POPULÆR: Jim Reeves er en av mange kjente artister som har spilt inn "In the Garden på plate". Sangen var med på LP-en "God be eith You" fra 1959. Foto: Petter Olsen
Oppstandelsessangen som ble til i mørkerommet
Hva har Jim Reeves, Elvis Presley og Johnny Cash til felles med sangpredikanten Arne Aano? Jo, alle har spilt inn sangen om Jesu oppstandelse som ble til i et amerikansk mørkerom.
Mannen bak sangen In the Garden – på norsk Jeg vandrer i skyggenes lund – var en ivrig amatørfotograf og hadde ordnet seg sitt eget mørkerom. Her samlet han alt utstyret han trengte for sin hobby, men han brukte også mørkerommet som en slags «hule», der han trakk seg tilbake for å lese, be eller meditere.
En vårdag i 1912 hadde han gjort nettopp det. Han forteller selv at mens han satt slik, åpnet han bibelen sin, og i lyset fra den blå pæra i mørkerommet leste han fortellingen i Johannesevangeliets 20. kapittel.
Senere skrev han: – Dette er mitt yndlingskapittel i Bibelen, og om det var en tilfeldighet eller ledelse som gjorde at jeg leste dette akkurat denne dagen, er ikke godt å si.
Mannen i mørkerommet var redaktøren og sangforfatteren Charles Austin Miles (1868–1946). Bibelteksten han leste, handler om Jesu oppstandelse og den tomme graven. Avsnittet som gjorde særlig inntrykk på ham, var om møtet mellom Maria Magdalena og den oppståtte Jesus. Og da han kom til verset der Maria kjenner Jesus igjen og utbryter «Rabbuni!», var det som hans blikk ble løftet bort fra boka, og han så for seg møtet i hagen.
Et syn
Austin forteller at han først syntes han så disiplene Peter og Johannes som løp av gårde fra den tomme graven; de hadde fått beskjed fra en engel om at Herren var stått opp.
Men Maria hadde kommet litt senere enn dem. Hun så dem bare springe av gårde. Og da hun så inn i graven, var den tom. Hun trodde at noen hadde stjålet Jesus og begynte å gråte.
Da hun merket at en mann nærmet seg, trodde hun først det var gartneren. Men da mannen sa navnet hennes, kjente hun ham igjen: «Rabbuni!»
– Jeg kom til meg selv og merket at jeg holdt hardt fast i Bibelen, skrev Austin Miles senere.
– Jeg syntes hver muskel i kroppen var spent, og jeg satte meg ned og skrev de tre versene på et par minutter. Samme kveld skrev jeg også musikken, fortalte Miles.
In the garden ble en av de mest populære og mest brukte gospelsangene som er laget. I 1950 ble den spilt inn på plate for første gang. Senere har artister som Jim Reeves, Elvis Presley og Johnny Cash gjort det samme – bare for å ha nevnt noen ganske få.
Lytt til Jim Reeves’ versjon her.
Farmasøyt og salmedikter
Charles Austin Miles var fra Lakehurst i New Jersey. Han var utdannet farmasøyt, men sluttet i faget da han var 24, samme år som han ga ut sin første gospelsang.
Senere var han redaktør og direktør i det kristne forlaget Hall-Mack Publishers i 37 år. Han skrev en lang rekke kristne sanger og sa selv at det var som forfatter av dem han håpet å bli husket. Det er registrert at han har skrevet tekst og melodi til 398 sanger og melodi til ytterligere åtte.
Bare i den engelskspråklige verden er In the Garden med i 210 ulike samlinger av salmer og sanger. Blant de artistene som har sunget den inn på plate kan i tillegg til Presley, Cash og Reeves, nevnes Willie Nelson, Tennessee Ernie Ford, Perry Como, Glenn Campell og Doris Day.
Oppstandelsens hage
Charles Miles hadde ikke en hvilken som helst hage i tankene da han skrev teksten, heller ikke en hvilken som helst bibelsk hage. Det var verken Getsemane-hagen eller Edens hage han tenkte på, men oppstandelsens hage.
Poenget med oppstandelsens hage er særlig godt ivaretatt i den norske teksten. Den fører heller tanken til Edens hage, der Gud gikk omkring sammen med menneskene om kvelden og pratet med dem.
I originalversjonen er møtet mellom sangeren og Frelseren lagt til morgenen – mens duggen ennå ligger frisk på gresset og blomstene. Da sangen skulle oversettes til norsk, fikk den navnet Jeg vandrer i skyggenes lund. Det var metodistpresten Yngvar Johansen (1892–1958) som sto for oversettelsen. I Norge ble den sunget inn på plate av blant andre Arne Aano. KPK
Artikkelen er skrevet av Nils Petter Enstad for Kristelig Pressekontor
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!