, likeverd og identitet ligger i at vi alle er skapt av Gud og elsket av ham, inkludert de få som fødes med uklare kjønnskarakteristika. Dette gjelder uavhengig av om man tror på Gud, og det skaper et varig og allment grunnlag for tenkning om menneskeverd.

Ekskludering?

Et tredje element kan finnes i tanken om inkludering og ekskludering. Dersom man legger til grunn for en virksomhet noe som andre kan tenkes å være uenig i, for eksempel et ekteskapssyn, mener man at disse ekskluderes fra å delta.

Men er ikke dette helt normalt og logisk i organisasjonslivet? Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk forbund sa det alldeles utmerket i Vårt Land 12. februar 2021, i en diskusjon med Espen Ottosen: «Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i. (…) dersom Ottosen er enig i Human-Etisk Forbunds formålsparagraf og melder seg inn, er det ikke noe annet enn tillit fra organer som velger styret, som står i veien for å få ham valgt.»

Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i.

(Trond Enger, Human-Etisk forbund)

Nettopp. Og i en virksomhet som har til formål å fremme det man anser er Guds gode vilje for menneskene, vil det være i strid med formålet å gjøre mennesker valgbare som gjennom sitt samliv nettopp bryter med formålet. Det vil ikke skape grunnlag for den nødvendige tillit.

KULTUR-STØTTE: Arild Børge Skjæveland (Sp) er leder for hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Diskriminering?

Dette har også sammenheng med påstandene som ble kastet fram i hovedutvalgsmøtet i Klepp om at kristnes samlivsetikk er diskriminerende. Offentlige myndigheter har så mange uttalt at forskjellsbehandling som er nødvendig for å fremme formålet, er lovlig og ikke diskriminerende, at jeg nøyer meg med å vise til noe av det jeg tidligere har skrevet om dette, også i den konkrete saken i Klepp. Her etterlyser jeg etterrettelighet fra lokalpolitikerne, ikke minst fram mot kommunestyremøtet.

Her etterlyser jeg etterrettelighet fra lokalpolitikerne fram mot kommunestyremøtet.

Dersom man anser at den egentlige hovedsaken ikke er kristnes ekteskapssyn, men deres forhold til homofile, kan man for det fjerde legge vekt på at homofile har blitt dårlig behandlet opp gjennom årene. Det er riktig, men gjelder slett ikke bare for mer eller mindre konservative kristne. Prinsipielt sett kan det likevel ikke være riktig å stille krav om at noen grupper i samfunnet, som de homofile, skal være valgbare til enhver posisjon på grunnlag av hvordan de tidligere har blitt behandlet. Det er uprinsipielt ikke å ta hensyn til hva det aktuelle tillitsvervet faktisk skal fremme.

Flertallstenkning

For noen kan også et kirkepolitisk element telle med som et femte element. Man tenker at når Den norske kirke har innført en ny lære om ekteskapet, så har alle andre kristne sammenhenger gjort det samme. Dette avslører på den ene siden at man ikke har satt seg inn i saken, og på den andre siden er det et uttrykk for en ukritisk og intolerant tenkning om at det flertallet til enhver tid tenker, må gjelde for alle.

Forståelsen av hva toleranse er kan stå som en sjette forklaring på hvorfor vi er kommet dit vi er. «Å tolerere noe er å tillate noe man misliker eller er uenig i, uten å gripe inn», leser vi i Store norske leksikon. Skal Klepp-politikerne kunne kalle seg tolerante i denne saken, må de altså tåle å være uenige med klassisk kristen samlivsetikk uten å gripe inn i form av støttenekt. Og å tenke seg at man skal bruke økonomiske virkemidler for å presse fram enighet, er like lite tolerant som å forvente valgbarhet i organisasjoner der man i praksis motarbeider formålet.

Skal Klepp-politikerne kunne kalle seg tolerante i denne saken, må de tåle å være uenige med klassisk kristen samlivsetikk uten å gripe inn i form av støttenekt.

Kristne sammenslutninger vil ikke nekte samlevende homofile eller heterofile samboere medlemskap, men valgbarhet til tillitsverv oppnås – etter sin ordlyd – ved tillit.