– Kommunismens ånd forlot aldri Russland

WISLA, POLEN: På første kveld av European Leadership Forum (ELF), som i år samler mellom 500 og 600 evangeliske kristne, ble krigen i Ukraina satt på dagsorden. Møteleder Stefan Gustavsson intervjuet Jaroslaw Lukasik, som leder forumets arbeid i Øst-Europa.

Målgruppen til EELF er russisktalende kristne i blant annet Hviterussland, Ukraina, Russland og Moldova.

Kommunisme

– Folk i Ukraina har levd i frykt for denne krigen i lang tid. Hva er årsaken til den russiske aggresjonen overfor Ukraina, spurte Gustavsson.

– I Vesten har vi glemt hva krig er, men krig er fremdeles en del av menneskeheten, innledet Lukasik.

Han mente det var mange grunner til at Russland gikk til krig, men var ikke i tvil om hovedårsaken:

– Ut fra mitt perspektiv handler det om kommunismens ånd, som aldri forlot Russland etter Sovjetunionens fall. Vi fordømte nazismen, men vi fordømte ikke kommunismen. Så da Putins så Vestens svakhet, kom denne ånden tilbake, kanskje med sju enda verre ånder, sa Lukasik, med referanse til Matt 12,45.

Imperiebygging

– Det handler om å gjenopprette imperiet, fortsatte Lukasik. – De første ofrene er Ukraina og Hviterussland, som mange russere tenker at ikke eksisterer som egne nasjoner. Men Ukraina eksisterer, og all motstanden som ukrainerne yter, er et vitnesbyrd om at nasjonen Ukraina eksisterer, understreket forumlederen.

– Den kristne kirke må være under et enormt press i denne situasjonen. Hva har dens respons vært, hva har skjedd mellom Guds folk, spurte Gustavsson videre.

De kristne i Ukraina

– Kristi disipler bør være der hvor det er smerte og lidelse, og jeg vet ikke om noen kirker i Ukraina som ikke er aktive. Eksempelvis hjelper mange kristne til med evakuering av mennesker fra farlige steder. Kirker har tatt inn hundretusener av flyktninger, sier Lukasik.

Ifølge forumlederen er det flere enn 14 millioner fordrevne mennesker i Ukraina. Flertallet av dem er fremdeles i Ukraina, i vest, men mange er også i andre land. Bare i Polen er det 2,8 millioner flyktninger.

– I begynnelsen av krigen fungerte kirker som sykehus. Det er også en stor mulighet til å gi åndelig hjelp til mennesker, for mennesker ønsker virkelig å be nå. Krig er en situasjon der du møter ondskap, og da trenger du kjærlighet, framholdt Lukasik.

Bønn

– Så hvordan kan vi be for Ukraina og for ukrainske kirker og kristne?

– Be! Vi trenger bønn, vi trenger Gud. Jeg tror at bare Gud kan hjelpe oss. Ingen vet hva som vil hende om en uke, en måned, seks måneder. Men vi stoler på Gud, så vi må be, understreket Lukasik og utdypet:

– Vi bør be om seier. Om seier for rettferdighet, for bare rettferdighet kan gi en varig fred, og om seier for sannheten. Jeg tror bønner er dyrebare for Gud når vi også kan handle i tråd med våre bønner. Midt i denne katastrofen ser vi mye nydelig respons i form av solidaritet, omsorg og kjærlighet fra alle nasjoner. Det er stort å ta imot all denne kjærligheten, sa Lukasik.

Langvarig

Et praktisk eksempel er å starte et partnerskap med kirker eller organisasjoner som yter støtte til Ukraina.

– Og det er viktig å være klar over at krigen kan bli langvarig, og at også behovet for støtte kan være langvarig, avsluttet Jaroslaw Lukasik.

Fornyelse

JERNTEPPE: – Et nytt jernteppe har senket seg i Europa, sa Adam Szabados. FOTO: PETTER OLSEN

Adam Szabados leder ELFs arbeid i Ungarn. Han minnet om en av målsettingene til ELF, nemlig å fornye den bibelske kirke og bringe Europa tilbake til evangeliet. Szabados fortalte om en mann han møtte i forbindelse med en hjelpesending han deltok på til vestre del av Ukraina. Mannen hadde flyktet fra Irpin. To uker før krigen startet, hadde pastoren hans talt over Apg.

– Pastoren sa til denne mannens forsamling at dersom vi ikke adlyder Apg 1,8, vil det som der står, skje.

I dette verset sier Jesus til disiplene at «dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende».

Flyktninger som vitner

– Det handler om adspredelsen av kirken i Jerusalem. «Kanskje», sa denne mannen som jeg møtte, «gjør Gud noe i Europa ved å spre mange ukrainske kristne til Europa».

Szabados viste bilde av en 16 år gammel gutt som var blitt adoptert av en familie i forumlederens forsamling.

– Da han kom, var hans første spørsmål til familien dette: «Er dere kristne? For det er jeg.» Og han gav dem en bibel som han hadde brakt med seg. Hans foreldre er ikke kristne, men han er, sa Szabados og fortsatte:

– To–tre uker etterpå tok jeg gutten med meg til en ungarsk videregående skole, hvor han bar fram sitt vitnesbyrd foran minst hundre elever.

Vasket toaletter

Da krigen startet, strømmet ukrainske flyktninger inn i Ungarn. Ifølge Szabados er ca. 700.000 blitt hjulpet i Ungarn, og om lag en tredjedel av den ungarske befolkningen har vært involvert.

– Det var kaos på jernbanestasjonene, for hver dag ankom titusener av ukrainere. Grupper av ungarske kristne dro da til stasjonene for å gjøre rent på toalettene, slik at trette flyktninger kunne komme til rene toaletter. Dette var et vitnesbyrd overfor ikke-kristne i Ungarn om kristen nestekjærlighet, sa Adam Szabados.

Jernteppe

Ukrainerne gjennomgår store lidelser på grunn av den russiske aggresjonen. Millioner har forlatt sine hjem, og mange har ikke lenger noe hjem.

– La oss be om at Herren må møte deres behov, kanskje gjennom oss, sa forumlederen – og la til en ting som også lå ham på hjertet:

– Det er ingen russiske kristne her på ELF akkurat nå. Et nytt jernteppe har senket seg i Europa. La oss be for dem som er bak dette jernteppet nå, slik at de kan være gode vitner for sin egen nasjon i denne mørke tiden.

Nåde

Sovjetunionen invaderte Ungarn i 1956. – Min far så de sovjetiske stridsvognene som rullet inn. Han var en sterk motstander av kommunismen hele sitt liv, men han sa alltid til oss: «Hat ikke russere, de lider også», sa Adam Szabados og avsluttet med en oppfordring:

– La oss be om at denne krigen kan fornye Europa gjennom Guds underfulle veier, og fornye kirken og hjelpe oss med å evangelisere. La oss be for de ukrainske kristne og for det ukrainske folket, om at Gud må vise dem nåde, og at de får erfare nåde og rettferdighet.